Atos 23
Ke meupiya ne tudtul mekeatag ki Hisu Kristu (MBI) vs ARIB
1 Ne midtengtengan ni Pablo ke menge Perekukum ne migkahi te, “Menge suled ku ne menge Hudiyanen, netuenan te Eleteala te metilak te itungan ku te miduma a te Eleteala taman guntaani.”
1 Fitando Paulo os olhos no sinédrio, disse: Varões irmãos, até o dia de hoje tenho andado diante de Deus com toda a boa consciência.
2 Ne si Ananias, arà se mepurù te terebpelengesa, guna su nerineg din ke lalag ni Pablo ne migkehiyan din ke menge etew ne ed-itindeg te uvey ni Pablo te tebpia ran ke bèbà din.
2 Mas o sumo sacerdote, Ananias, mandou aos que estavam junto dele que o ferissem na boca.
3 Ne migkehiyan sikandin ni Pablo te, “Edusaan ka te Eleteala su uvag en kun ne meputì ka nedtengtengan, ugaid ne ke hinawa nu ne meitem nevenar! Su sikuna se egkukum kediey te pengitavan te penduan ni Moises, ugaid ne sikuna se nekesurang te penduan ni Moises ketà te suhù nu te kedtebpia kediey!”
3 Então Paulo lhe disse: Deus te ferirá a ti, parede branqueada; tu estás aí sentado para julgar-me segundo a lei, e contra a lei mandas que eu seja ferido?
4 Ne migkahi arà se menge etew ne uvey ni Pablo te, “Edsumpeliten din ke mepurù ne terebpelengesa te Eleteala!”
4 Os que estavam ali disseram: Injurias o sumo sacerdote de Deus?
5 “Menge suled ku ne menge Hudiyanen,” ke si Pablo, “warà ku metueni te sikandin bes ke mepurù te terebpelengesa. Su embiya netuenan ku ne warà ku kehiya arà diyà te kandin su netuenan ku te ruen nekahi te surat ne Lalag te Eleteala ne egkahi te, ‘Kenà ka edlalag te meraat mekeatag te etew ne egkamal keniyu.’ ”
5 Disse Paulo: Não sabia, irmãos, que era o sumo sacerdote; porque está escrito: Não dirás mal do príncipe do teu povo.
6 Ne guna su nekita ni Pablo se ruen menge Sedusiyu wey menge Paresiyu ne nevurun ketà te Perekukum ne mibmerahing se suwara rin ne egkahi te, “Menge suled ku ne Hudiyanen, Paresiyu a wey ke menge lukes ku. Ugaid ne impeetuvang a niyu su atag dut te peretiyaya ku ne ebenawen te Eleteala ke menge minatey keuremà!”
6 Sabendo Paulo que uma parte era de saduceus e outra de fariseus, clamou no sinédrio: Varões irmãos, eu sou fariseu, filho de fariseus; é por causa da esperança da ressurreição dos mortos que estou sendo julgado.
7 Nekahi rin dà arà ne nekedlewanean ke menge Sedyusiyu wey menge Paresiyu ne warè en kegkeatur dut te kukuman. (
7 Ora, dizendo ele isto, surgiu dissensão entre os fariseus e saduceus; e a multidão se dividiu.
8 Iyan dan kebpekedlewanà su egkahi ke menge Sadusiyu te kenè en ebenawen ke menge minatey, ne warè suluhuen ne riyà ebpuun te langit, ne egkahi ran te warè gimukud. Ugaid ne ke menge Paresiyu ne egkahi ran te ebenawen ke menge minatey, ne ruen suluhuen ne riyà ebpuun te langit, ne egkahi ran te ruen gimukud.)
8 Porque os saduceus dizem que não há ressurreição, nem anjo, nem espírito; mas os fariseus reconhecem uma e outra coisa.
9 Ketà ne mid-ilut pà ke kebpebenbensahey ran su ruen menge Paresiyu ne mibpenurù te penduan ni Moises ne mid-itindeg ne migkahi te, “Embiya kayi te ki Pablo ne warà meraat ne netuenan dey ne mibeelan din. Su kalu ke ruen gimukud etawa suluhuen ne riyà ebpuun te langit ne mibpekidlalag kandin.”
9 Daí procedeu grande clamor; e levantando-se alguns da parte dos fariseus, altercavam, dizendo: Não achamos nenhum mal neste homem. E se algum espírito ou anjo lhe falou, não resistamos a Deus.
10 Ketà ne mid-iseg nevenar ke kebpekedlewaney ran taman te meinit en ne neandek arà se mepurù te menge sundaru su kalu ke edwèweasen dan si Pablo. Tembù be insuhù din dut te menge sundaru rin se ibpeahew kandan si Pablo ne ibpeulì diyà te kutà.
10 E avolumando-se a dissenção, o comandante, temendo que Paulo fosse por eles despedaçado, mandou que os soldados descessem e o tirassem do meio deles e o levassem para a fortaleza.
11 Rutun ne kerukileman en ne mibpekitakita ki Pablo ke Kerenan tew ne si Hisus ne migkahi te, “Kenà ka meandek! Su iring te impeitindeg nu ke kebperetiyaya nu kediey kayi te lusud te inged ne Hirusalim, ne engketà ded se ed-ul-ulaan nu rema diyà te inged ne Ruma.”
11 Na noite seguinte, apresentou-se-lhe o Senhor e disse: Tem bom ânimo: porque, como deste testemunho de mim em Jerusalém, assim importa que o dês também em Roma.
12 Guna su meselem en ne ruen menge Hudiyanen ne nevurun su ebpengesaken dan ke engkey se egkepakey ne ralan te ked-imetayi ran ki Pablo. Ne insapà dan te kenà dan egkaan wey ed-inum taman te kenà dan mepatey si Pablo.
12 Quando já era dia, coligaram-se os judeus e juraram sob pena de maldição que não comeriam nem beberiam enquanto não matassem a Paulo.
13 Ne labi ran epat nepulù ne mid-upakat kayi.
13 Eram mais de quarenta os que fizeram esta conjuração;
14 Ketà ne mibpendiyà dan te menge mepurù te terebpelengesa wey menge pekilukesen ne migkahi te, “Midsapà key te kenà key egkaan wey ed-inum taman te kenà dey mepatey si Pablo.
14 e estes foram ter com os principais sacerdotes e anciãos, e disseram: Conjuramo-nos sob pena de maldição a não provarmos coisa alguma até que matemos a Paulo.
15 Ne sikiyu wey langun ne menge Perekukum, pesurati niyu arà se mepurù te menge sundaru te Ruma su ewita rin si Pablo kayi su ruen kun uvag duma ne penginsà nu kandin. Ne sikami ve ne ed-ayan key diyà te ralan su ed-imetayan dey te kenà pà ebpekeuma kayi.”
15 Agora, pois, vós, com o sinédrio, rogai ao comandante que o mande descer perante vós como se houvésseis de examinar com mais precisão a sua causa; e nós estamos prontos para matá-lo antes que ele chegue.
16 Ugaid ne ruen anak ne meama dut te etevey ni Pablo ne nekerineg dut te netahù te itungan dan ne ed-ul-ulaan dan ki Pablo ne mibpendiyà sikandin te kutà ne impenudtul din ini ki Pablo.
16 Mas o filho da irmã de Paulo, tendo sabido da cilada, foi, entrou na fortaleza e avisou a Paulo.
17 Ne dutun ne mid-umew si Pablo te senge etew ne kepitan ne migkahi te, “Ewita nu ini se kenakan diyà te mepurù nu su ruen igkahi rin kandin.”
17 Chamando Paulo um dos centuriões, disse: Leva este moço ao comandante, porque tem alguma coisa que lhe comunicar.
18 Ne mid-ewit din ini se kenakan diyà te mepurù din ne migkahi te, “Ke bilanggù ne si Pablo se mid-umew kediey ne ibpeewit din kediey ini se kenakan kayi te keykew su ruen igkahi rin kenikew.”
18 Tomando-o ele, pois, levou-o ao comandante e disse: O preso Paulo, chamando-me, pediu-me que trouxesse à tua presença este moço, que tem alguma coisa a dizer-te.
19 Ne mid-ahak dut te mepurù ini se kenakan diyà te ubpu te sikandan dà ne mid-insà te, “Engkey se igkahi nu kedì?”
19 O comandante tomou-o pela mão e, retirando-se à parte, perguntou-lhe em particular: Que é que tens a contar-me?
20 Ne migkahi ini se kenakan te, “Mid-upakat ke menge Hudiyanen ne ebuyù kenikew te ibpependiyà nu ini se anggam ku ne si Pablo diyà te Perekukum su ruen kun uvag duma ne penginsà dan kandin.
20 Disse ele: Os judeus combinaram rogar-te que amanhã mandes Paulo descer ao sinédrio, como que tendo de inquirir com mais precisão algo a seu respeito.
21 Ugaid ne kenà nu idtuhut su ruen labi epat nepulù ne etew ne ed-eles su ed-ayan kandin. Ne ruen sapà dan ne kenà dan egkaan wey ed-inum taman te kenà dan mepatey sikandin. Neimes dan en ne iyan dan dà edteharan se suhù nu.”
21 Tu, pois, não te deixes persuadir por eles; porque mais de quarenta homens dentre eles armaram ciladas, os quais juraram sob pena de maldição não comerem nem beberem até que o tenham morto; e agora estão aprestados, esperando a tua promessa.
22 Ne migkahi ini se mepurù te, “Kenà nu penudtula te misan engkey ne etew te impenudtul nu kediey ini.” Ne ketà ne impeulì din ini se kenakan.
22 Então o comandante despediu o moço, ordenando-lhe que a ninguém dissesse que lhe havia contado aquilo.
23 Ne mid-umew dut te mepurù te menge sundaru ke deruwa ne kepitan din ne migkahi te, “Imesa niyu te deruwa nehatus ne sundaru su ibpependiyà te inged ne Sisariya, ne ibperuma ran te pitu nepulù ne sundaru ne egkukudà wey deruwa nehatus ne sundaru ne ebevangkew. Ne iyan be imbe se ed-imes dan en su egenat dan te siyew ne uras te ini ne kerukileman.
23 Chamando dois centuriões, disse: Aprontai para a terceira hora da noite duzentos soldados de infantaria, setenta de cavalaria e duzentos lanceiros para irem até Cesaréia.
24 Ne kuwa kew te menge kudà ne ebpeunturan ki Pablo, ne ey-eyari niyu te ebantey sikandin taman te ebpekeuma kew riyà te ki Gubinedur Felix.”
24 E mandou que aparelhassem cavalgaduras para que Paulo montasse, a fim de o levarem salvo ao governador Félix.
25 Ne ketà ne midsurat ke mepurù te menge sundaru te ibpeewit din diyà te gubinedur ne ini se migkahi rin:
25 E escreveu-lhe uma carta nestes termos:
26 “Surat ini ni Claudio Lisyas diyà te ki Gubinedur Felix.
26 Cláudio Lísias, ao excelentíssimo governador Félix, saúde.
27 Ini se etew ne ibpeewit ku keniyan ne nesigkem dut te menge Hudiyanen ne ed-imetayan dan perem. Ne guna su netuenan ku ne sakup sikandin te inged ne Ruma, ne mibeyaan dey te menge sundaru ku su apey kenà dan egkeimetayi.
27 Este homem foi preso pelos judeus, e estava a ponto de ser morto por eles quando eu sobrevim com a tropa e o livrei ao saber que era romano.
28 Ketà ne mid-ewit ku sikandin diyà te menge Perekukum su edsumeriyaan dan su edsusiyen ku ke engkey se id-isuhat dan kandin.
28 Querendo saber a causa por que o acusavam, levei-o ao sinédrio deles;
29 Ne rutun ne netuenan ku te warà bes meraat ne ed-ul-ulaan din te kebpeimetayi kandin etawa kebilanggù su iyan dà id-isuhat kandin ne mekeatag te kedsurang din dut te pengitavan te menge penduan dan.
29 e achei que era acusado de questões da lei deles, mas que nenhum crime havia nele digno de morte ou prisão.
30 Ne guna su netuenan ku te ed-ayanan sikandin su ed-imetayan dut te menge Hudiyanen, tembù be nepegitung ku se ibpeewit ku sikandin kayi te keniyu. Ne migkehiyan ku ini se menge mid-isuhat kandin te riyà dan te keykew ibpeetuvang. Arà dà taman se lalag ku.”
30 E quando fui informado que haveria uma cilada contra o homem, logo to enviei, intimando também aos acusadores que perante ti se manifestem contra ele. Passa bem.
31 Arà ne kerukileman ne midtuman dut te menge sundaru ini se suhù te mepurù dan ne migkuwa ran si Pablo ne migenat en ne diyà dan metaman te inged ne Entipatris.
31 Os soldados, pois, conforme lhes fora mandado, tomando a Paulo, o levaram de noite a Antipátride.
32 Ne rut te neketundug ne hewii ne mid-ulì en diyà te kutà arà se menge ed-ip-ipanew rà ne menge sundaru ne iyan mid-ewit ki Pablo arà se menge sundaru ne egkukudà.
32 Mas no dia seguinte, deixando aos de cavalaria irem com ele, voltaram à fortaleza;
33 Ne ketà te nekeuma ran diyà te inged ne Sisariya ne imbehey ran ke surat diyà te ki Gubinedur Felix wey impalad dan kandin si Pablo.
33 os quais, logo que chegaram a Cesaréia e entregaram a carta ao governador, apresentaram-lhe também Paulo.
34 Ne mibasa rut te gubinedur arà se surat ne mid-insaan din si Pablo ke endei se kandin ne pruvinsiya. Guna su netuenan din te riyà ebpuun te pruvinsiya ne Selisiya si Pablo,
34 Tendo lido a carta, o governador perguntou de que província ele era; e, sabendo que era da Cilícia, disse:
35 ne migkehiyan din te, “Wey ku en egkukuma sikew ke ebpekeuma arà se mid-isuhat.” Ne mibpeventayan din te menge sundaru si Pablo diyà te turuhan ni Hirudis.
35 Ouvir-te-ei quando chegarem também os teus acusadores; e mandou que fosse guardado no pretório de Herodes.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Atos 23, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.