Atos 28
Ke meupiya ne tudtul mekeatag ki Hisu Kristu (MBI) vs NVT
1 Guna su nekehaun key en diyà te beyvey ne nerineg dey te ini se punul ne ed-ingaranan te Melita.
1 Uma vez a salvo em terra, descobrimos que estávamos na ilha de Malta.
2 Ne ke menge etew ketà ne midtelimà dan kenami te meupiya ne midtetavun dan su ed-uran ne meadsil.
2 O povo de lá nos tratou com muita bondade. Por ser um dia frio e chuvoso, fizeram uma fogueira na praia para nos receber.
3 Mibpengayu si Pablo te menge rasang ne guna su intavun din diyà te apuy ne ruen mevisa ne uled ne neinitan dut te apuy ne migemew ne mibedbed kayi te belad ni Pablo ne migkahat.
3 Enquanto Paulo juntava um monte de gravetos e os colocava no fogo, uma cobra venenosa que fugia do calor mordeu sua mão.
4 Guna su nekita rut te menge etew ne ed-ubpà ketà arà se uled ne mibitinbitin diyà te belad ni Pablo ne mibpelelahey ran se egkahi te, “Terevunù bes buwa ini, su misan nekehaun sikandin dut te rahat ne kayi red se Bagì din se ebpatey.”
4 Quando os habitantes da ilha viram a cobra pendurada na mão de Paulo, disseram uns aos outros: “Sem dúvida ele é um assassino! Embora tenha escapado do mar, a justiça não lhe permitiu viver”.
5 Ugaid ne impirik ni Pablo ke uled diyà te apuy ne warà mekeiri sikandin.
5 Mas Paulo sacudiu a cobra no fogo e não sofreu nenhum mal.
6 Ne kunaan dan ke edlevag ini se belad ni Pablo wey egkepiley su ebpatey en. Ugaid ne neiseg-iseg ne warà ned-ulaula rin, ne nesalin ke itungan dan se egkahi te, “Diwata bes ini.”
6 O povo esperava que ele inchasse ou caísse morto de repente. No entanto, depois de esperarem muito tempo e verem que nada havia acontecido, mudaram de ideia e começaram a dizer que ele era um deus.
7 Diyà te uvey ne ruen menge pengengewiran ni Publiyu ne iyan egkeunutan dutun te punul. Ne impepenayik key rin diyà te baley rin su midtuganur key rin te meupiya, ne rutun key med-ubpà lusud te tetelu ne hewii.
7 Perto da praia, havia uma propriedade pertencente a Públio, a principal autoridade da ilha. Por três dias, ele nos hospedou e nos tratou com bondade.
8 Ne gewii te dutun key ne ed-id-irehà ini se amey ni Publiyu su edetengen wey ebpengindes. Midlusud si Pablo diyà te sungkù dut te ederaru ne guna su mibpengeningeni ne midampen din te belad din ne neulian en.
8 Aconteceu que o pai de Públio estava doente, com febre e disenteria. Paulo entrou, orou por ele e, impondo as mãos sobre sua cabeça, o curou.
9 Guna su nerineg ini dut te menge etew ne ed-ubpà ketà, ne mid-ewit dan ke langun ne ederaru ne nengeulian.
9 Então os demais enfermos da ilha vieram e foram curados.
10 Ne merakel se menge penggalew ran kenami, ne ketà te hewii ne ked-awà dey diyà te kandan ne ruen induran dan diyà te kapal ke misan engkey ne kurang dey te kedlayag.
10 Como resultado, fomos cobertos de presentes e honras e, chegada a hora de partirmos, o povo nos forneceu todos os suprimentos necessários à viagem.
11 Ugaid ne tetelu en ne vulan taman te kebpekelayag dey ne mid-untud key te kapal ne riyà ebpuun te inged ne Elihandriya ne ed-ingaranan te “Ke Seping ne Diwata,” ne migenat key en. Ini se kapal, ne midunggù ketà te punul ne Melita taman te neipus ke hewii te bagyu.
11 Três meses depois do naufrágio, embarcamos em outro navio, que havia passado o inverno na ilha. Era um navio alexandrino, que tinha na parte da frente a figura dos deuses gêmeos.
12 Mid-awet key diyà te inged ne Sirekusa ne nekedtetelu key ne hewii rutun.
12 Aportamos em Siracusa, onde ficamos três dias.
13 Ne midlaus key en maa ne nekeuma key riyà te inged ne Rihiyu. Dut te neketundug ne hewii ne ruen keramag ne ebpuun te ebelevahen ne nekeewit dut te kapal dey ne nekederuwa ne hewii ne nekerunggù key diyà te inged ne Putiyuli.
13 Dali navegamos até Régio. Um dia depois, um vento sul começou a soprar, de modo que no dia seguinte prosseguimos até Potéoli.
14 Dutun ne ruen neumaan dey ne menge etew ne mibperetiyaya ki Hisus ne mibpeubpà kenami diyà te kandan te lusud te senge pedian. Ketà ne mid-ipanew rey se ebpendiyà te inged ne Ruma.
14 Ali encontramos alguns irmãos que nos convidaram a passar uma semana com eles. Depois fomos para Roma.
15 Guna su nerineg dut te menge mibperetiyaya ki Hisus diyà te Ruma te ebpekeuma key en, ne mid-ipanew ran taman te inged ne ed-ingeranan te Pedian ne Apiyu wey inged ne ed-ingeranan te Tetelu ne Valey ne Edlevungan su edtelavuk kenami. Guna su nekita ran ni Pablo, ne mibpeselamat sikandin te Eleteala su mibmeupiya se hinawa rin te eduma kandan diyà te inged ne Ruma.
15 Os irmãos em Roma souberam que estávamos chegando e vieram ao nosso encontro no Fórum da Via Ápia. Outros se juntaram a nós nas Três Vendas. Ao vê-los, Paulo se animou e agradeceu a Deus.
16 Guna su nekeuma key diyà te inged ne Ruma ne warà ipelusud si Pablo diyà te bilengguan su midtuhutan sikandin te ruen kandin ne ed-ubpaan, ugaid ne ruen senge etew ne sundaru ne ebantey kandin.
16 Quando chegamos a Roma, Paulo recebeu permissão de ter sua própria moradia, sob a guarda de um soldado.
17 Guna su nekedtetelu en ne hewii ne midtawag ni Pablo ke menge egkeunutan te menge Hudiyanen. Guna su nevurun dan en ne migkahi si Pablo te, “Menge suled ku ne Hudiyanen, warà meraat ne mid-ulaula ku diyà te menge suled tew ne Hudiyanen, ne warà a mekesurang dut te menge betasan tew ne intahak dut te menge keep-epuan tew. Ugaid ne misan iring ketà te warà meraat ne mid-ulaula ku diyà te kandan, ne nesigkem a rut te menge Hudiyanen te Hirusalim ne impevilanggù a ne impalad a ran diyà te menge egkeunutan te Rumanu.
17 Três dias depois de chegar, Paulo convocou os líderes judeus locais e lhes disse: “Irmãos, embora eu não tenha feito nada contra nosso povo nem contra os costumes de nossos antepassados, fui preso em Jerusalém e entregue ao governo romano.
18 Ne mibpeinsaan a te menge egkeunutan ne Rumanu ne ibpeliyu e ran perem su netuenan dan te warà mid-ulaula ku ne dait neid-imetayi kediey.
18 Os romanos me interrogaram e queriam me soltar, pois não encontraram motivo para me condenar à morte.
19 Ugaid ne arà se menge ruma tew ne Hudiyanen ne kenà dan egkiyug te ibpeliyu a. Ne geina te warè en ebpeketavang kedì, ne mibuyù a te iyan egkukum kediey ne ke Datù kayi te Ruma misan warà igkesumbung ku kandan te menge ruma ku ne menge Hudiyanen.”
19 Mas, quando os líderes judeus protestaram contra a decisão, considerei necessário apelar a César, embora não tivesse acusação alguma contra meu próprio povo.
20 Tembù be midtawag a keniyu su ebpekibitiyara a keniyu. Ne ini se ingkevakù ku te sengkalì ne mekeatag dut te kebperetiyaya ku te sikandin se ebpenerengen dut te sikami ne menge Hudiyanen.
20 Por isso pedi a vocês que viessem aqui hoje para que nos conhecêssemos, e também para que eu pudesse explicar que estou preso com estas correntes porque creio na esperança de Israel”.
21 Ne midtavak dan si Pablo te, “Warà surat mekeatag keykew ne netelimà dey ne ebpuun te pruvinsiya ne Hudiya. Ne warà dema nekeuma ne ruma rey ne Hudiyanen ne nekeewit te tudtul kayi mekeatag keykew etawa mibpenudtul te ruen mid-ulaula nu ne meraat.
21 Eles responderam: “Não recebemos nenhuma carta da Judeia, e ninguém que veio de lá nos informou alguma coisa contra você.
22 Ugaid ne egkesuatan dey te ebpemineg ke penurù te kebperetiyaya nu, su netuenan dey te ini se penurù ne mibpesekupan nu ne egkunteraan te menge etew te piya endei en.”
22 Contudo, queremos ouvir o que você pensa, pois o que sabemos a respeito desse movimento é que ele é contestado em toda parte”.
23 Ketà ne mibpasad dan te hewii te eburun dan diyà te ki Pablo. Guna su neumaen ke hewii, ne merakel se nevurun dutun te ed-ubpaan ni Pablo. Ne igenat te meselem taman te merukilem ne impenurù ni Pablo wey impesabut din kandan mekeatag dut te Edetuan te Eleteala te menge etew. Su kiyug din perem ne ebpekeperetiyaya ran te si Hisus ke edtuman dut te impesurat ni Moises mekeatag te Penduan wey arà se impesurat dut te menge ebpelambas te Lalag te Eleteala rengan.
23 Então marcaram uma data e, nesse dia, muita gente foi à casa de Paulo. Ele explicou e testemunhou sobre o reino de Deus e, desde cedo até a noite, procurou convencê-los acerca de Jesus com base na lei de Moisés e nos livros dos profetas.
24 Ruen duma ne mibperetiyaya dut te impesabut din, ne ruen duma ne warà mibperetiyaya.
24 Alguns foram convencidos pelas coisas que ele disse, mas outros não creram.
25 Ketà ne mibpesusuweyey ran su warà meked-ayun ke itungan dan. Ugaid ne te warà den pà med-awà ne migkahi maa si Pablo te, “Benar iya ke migkahi rut te Kedesenan ne Ebpetuntul te Menusiyà ne impesurat dut te senge etew ne ebpelambas te Lalag te Eleteala rengan ne si Isayas.
25 E, depois de discutirem entre si, foram embora com estas palavras finais de Paulo: “O Espírito Santo estava certo quando disse a nossos antepassados por meio do profeta Isaías:
26 Su impekahi sikandin te,
26 ‘Vá e diga a este povo: Quando ouvirem o que digo, não entenderão. Quando virem o que faço, não compreenderão.
27 Su ini ne menge etew
27 Pois o coração deste povo está endurecido; ouvem com dificuldade e têm os olhos fechados, de modo que seus olhos não veem, e seus ouvidos não ouvem, e seu coração não entende, e não se voltam para mim, nem permitem que eu os cure’.
28 Ne migkahi rema si Pablo te, “Geina te ini se ed-ul-ulaan niyu, ne ibpesabut ku en keniyu te ini se Lalag te Eleteala ne mekeatag te kebpeliyu te Eleteala rut te menusiyà ne insuhù din te ibpesabut en diyà te menge etew ne kenà Hudiyanen, ne ebpemineg dan mulà.” [
28 Portanto, quero que saibam que esta salvação vinda de Deus também foi oferecida aos gentios, e eles a aceitarão”.
29 Guna su nekahi ni Pablo ini, ne mid-awà ke menge Hudiyanen se tidtu ne kebpekedlewanà dan.]
29 Depois de ele ter dito essas palavras, os judeus partiram, em grande desacordo uns com os outros.
30 Ne nekederuwa ne rahun dutun ne mid-ubpà si Pablo diyà te baley ne midsukayan din ne impepenayik din ke langun ne ebpenumbaley riyà te kandin.
30 Durante os dois anos seguintes, Paulo morou em Roma, às próprias custas. A todos que o visitavam ele recebia,
31 Ne impesabut din kandan mekeatag dut te Edetuan te Eleteala ne menge etew wey mekeatag dut te Kerenan tew ne si Hisu Kristu. Ne kenà din idsanggel te ebpenurù dut te menge etew wey warà midawey kandin te ebpenurù.
31 proclamando corajosamente o reino de Deus e ensinando a respeito do Senhor Jesus Cristo sem restrição alguma.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Atos 28, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.