Atos 9
Ke meupiya ne tudtul mekeatag ki Hisu Kristu (MBI) vs VC
1 Ketà ne hewii ne warà pà lavew med-engked si Saulo te meilut ne kebpemeliandek din dut te menge mibperetiyaya ki Hisus ke Kerenan. Mibpendiyà sikandin te Pinekemepurù ne Terebpelengesa
1 Enquanto isso, Saulo só respirava ameaças e morte contra os discípulos do Senhor. Apresentou-se ao príncipe dos sacerdotes,
2 ne mibuyù te ebpesuratan din ke egkamal dut te menge baley ne ebpengedian te penduan te menge Hudiyanen ne riyà te inged ne Demasku. Ne ed-ewiten din be ini su apey egkekilala sikandin ne idtuhut kandin se edsigkem te menge etew ne eduma te penurù ni Hisus wey ed-ewiten din sikandan te edlived diyà te Hirusalim su ebilengguen.
2 e pediu-lhe cartas para as sinagogas de Damasco, com o fim de levar presos a Jerusalém todos os homens e mulheres que achasse seguindo essa doutrina.
3 Guna su ebpelundani en si Saulo diyà te inged ne Demasku, ne netekew en te ruen mermerayag ne ebpuun te langit ne neketayew kandin.
3 Durante a viagem, estando já perto de Damasco, subitamente o cercou uma luz resplandecente vinda do céu.
4 Nepiley sikandin ne ruen suwara ne nerineg din ne egkahi te, “Ey Saulo, Saulo, meambe ke ebpekesekitan a nu?”
4 Caindo por terra, ouviu uma voz que lhe dizia: Saulo, Saulo, por que me persegues?
5 Migkahi si Saulo te, “Engkey ka etawa, Kerenan?”
5 Saulo disse: Quem és, Senhor? Respondeu ele: Eu sou Jesus, a quem tu persegues. {Duro te é recalcitrar contra o aguilhão.
6 Na, enew ka en ne laus ka riyà te inged su ketà ne ibpenurù keykew ke engkey se ed-ul-ulaan nu.”
6 Então, trêmulo e atônito, disse ele: Senhor, que queres que eu faça? Respondeu-lhe o Senhor:} Levanta-te, entra na cidade. Aí te será dito o que deves fazer.
7 Ne ini se menge etew ne miduma ki Saulo ne nekeitindeg ketà te warà dan mekekahi su nengegeyip dan. Nerineg dan ke suwara, ugaid ne warà ma nekita ran.
7 Os homens que o acompanhavam enchiam-se de espanto, pois ouviam perfeitamente a voz, mas não viam ninguém.
8 Mid-enew si Saulo ne nehimerat ke mata rin, ugaid ne kenà en ebpekekita sikandin. Ne ketà ne mid-ahak dan sikandin se ebpendiyà te Demasku.
8 Saulo levantou-se do chão. Abrindo, porém, os olhos, não via nada. Tomaram-no pela mão e o introduziram em Damasco,
9 Ne lusud te tetelu ne hewii ne kenà ebpekekita sikandin ne edtuyun en sikandin.
9 onde esteve três dias sem ver, sem comer nem beber.
10 Ketà te inged ne Demasku ne ruen senge etew ne ed-ingaranan ki Ananias ne mibperetiyaya ki Hisus ne Kerenan. Ne mibpekitakita kandin ke Kerenan se egkahi te, “Ey, Ananias!”
10 Havia em Damasco um discípulo chamado Ananias. O Senhor, numa visão, lhe disse: Ananias! Eis-me aqui, Senhor, respondeu ele.
11 Ke se Kerenan te, “Ipanew ka ne pendiyà ka te ralan ne ed-ingaranan te Metidtu ne Ralan ne riyà te baley ni Hudas ne insà ka ke ruen etew ketà ne ed-ingaranan ki Saulo ne riyà ebpuun te inged ne Tarsu. Su ketà sikandin ebpengeningeni,
11 O Senhor lhe ordenou: Levanta-te e vai à rua Direita, e pergunta em casa de Judas por um homem de Tarso, chamado Saulo; ele está orando.
12 ne ruen impekita ku en kandin mekeatag keykew, Ananias. Su ketà te impekita ku kandin ne ruen etew ne ed-ingaranan ki Ananias ne nekeuma ne edlusud te valey rin su edampen kandin su apey ebpekekita en maa sikandin.”
12 {Este via numa visão um homem, chamado Ananias, entrar e impor-lhe as mãos para recobrar a vista.}
13 Ugaid ne migkahi si Ananias te, “Kerenan, nerineg ku riyà te merakel ne etew mekeatag kayi ne etew su meraat te mid-ulaula rin dut te menge mibperetiyaya keykew ne riyà te Hirusalim.
13 Ananias respondeu: Senhor, muitos já me falaram deste homem, quantos males fez aos teus fiéis em Jerusalém.
14 Guntaani,” ke si Ananias, “ne ini en sikandin te inged ne Demasku su intuhut kandin dut te menge mepurù te terebpelengesa te ibpesigkem kandin ke langun ne menge etew ne ebpengeningeni keykew.”
14 E aqui ele tem poder dos príncipes dos sacerdotes para prender a todos aqueles que invocam o teu nome.
15 “Ipanew ka,” ke se Kerenan, “su mibpemilì ku en sikandin ne egelevek kediey. Su sikandin se ebpemenudtul mekeatag kediey riyà te menge etew ne kenà Hudiyanen wey ke menge datù dan abpeg dut ne menge Hudiyanen.
15 Mas o Senhor lhe disse: Vai, porque este homem é para mim um instrumento escolhido, que levará o meu nome diante das nações, dos reis e dos filhos de Israel.
16 Ne ibpekita ku kandin langun ne kegkerasey rin su atag dut te keduma rin kediey.”
16 Eu lhe mostrarei tudo o que terá de padecer pelo meu nome.
17 Ketà ne mid-ipanew en si Ananias. Nekeuma rà ne mibpemenayik en diyà te baley ne midampen din en si Saulo te migkahi, “Saulo, sikew se suled ku. Impepengkayi a rut te Kerenan tew ne si Hisus ke mibpekitakita keykew diyà te ralan te kebpengkayi nu te ini ne inged. Impepengkayi a su apey ka ebpekekita en maa, wey egkelumunan ka rut te Kedesenan ne Ebpetuntul te Menusiyà.”
17 Ananias foi. Entrou na casa e, impondo-lhe as mãos, disse: Saulo, meu irmão, o Senhor, esse Jesus que te apareceu no caminho, enviou-me para que recobres a vista e fiques cheio do Espírito Santo.
18 Arà dà ne ruen neulug ne riyà ebpuun te menge mata ni Saulo ne iring te enir te serà, ne ebpekekita en sikandin. Ketà ne mid-enew sikandin ne mibpebunyag en su tuus te mibpesakup en sikandin ki Hisus.
18 No mesmo instante caíram dos olhos de Saulo umas como escamas, e recuperou a vista. Levantou-se e foi batizado.
19 Ne migkaan en ne nekeulit en ke baher din.
19 Depois tomou alimento e sentiu-se fortalecido. Demorou-se por alguns dias com os discípulos que se achavam em Damasco.
20 Dutun ne mibpendiyà sikandin te menge baley ne ebpengedian te menge Hudiyanen te penduan dan su ebpesabut te si Hisus ke Anak te Eleteala.
20 Imediatamente começou a proclamar pelas sinagogas que Jesus é o Filho de Deus.
21 Ne langun te nekerineg kandin ne nengegeyip nevenar se egkahi te, “Kenà be sikandin ayan ke riyà te Hirusalim ne ebpemekesakit dut te menge etew ne ebpengarap ki Hisus? Kenà be iyan din kebpengkayi ne ebpenigkemen din ke edurumaruma ki Hisus su ed-ewiten din diyà te mepurù ne terebpelengesa diyà te Hirusalim?”
21 Todos os seus ouvintes pasmavam e diziam: Este não é aquele que perseguia em Jerusalém os que invocam o nome de Jesus? Não veio cá só para levá-los presos aos sumos sacerdotes?
22 Ne ini se kebpesabut ni Saulo mekeatag ki Hisus ne mid-iseg se kevaher din te kebpekepehimbenar dut te menge etew. Ne mepayag nevenar ke tuus ketà te impesabut din te si Hisus ke Impasad te Eleteala ne Ebperetuen te langun. Tembù be ini se menge Hudiyanen ne kayi te Demasku ne warà mekekahikahi.
22 Saulo, porém, sentia crescer o seu poder e confundia os judeus de Damasco, demonstrando que Jesus é o Cristo.
23 Warà meuhet ne miburun ke menge Hudiyanen ne netahù te itungan dan te ed-imetayan dan si Saulo,
23 Decorridos alguns dias, os judeus deliberaram, em conselho, matá-lo.
24 ugaid ne ruen imbaag kandin mekeatag dut te netahù te itungan dan. Ne merukilem meandew ne mibentayan dut te menge Hudiyanen ke menge bengawan ne idlusud wey idlihawang ketà te inged dan su apey egkeimetayi sikandin embiya egkekita ran.
24 Estas intenções chegaram ao conhecimento de Saulo. Guardavam eles as portas de dia e de noite, para matá-lo.
25 Ugaid ne senge kerukileman, ne ruen menge edurumaruma kandin ne migkuwa kandin su intahù dan diyà te bukag su midtuntun dan sikandin diyà te sulawan dut te pehalad ne nekelingut ketà te inged.
25 Mas os discípulos, tomando-o de noite, fizeram-no descer pela muralha dentro de um cesto.
26 Ne mibpendiyà si Saulo te Hirusalim. Nekeuma sikandin ne ebpekidseveka perem dut te menge kedserihan ni Hisus. Ugaid ne nengeandek dan su warà dan mebpehimbenar te si Saulo ne tidtu en ne edurumaruma ki Hisus.
26 Chegando a Jerusalém, tentava ajuntar-se aos discípulos, mas todos o temiam, não querendo crer que se tivesse tornado discípulo.
27 Ugaid ne midtevangan si Saulo ni Bernabe su miduma rin te ebpendiyà te menge kedserihan, ne impenudtul din kandan te mibpekitakita si Hisus ke Kerenan ki Saulo te riyà dan te ralan gewii te ebpendiyà sikandin te inged ne Demasku ne mibpekidlalag ke Kerenan kandin. Ne impenudtul din elin te mevag-et ke kebpesabut ni Saulo dut te menge etew riyà te Demasku mekeatag te Meupiya ne Tudtul ibpepevayà dut te ngaran ni Hisus.
27 Então Barnabé, levando-o consigo, apresentou-o aos apóstolos e contou-lhes como Saulo vira o Senhor no caminho, e que lhe havia falado, e como em Damasco pregara, com desassombro, o nome de Jesus.
28 Ne si Saulo ini, ne mid-amur en dut te menge kedserihan ne midsihid din ke lusud te Hirusalim te warà kegkeandek din ne ebpesabut mekeatag ki Hisus ke Kerenan ibpepevayà dut te ngaran din.
28 Daí por diante permaneceu com eles, saindo e entrando em Jerusalém, e pregando, destemidamente, o nome do Senhor.
29 Ne mibpekidlalag wey mibpekidlawan sikandin dut te menge Hudiyanen ne Gerisiyanen se kinehiyan din, ugaid ne ed-imetayan dan perem sikandin.
29 Falava também e discutia com os helenistas. Mas estes procuravam matá-lo.
30 Guna su nerineg ini dut te menge ruma rin ne edurumaruma ki Hisus, ne mid-ewit dan si Saulo diyà te inged ne Sisariya ne impelaus dan sikandin diyà te inged ne Tarsu.
30 Os irmãos, informados disso, acompanharam-no até Cesaréia e dali o fizeram partir para Tarso.
31 Ne ketà ne merinew se ked-ubpà dut te langun ne menge mibperetiyaya ki Hisus diyà te lusud te Hudiya, Geliliya wey Semeriya. Ne midtevangan dan dut te Kedesenan ne Ebpetuntul te Menusiyà, tembù be mevag-et se kebperetiyaya ran ki Hisus wey mid-iseg te kebmerakel dan. Su ke langun ne ked-ulaula ran ne iyan dan ibpeuna ne ke ebpekesuhat te hinawa ni Hisus ne Kerenan dan.
31 A Igreja gozava então de paz por toda a Judéia, Galiléia e Samaria. Estabelecia-se ela caminhando no temor do Senhor, e a assistência do Espírito Santo a fazia crescer em número.
32 Mibeyaan ni Pedro ke merakel ne menge inged, ne senge hewii ketà ne mibpendiyà sikandin te inged ne Lida su ebpenumbelayan din ke menge edurumaruma ki Hisus ne ed-ubpà ketà.
32 Pedro, que caminhava por toda parte, de cidade em cidade, desceu também aos fiéis que habitavam em Lida.
33 Ketà ne ruen neuma rin ne senge etew ne ed-ingaranan ki Eneas. Midtibas te ayew ini se etew ne nekedwalu en ne rahun ne warè en mekeenew-enew sikandin.
33 Ali achou um homem chamado Enéias, que havia oito anos jazia paralítico num leito.
34 “Eneas,” ke si Pedro, “egkeulian ka guntaani ni Hisu Kristu! Enew ka ne peninesa nu ke ikam nu.” Arà dà ne mid-enew en si Eneas.
34 Disse-lhe Pedro: Enéias, Jesus Cristo te cura: levanta-te e faze tua cama. E levantou-se imediatamente.
35 Nekita sikandin dut te langun ne menge etew te inged ne Lida wey Sarun te neulian sikandin, ne ketà ne mibperetiyaya ran ki Hisus ke Kerenan.
35 Viram-no todos os que habitavam em Lida e em Sarona, e converteram-se ao Senhor.
36 Na riyà te inged ne Hupa ne ruen meritan ne ed-ingaranan ki Tabita ne mibperetiyaya ki Hisus. (Ne ini se ngaran din dut te kinehiyan te Gerisiyanen ne si Dorcas su iyan din meana ne “selareng”.) Ne layun din ed-ul-ulaa ke meupiya, ne edtavang dut te menge ayuayu.
36 Em Jope havia uma discípula chamada Tabita - em grego, Dorcas. Esta era rica em boas obras e esmolas que dava.
37 Arà ne hewii ne neumaan te daru sikandin ne minatey en. Ne midihuen ini se lawa rin wey imperey-as diyà te sungkù ne riyà te divavew.
37 Aconteceu que adoecera naqueles dias e veio a falecer. Depois de a terem lavado, levaram-na para o quarto de cima.
38 Ne ini se inged ne Hupa ne kenà meriyù dut te inged ne Lida. Guna su nerineg dut te menge mibperetiyaya ketà te inged ne Hupa te riyan en si Pedro te inged ne Lida, ne ruen deruwa ne meama ne midsuhù dan ne ebpendiyà se ebpenudtul kandin te, “Gaangaan ka pengkayi.”
38 Ora, como Lida fica perto de Jope, os discípulos, ouvindo dizer que Pedro aí se encontrava, enviaram-lhe dois homens, rogando-lhe: Não te demores em vir ter conosco.
39 Nerineg dà ni Pedro ne miduma en kandan. Guna su nekeuma ran ne impepenayik dan sikandin diyà te sungkù ne mibperey-asan dut te minatey. Ke langun ne menge valu ne meritan ne midlingut kandin se ebpeninehew, ne impekita ran kandin ke menge kumbalà wey ruma ne menge belegkas ne mibpemenai ni Dorcas te biviyag pà sikandin.
39 Pedro levantou-se imediatamente e foi com eles. Logo que chegou, conduziram-no ao quarto de cima. Cercavam-no todas as viúvas, chorando e mostrando-lhe as túnicas e os vestidos que Dorcas lhes fazia quando viva.
40 Ne impeluwal ni Pedro langun dan dut te sungkù, ne mibpenimbuel sikandin se ebpengeningeni te Eleteala. Rutun ne midsineruwan din ke minatey ne migkehiyan din te, “He Tebita, enew ka!” Nehimerat ke mata rin ne nekita rin si Pedro ne ketà ne mibpinuu.
40 Pedro então, tendo feito todos sair, pôs-se de joelhos e orou. Voltando-se para o corpo, disse: Tabita, levanta-te! Ela abriu os olhos e, vendo Pedro, sentou-se.
41 Migeweran ni Pedro ke velad din su apey ibpeitindeg. Ketà ne midtawag din ke langun ne menge mibperetiyaya abpeg ke menge balu ne meritan, ne impekita rin kandan te neviviyag si Dorcas.
41 Ele a fez levantar-se, estendendo-lhe a mão. Chamando os irmãos e as viúvas, entregou-lha viva.
42 Nekeeneb en ke tudtul mekeatag kayi te langun ne inged te Hupa, ne merakel ne menge etew se mibperetiyaya ki Hisus ne Kerenan.
42 Este fato espalhou-se por toda Jope e muitos creram no Senhor.
43 Ne mid-ubpà-ubpà pà si Pedro ketà te inged ne Hupa taman te pipira ne hewii su riyà sikandin te baley te senge etew ne ed-ingaranan ki Simon ne ebpembaal te biasbias te menge lundis te binatang.
43 Pedro permaneceu ainda muitos dias em Jope, em casa dum curtidor, chamado Simão.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Atos 9, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.