Atos 25
Ke meupiya ne tudtul mekeatag ki Hisu Kristu (MBI) vs NTLH
1 Guna su nekedtetelu en ne hewii se kegkamal ni Pistu ne gubinedur ketà te pruvinsiya te Hudiya, ne mid-awà sikandin te inged ne Sisariya se ebpendiyà te inged ne Hirusalim.
1 Três dias depois de chegar àquela província , Festo saiu da cidade de Cesareia e foi até Jerusalém.
2 Rutun ini se menge mepurù te terebpelengesa wey ke menge egkeunutan te menge Hudiyanen ne mid-uvey kandin se ebpenudtul mekeatag te in-isuhat dan ki Pablo. Ne ebuyuen dan ki Pistu
2 Os chefes dos sacerdotes e os líderes judeus apresentaram lá as suas acusações contra Paulo e pediram a Festo
3 te edtevangan din sikandan te ibpeewit kandin si Pablo diyà te inged ne Hirusalim, ugaid ne iyan dan kebuyua su ruen netahù te itungan dan te ed-ayanan dan si Pablo diyà te ralan su ed-imetayan dan.
3 o favor de mandar trazer Paulo para Jerusalém. É que eles tinham combinado matar Paulo no caminho.
4 Ugaid ne migkahi si Pistu te, “Uya, si Pablo ne bilanggù sikandin diyà te inged ne Sisariya ne kenà meuhet ne ed-ulì a riyà.
4 Mas Festo respondeu: — Paulo está preso em Cesareia, e eu logo voltarei para lá.
5 Tembù be ibperuma niyu kedì arà se menge egkeunutan niyu su wey ran mekevaal te id-isuhat embiya ruen mid-ulaula rin ne meraat.”
5 Que os líderes de vocês me acompanhem até lá e o acusem, se é que ele fez algum mal.
6 Riyà pà si Pistu te inged ne Hirusalim taman te labi senge pedian, arà pà ne mid-ulì diyà te inged ne Sisariya. Ne ke neketundug ne hewii te kebpekeuma rin ne mibpinuu sikandin diyà te egkukuman ne insuhù din te ibpeetuvang kandin si Pablo.
6 Festo passou oito ou dez dias entre eles e depois voltou para Cesareia. No dia seguinte sentou-se no tribunal e mandou que trouxessem Paulo.
7 Nekeuma si Pablo ne midlingutan sikandin dut te menge Hudiyanen ne riyà ebpuun te Hirusalim ne mevehat se in-isuhat dan kandin, ugaid ne warà tuus ne impetuus dan atag te id-isuhat dan kandin.
7 Quando Paulo chegou, os judeus que tinham vindo de Jerusalém ficaram em volta dele e começaram a fazer muitas acusações graves, mas não conseguiram provar nada.
8 Dutun ne midlalag si Pablo te tindeg din te hinawa rin se egkahi te, “Warà a mekesurang te penduan dey te menge Hudiyanen, ne engketà ded kayi te Nekebpuru ne Valey te Eleteala rey, ne warà a mekesurang dut te datù ne egkamal keytew riyà te inged ne Ruma.”
8 Então Paulo se defendeu, dizendo: — Eu não fiz nada contra a
9 Ugaid ne si Pistu ne kiyug din ne ebmeupiya ke hinawa dut te menge Hudiyanen kandin ne mid-insaan din si Pablo te, “Engkey, egkesuat ke ve ne ebpendiyà te inged ne Hirusalim su riyà ku sikuna egkukuma?”
9 Festo, querendo agradar os judeus, perguntou a Paulo: — Você não quer ir a Jerusalém e ser julgado lá por mim a respeito destas coisas?
10 Ne migkahi si Pablo te, “Ini ad guntaani su egkukumen a te kukuman te datù tew riyà te Ruma ne iyan ini edait ne egkukum kediey. Ne netuenan nu te warà meraat ne mid-ulaula ku te menge Hudiyanen.
10 Paulo respondeu: — Estou diante do tribunal do Imperador romano, e é aqui que devo ser julgado. Não fiz mal nenhum aos judeus, como o senhor sabe muito bem.
11 Embiya midsurang a te penduan dey wey ruen mid-ulaula ku ne edait ne id-imetayi kedì ne belehad en ke ed-imetayan a. Ugaid ne embiya ini se in-isuhat dan mekeatag kediey ne kenà benar, ne warà etew ne ruen kewagib din te ebpalad kediey te ebpeimetayan a. Iyan ku igkesuati ne iyan egkukum kediey ne ke ratù tew ne egkamal keytew diyà te inged ne Ruma.”
11 Se não respeitei a lei ou se fiz alguma coisa que mereça a pena de morte, estou pronto para morrer. Mas, se o que dizem contra mim não é verdade, ninguém pode me entregar a eles. Portanto, apelo para o Imperador.
12 Ketà ne mibpekibitiyara si Pistu dut te ruma ne menge egkeunutan ne edserihan din te inged ne migkahi te, “Ini te iyan nu igkesuati ne egkukum keykew ke Ratù tew riyà te Ruma, ne riyà ka ibpeewit te kandin.”
12 Então Festo, depois de conversar com os seus conselheiros, disse: — Já que você apelou para o Imperador, então irá para o Imperador.
13 Nekebpipira ne hewii ketà ne nekeuma si Datù Egeripa wey ke esawa rin ne si Bernisi kayi te inged ne Sisariya su edtelavuk ki Gubinedur Pistu.
13 Alguns dias depois o rei Agripa e Berenice, sua irmã, chegaram a Cesareia para cumprimentar Festo.
14 Guna su nekebpipira ne hewii ketà ne impesabut ni Pistu ki Egeripa ke kukuman mekeatag ki Pablo ne egkahi te, “Ruen senge etew kayi ne bilanggù te iyan pà gubinedur ne si Felix.
14 Quando já fazia alguns dias que eles estavam lá, Festo contou ao rei o caso de Paulo. Ele disse: — Está aqui um homem que Félix deixou como prisioneiro.
15 Ne ketà te mibpendiyà a te inged ne Hirusalim ne ruen id-isuhat mekeatag kandin dut te menge Hudiyanen ne menge mepurù te terebpelengesa wey menge pekilukesen ne mibuyù dan te egkukumen ku sikandin te ed-imetayan.
15 Quando fui a Jerusalém, os chefes dos sacerdotes e os líderes dos judeus fizeram acusações contra ele e me pediram que o condenasse.
16 Ne migkahi ku kandan te sikami ne menge Rumanu ne kenà egkepakey ne ibpalad dey arà se etew ne mid-isuhat ke embiya warà pà mekeetuvang sikandin dut te mid-isuhat kandin ne idtindeg te kewagib din kandan.
16 Mas eu lhes disse que os romanos não costumam condenar ninguém sem primeiro colocar os acusadores diante do acusado, dando a este a oportunidade de se defender.
17 Tembù be kinepengkayi ran langun te inged ne Sisariya ne ketà te neketundug ne hewii ne mibpinuu a diyà te egkukuman ne insuhù ku te ibpeetuvang ke bilanggù kayi te kediey.
17 Por isso, quando eles vieram até aqui, não perdi tempo, e, logo no dia seguinte, sentei no tribunal, e mandei que trouxessem o homem.
18 Ketà ne mid-itindeg arà se menge mid-isuhat kandin. Ne kunaan ku ke iyan id-isuhat kandin ne meraat ne mid-ulaula rin, ugaid ne kenà.
18 Os seus inimigos chegaram, mas não o acusaram de nenhum crime grave como pensei que iam fazer.
19 Su iyan dà id-isuhat ne mekeatag te tuluuwen din wey mekeatag te senge etew ne minatey ne ed-ingaranan ki Hisus, ugaid ne migkahi ni Pablo te nevanew en.
19 A única acusação que tinham contra ele era a respeito da própria religião deles e também sobre um homem que já morreu, chamado Jesus. Paulo afirma que esse homem está vivo.
20 Ne guna su warà ku metueni ke engkey se kukuman ku ketà, ne mid-insaan ku si Pablo embiya egkesuat ne ebpendiyà te inged ne Hirusalim su riyà sikandin egkukuma.
20 Eu não sabia como conseguir informações sobre esse assunto. Por isso perguntei a Paulo se queria ir a Jerusalém para ser julgado lá a respeito dessas acusações.
21 Ugaid ne iyan din igkesuat ne ebilengguan pà sikandin kayi taman te iyan edsumeriyà kandin ke Datù tew diyà te inged ne Ruma ne ke Datu se ed-imasad te kukuman din. Tembù be mibpeventayan ku pà sikandin taman te kenà ku igkepeewit sikandin diyà te Datù.”
21 Mas Paulo apelou para o Imperador e pediu para ficar preso até que o Imperador resolvesse o seu caso. Então mandei os guardas tomarem conta dele até que eu pudesse mandá-lo para o Imperador.
22 Ne migkahi si Egeripa ki Pistu te, “Kiyug ku ne egkerineg ku rema ke engkey se idtindeg din ne kewagib.”
22 Aí Agripa disse a Festo: — Eu gostaria de ouvir esse homem. — Amanhã o senhor vai ouvi-lo! — respondeu Festo.
23 Ne dut te neketundug ne hewii ne nekeuma si Datù Egeripa wey ke esawa rin ne si Bernisi se mibevelegkas te belegkas te menge ratù su apey egkekita se mepurù dan. Ne midlusud dan dutun te egkukuman se edumaan te menge kepitan wey ke menge egkeunutan te inged dan. Ne impetawag ni Pistu te ibpelusud si Pablo.
23 No dia seguinte Agripa e Berenice chegaram com grande cerimônia e pompa. Entraram na sala de audiências com os chefes militares e os homens mais importantes da cidade. Festo mandou que trouxessem Paulo
24 Ne ketà te midlusud en si Pablo ne migkahi si Pistu te, “Datù Egeripa wey ke langun niyu ne nevurun kayi, egkekita niyu ini se etew ne mid-isuhat dut te menge Hudiyanen kayi te inged ne Sisariya wey diyà te inged ne Hirusalim. Ne mibpememensag dan te ebuyù te ebpeimetayan ku ini se etew.
24 e disse: — Rei Agripa e todos os que estão aqui, vejam este homem! É contra ele que todos os judeus, tanto daqui como de Jerusalém, estão fazendo acusações diante de mim. Eles insistem em dizer que este homem deve morrer,
25 Ugaid ne mibpenginsaan ku ne warà netuen ku ne dait ne ibpeimetayi kandin. Ne geina te kiyug din ne iyan ebpenginsà kandin ke Datù tew diyà te inged ne Ruman, ne midtuhut a ne ibpeewit ku sikandin diyà.
25 mas eu acho que ele não fez nada para ser condenado à morte. Como ele mesmo pediu para ser julgado pelo Imperador, resolvi atendê-lo.
26 Ugaid ne ketà te warà netuen ku ne salà din ne igkesurat ku diyà te Datù tew, tembù be impeetuvang ku kayi su apey niyu egkerineg lavi en te sikuna Datù Egeripa su apey ruen igkesurat ku ke embiya ebpenginsaan nu en sikandin.
26 Porém até agora não sei bem o que escrever a respeito dele ao Imperador. Então eu o trouxe aqui, diante dos senhores — e especialmente do senhor, rei Agripa — a fim de lhe fazer perguntas. Assim terei alguma coisa para escrever.
27 Su kayi te kedì,” ke si Pistu, “ne kenà dait ne ebpeewit te bilanggù diyà te datù embiya kenà egketuenan ke engkey se salà din.”
27 Pois acho absurdo mandar um prisioneiro sem explicar claramente as acusações que existem contra ele.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Atos 25, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.