Atos 23
Ke meupiya ne tudtul mekeatag ki Hisu Kristu (MBI) vs NTLH
1 Ne midtengtengan ni Pablo ke menge Perekukum ne migkahi te, “Menge suled ku ne menge Hudiyanen, netuenan te Eleteala te metilak te itungan ku te miduma a te Eleteala taman guntaani.”
1 Então Paulo olhou firmemente para os membros do Conselho e disse: — Meus irmãos, tenho vivido até hoje com a consciência limpa diante de Deus.
2 Ne si Ananias, arà se mepurù te terebpelengesa, guna su nerineg din ke lalag ni Pablo ne migkehiyan din ke menge etew ne ed-itindeg te uvey ni Pablo te tebpia ran ke bèbà din.
2 Mas Ananias, o Grande Sacerdote , mandou que os homens que estavam perto de Paulo dessem um tapa na boca dele.
3 Ne migkehiyan sikandin ni Pablo te, “Edusaan ka te Eleteala su uvag en kun ne meputì ka nedtengtengan, ugaid ne ke hinawa nu ne meitem nevenar! Su sikuna se egkukum kediey te pengitavan te penduan ni Moises, ugaid ne sikuna se nekesurang te penduan ni Moises ketà te suhù nu te kedtebpia kediey!”
3 Aí Paulo disse a Ananias: — Hipócrita, Deus o castigará por isso! Você está sentado aí para me julgar de acordo com a
4 Ne migkahi arà se menge etew ne uvey ni Pablo te, “Edsumpeliten din ke mepurù ne terebpelengesa te Eleteala!”
4 Os homens que estavam perto de Paulo perguntaram: — Você está insultando o Grande Sacerdote, o
5 “Menge suled ku ne menge Hudiyanen,” ke si Pablo, “warà ku metueni te sikandin bes ke mepurù te terebpelengesa. Su embiya netuenan ku ne warà ku kehiya arà diyà te kandin su netuenan ku te ruen nekahi te surat ne Lalag te Eleteala ne egkahi te, ‘Kenà ka edlalag te meraat mekeatag te etew ne egkamal keniyu.’ ”
5 Paulo respondeu: — Meus irmãos, eu não sabia que ele é o Grande Sacerdote. Pois as
6 Ne guna su nekita ni Pablo se ruen menge Sedusiyu wey menge Paresiyu ne nevurun ketà te Perekukum ne mibmerahing se suwara rin ne egkahi te, “Menge suled ku ne Hudiyanen, Paresiyu a wey ke menge lukes ku. Ugaid ne impeetuvang a niyu su atag dut te peretiyaya ku ne ebenawen te Eleteala ke menge minatey keuremà!”
6 Quando Paulo percebeu que alguns do Conselho eram do partido dos saduceus e outros do partido dos fariseus , disse bem alto: — Meus irmãos, eu sou fariseu e filho de fariseus. Estou aqui sendo julgado porque creio que os mortos vão ressuscitar.
7 Nekahi rin dà arà ne nekedlewanean ke menge Sedyusiyu wey menge Paresiyu ne warè en kegkeatur dut te kukuman. (
7 Assim que ele disse isso, os fariseus e os saduceus começaram a discutir, e o Conselho se dividiu.
8 Iyan dan kebpekedlewanà su egkahi ke menge Sadusiyu te kenè en ebenawen ke menge minatey, ne warè suluhuen ne riyà ebpuun te langit, ne egkahi ran te warè gimukud. Ugaid ne ke menge Paresiyu ne egkahi ran te ebenawen ke menge minatey, ne ruen suluhuen ne riyà ebpuun te langit, ne egkahi ran te ruen gimukud.)
8 É que os saduceus não creem que os mortos vão ressuscitar, nem que existem anjos ou espíritos; mas os fariseus creem nessas coisas.
9 Ketà ne mid-ilut pà ke kebpebenbensahey ran su ruen menge Paresiyu ne mibpenurù te penduan ni Moises ne mid-itindeg ne migkahi te, “Embiya kayi te ki Pablo ne warà meraat ne netuenan dey ne mibeelan din. Su kalu ke ruen gimukud etawa suluhuen ne riyà ebpuun te langit ne mibpekidlalag kandin.”
9 E assim a gritaria aumentou ainda mais. Então alguns mestres da Lei que pertenciam ao partido dos fariseus se levantaram e protestaram. Eles disseram: — Não vemos nenhum mal neste homem. Pode ser mesmo que um anjo ou um espírito tenha falado com ele.
10 Ketà ne mid-iseg nevenar ke kebpekedlewaney ran taman te meinit en ne neandek arà se mepurù te menge sundaru su kalu ke edwèweasen dan si Pablo. Tembù be insuhù din dut te menge sundaru rin se ibpeahew kandan si Pablo ne ibpeulì diyà te kutà.
10 A briga chegou a tal ponto, que o comandante ficou com medo de que Paulo fosse despedaçado por eles. Por isso mandou os guardas descerem para tirar Paulo do meio deles e o levar de volta para a fortaleza.
11 Rutun ne kerukileman en ne mibpekitakita ki Pablo ke Kerenan tew ne si Hisus ne migkahi te, “Kenà ka meandek! Su iring te impeitindeg nu ke kebperetiyaya nu kediey kayi te lusud te inged ne Hirusalim, ne engketà ded se ed-ul-ulaan nu rema diyà te inged ne Ruma.”
11 Na noite seguinte o Senhor Jesus apareceu a Paulo e disse:
12 Guna su meselem en ne ruen menge Hudiyanen ne nevurun su ebpengesaken dan ke engkey se egkepakey ne ralan te ked-imetayi ran ki Pablo. Ne insapà dan te kenà dan egkaan wey ed-inum taman te kenà dan mepatey si Pablo.
12 Na manhã seguinte alguns judeus se ajuntaram e juraram que não iam comer nem beber nada enquanto não matassem Paulo.
13 Ne labi ran epat nepulù ne mid-upakat kayi.
13 Os homens que combinaram fazer isso eram mais de quarenta.
14 Ketà ne mibpendiyà dan te menge mepurù te terebpelengesa wey menge pekilukesen ne migkahi te, “Midsapà key te kenà key egkaan wey ed-inum taman te kenà dey mepatey si Pablo.
14 Eles foram falar com os chefes dos sacerdotes e com os líderes do povo e disseram: — Nós fizemos o seguinte juramento: “Que Deus nos amaldiçoe se comermos ou bebermos qualquer coisa enquanto não matarmos Paulo.”
15 Ne sikiyu wey langun ne menge Perekukum, pesurati niyu arà se mepurù te menge sundaru te Ruma su ewita rin si Pablo kayi su ruen kun uvag duma ne penginsà nu kandin. Ne sikami ve ne ed-ayan key diyà te ralan su ed-imetayan dey te kenà pà ebpekeuma kayi.”
15 Agora vocês e o Conselho Superior , mandem pedir ao comandante que traga Paulo aqui. Digam que estão querendo examinar melhor o caso dele. Então, antes que ele chegue, nós estaremos prontos para matá-lo.
16 Ugaid ne ruen anak ne meama dut te etevey ni Pablo ne nekerineg dut te netahù te itungan dan ne ed-ul-ulaan dan ki Pablo ne mibpendiyà sikandin te kutà ne impenudtul din ini ki Pablo.
16 Mas o filho da irmã de Paulo ficou sabendo do plano; ele entrou na fortaleza e contou tudo a Paulo.
17 Ne dutun ne mid-umew si Pablo te senge etew ne kepitan ne migkahi te, “Ewita nu ini se kenakan diyà te mepurù nu su ruen igkahi rin kandin.”
17 Então Paulo chamou um dos oficiais e disse: — Leve este moço ao comandante. Ele tem uma coisa para contar a ele.
18 Ne mid-ewit din ini se kenakan diyà te mepurù din ne migkahi te, “Ke bilanggù ne si Pablo se mid-umew kediey ne ibpeewit din kediey ini se kenakan kayi te keykew su ruen igkahi rin kenikew.”
18 O oficial levou o moço ao comandante e disse: — Aquele preso que se chama Paulo mandou me chamar e pediu que eu trouxesse este moço porque ele tem uma informação para o senhor.
19 Ne mid-ahak dut te mepurù ini se kenakan diyà te ubpu te sikandan dà ne mid-insà te, “Engkey se igkahi nu kedì?”
19 O comandante pegou o moço pela mão, levou-o para um lado e perguntou: — O que é que você tem para me contar?
20 Ne migkahi ini se kenakan te, “Mid-upakat ke menge Hudiyanen ne ebuyù kenikew te ibpependiyà nu ini se anggam ku ne si Pablo diyà te Perekukum su ruen kun uvag duma ne penginsà dan kandin.
20 Ele respondeu: — Alguns judeus combinaram pedir ao senhor que leve Paulo amanhã ao Conselho Superior, com a desculpa de quererem examinar melhor o caso dele.
21 Ugaid ne kenà nu idtuhut su ruen labi epat nepulù ne etew ne ed-eles su ed-ayan kandin. Ne ruen sapà dan ne kenà dan egkaan wey ed-inum taman te kenà dan mepatey sikandin. Neimes dan en ne iyan dan dà edteharan se suhù nu.”
21 Mas não acredite nisso, pois mais de quarenta deles vão ficar escondidos esperando Paulo para o matar. Todos eles fizeram este juramento: “Que Deus nos amaldiçoe se comermos ou bebermos qualquer coisa antes de termos matado Paulo.” Eles estão prontos para cumprir o juramento e esperam apenas saber o que o senhor vai resolver.
22 Ne migkahi ini se mepurù te, “Kenà nu penudtula te misan engkey ne etew te impenudtul nu kediey ini.” Ne ketà ne impeulì din ini se kenakan.
22 Então o comandante respondeu: — Não diga a ninguém que você me contou isso. E mandou que o moço fosse embora.
23 Ne mid-umew dut te mepurù te menge sundaru ke deruwa ne kepitan din ne migkahi te, “Imesa niyu te deruwa nehatus ne sundaru su ibpependiyà te inged ne Sisariya, ne ibperuma ran te pitu nepulù ne sundaru ne egkukudà wey deruwa nehatus ne sundaru ne ebevangkew. Ne iyan be imbe se ed-imes dan en su egenat dan te siyew ne uras te ini ne kerukileman.
23 Então o comandante chamou dois oficiais e disse: — Arranjem duzentos soldados, e mais setenta cavaleiros, e duzentos lanceiros para ir até a cidade de Cesareia. Estejam prontos para sair daqui às nove horas da noite.
24 Ne kuwa kew te menge kudà ne ebpeunturan ki Pablo, ne ey-eyari niyu te ebantey sikandin taman te ebpekeuma kew riyà te ki Gubinedur Felix.”
24 Preparem também cavalos para Paulo montar e o levem com toda a segurança para o governador Félix.
25 Ne ketà ne midsurat ke mepurù te menge sundaru te ibpeewit din diyà te gubinedur ne ini se migkahi rin:
25 Depois o comandante escreveu uma carta que dizia o seguinte:
26 “Surat ini ni Claudio Lisyas diyà te ki Gubinedur Felix.
26 “Excelentíssimo Governador Félix, “Saudações.
27 Ini se etew ne ibpeewit ku keniyan ne nesigkem dut te menge Hudiyanen ne ed-imetayan dan perem. Ne guna su netuenan ku ne sakup sikandin te inged ne Ruma, ne mibeyaan dey te menge sundaru ku su apey kenà dan egkeimetayi.
27 “Alguns judeus agarraram este homem e quase o mataram. Quando soube que ele era cidadão romano, eu fui com os meus soldados e não deixei que ele fosse morto.
28 Ketà ne mid-ewit ku sikandin diyà te menge Perekukum su edsumeriyaan dan su edsusiyen ku ke engkey se id-isuhat dan kandin.
28 Eu queria saber por que o estavam acusando e por isso resolvi levá-lo diante do Conselho Superior dos judeus.
29 Ne rutun ne netuenan ku te warà bes meraat ne ed-ul-ulaan din te kebpeimetayi kandin etawa kebilanggù su iyan dà id-isuhat kandin ne mekeatag te kedsurang din dut te pengitavan te menge penduan dan.
29 Então descobri que ele não tinha feito nada para merecer a prisão ou a morte. A acusação contra ele era a respeito da própria lei deles.
30 Ne guna su netuenan ku te ed-ayanan sikandin su ed-imetayan dut te menge Hudiyanen, tembù be nepegitung ku se ibpeewit ku sikandin kayi te keniyu. Ne migkehiyan ku ini se menge mid-isuhat kandin te riyà dan te keykew ibpeetuvang. Arà dà taman se lalag ku.”
30 Quando fui informado de que havia um plano para matá-lo, resolvi mandá-lo ao senhor. E disse para aqueles judeus que fizessem as acusações na sua presença. “Saúde. “Cláudio Lísias.”
31 Arà ne kerukileman ne midtuman dut te menge sundaru ini se suhù te mepurù dan ne migkuwa ran si Pablo ne migenat en ne diyà dan metaman te inged ne Entipatris.
31 Então os soldados cumpriram as ordens. Pegaram Paulo e o levaram durante a noite até a cidade de Antipátride.
32 Ne rut te neketundug ne hewii ne mid-ulì en diyà te kutà arà se menge ed-ip-ipanew rà ne menge sundaru ne iyan mid-ewit ki Pablo arà se menge sundaru ne egkukudà.
32 No dia seguinte os soldados voltaram para a fortaleza, deixando que os cavaleiros continuassem a viagem com Paulo.
33 Ne ketà te nekeuma ran diyà te inged ne Sisariya ne imbehey ran ke surat diyà te ki Gubinedur Felix wey impalad dan kandin si Pablo.
33 Eles o levaram para a cidade de Cesareia, deram a carta ao Governador e lhe entregaram Paulo.
34 Ne mibasa rut te gubinedur arà se surat ne mid-insaan din si Pablo ke endei se kandin ne pruvinsiya. Guna su netuenan din te riyà ebpuun te pruvinsiya ne Selisiya si Pablo,
34 O Governador leu a carta e perguntou a Paulo de onde ele era. Quando soube que era da região da Cilícia,
35 ne migkehiyan din te, “Wey ku en egkukuma sikew ke ebpekeuma arà se mid-isuhat.” Ne mibpeventayan din te menge sundaru si Pablo diyà te turuhan ni Hirudis.
35 disse: — Quando os seus acusadores chegarem, eu ouvirei o que você tem para dizer. Em seguida mandou que ele ficasse preso no palácio do Governador .
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Atos 23, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.