Atos 25
Ke meupiya ne tudtul mekeatag ki Hisu Kristu (MBI) vs VC
1 Guna su nekedtetelu en ne hewii se kegkamal ni Pistu ne gubinedur ketà te pruvinsiya te Hudiya, ne mid-awà sikandin te inged ne Sisariya se ebpendiyà te inged ne Hirusalim.
1 Três dias depois de sua chegada à província, Festo subiu de Cesaréia a Jerusalém.
2 Rutun ini se menge mepurù te terebpelengesa wey ke menge egkeunutan te menge Hudiyanen ne mid-uvey kandin se ebpenudtul mekeatag te in-isuhat dan ki Pablo. Ne ebuyuen dan ki Pistu
2 Aí os sumos sacerdotes e os judeus mais notáveis foram ter com ele, acusando Paulo, e rogaram-lhe,
3 te edtevangan din sikandan te ibpeewit kandin si Pablo diyà te inged ne Hirusalim, ugaid ne iyan dan kebuyua su ruen netahù te itungan dan te ed-ayanan dan si Pablo diyà te ralan su ed-imetayan dan.
3 com insistência, como um favor, que o mandasse de volta para Jerusalém. É que queriam armar-lhe uma emboscada para o assassinarem no caminho.
4 Ugaid ne migkahi si Pistu te, “Uya, si Pablo ne bilanggù sikandin diyà te inged ne Sisariya ne kenà meuhet ne ed-ulì a riyà.
4 Festo, porém, respondeu que Paulo se achava detido em Cesaréia e que ele mesmo partiria para lá dentro de poucos dias. E acrescentou:
5 Tembù be ibperuma niyu kedì arà se menge egkeunutan niyu su wey ran mekevaal te id-isuhat embiya ruen mid-ulaula rin ne meraat.”
5 Portanto, os que dentre vós são de prestígio desçam comigo; e se houver algum crime nesse homem, acusem-no.
6 Riyà pà si Pistu te inged ne Hirusalim taman te labi senge pedian, arà pà ne mid-ulì diyà te inged ne Sisariya. Ne ke neketundug ne hewii te kebpekeuma rin ne mibpinuu sikandin diyà te egkukuman ne insuhù din te ibpeetuvang kandin si Pablo.
6 Demorou-se entre eles cerca de oito ou dez dias e desceu a Cesaréia. No dia seguinte, sentou-se no tribunal e citou Paulo.
7 Nekeuma si Pablo ne midlingutan sikandin dut te menge Hudiyanen ne riyà ebpuun te Hirusalim ne mevehat se in-isuhat dan kandin, ugaid ne warà tuus ne impetuus dan atag te id-isuhat dan kandin.
7 Assim que este compareceu, rodearam-no os judeus que tinham descido de Jerusalém e acusaram-no de muitos e graves delitos que não podiam provar.
8 Dutun ne midlalag si Pablo te tindeg din te hinawa rin se egkahi te, “Warà a mekesurang te penduan dey te menge Hudiyanen, ne engketà ded kayi te Nekebpuru ne Valey te Eleteala rey, ne warà a mekesurang dut te datù ne egkamal keytew riyà te inged ne Ruma.”
8 Paulo alegava em sua defesa: Em nada tenho pecado contra a lei dos judeus, nem contra o templo, nem contra César!
9 Ugaid ne si Pistu ne kiyug din ne ebmeupiya ke hinawa dut te menge Hudiyanen kandin ne mid-insaan din si Pablo te, “Engkey, egkesuat ke ve ne ebpendiyà te inged ne Hirusalim su riyà ku sikuna egkukuma?”
9 Mas Festo, querendo agradar aos judeus, disse a Paulo: Queres subir a Jerusalém e ser julgado ali diante de mim?
10 Ne migkahi si Pablo te, “Ini ad guntaani su egkukumen a te kukuman te datù tew riyà te Ruma ne iyan ini edait ne egkukum kediey. Ne netuenan nu te warà meraat ne mid-ulaula ku te menge Hudiyanen.
10 Paulo, porém, disse: Estou perante o tribunal de César. É lá que devo ser julgado. Não fiz mal algum aos judeus, como bem sabes.
11 Embiya midsurang a te penduan dey wey ruen mid-ulaula ku ne edait ne id-imetayi kedì ne belehad en ke ed-imetayan a. Ugaid ne embiya ini se in-isuhat dan mekeatag kediey ne kenà benar, ne warà etew ne ruen kewagib din te ebpalad kediey te ebpeimetayan a. Iyan ku igkesuati ne iyan egkukum kediey ne ke ratù tew ne egkamal keytew diyà te inged ne Ruma.”
11 Se lhes tenho feito algum mal ou coisa digna de morte, não recuso morrer. Mas, se nada há daquilo de que estes me acusam, ninguém tem o direito de entregar-me a eles. Apelo para César!
12 Ketà ne mibpekibitiyara si Pistu dut te ruma ne menge egkeunutan ne edserihan din te inged ne migkahi te, “Ini te iyan nu igkesuati ne egkukum keykew ke Ratù tew riyà te Ruma, ne riyà ka ibpeewit te kandin.”
12 Então Festo conferenciou com os seus assessores e respondeu: Para César apelaste, a César irás.
13 Nekebpipira ne hewii ketà ne nekeuma si Datù Egeripa wey ke esawa rin ne si Bernisi kayi te inged ne Sisariya su edtelavuk ki Gubinedur Pistu.
13 Alguns dias depois, o rei Agripa e Berenice desceram a Cesaréia para saudar Festo.
14 Guna su nekebpipira ne hewii ketà ne impesabut ni Pistu ki Egeripa ke kukuman mekeatag ki Pablo ne egkahi te, “Ruen senge etew kayi ne bilanggù te iyan pà gubinedur ne si Felix.
14 Como se demorassem ali muitos dias, Festo expôs ao rei o caso de Paulo: Félix deixou preso aqui um certo homem.
15 Ne ketà te mibpendiyà a te inged ne Hirusalim ne ruen id-isuhat mekeatag kandin dut te menge Hudiyanen ne menge mepurù te terebpelengesa wey menge pekilukesen ne mibuyù dan te egkukumen ku sikandin te ed-imetayan.
15 Quando estive em Jerusalém, os sumos sacerdotes e os anciãos dos judeus vieram queixar-se dele comigo pedindo a sua condenação.
16 Ne migkahi ku kandan te sikami ne menge Rumanu ne kenà egkepakey ne ibpalad dey arà se etew ne mid-isuhat ke embiya warà pà mekeetuvang sikandin dut te mid-isuhat kandin ne idtindeg te kewagib din kandan.
16 Respondi-lhes que não era costume dos romanos condenar homem algum, antes de ter confrontado o acusado com os seus acusadores e antes de se lhes dar a liberdade de defender-se dos crimes que lhes são imputados.
17 Tembù be kinepengkayi ran langun te inged ne Sisariya ne ketà te neketundug ne hewii ne mibpinuu a diyà te egkukuman ne insuhù ku te ibpeetuvang ke bilanggù kayi te kediey.
17 Compareceram aqui. E eu, sem demora, logo no dia seguinte, dei audiência e ordenei que conduzissem esse homem.
18 Ketà ne mid-itindeg arà se menge mid-isuhat kandin. Ne kunaan ku ke iyan id-isuhat kandin ne meraat ne mid-ulaula rin, ugaid ne kenà.
18 Apresentaram-se os seus acusadores, mas não o acusaram de nenhum dos crimes de que eu suspeitava.
19 Su iyan dà id-isuhat ne mekeatag te tuluuwen din wey mekeatag te senge etew ne minatey ne ed-ingaranan ki Hisus, ugaid ne migkahi ni Pablo te nevanew en.
19 Eram só desavenças entre eles a respeito da sua religião, e uma discussão a respeito de um tal Jesus, já morto, e que Paulo afirma estar vivo.
20 Ne guna su warà ku metueni ke engkey se kukuman ku ketà, ne mid-insaan ku si Pablo embiya egkesuat ne ebpendiyà te inged ne Hirusalim su riyà sikandin egkukuma.
20 Vi-me perplexo quanto ao modo de inquirir essas questões e perguntei-lhe se queria ir a Jerusalém e ser ali julgado.
21 Ugaid ne iyan din igkesuat ne ebilengguan pà sikandin kayi taman te iyan edsumeriyà kandin ke Datù tew diyà te inged ne Ruma ne ke Datu se ed-imasad te kukuman din. Tembù be mibpeventayan ku pà sikandin taman te kenà ku igkepeewit sikandin diyà te Datù.”
21 Mas, como Paulo apelou para o julgamento do imperador, mandei que fique detido até que o remeta a César.
22 Ne migkahi si Egeripa ki Pistu te, “Kiyug ku ne egkerineg ku rema ke engkey se idtindeg din ne kewagib.”
22 Agripa disse então a Festo: Eu também desejava ouvir esse homem. Ao que ele respondeu: Amanhã o ouvirás.
23 Ne dut te neketundug ne hewii ne nekeuma si Datù Egeripa wey ke esawa rin ne si Bernisi se mibevelegkas te belegkas te menge ratù su apey egkekita se mepurù dan. Ne midlusud dan dutun te egkukuman se edumaan te menge kepitan wey ke menge egkeunutan te inged dan. Ne impetawag ni Pistu te ibpelusud si Pablo.
23 No dia seguinte, Agripa e Berenice apresentaram-se com grande pompa. E, entrando com os tribunos e as pessoas de mais relevo da cidade na sala de audiência, foi também Paulo introduzido por ordem de Festo.
24 Ne ketà te midlusud en si Pablo ne migkahi si Pistu te, “Datù Egeripa wey ke langun niyu ne nevurun kayi, egkekita niyu ini se etew ne mid-isuhat dut te menge Hudiyanen kayi te inged ne Sisariya wey diyà te inged ne Hirusalim. Ne mibpememensag dan te ebuyù te ebpeimetayan ku ini se etew.
24 Festo tomou a palavra: Ó rei, e todos vós que estais aqui presentes, vedes este homem contra quem os judeus em massa e com grandes gritos vieram reclamar a morte, tanto aqui como em Jerusalém.
25 Ugaid ne mibpenginsaan ku ne warà netuen ku ne dait ne ibpeimetayi kandin. Ne geina te kiyug din ne iyan ebpenginsà kandin ke Datù tew diyà te inged ne Ruman, ne midtuhut a ne ibpeewit ku sikandin diyà.
25 Mas tenho averiguado que ele não fez coisa alguma digna de morte. Entretanto, havendo ele apelado para o imperador, determinei remeter-lho.
26 Ugaid ne ketà te warà netuen ku ne salà din ne igkesurat ku diyà te Datù tew, tembù be impeetuvang ku kayi su apey niyu egkerineg lavi en te sikuna Datù Egeripa su apey ruen igkesurat ku ke embiya ebpenginsaan nu en sikandin.
26 Mas dele não tenho nada de positivo que possa escrever ao imperador, e por isso mandei-o comparecer diante de vós, mormente diante de tua majestade, para que essa audiência apure alguma coisa que eu possa escrever.
27 Su kayi te kedì,” ke si Pistu, “ne kenà dait ne ebpeewit te bilanggù diyà te datù embiya kenà egketuenan ke engkey se salà din.”
27 Pois não me parece razoável remeter um preso, sem mencionar ao mesmo tempo as acusações formuladas contra ele.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Atos 25, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.