Atos 26
Ke meupiya ne tudtul mekeatag ki Hisu Kristu (MBI) vs NTLH
1 Ne migkahi si Egeripa riyà te ki Pablo te, “Egkepakey en ne ibpesabut nu kenami ke engkey se idtindeg nu ne kewagib te in-isuhat dan keykew.” Ne migkayew si Pablo te belad din su edlalag en ne midrudsuan din te ed-lalag ne ed-itindeg te kewagib din se egkahi te,
1 Agripa disse a Paulo: — Você pode apresentar a sua defesa. Então Paulo estendeu a mão e fez a sua defesa, dizendo o seguinte:
2 “Datù Egeripa, ingkehalew ku nevenar te ini kew en su apey nu egkerineg ke ked-itindeg ku te kewagib dut te langun ne in-isuhat te menge Hudiyanen kediey.
2 — Rei Agripa, eu me sinto muito feliz em poder estar hoje diante do senhor para me defender de tudo o que os judeus me acusam.
3 Su sikuna ne ruen nesebutan nu mekeatag te betasan dey te menge Hudiyanen wey ebiraan dut te tuluuwen dey. Tembù be kelimua ne tigker ka te ebpemineg kayi te egkehiyen ku.
3 E especialmente feliz porque o senhor conhece muito bem todos os costumes e questões dos judeus. Portanto, peço que o senhor me escute com paciência.
4 “Langun ne menge Hudiyanen ne netuenan dan ke engkey se mid-ulaula ku igenat te batà e pà taman guntaani su riyan a midekelà abpeg kandan diyà te inged ku wey riyà dema te inged ne Hirusalim.
4 — Todos os judeus sabem como tenho vivido no meio do meu povo e também em Jerusalém, desde a minha juventude até hoje.
5 Neuhet en ne netuenan dan ke ed-ul-ulaan ku, ne embiya perem ebenaren dan dà ne ini se ed-ul-ulaan ku ke ed-ul-ulaan te menge Paresiyu. Ne embiya Paresiyu ne meilut nevenar se kedtumana ran te ralan te kebpengarap dey te Eleteala.
5 Eles sempre souberam — e podem confirmar isso se quiserem — que desde o começo fui membro do partido dos fariseus , o mais rigoroso da nossa religião.
6 Ne guntaani,” ke si Pablo, “ne ini ad te etuvangan niyu su mid-isuhat a niyu sabap dut te ebperetiyaya a te egketuman keuremà arà se impasad te Eleteala dengan te menge keep-epuan dey.
6 E agora estou aqui sendo julgado porque tenho esperança na promessa que Deus fez aos nossos antepassados.
7 Ne ini se impasad kandan ne iyan ebpenerengen dut te sepulù wey deruwa ne bansa te sikami ne menge Hudiyanen, tembù merukilem meandew ne ebpengarap dan te Eleteala. Ugaid ne sabap dut te ini se ebpenerengen ku, ke keupiya nu ne Ratù Egeripa, ne mibaluy te menge ruma ku ne Hudiyanen ne in-isuhat dan kediey.
7 Todas as tribos do nosso povo, que adoram a Deus dia e noite, também esperam ver o cumprimento dessa promessa. É por causa dessa esperança, ó rei, que estou sendo acusado pelos judeus.
8 Ne sikiyu ne menge ruma ku ne Hudiyanen, meambe ke kenà kew ebpekeperetiyaya te ebenawen te Eleteala ke menge minatey?
8 Por que é que vocês, judeus, acham impossível crer que Deus ressuscita os mortos?
9 “Ne siaken dengan,” ke si Pablo, “ne kunaan ku ke iyan ibpehelevek kediey te Eleteala ne kebpegelep te ebpekesakit dut te menge etew ne mibperetiyaya ki Hisus ne riyà ebpuun te inged ne Nesarit.
9 E Paulo disse ainda: — Eu mesmo pensava que devia fazer tudo o que pudesse contra a causa de Jesus de Nazaré.
10 Su ini se mid-ulaula ku riyà te inged ne Hirusalim ketà te mibuyù a te surat diyà te menge mepurù te terebpelengesa su apey a mekesigkem wey ebpekebilanggù te menge etew ne mibperetiyaya ki Hisus. Ne ketà te kukuman dan te ed-imetayan ne mid-ayun a.
10 E foi o que fiz em Jerusalém. Recebi autorização dos chefes dos sacerdotes e prendi muitos seguidores de Jesus. Quando eram condenados à morte, eu também votava contra eles.
11 Warà tedtab te mid-ulaula ku te pekesekitan ku sikandan diyà te menge baley ne ebpengedian te menge Hudiyanen te penduan dan su apey ran meengkeri te kebperetiyaya ran ki Hisus. Ne neepes a nevenar kandan su midtelukunan ku pà diyà te meriyù ne menge inged su embiya ruen egkeumaan ku ne mibperetiyaya ki Hisus ne ebpekesekitan ku.
11 Durante muito tempo eu os castiguei em todas as sinagogas e os forcei a negar a sua fé. Tinha tanto ódio deles, que até fui a outras cidades para persegui-los.
12 “Tembù be,” ke si Pablo, “mibpendiyan a te egkuwa te surat dut te menge mepurù te menge terebpelengesa diyà te inged ne Hirusalim su apey ebpendiyan a te inged ne Demasku ne ebpekesigkem a te menge mibperetiyaya ki Hisus diyà.
12 E Paulo continuou: — Foi por isso que viajei para a cidade de Damasco, levando autorização e ordens dos chefes dos sacerdotes.
13 Na gewii te riyan e pà te ralan te meudtu, ke keupiya nu ne Datù Egeripa,” ke si Pablo, “ne netekew te ruen mermerayag ne riyà ebpuun te langit ne neketayew kedì wey ke menge ruma ku.
13 Mas aconteceu, ó rei, que na estrada, ao meio-dia, veio do céu uma luz mais brilhante do que o sol, a qual brilhou em volta de mim e dos homens que estavam viajando comigo.
14 Ne ketà ne nepiley key langun ne ruen suwara ne nerineg ku ne edlalag te kinehiyan ne Hibruhanen ne egkahi te, ‘Ey, Saulo, Saulo, meambe ke ebpekesekitan a niyu? Su ini se mid-ulaula nu ne ed-atu kediey, ne sikuna red se egkesekitan.’
14 Todos nós caímos no chão, e eu ouvi uma voz me dizer em hebraico : “Saulo, Saulo! Por que você me persegue? Não adianta você se revoltar contra mim.”
15 “ ‘Engkey ka etawa, Kerenan?’ ke siaken.
15 — Então eu perguntei: “Quem é o senhor?” — E o Senhor respondeu:
16 Na, enew ka su iyan ku kinepekita kenikew su ebpeheleveken ku sikew kediey ne apey nu ebpekepesabut ke menge etew mekeatag dut te impekita ku keykew guntaani wey ruma pà ne ibpekita ku keykew keuremà.
16 Mas levante-se e fique de pé. Eu apareci a você para o escolher como meu
17 Ne ibpependiyà ku sikew te menge Hudiyanen wey kenà menge Hudiyanen, ugaid ne ebentayan ku sikew dut te kebpekesakit dan keykew.
17 Vou livrar você dos judeus e também dos não judeus, a quem vou enviá-lo.
18 Su sikandan ne arà se ed-ul-ulaan dan ne kenà meupiya ne iring te riyà dan te kerusireman. Ugaid ne pendiyà ka su ibpesabut nu kandan mekeatag kedì su apey ran mekehimerat ne ebpekeengked dan dut te meraat ne ed-ul-ulaan dan ne ebpekearat dan diyà te kerayahan, uya su ebpekeawà dan dut te kegkeuripen kandan te datù te pekaid ne ebpesakup dan en te Eleteala. Su apey egkepesehad ke menge salà dan sabap dut te kebperetiyaya ran kedì,’ ke si Hisus, ‘ne ebpekeamung dan dut te menge etew ne mibpemilì te Eleteala.’
18 Você vai abrir os olhos deles a fim de que eles saiam da escuridão para a luz e do poder de Satanás para Deus. Então, por meio da fé em mim, eles serão perdoados dos seus pecados e passarão a ser parte do povo escolhido de Deus.”
19 “Tembù be igkahi ku keykew, ke keupiya nu ne Ratù Egeripa,” ke si Pablo, “ne ini se impenudtul ku keykew ke migkahi kedì dut te Kerenan tew ne si Hisus, arà se midumaan ku.
19 E Paulo terminou, dizendo: — Portanto, ó rei Agripa, eu não desobedeci à visão que veio do céu.
20 Ke neuna ne pinesabut ku ne ke menge etew diyà te inged ne Demasku, ne arà pà ke diyà te inged ne Hirusalim, dutun ne mibpesabut a riyà te langun ne menge inged ne lusud te Hudiya wey abpeg ke menge etew ne kenà Hudiyanen. Mibpesabut ku sikandan te iyan iya se engkeri ran ke meraat ne ed-ul-ulaan dan wey ibehey ran ke hinawa ran diyà te Eleteala. Ne impesabut ku kandan te kayi te ini se ed-ul-ulaan dan ne egkekita embiya benar etawa kenà arà se kebperetiyaya ran.
20 Anunciei a mensagem primeiro em Damasco e depois em Jerusalém, em toda a região da Judeia e entre os não judeus. Eu dizia a todos que eles precisavam abandonar os seus pecados, voltar para Deus e fazer coisas que mostrassem que estavam, de fato, arrependidos.
21 Tembù be nesigkem a rut te menge Hudiyanen diyà te Nekebpuru ne Valey te Eleteala ne riyà te Hirusalim ne ed-imetayan e ran perem.
21 Foi por isso que alguns judeus me agarraram quando eu estava no pátio do Templo e quiseram me matar.
22 Ugaid ne egenat dut te hewii te kebpesabut ku mekeatag ki Hisus taman guntaani ne ke Eleteala se midtavang kedì. Ne sikandin ded se ibpesabut ku keniyu te menge mepuru mevavà ne menge etew ne nevurun kayi. Ne ini se ibpesabut ku ne iyan ded impekahi ki Moises wey ke ruma ne menge etew ne ebpelambas te Lalag te Eleteala rengan ne egked-ulaula.
22 Mas até hoje Deus tem me ajudado, e por isso estou aqui trazendo a sua mensagem a todos, tanto aos humildes como aos importantes. Pois eu digo a mesma coisa que os profetas e Moisés disseram que ia acontecer.
23 Su migkahi ran te ini se Impasad te Eleteala ne Ebperetuen te langun ne edredsayen wey ed-imetayan, ugaid ne egkevanew red sikandin su apey sikandin se egkeuna te egkevanew rut te menge minatey. Ne ibpesabut din diyà te menge Hudiyanen wey kenà menge Hudiyanen te sikandin ke ralan te kebpekeliyu ran dut te kedusa te Eleteala kandan.”
23 Eles afirmaram que o Messias precisava sofrer e ser o primeiro a ressuscitar, para anunciar a luz da salvação tanto aos judeus como aos não judeus.
24 Guna su nekahi en ni Pablo ini, ne midserambag si Pistu se egkahi te, “Egkevuneg ka, Pablo! Su langun dut te mibpengedian nu se igkebung nu!”
24 Quando Paulo estava se defendendo assim, Festo gritou: — Paulo, você está louco! Estudou tanto, que acabou perdendo o juízo!
25 “Kenà a egkevuneg, ke keupiya nu ne Gubinedur Pistu,” ke si Pablo, “su ini se migkahi ku ne benar.
25 Paulo respondeu: — Eu não estou louco, Excelência; estou em perfeito juízo e digo a verdade.
26 Iyan ku kenà kegkeandek te ebpenudtul keykew ini, Datù Egeripa, su netuenan ku te netuenan nu en ini. Netuenan nu su ini ne nenged-ulaula ne warà mekeeles iya.
26 Eu posso falar diante do rei Agripa com toda a coragem porque tenho a certeza de que ele conhece todas essas coisas muito bem, pois não aconteceram em nenhum lugar escondido.
27 Ne sikew, Datù Egeripa, engkey ebperetiyaya ka te penurù dut te impesurat te menge ebpelambas te Lalag te Eleteala rengan? Netuenan ku te mibperetiyaya ka.”
27 Então Paulo disse ao rei: — Rei Agripa, o senhor crê nos profetas? Eu sei que crê!
28 “Kalu ke iyan nu egkepegitung,” ke si Datù Egeripa, “ne mehaan a ebpekeruma te kebperetiyaya ki Hisus.”
28 Agripa respondeu: — Você pensa que assim, em tão pouco tempo, vai me tornar cristão?
29 “Meuhet mehaan,” ke si Pablo, “ne iyan ku ibpengeningeni te Eleteala te kenà sikuna rà, Datù Egeripa, ugaid ne langun niyu ne ebpemineg kediey guntaani ne egkevaluy ne ebperetiyaya ki Hisus iring kediey, ugaid ne kenà kew mulà ebilengguan.”
29 Paulo disse: — Pois eu pediria a Deus que, em pouco ou muito tempo, não somente o senhor, mas todos os que estão me ouvindo hoje chegassem a ser como eu, mas sem estas correntes.
30 Nekeipus si Pablo se edlalag ne si Bernisi wey ke menge ruma ran,
30 Aí o rei Agripa, o Governador, Berenice e todos os que estavam com eles se levantaram
31 ne midlihawang dan se ebpelelahey te, “Ini ne etew ne warà mid-ulaula rin ne dait ne ed-imetayan etawa ebilengguen.”
31 e saíram, comentando: — Este homem não fez nada para merecer a morte, nem para estar preso.
32 Ne migkehiyan ni Egeripa si Pistu te, “Embiya warà din buyua te iyan egkukum kandin ke Datù tew diyà te inged ne Ruma ne egkepakey ne ebpekeliyu en sikandin dut te bilengguan.”
32 Então Agripa disse a Festo: — Ele já podia estar solto se não tivesse pedido para ser julgado pelo Imperador.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Atos 26, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.