Atos 22
Ke meupiya ne tudtul mekeatag ki Hisu Kristu (MBI) vs VC
1 “Menge suled wey menge lukes,” ke si Pablo, “pemineha niyu ini se ibpesabut ku keniyu ne kewagib ne idtindeg ku.”
1 Irmãos e pais, ouvi o que vos tenho a dizer em minha defesa.
2 Guna su nerineg dan se lalag din ne Hibruhanen ne kinehiyan, ne warà ed-edtiken dan su ebpemineg.
2 Quando ouviram que lhes falava em língua hebraica, escutaram-no com a maior atenção.
3 “Hudiyanen a ne riyan a in-anak te inged ne Tarsu lusud te Selisiya, ugaid ne kayi a medekelà te inged ne Hirusalim ne mibpenurù a ni Gemelil. Ne meited se impenurù din kediey mekeatag dut te penduan ne edtumanen dut te menge keep-epuan tew. Ne meilut se kedtumana ku kayi su in-amin ku ke hinawa ku te egelevek te Eleteala iring te sikiyu ne kayi en guntaani.
3 Continuou ele: Eu sou judeu, nasci em Tarso da Cilícia, mas criei-me nesta cidade, instruí-me aos pés de Gamaliel, em toda a observância da lei de nossos pais, partidário entusiasta da causa de Deus como todos vós também o sois no dia de hoje.
4 Tembù be,” ke si Pablo, “mibpekesekitan ku ke menge mibperetiyaya te penurù ni Hisus taman te ruen mibpematey ketà. Ne ruen en kandan meama meritan ne midsigkem ku ne mibilanggù.
4 Eu persegui de morte essa doutrina, prendendo e metendo em cárceres homens e mulheres.
5 Ini se mepurù te terebpelengesa wey langun ne menge Perekukum se ebpeketitihus te benar ini se egkehiyen ku keniyu su mibehayan e ran te menge surat ne impeewit dan kediey diyà te menge ruma ran ne Hudiyanen diyà te inged ne Demasku su apey a egkekilala nikandan. Ketà ne mibpendiyà a su apey ku mesigkem ke menge mibperetiyaya te penurù ni Hisus ne ed-ewiten ku sikandan kayi te inged ne Hirusalim su edresayen dut te menge Perekukum kayi.
5 O sumo sacerdote e todo o conselho dos anciãos me são testemunhas. E foi deles que também recebi cartas para os irmãos de Damasco, para onde me dirigi, com o fim de prender os que lá se achassem e trazê-los a Jerusalém, para que fossem castigados.
6 “Ne guna su ebpelpelingguma ad diyà te inged ne Demasku,” ke si Pablo, “te mehaan en egkeudtu ne netekew te ruen mermerayag ne ebpuun te langit ne neketayew kediey.
6 Ora, estando eu a caminho, e aproximando-me de Damasco, pelo meio-dia, de repente me cercou uma forte luz do céu.
7 Nepiley a ne ruen suwara ne nerineg ku se egkahi te, ‘Ey, Saulo, Saulo, meambe ke ebpekesekitan a nu?’
7 Caí por terra e ouvi uma voz que me dizia: Saulo, Saulo, por que me persegues?
8 “Ne migkahi a te, ‘Engkey ka, Kerenan?’
8 Eu repliquei: Quem és tu, Senhor? A voz me disse: Eu sou Jesus de Nazaré, a quem tu persegues.
9 Ne ke menge ruma ku, nekita ran ke merayag ugaid ne warà dan mesebuti ke suwara ne migkahi kediey.
9 Os meus companheiros viram a luz, mas não ouviram a voz de quem falava.
10 “Ne nekeinsà a te, ‘Kerenan, engkey se ed-ul-ulaan ku?’
10 Então eu disse: Senhor, que devo fazer? E o Senhor me respondeu: Levanta-te, vai a Damasco e lá te será dito tudo o que deves fazer.
11 Ne nepisek a dut te mermerayag ne neketayew kediey, ne ketà ne mibpikit a dut te menge ruma ku te ebpendiyà te inged ne Demasku.
11 Como eu não pudesse ver por causa da intensidade daquela luz, guiado pela mão dos meus companheiros, cheguei a Damasco.
12 “Ne rutun te inged ne Demasku ne ruen etew ne ed-ingaranan ki Ananias. Ne meperumaruma sikandin te menge penduan tew wey ed-edatan te langun ne menge Hudiyanen ketà.
12 Um certo Ananias, homem piedoso e observador da lei, muito bem conceituado entre todos os judeus daquela cidade,
13 Neuma a rin dà ne mid-itindeg en kayi te uvey ku ne migkahi te, ‘Saulo, sikew se suled ku, guntaani ne ebpekekita ke en.’ Arà dà ne nekeulit en se kebpekekita ku su egkekita ku en sikandin.
13 veio ter comigo e disse-me: Irmão Saulo, recobra a tua vista. Naquela mesma hora pude enxergá-lo.
14 “Ketà ne migkahi si Ananias kediey te, ‘Ke Eleteala ne mibpengerap dut te menge keep-epuan tew se mibpemilì kenikew su apey nu egketueni ke engkey se kiyug te Eleteala ne ibpehelevek din keykew. Tembù be nekita nu ini se metidtu ne sugsuhuen din ne si Hisus wey nerineg nu ke migkahi rin.
14 Continuou ele: O Deus de nossos pais te predestinou para que conhecesses a sua vontade, visses o Justo e ouvisses a palavra da sua boca,
15 Ne guntaani ne ibpepenudtul din kenikew diyà te menge etew mekeatag dut te nekita nu wey nerineg nu.
15 pois lhe serás, diante de todos os homens, testemunha das coisas que tens visto e ouvido.
16 Na kenà ka edlanganlangan ne pengeningeni ka te Kerenan tew ne si Hisus su apey ebpeseharan din ke menge salà nu. Ne kuwa ke en ne pebunyag ke en ne tuus te mibpesakup ke en ki Hisus.’
16 E agora, por que tardas? Levanta-te. Recebe o batismo e purifica-te dos teus pecados, invocando o seu nome.
17 “Ne mid-ulì ad diyà te inged ne Hirusalim ne gewii te kebpengeningeni ku diyà te Nekebpuru ne Valey te Eleteala ne ruen impekita kediey.
17 Voltei para Jerusalém e, orando no templo, fui arrebatado em êxtase.
18 Ne ke Kerenan tew ne si Hisus se mibpekitakita kedì ne migkahi te, ‘Gaangaan ka awà kayi te inged ne Hirusalim su ke menge etew kayi ne kenà dan edtelimaan ke ibpesabut nu mekeatag kediey.’
18 E vi Jesus que me dizia: Apressa-te e sai logo de Jerusalém, porque não receberão o teu testemunho a meu respeito.
19 Ugaid ne migkahi a te, ‘Kerenan, netuenan dan en te mibayaan ku arà se menge etew ne mibperetiyaya keykew diyà te menge baley ne ebpengedian te menge Hudiyanen ne mibpenigkem ku wey mibpembedasan.
19 Eu repliquei: Senhor, eles sabem que eu encarcerava e açoitava com varas nas sinagogas os que crêem em ti.
20 Ne ketà te kineimetayi ki Esteban, arà se etew ne mid-itindeg dut te penurù nu, ne dutun a su migkiyug a rema te ed-ul-ulaan dan arà su siaken se mibantey te kumbalà dut te mid-imatey kandin.’
20 E quando se derramou o sangue de Estêvão, tua testemunha, eu estava presente, consentia nisso e guardava os mantos dos que o matavam.
21 Ugaid ne migkahi ke Kerenan tew te, ‘Genat ke en su ibpependiyà ku sikew te meriyù ne menge inged su ibpesabut nu mekeatag kediey diyà te menge etew ne kenà Hudiyanen.’ ”
21 Mas ele me respondeu: Vai, porque eu te enviarei para longe, às nações...
22 Ne gewii te edlalag si Pablo ne mibpeeneng-eneng ke menge etew su ebpemineg kandin, ugaid ne guna su migkahi rin te sikandin se ibpependiyà te Eleteala te menge etew ne kenà Hudiyanen ne mibpememensag dan en te, “Ed-imetayan tew! Su dait ne ed-imetayan!”
22 Haviam-no escutado até essa palavra. Então levantaram a voz: Tira do mundo esse homem! Não é digno de viver!
23 Ne mibpememensag dan pà ne impenerawes dan ke menge kumbalà dan wey mibpenivurak te lipupuk.
23 Como vociferassem, arrojassem de si as vestes e lançassem pó ao ar,
24 Ne arà se mepurù te menge sundaru ne Rumanu ne midsuhù din ke menge sundaru rin te ibpeewit kandan si Pablo diyà te lusud te baher ne ebpebedasan su apey rin igkepayag ke engkey se igkeepes kandin dut te menge Hudiyanen ne ebpememensag.
24 o tribuno mandou recolhê-lo à cidadela, açoitá-lo e submetê-lo a torturas, para saber por que causa clamavam assim contra ele.
25 Ne ketà te ebekuen dan si Pablo su ebedasan ne migkehiyan en ni Pablo arà se kepitan te, “Engkey, idtuhut be te ureding te ebedasan a niyu te siaken ne sakup te inged ne Ruma ne warà a pà mesumeriyà?”
25 Quando o iam amarrando com a correia, Paulo perguntou a um centurião que estava presente: É permitido açoitar um cidadão romano que nem sequer foi julgado?
26 Nerineg ini dut te kepitan ne mibpendiyà te mepurù din ne migkahi te, “Meambe ke ebpebedasan nu kenami arà se etew ne sakup bes te inged ne Ruma?”
26 Ao ouvir isso, o centurião foi ter com o tribuno e avisou-o: Que vais fazer? Este homem é cidadão romano.
27 Ne mibpendiyà arà se mepurù te ki Pablo ne migkahi te, “Maa, sakup ke ves te inged ne Ruma?”
27 Veio o tribuno e perguntou-lhe: Dize-me, és romano? Sim, respondeu-lhe.
28 Ne ke se mepurù te menge sundaru te, “Siaken, ne dekelà nevenar se ingkevayad ku diyà te gubirnu su apey egkevaluy a ne sakup te inged ne Ruma.”
28 O tribuno replicou: Eu adquiri este direito de cidadão por grande soma de dinheiro. Paulo respondeu: Pois eu o sou de nascimento.
29 Nerineg dà arà dut te menge sundaru ne ebadas perem ki Pablo, ne migaangaan dan med-awà. Ne neandek arà se mepurù dan su impevakù din si Pablo te sengkalì, ugaid ne geina te sakup si Pablo te inged ne Ruma ne ebpekesurang te ureding ini se ed-ul-ulaan te menge sundaru su warà pà sumeriyà.
29 Apartaram-se então dele os que iam torturá-lo. O tribuno alarmou-se porque o mandara acorrentar, sendo ele um cidadão romano.
30 Ne ketà te neketundug ne hewii ne midtawag dut te mepurù te menge sundaru ini se menge mepurù te terebpelengesa wey langun ne menge Perekukum su edsumeriyaan dan si Pablo apey rin metueni ke engkey se id-isuhata kandin dut te menge Hudiyanen. Dutun ne mid-ewit din si Pablo ne impeetuvang kandan.
30 No dia seguinte, querendo saber com mais exatidão de que os judeus o acusavam, soltou-o e ordenou que se reunissem os sumos sacerdotes e todo o Grande Conselho. Trouxe Paulo e o mandou comparecer diante deles.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Atos 22, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.