Atos 23
Ke meupiya ne tudtul mekeatag ki Hisu Kristu (MBI) vs NVT
1 Ne midtengtengan ni Pablo ke menge Perekukum ne migkahi te, “Menge suled ku ne menge Hudiyanen, netuenan te Eleteala te metilak te itungan ku te miduma a te Eleteala taman guntaani.”
1 Paulo olhou fixamente para o conselho dos líderes do povo e disse: “Irmãos, tenho vivido diante de Deus com a consciência limpa”.
2 Ne si Ananias, arà se mepurù te terebpelengesa, guna su nerineg din ke lalag ni Pablo ne migkehiyan din ke menge etew ne ed-itindeg te uvey ni Pablo te tebpia ran ke bèbà din.
2 No mesmo instante, o sumo sacerdote Ananias ordenou aos que estavam perto de Paulo que lhe dessem um tapa na boca.
3 Ne migkehiyan sikandin ni Pablo te, “Edusaan ka te Eleteala su uvag en kun ne meputì ka nedtengtengan, ugaid ne ke hinawa nu ne meitem nevenar! Su sikuna se egkukum kediey te pengitavan te penduan ni Moises, ugaid ne sikuna se nekesurang te penduan ni Moises ketà te suhù nu te kedtebpia kediey!”
3 Então Paulo lhe disse: “Deus o ferirá, seu grande hipócrita! Que espécie de juiz é o senhor, desrespeitando a lei ao mandar me agredir dessa forma?”.
4 Ne migkahi arà se menge etew ne uvey ni Pablo te, “Edsumpeliten din ke mepurù ne terebpelengesa te Eleteala!”
4 Os que estavam perto de Paulo lhe disseram: “Você ousa insultar o sumo sacerdote de Deus?”.
5 “Menge suled ku ne menge Hudiyanen,” ke si Pablo, “warà ku metueni te sikandin bes ke mepurù te terebpelengesa. Su embiya netuenan ku ne warà ku kehiya arà diyà te kandin su netuenan ku te ruen nekahi te surat ne Lalag te Eleteala ne egkahi te, ‘Kenà ka edlalag te meraat mekeatag te etew ne egkamal keniyu.’ ”
5 “Irmãos, não sabia que ele era o sumo sacerdote”, respondeu Paulo. “Pois as Escrituras dizem: ‘Não fale mal de suas autoridades’.”
6 Ne guna su nekita ni Pablo se ruen menge Sedusiyu wey menge Paresiyu ne nevurun ketà te Perekukum ne mibmerahing se suwara rin ne egkahi te, “Menge suled ku ne Hudiyanen, Paresiyu a wey ke menge lukes ku. Ugaid ne impeetuvang a niyu su atag dut te peretiyaya ku ne ebenawen te Eleteala ke menge minatey keuremà!”
6 Sabendo Paulo que alguns membros do conselho dos líderes do povo eram saduceus e outros fariseus, gritou: “Irmãos, sou fariseu, como eram meus antepassados! E estou sendo julgado por causa de minha esperança na ressurreição dos mortos!”.
7 Nekahi rin dà arà ne nekedlewanean ke menge Sedyusiyu wey menge Paresiyu ne warè en kegkeatur dut te kukuman. (
7 Quando Paulo disse isso, o conselho se dividiu, fariseus contra saduceus,
8 Iyan dan kebpekedlewanà su egkahi ke menge Sadusiyu te kenè en ebenawen ke menge minatey, ne warè suluhuen ne riyà ebpuun te langit, ne egkahi ran te warè gimukud. Ugaid ne ke menge Paresiyu ne egkahi ran te ebenawen ke menge minatey, ne ruen suluhuen ne riyà ebpuun te langit, ne egkahi ran te ruen gimukud.)
8 pois os saduceus afirmam não haver ressurreição, nem anjos, nem espíritos, mas os fariseus creem em todas essas coisas.
9 Ketà ne mid-ilut pà ke kebpebenbensahey ran su ruen menge Paresiyu ne mibpenurù te penduan ni Moises ne mid-itindeg ne migkahi te, “Embiya kayi te ki Pablo ne warà meraat ne netuenan dey ne mibeelan din. Su kalu ke ruen gimukud etawa suluhuen ne riyà ebpuun te langit ne mibpekidlalag kandin.”
9 Houve grande alvoroço. Alguns dos mestres da lei que eram fariseus se levantaram e começaram a discutir energicamente. “Não vemos nada de errado com este homem!”, gritavam. “Talvez um espírito ou um anjo tenha falado a ele!”
10 Ketà ne mid-iseg nevenar ke kebpekedlewaney ran taman te meinit en ne neandek arà se mepurù te menge sundaru su kalu ke edwèweasen dan si Pablo. Tembù be insuhù din dut te menge sundaru rin se ibpeahew kandan si Pablo ne ibpeulì diyà te kutà.
10 A discussão ficou cada vez mais violenta, e o comandante teve medo de que Paulo fosse feito em pedaços. Assim, ordenou que os soldados o retirassem à força e o levassem de volta à fortaleza.
11 Rutun ne kerukileman en ne mibpekitakita ki Pablo ke Kerenan tew ne si Hisus ne migkahi te, “Kenà ka meandek! Su iring te impeitindeg nu ke kebperetiyaya nu kediey kayi te lusud te inged ne Hirusalim, ne engketà ded se ed-ul-ulaan nu rema diyà te inged ne Ruma.”
11 Naquela noite, o Senhor apareceu a Paulo e disse: “Tenha ânimo, Paulo! Assim como você testemunhou a meu respeito aqui em Jerusalém, deve fazê-lo também em Roma”.
12 Guna su meselem en ne ruen menge Hudiyanen ne nevurun su ebpengesaken dan ke engkey se egkepakey ne ralan te ked-imetayi ran ki Pablo. Ne insapà dan te kenà dan egkaan wey ed-inum taman te kenà dan mepatey si Pablo.
12 Na manhã seguinte, alguns judeus se juntaram para conspirar, jurando solenemente que não comeriam nem beberiam antes de matar Paulo.
13 Ne labi ran epat nepulù ne mid-upakat kayi.
13 A conspiração envolveu mais de quarenta homens.
14 Ketà ne mibpendiyà dan te menge mepurù te terebpelengesa wey menge pekilukesen ne migkahi te, “Midsapà key te kenà key egkaan wey ed-inum taman te kenà dey mepatey si Pablo.
14 Foram aos principais sacerdotes e aos líderes do povo e lhes disseram: “Juramos solenemente, sob pena de castigo divino, que não comeremos nem beberemos antes de matar Paulo.
15 Ne sikiyu wey langun ne menge Perekukum, pesurati niyu arà se mepurù te menge sundaru te Ruma su ewita rin si Pablo kayi su ruen kun uvag duma ne penginsà nu kandin. Ne sikami ve ne ed-ayan key diyà te ralan su ed-imetayan dey te kenà pà ebpekeuma kayi.”
15 Agora peçam, vocês e o conselho dos líderes do povo, que o comandante traga Paulo de volta ao conselho. Finjam que os senhores desejam examinar o caso com mais detalhes. Nós o mataremos no caminho”.
16 Ugaid ne ruen anak ne meama dut te etevey ni Pablo ne nekerineg dut te netahù te itungan dan ne ed-ul-ulaan dan ki Pablo ne mibpendiyà sikandin te kutà ne impenudtul din ini ki Pablo.
16 Contudo, o sobrinho de Paulo, filho de sua irmã, soube do plano deles e foi à fortaleza contar a seu tio.
17 Ne dutun ne mid-umew si Pablo te senge etew ne kepitan ne migkahi te, “Ewita nu ini se kenakan diyà te mepurù nu su ruen igkahi rin kandin.”
17 Então Paulo mandou chamar um dos oficiais romanos e disse: “Leve este rapaz ao comandante. Ele tem algo importante para lhe contar”.
18 Ne mid-ewit din ini se kenakan diyà te mepurù din ne migkahi te, “Ke bilanggù ne si Pablo se mid-umew kediey ne ibpeewit din kediey ini se kenakan kayi te keykew su ruen igkahi rin kenikew.”
18 O oficial o levou ao comandante e explicou: “O preso Paulo me chamou e pediu que eu trouxesse ao senhor este rapaz, pois ele tem algo a lhe contar”.
19 Ne mid-ahak dut te mepurù ini se kenakan diyà te ubpu te sikandan dà ne mid-insà te, “Engkey se igkahi nu kedì?”
19 O comandante tomou o rapaz pela mão e o levou à parte. “O que você quer me dizer?”, perguntou.
20 Ne migkahi ini se kenakan te, “Mid-upakat ke menge Hudiyanen ne ebuyù kenikew te ibpependiyà nu ini se anggam ku ne si Pablo diyà te Perekukum su ruen kun uvag duma ne penginsà dan kandin.
20 O sobrinho de Paulo respondeu: “Alguns judeus pedirão que o senhor apresente Paulo diante da reunião do conselho amanhã, fingindo que desejam obter mais informações.
21 Ugaid ne kenà nu idtuhut su ruen labi epat nepulù ne etew ne ed-eles su ed-ayan kandin. Ne ruen sapà dan ne kenà dan egkaan wey ed-inum taman te kenà dan mepatey sikandin. Neimes dan en ne iyan dan dà edteharan se suhù nu.”
21 Não acredite neles. Há mais de quarenta homens emboscados para matar Paulo. Juraram solenemente, sob pena de castigo divino, que não comeriam nem beberiam antes de matá-lo. Estão de prontidão, apenas esperando sua permissão”.
22 Ne migkahi ini se mepurù te, “Kenà nu penudtula te misan engkey ne etew te impenudtul nu kediey ini.” Ne ketà ne impeulì din ini se kenakan.
22 O comandante despediu o rapaz e o advertiu: “Não deixe ninguém saber que você me contou isso”.
23 Ne mid-umew dut te mepurù te menge sundaru ke deruwa ne kepitan din ne migkahi te, “Imesa niyu te deruwa nehatus ne sundaru su ibpependiyà te inged ne Sisariya, ne ibperuma ran te pitu nepulù ne sundaru ne egkukudà wey deruwa nehatus ne sundaru ne ebevangkew. Ne iyan be imbe se ed-imes dan en su egenat dan te siyew ne uras te ini ne kerukileman.
23 Então o comandante chamou dois de seus oficiais e ordenou: “Preparem duzentos soldados para partir a Cesareia hoje às nove da noite. Levem também duzentos lanceiros e setenta soldados a cavalo.
24 Ne kuwa kew te menge kudà ne ebpeunturan ki Pablo, ne ey-eyari niyu te ebantey sikandin taman te ebpekeuma kew riyà te ki Gubinedur Felix.”
24 Providenciem um cavalo para Paulo e levem-no em segurança ao governador Félix”.
25 Ne ketà ne midsurat ke mepurù te menge sundaru te ibpeewit din diyà te gubinedur ne ini se migkahi rin:
25 Em seguida, escreveu a seguinte carta ao governador:
26 “Surat ini ni Claudio Lisyas diyà te ki Gubinedur Felix.
26 “De Cláudio Lísias ao excelentíssimo governador Félix. Saudações.
27 Ini se etew ne ibpeewit ku keniyan ne nesigkem dut te menge Hudiyanen ne ed-imetayan dan perem. Ne guna su netuenan ku ne sakup sikandin te inged ne Ruma, ne mibeyaan dey te menge sundaru ku su apey kenà dan egkeimetayi.
27 “Este homem foi capturado por alguns judeus que estavam prestes a matá-lo quando cheguei com meus soldados. Ao ser informado de que ele era cidadão romano, transferi-o para um lugar seguro.
28 Ketà ne mid-ewit ku sikandin diyà te menge Perekukum su edsumeriyaan dan su edsusiyen ku ke engkey se id-isuhat dan kandin.
28 Então levei-o diante do conselho supremo dos judeus para investigar o motivo das acusações.
29 Ne rutun ne netuenan ku te warà bes meraat ne ed-ul-ulaan din te kebpeimetayi kandin etawa kebilanggù su iyan dà id-isuhat kandin ne mekeatag te kedsurang din dut te pengitavan te menge penduan dan.
29 Não demorei a descobrir que ele era acusado de algo relacionado à lei religiosa, sem dúvida nada que justificasse a pena de morte ou mesmo a prisão.
30 Ne guna su netuenan ku te ed-ayanan sikandin su ed-imetayan dut te menge Hudiyanen, tembù be nepegitung ku se ibpeewit ku sikandin kayi te keniyu. Ne migkehiyan ku ini se menge mid-isuhat kandin te riyà dan te keykew ibpeetuvang. Arà dà taman se lalag ku.”
30 Fui informado, porém, de uma conspiração para matá-lo e enviei-o de imediato ao senhor. Também informei aos acusadores que devem apresentar suas denúncias diante do senhor”.
31 Arà ne kerukileman ne midtuman dut te menge sundaru ini se suhù te mepurù dan ne migkuwa ran si Pablo ne migenat en ne diyà dan metaman te inged ne Entipatris.
31 Naquela noite, os soldados cumpriram as ordens que haviam recebido e levaram Paulo até Antipátride.
32 Ne rut te neketundug ne hewii ne mid-ulì en diyà te kutà arà se menge ed-ip-ipanew rà ne menge sundaru ne iyan mid-ewit ki Pablo arà se menge sundaru ne egkukudà.
32 Voltaram à fortaleza na manhã seguinte, enquanto a cavalaria prosseguiu com ele.
33 Ne ketà te nekeuma ran diyà te inged ne Sisariya ne imbehey ran ke surat diyà te ki Gubinedur Felix wey impalad dan kandin si Pablo.
33 Quando chegaram a Cesareia, apresentaram Paulo e a carta ao governador Félix.
34 Ne mibasa rut te gubinedur arà se surat ne mid-insaan din si Pablo ke endei se kandin ne pruvinsiya. Guna su netuenan din te riyà ebpuun te pruvinsiya ne Selisiya si Pablo,
34 O governador leu a carta e perguntou a Paulo de que província ele era. “Da Cilícia”, respondeu Paulo.
35 ne migkehiyan din te, “Wey ku en egkukuma sikew ke ebpekeuma arà se mid-isuhat.” Ne mibpeventayan din te menge sundaru si Pablo diyà te turuhan ni Hirudis.
35 “Ouvirei seu caso pessoalmente quando seus acusadores chegarem”, disse o governador. Em seguida, ordenou que Paulo fosse mantido na prisão do palácio que Herodes havia construído.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Atos 23, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.