Atos 25
Ke meupiya ne tudtul mekeatag ki Hisu Kristu (MBI) vs NVT
1 Guna su nekedtetelu en ne hewii se kegkamal ni Pistu ne gubinedur ketà te pruvinsiya te Hudiya, ne mid-awà sikandin te inged ne Sisariya se ebpendiyà te inged ne Hirusalim.
1 Três dias depois que Festo chegou a Cesareia para assumir suas novas responsabilidades no governo da província, partiu para Jerusalém,
2 Rutun ini se menge mepurù te terebpelengesa wey ke menge egkeunutan te menge Hudiyanen ne mid-uvey kandin se ebpenudtul mekeatag te in-isuhat dan ki Pablo. Ne ebuyuen dan ki Pistu
2 onde os principais sacerdotes e outros líderes judeus se reuniram com ele e lhe apresentaram as acusações contra Paulo.
3 te edtevangan din sikandan te ibpeewit kandin si Pablo diyà te inged ne Hirusalim, ugaid ne iyan dan kebuyua su ruen netahù te itungan dan te ed-ayanan dan si Pablo diyà te ralan su ed-imetayan dan.
3 Pediram a Festo, como favor, que transferisse Paulo para Jerusalém, pois planejavam armar uma emboscada para matá-lo no caminho.
4 Ugaid ne migkahi si Pistu te, “Uya, si Pablo ne bilanggù sikandin diyà te inged ne Sisariya ne kenà meuhet ne ed-ulì a riyà.
4 Festo respondeu que Paulo estava em Cesareia e que ele próprio voltaria para lá em breve.
5 Tembù be ibperuma niyu kedì arà se menge egkeunutan niyu su wey ran mekevaal te id-isuhat embiya ruen mid-ulaula rin ne meraat.”
5 “Alguns de vocês que têm autoridade voltem comigo”, disse ele. “Se Paulo tiver feito algo de errado, vocês poderão apresentar suas acusações.”
6 Riyà pà si Pistu te inged ne Hirusalim taman te labi senge pedian, arà pà ne mid-ulì diyà te inged ne Sisariya. Ne ke neketundug ne hewii te kebpekeuma rin ne mibpinuu sikandin diyà te egkukuman ne insuhù din te ibpeetuvang kandin si Pablo.
6 Oito ou dez dias depois, Festo voltou a Cesareia e, no dia seguinte, convocou o tribunal e mandou que trouxessem Paulo.
7 Nekeuma si Pablo ne midlingutan sikandin dut te menge Hudiyanen ne riyà ebpuun te Hirusalim ne mevehat se in-isuhat dan kandin, ugaid ne warà tuus ne impetuus dan atag te id-isuhat dan kandin.
7 Quando Paulo chegou, os líderes judeus vindos de Jerusalém se juntaram ao seu redor e fizeram várias acusações graves que não podiam provar.
8 Dutun ne midlalag si Pablo te tindeg din te hinawa rin se egkahi te, “Warà a mekesurang te penduan dey te menge Hudiyanen, ne engketà ded kayi te Nekebpuru ne Valey te Eleteala rey, ne warà a mekesurang dut te datù ne egkamal keytew riyà te inged ne Ruma.”
8 Paulo se defendeu: “Não sou culpado de nenhum crime contra as leis judaicas, nem contra o templo, nem contra o governo romano”.
9 Ugaid ne si Pistu ne kiyug din ne ebmeupiya ke hinawa dut te menge Hudiyanen kandin ne mid-insaan din si Pablo te, “Engkey, egkesuat ke ve ne ebpendiyà te inged ne Hirusalim su riyà ku sikuna egkukuma?”
9 Então Festo, querendo agradar aos judeus, perguntou: “Você está disposto a ir a Jerusalém e ali ser julgado diante de mim?”.
10 Ne migkahi si Pablo te, “Ini ad guntaani su egkukumen a te kukuman te datù tew riyà te Ruma ne iyan ini edait ne egkukum kediey. Ne netuenan nu te warà meraat ne mid-ulaula ku te menge Hudiyanen.
10 Paulo respondeu: “Este é um tribunal oficial romano, portanto devo ser julgado aqui mesmo. O senhor sabe muito bem que não fiz nenhum mal aos judeus.
11 Embiya midsurang a te penduan dey wey ruen mid-ulaula ku ne edait ne id-imetayi kedì ne belehad en ke ed-imetayan a. Ugaid ne embiya ini se in-isuhat dan mekeatag kediey ne kenà benar, ne warà etew ne ruen kewagib din te ebpalad kediey te ebpeimetayan a. Iyan ku igkesuati ne iyan egkukum kediey ne ke ratù tew ne egkamal keytew diyà te inged ne Ruma.”
11 Se fiz algo para merecer a pena de morte, não me recuso a morrer. Mas, se sou inocente, ninguém tem o direito de me entregar a estes homens. Eu apelo para César”.
12 Ketà ne mibpekibitiyara si Pistu dut te ruma ne menge egkeunutan ne edserihan din te inged ne migkahi te, “Ini te iyan nu igkesuati ne egkukum keykew ke Ratù tew riyà te Ruma, ne riyà ka ibpeewit te kandin.”
12 Festo consultou seus conselheiros e, por fim, respondeu: “Muito bem, você apelou para César, então irá para César”.
13 Nekebpipira ne hewii ketà ne nekeuma si Datù Egeripa wey ke esawa rin ne si Bernisi kayi te inged ne Sisariya su edtelavuk ki Gubinedur Pistu.
13 Alguns dias depois, o rei Agripa chegou com sua irmã, Berenice, para visitar Festo.
14 Guna su nekebpipira ne hewii ketà ne impesabut ni Pistu ki Egeripa ke kukuman mekeatag ki Pablo ne egkahi te, “Ruen senge etew kayi ne bilanggù te iyan pà gubinedur ne si Felix.
14 Durante a estada deles, que durou vários dias, Festo discutiu o caso de Paulo com o rei. “Tenho aqui um prisioneiro que Félix deixou para mim”, disse ele.
15 Ne ketà te mibpendiyà a te inged ne Hirusalim ne ruen id-isuhat mekeatag kandin dut te menge Hudiyanen ne menge mepurù te terebpelengesa wey menge pekilukesen ne mibuyù dan te egkukumen ku sikandin te ed-imetayan.
15 “Quando estive em Jerusalém, os principais sacerdotes e líderes judeus apresentaram acusações contra ele e pediram que eu o condenasse.
16 Ne migkahi ku kandan te sikami ne menge Rumanu ne kenà egkepakey ne ibpalad dey arà se etew ne mid-isuhat ke embiya warà pà mekeetuvang sikandin dut te mid-isuhat kandin ne idtindeg te kewagib din kandan.
16 Eu lhes disse que a lei romana não condena ninguém sem julgamento. O acusado deve ter a oportunidade de confrontar seus acusadores e se defender.
17 Tembù be kinepengkayi ran langun te inged ne Sisariya ne ketà te neketundug ne hewii ne mibpinuu a diyà te egkukuman ne insuhù ku te ibpeetuvang ke bilanggù kayi te kediey.
17 “Quando eles vieram aqui para o julgamento, não me demorei. Convoquei o tribunal logo no dia seguinte e mandei chamar Paulo.
18 Ketà ne mid-itindeg arà se menge mid-isuhat kandin. Ne kunaan ku ke iyan id-isuhat kandin ne meraat ne mid-ulaula rin, ugaid ne kenà.
18 Os judeus, porém, não o acusaram de nenhum dos crimes que eu esperava.
19 Su iyan dà id-isuhat ne mekeatag te tuluuwen din wey mekeatag te senge etew ne minatey ne ed-ingaranan ki Hisus, ugaid ne migkahi ni Pablo te nevanew en.
19 Ao contrário, era algo relacionado à sua religião e a um morto chamado Jesus, que Paulo insiste que está vivo.
20 Ne guna su warà ku metueni ke engkey se kukuman ku ketà, ne mid-insaan ku si Pablo embiya egkesuat ne ebpendiyà te inged ne Hirusalim su riyà sikandin egkukuma.
20 Sem saber como investigar essas questões, perguntei a Paulo se estava disposto a ir a Jerusalém e ali ser julgado por essas acusações,
21 Ugaid ne iyan din igkesuat ne ebilengguan pà sikandin kayi taman te iyan edsumeriyà kandin ke Datù tew diyà te inged ne Ruma ne ke Datu se ed-imasad te kukuman din. Tembù be mibpeventayan ku pà sikandin taman te kenà ku igkepeewit sikandin diyà te Datù.”
21 mas ele apelou ao imperador para que julgue seu caso. Por isso, ordenei que fosse mantido sob custódia até eu tomar as providências necessárias para enviá-lo a César.”
22 Ne migkahi si Egeripa ki Pistu te, “Kiyug ku ne egkerineg ku rema ke engkey se idtindeg din ne kewagib.”
22 Então Agripa disse a Festo: “Gostaria de ouvir esse homem pessoalmente”. E Festo respondeu: “Amanhã poderá ouvi-lo!”.
23 Ne dut te neketundug ne hewii ne nekeuma si Datù Egeripa wey ke esawa rin ne si Bernisi se mibevelegkas te belegkas te menge ratù su apey egkekita se mepurù dan. Ne midlusud dan dutun te egkukuman se edumaan te menge kepitan wey ke menge egkeunutan te inged dan. Ne impetawag ni Pistu te ibpelusud si Pablo.
23 No dia seguinte, Agripa e Berenice chegaram à sala de audiência com grande pompa, acompanhados de oficiais militares e homens importantes da cidade. Festo mandou trazer Paulo e,
24 Ne ketà te midlusud en si Pablo ne migkahi si Pistu te, “Datù Egeripa wey ke langun niyu ne nevurun kayi, egkekita niyu ini se etew ne mid-isuhat dut te menge Hudiyanen kayi te inged ne Sisariya wey diyà te inged ne Hirusalim. Ne mibpememensag dan te ebuyù te ebpeimetayan ku ini se etew.
24 em seguida, disse: “Rei Agripa e demais presentes, este é o homem cuja morte é exigida pelos judeus tanto daqui como de Jerusalém.
25 Ugaid ne mibpenginsaan ku ne warà netuen ku ne dait ne ibpeimetayi kandin. Ne geina te kiyug din ne iyan ebpenginsà kandin ke Datù tew diyà te inged ne Ruman, ne midtuhut a ne ibpeewit ku sikandin diyà.
25 Em minha opinião, ele não fez coisa alguma para merecer a morte. Contudo, uma vez que apelou ao imperador para que julgue seu caso, decidi enviá-lo a Roma.
26 Ugaid ne ketà te warà netuen ku ne salà din ne igkesurat ku diyà te Datù tew, tembù be impeetuvang ku kayi su apey niyu egkerineg lavi en te sikuna Datù Egeripa su apey ruen igkesurat ku ke embiya ebpenginsaan nu en sikandin.
26 “Não sei, porém, o que escrever ao imperador, pois não há nenhuma acusação clara contra ele. Por isso eu o trouxe hoje diante dos senhores, especialmente do rei Agripa, para que, depois de o interrogarmos, eu tenha algo para escrever.
27 Su kayi te kedì,” ke si Pistu, “ne kenà dait ne ebpeewit te bilanggù diyà te datù embiya kenà egketuenan ke engkey se salà din.”
27 Pois não faz sentido enviar um prisioneiro ao imperador sem especificar as acusações contra ele”.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Atos 25, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.