Atos 9

Ke meupiya ne tudtul mekeatag ki Hisu Kristu (MBI) vs NAA

Sair da comparação
NAA Nova Almeida Atualizada 2017
1 Ketà ne hewii ne warà pà lavew med-engked si Saulo te meilut ne kebpemeliandek din dut te menge mibperetiyaya ki Hisus ke Kerenan. Mibpendiyà sikandin te Pinekemepurù ne Terebpelengesa
1 Saulo, respirando ainda ameaças e morte contra os discípulos do Senhor, dirigiu-se ao sumo sacerdote
2 ne mibuyù te ebpesuratan din ke egkamal dut te menge baley ne ebpengedian te penduan te menge Hudiyanen ne riyà te inged ne Demasku. Ne ed-ewiten din be ini su apey egkekilala sikandin ne idtuhut kandin se edsigkem te menge etew ne eduma te penurù ni Hisus wey ed-ewiten din sikandan te edlived diyà te Hirusalim su ebilengguen.
2 e lhe pediu cartas para as sinagogas de Damasco, a fim de que, caso achasse alguns que eram do Caminho, tanto homens como mulheres, os levasse presos para Jerusalém.
3 Guna su ebpelundani en si Saulo diyà te inged ne Demasku, ne netekew en te ruen mermerayag ne ebpuun te langit ne neketayew kandin.
3 Enquanto seguia pelo caminho, ao aproximar-se de Damasco, subitamente uma luz do céu brilhou ao seu redor.
4 Nepiley sikandin ne ruen suwara ne nerineg din ne egkahi te, “Ey Saulo, Saulo, meambe ke ebpekesekitan a nu?”
4 Ele caiu por terra e ouviu uma voz que lhe dizia:
5 Migkahi si Saulo te, “Engkey ka etawa, Kerenan?”
5 Ele perguntou: — Senhor, quem é você? E a resposta foi:
6 Na, enew ka en ne laus ka riyà te inged su ketà ne ibpenurù keykew ke engkey se ed-ul-ulaan nu.”
6 Mas levante-se e entre na cidade, onde lhe dirão o que você deve fazer.
7 Ne ini se menge etew ne miduma ki Saulo ne nekeitindeg ketà te warà dan mekekahi su nengegeyip dan. Nerineg dan ke suwara, ugaid ne warà ma nekita ran.
7 Os homens que viajavam com Saulo pararam emudecidos, ouvindo a voz, mas não vendo ninguém.
8 Mid-enew si Saulo ne nehimerat ke mata rin, ugaid ne kenà en ebpekekita sikandin. Ne ketà ne mid-ahak dan sikandin se ebpendiyà te Demasku.
8 Então Saulo se levantou do chão e, abrindo os olhos, nada podia ver. E, guiando-o pela mão, levaram-no para Damasco.
9 Ne lusud te tetelu ne hewii ne kenà ebpekekita sikandin ne edtuyun en sikandin.
9 Esteve três dias sem ver, durante os quais nada comeu, nem bebeu.
10 Ketà te inged ne Demasku ne ruen senge etew ne ed-ingaranan ki Ananias ne mibperetiyaya ki Hisus ne Kerenan. Ne mibpekitakita kandin ke Kerenan se egkahi te, “Ey, Ananias!”
10 Havia em Damasco um discípulo chamado Ananias. O Senhor lhe apareceu numa visão e disse: Ao que ele respondeu: — Eis-me aqui, Senhor!
11 Ke se Kerenan te, “Ipanew ka ne pendiyà ka te ralan ne ed-ingaranan te Metidtu ne Ralan ne riyà te baley ni Hudas ne insà ka ke ruen etew ketà ne ed-ingaranan ki Saulo ne riyà ebpuun te inged ne Tarsu. Su ketà sikandin ebpengeningeni,
11 Então o Senhor lhe disse:
12 ne ruen impekita ku en kandin mekeatag keykew, Ananias. Su ketà te impekita ku kandin ne ruen etew ne ed-ingaranan ki Ananias ne nekeuma ne edlusud te valey rin su edampen kandin su apey ebpekekita en maa sikandin.”
12 e, numa visão, viu entrar um homem, chamado Ananias, e impor-lhe as mãos, para que recuperasse a vista.
13 Ugaid ne migkahi si Ananias te, “Kerenan, nerineg ku riyà te merakel ne etew mekeatag kayi ne etew su meraat te mid-ulaula rin dut te menge mibperetiyaya keykew ne riyà te Hirusalim.
13 Ananias, porém, respondeu: — Senhor, de muitos tenho ouvido a respeito desse homem, quanto mal tem feito aos teus santos em Jerusalém.
14 Guntaani,” ke si Ananias, “ne ini en sikandin te inged ne Demasku su intuhut kandin dut te menge mepurù te terebpelengesa te ibpesigkem kandin ke langun ne menge etew ne ebpengeningeni keykew.”
14 E aqui em Damasco ele tem autorização dos principais sacerdotes para prender todos os que invocam o teu nome.
15 “Ipanew ka,” ke se Kerenan, “su mibpemilì ku en sikandin ne egelevek kediey. Su sikandin se ebpemenudtul mekeatag kediey riyà te menge etew ne kenà Hudiyanen wey ke menge datù dan abpeg dut ne menge Hudiyanen.
15 Mas o Senhor disse a Ananias:
16 Ne ibpekita ku kandin langun ne kegkerasey rin su atag dut te keduma rin kediey.”
16 Pois eu mesmo vou mostrar a ele quanto deve sofrer pelo meu nome.
17 Ketà ne mid-ipanew en si Ananias. Nekeuma rà ne mibpemenayik en diyà te baley ne midampen din en si Saulo te migkahi, “Saulo, sikew se suled ku. Impepengkayi a rut te Kerenan tew ne si Hisus ke mibpekitakita keykew diyà te ralan te kebpengkayi nu te ini ne inged. Impepengkayi a su apey ka ebpekekita en maa, wey egkelumunan ka rut te Kedesenan ne Ebpetuntul te Menusiyà.”
17 Então Ananias foi e, entrando na casa, impôs as mãos sobre Saulo, dizendo: — Saulo, irmão, o Senhor Jesus, que apareceu a você no caminho para cá, me enviou para que você volte a ver e fique cheio do Espírito Santo.
18 Arà dà ne ruen neulug ne riyà ebpuun te menge mata ni Saulo ne iring te enir te serà, ne ebpekekita en sikandin. Ketà ne mid-enew sikandin ne mibpebunyag en su tuus te mibpesakup en sikandin ki Hisus.
18 Imediatamente caíram dos olhos de Saulo umas coisas parecidas com escamas, e ele voltou a ver. A seguir, levantou-se e foi batizado.
19 Ne migkaan en ne nekeulit en ke baher din.
19 E, depois de comer, sentiu-se fortalecido. Saulo permaneceu alguns dias com os discípulos em Damasco.
20 Dutun ne mibpendiyà sikandin te menge baley ne ebpengedian te menge Hudiyanen te penduan dan su ebpesabut te si Hisus ke Anak te Eleteala.
20 E logo, nas sinagogas, proclamava Jesus, afirmando que ele é o Filho de Deus.
21 Ne langun te nekerineg kandin ne nengegeyip nevenar se egkahi te, “Kenà be sikandin ayan ke riyà te Hirusalim ne ebpemekesakit dut te menge etew ne ebpengarap ki Hisus? Kenà be iyan din kebpengkayi ne ebpenigkemen din ke edurumaruma ki Hisus su ed-ewiten din diyà te mepurù ne terebpelengesa diyà te Hirusalim?”
21 Todos os que ouviam Saulo estavam atônitos e diziam: — Não é este o que exterminava em Jerusalém os que invocam o nome de Jesus e veio para cá precisamente para prender e levá-los aos principais sacerdotes?
22 Ne ini se kebpesabut ni Saulo mekeatag ki Hisus ne mid-iseg se kevaher din te kebpekepehimbenar dut te menge etew. Ne mepayag nevenar ke tuus ketà te impesabut din te si Hisus ke Impasad te Eleteala ne Ebperetuen te langun. Tembù be ini se menge Hudiyanen ne kayi te Demasku ne warà mekekahikahi.
22 Saulo, porém, mais e mais se fortalecia e confundia os judeus que moravam em Damasco, demonstrando que Jesus é o Cristo.
23 Warà meuhet ne miburun ke menge Hudiyanen ne netahù te itungan dan te ed-imetayan dan si Saulo,
23 Decorridos muitos dias, os judeus resolveram matar Saulo,
24 ugaid ne ruen imbaag kandin mekeatag dut te netahù te itungan dan. Ne merukilem meandew ne mibentayan dut te menge Hudiyanen ke menge bengawan ne idlusud wey idlihawang ketà te inged dan su apey egkeimetayi sikandin embiya egkekita ran.
24 mas ele ficou sabendo do plano deles. Dia e noite guardavam também os portões da cidade, para o matar.
25 Ugaid ne senge kerukileman, ne ruen menge edurumaruma kandin ne migkuwa kandin su intahù dan diyà te bukag su midtuntun dan sikandin diyà te sulawan dut te pehalad ne nekelingut ketà te inged.
25 Mas os discípulos de Saulo tomaram-no de noite e, colocando-o num cesto, desceram-no pela muralha.
26 Ne mibpendiyà si Saulo te Hirusalim. Nekeuma sikandin ne ebpekidseveka perem dut te menge kedserihan ni Hisus. Ugaid ne nengeandek dan su warà dan mebpehimbenar te si Saulo ne tidtu en ne edurumaruma ki Hisus.
26 Quando chegou a Jerusalém, Saulo procurou juntar-se aos discípulos de Jesus. Porém todos tinham medo dele, não acreditando que ele fosse discípulo.
27 Ugaid ne midtevangan si Saulo ni Bernabe su miduma rin te ebpendiyà te menge kedserihan, ne impenudtul din kandan te mibpekitakita si Hisus ke Kerenan ki Saulo te riyà dan te ralan gewii te ebpendiyà sikandin te inged ne Demasku ne mibpekidlalag ke Kerenan kandin. Ne impenudtul din elin te mevag-et ke kebpesabut ni Saulo dut te menge etew riyà te Demasku mekeatag te Meupiya ne Tudtul ibpepevayà dut te ngaran ni Hisus.
27 Mas Barnabé, tomando-o consigo, levou-o aos apóstolos. Contou-lhes como Saulo tinha visto o Senhor no caminho, e que o Senhor tinha falado com ele. Também contou como, em Damasco, Saulo tinha pregado ousadamente em nome de Jesus.
28 Ne si Saulo ini, ne mid-amur en dut te menge kedserihan ne midsihid din ke lusud te Hirusalim te warà kegkeandek din ne ebpesabut mekeatag ki Hisus ke Kerenan ibpepevayà dut te ngaran din.
28 E Saulo ficou com eles em Jerusalém, entrando e saindo, pregando ousadamente em nome do Senhor.
29 Ne mibpekidlalag wey mibpekidlawan sikandin dut te menge Hudiyanen ne Gerisiyanen se kinehiyan din, ugaid ne ed-imetayan dan perem sikandin.
29 Falava e discutia com os helenistas, mas eles procuravam matá-lo.
30 Guna su nerineg ini dut te menge ruma rin ne edurumaruma ki Hisus, ne mid-ewit dan si Saulo diyà te inged ne Sisariya ne impelaus dan sikandin diyà te inged ne Tarsu.
30 Quando isto chegou ao conhecimento dos irmãos, levaram Saulo até Cesareia e dali o enviaram para Tarso.
31 Ne ketà ne merinew se ked-ubpà dut te langun ne menge mibperetiyaya ki Hisus diyà te lusud te Hudiya, Geliliya wey Semeriya. Ne midtevangan dan dut te Kedesenan ne Ebpetuntul te Menusiyà, tembù be mevag-et se kebperetiyaya ran ki Hisus wey mid-iseg te kebmerakel dan. Su ke langun ne ked-ulaula ran ne iyan dan ibpeuna ne ke ebpekesuhat te hinawa ni Hisus ne Kerenan dan.
31 Assim, a igreja tinha paz por toda a Judeia, Galileia e Samaria, edificando-se e caminhando no temor do Senhor; e, no consolo do Espírito Santo, crescia em número.
32 Mibeyaan ni Pedro ke merakel ne menge inged, ne senge hewii ketà ne mibpendiyà sikandin te inged ne Lida su ebpenumbelayan din ke menge edurumaruma ki Hisus ne ed-ubpà ketà.
32 Passando Pedro por toda parte, foi também visitar os santos que moravam em Lida.
33 Ketà ne ruen neuma rin ne senge etew ne ed-ingaranan ki Eneas. Midtibas te ayew ini se etew ne nekedwalu en ne rahun ne warè en mekeenew-enew sikandin.
33 Encontrou ali certo homem, chamado Eneias, que havia oito anos jazia de cama, pois era paralítico.
34 “Eneas,” ke si Pedro, “egkeulian ka guntaani ni Hisu Kristu! Enew ka ne peninesa nu ke ikam nu.” Arà dà ne mid-enew en si Eneas.
34 Pedro lhe disse: — Eneias, Jesus Cristo cura você! Levante-se e arrume a sua cama. Ele imediatamente se levantou.
35 Nekita sikandin dut te langun ne menge etew te inged ne Lida wey Sarun te neulian sikandin, ne ketà ne mibperetiyaya ran ki Hisus ke Kerenan.
35 Todos os habitantes de Lida e da região de Sarom viram Eneias e se converteram ao Senhor.
36 Na riyà te inged ne Hupa ne ruen meritan ne ed-ingaranan ki Tabita ne mibperetiyaya ki Hisus. (Ne ini se ngaran din dut te kinehiyan te Gerisiyanen ne si Dorcas su iyan din meana ne “selareng”.) Ne layun din ed-ul-ulaa ke meupiya, ne edtavang dut te menge ayuayu.
36 Em Jope havia uma discípula chamada Tabita, nome este que, traduzido, é Dorcas. Ela era notável pelas boas obras e esmolas que fazia.
37 Arà ne hewii ne neumaan te daru sikandin ne minatey en. Ne midihuen ini se lawa rin wey imperey-as diyà te sungkù ne riyà te divavew.
37 Aconteceu que, naqueles dias, ela adoeceu e veio a morrer. Depois de a lavarem, puseram o corpo num quarto do andar superior.
38 Ne ini se inged ne Hupa ne kenà meriyù dut te inged ne Lida. Guna su nerineg dut te menge mibperetiyaya ketà te inged ne Hupa te riyan en si Pedro te inged ne Lida, ne ruen deruwa ne meama ne midsuhù dan ne ebpendiyà se ebpenudtul kandin te, “Gaangaan ka pengkayi.”
38 Como Lida ficava perto de Jope, os discípulos, ouvindo que Pedro estava ali, enviaram-lhe dois homens com o seguinte pedido: — Não se demore em vir até nós.
39 Nerineg dà ni Pedro ne miduma en kandan. Guna su nekeuma ran ne impepenayik dan sikandin diyà te sungkù ne mibperey-asan dut te minatey. Ke langun ne menge valu ne meritan ne midlingut kandin se ebpeninehew, ne impekita ran kandin ke menge kumbalà wey ruma ne menge belegkas ne mibpemenai ni Dorcas te biviyag pà sikandin.
39 Pedro se aprontou e foi com eles. Quando chegou lá, eles o levaram ao quarto do andar superior. Todas as viúvas o cercaram, chorando e mostrando-lhe túnicas e vestidos que Dorcas tinha feito enquanto estava com elas.
40 Ne impeluwal ni Pedro langun dan dut te sungkù, ne mibpenimbuel sikandin se ebpengeningeni te Eleteala. Rutun ne midsineruwan din ke minatey ne migkehiyan din te, “He Tebita, enew ka!” Nehimerat ke mata rin ne nekita rin si Pedro ne ketà ne mibpinuu.
40 Mas Pedro mandou que todos saíssem, ajoelhou-se e orou; depois, voltando-se para o corpo, disse: — Tabita, levante-se! Ela abriu os olhos e, vendo Pedro, sentou-se.
41 Migeweran ni Pedro ke velad din su apey ibpeitindeg. Ketà ne midtawag din ke langun ne menge mibperetiyaya abpeg ke menge balu ne meritan, ne impekita rin kandan te neviviyag si Dorcas.
41 Ele, dando-lhe a mão, ajudou-a a ficar em pé; e, chamando os santos, especialmente as viúvas, apresentou-a viva.
42 Nekeeneb en ke tudtul mekeatag kayi te langun ne inged te Hupa, ne merakel ne menge etew se mibperetiyaya ki Hisus ne Kerenan.
42 Isto se tornou conhecido em toda a cidade de Jope, e muitos creram no Senhor.
43 Ne mid-ubpà-ubpà pà si Pedro ketà te inged ne Hupa taman te pipira ne hewii su riyà sikandin te baley te senge etew ne ed-ingaranan ki Simon ne ebpembaal te biasbias te menge lundis te binatang.
43 Pedro ficou em Jope muitos dias, na casa de um curtidor chamado Simão.

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Atos 9, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.