Atos 22

Ke meupiya ne tudtul mekeatag ki Hisu Kristu (MBI) vs NAA

Sair da comparação
NAA Nova Almeida Atualizada 2017
1 “Menge suled wey menge lukes,” ke si Pablo, “pemineha niyu ini se ibpesabut ku keniyu ne kewagib ne idtindeg ku.”
1 — Irmãos e pais, escutem agora o que tenho a dizer em minha defesa.
2 Guna su nerineg dan se lalag din ne Hibruhanen ne kinehiyan, ne warà ed-edtiken dan su ebpemineg.
2 Quando ouviram que Paulo lhes falava em língua hebraica, fizeram mais silêncio ainda. Paulo continuou:
3 “Hudiyanen a ne riyan a in-anak te inged ne Tarsu lusud te Selisiya, ugaid ne kayi a medekelà te inged ne Hirusalim ne mibpenurù a ni Gemelil. Ne meited se impenurù din kediey mekeatag dut te penduan ne edtumanen dut te menge keep-epuan tew. Ne meilut se kedtumana ku kayi su in-amin ku ke hinawa ku te egelevek te Eleteala iring te sikiyu ne kayi en guntaani.
3 — Eu sou judeu, nasci em Tarso da Cilícia, mas fui criado nesta cidade e aqui fui instruído aos pés de Gamaliel, segundo o rigor da Lei de nossos antepassados, sendo zeloso para com Deus, assim como todos vocês o são no dia de hoje.
4 Tembù be,” ke si Pablo, “mibpekesekitan ku ke menge mibperetiyaya te penurù ni Hisus taman te ruen mibpematey ketà. Ne ruen en kandan meama meritan ne midsigkem ku ne mibilanggù.
4 Persegui este Caminho até a morte, prendendo homens e mulheres e lançando-os na cadeia.
5 Ini se mepurù te terebpelengesa wey langun ne menge Perekukum se ebpeketitihus te benar ini se egkehiyen ku keniyu su mibehayan e ran te menge surat ne impeewit dan kediey diyà te menge ruma ran ne Hudiyanen diyà te inged ne Demasku su apey a egkekilala nikandan. Ketà ne mibpendiyà a su apey ku mesigkem ke menge mibperetiyaya te penurù ni Hisus ne ed-ewiten ku sikandan kayi te inged ne Hirusalim su edresayen dut te menge Perekukum kayi.
5 Disto são testemunhas o sumo sacerdote e todos os anciãos. Deles eu recebi cartas para os irmãos judeus de Damasco, e fui até lá para trazer amarrados a Jerusalém os que também lá estivessem, para serem punidos.
6 “Ne guna su ebpelpelingguma ad diyà te inged ne Demasku,” ke si Pablo, “te mehaan en egkeudtu ne netekew te ruen mermerayag ne ebpuun te langit ne neketayew kediey.
6 — Ora, aconteceu que, enquanto eu viajava, já perto de Damasco, quase ao meio-dia, repentinamente, uma grande luz do céu brilhou ao redor de mim.
7 Nepiley a ne ruen suwara ne nerineg ku se egkahi te, ‘Ey, Saulo, Saulo, meambe ke ebpekesekitan a nu?’
7 Então caí por terra, ouvindo uma voz que me dizia: “Saulo, Saulo, por que você me persegue?”
8 “Ne migkahi a te, ‘Engkey ka, Kerenan?’
8 Perguntei: “Senhor, quem é você?” Ao que me respondeu: “Eu sou Jesus, o Nazareno, a quem você persegue.”
9 Ne ke menge ruma ku, nekita ran ke merayag ugaid ne warà dan mesebuti ke suwara ne migkahi kediey.
9 — Os que estavam comigo viram a luz, sem, contudo, perceber o sentido da voz de quem falava comigo.
10 “Ne nekeinsà a te, ‘Kerenan, engkey se ed-ul-ulaan ku?’
10 Então perguntei: “Senhor, o que devo fazer?” E o Senhor me disse: “Levante-se, entre em Damasco, onde lhe dirão tudo o que você precisa fazer.”
11 Ne nepisek a dut te mermerayag ne neketayew kediey, ne ketà ne mibpikit a dut te menge ruma ku te ebpendiyà te inged ne Demasku.
11 Tendo ficado cego por causa da intensidade daquela luz, guiado pela mão dos que estavam comigo, cheguei a Damasco.
12 “Ne rutun te inged ne Demasku ne ruen etew ne ed-ingaranan ki Ananias. Ne meperumaruma sikandin te menge penduan tew wey ed-edatan te langun ne menge Hudiyanen ketà.
12 — Um homem chamado Ananias, piedoso conforme a Lei, tendo bom testemunho de todos os judeus que ali moravam,
13 Neuma a rin dà ne mid-itindeg en kayi te uvey ku ne migkahi te, ‘Saulo, sikew se suled ku, guntaani ne ebpekekita ke en.’ Arà dà ne nekeulit en se kebpekekita ku su egkekita ku en sikandin.
13 veio procurar-me e, chegando perto de mim, disse: “Irmão Saulo, recupere a visão!” Nessa mesma hora, recuperei a visão e olhei para ele.
14 “Ketà ne migkahi si Ananias kediey te, ‘Ke Eleteala ne mibpengerap dut te menge keep-epuan tew se mibpemilì kenikew su apey nu egketueni ke engkey se kiyug te Eleteala ne ibpehelevek din keykew. Tembù be nekita nu ini se metidtu ne sugsuhuen din ne si Hisus wey nerineg nu ke migkahi rin.
14 Então ele disse: “O Deus de nossos pais escolheu você de antemão para conhecer a vontade dele, ver o Justo e ouvir a voz dele.
15 Ne guntaani ne ibpepenudtul din kenikew diyà te menge etew mekeatag dut te nekita nu wey nerineg nu.
15 Porque você terá de ser testemunha dele diante de todos, anunciando as coisas que você tem visto e ouvido.
16 Na kenà ka edlanganlangan ne pengeningeni ka te Kerenan tew ne si Hisus su apey ebpeseharan din ke menge salà nu. Ne kuwa ke en ne pebunyag ke en ne tuus te mibpesakup ke en ki Hisus.’
16 E agora, o que está esperando? Levante-se, receba o batismo e lave os seus pecados, invocando o nome dele.”
17 “Ne mid-ulì ad diyà te inged ne Hirusalim ne gewii te kebpengeningeni ku diyà te Nekebpuru ne Valey te Eleteala ne ruen impekita kediey.
17 — Quando voltei para Jerusalém, enquanto orava no templo, sobreveio-me um êxtase,
18 Ne ke Kerenan tew ne si Hisus se mibpekitakita kedì ne migkahi te, ‘Gaangaan ka awà kayi te inged ne Hirusalim su ke menge etew kayi ne kenà dan edtelimaan ke ibpesabut nu mekeatag kediey.’
18 e vi o Senhor. Ele me disse: “Ande logo e saia imediatamente de Jerusalém, porque não aceitarão o seu testemunho a meu respeito.”
19 Ugaid ne migkahi a te, ‘Kerenan, netuenan dan en te mibayaan ku arà se menge etew ne mibperetiyaya keykew diyà te menge baley ne ebpengedian te menge Hudiyanen ne mibpenigkem ku wey mibpembedasan.
19 Eu respondi: “Senhor, eles bem sabem que eu ia de sinagoga em sinagoga, prendendo e açoitando os que criam em ti.
20 Ne ketà te kineimetayi ki Esteban, arà se etew ne mid-itindeg dut te penurù nu, ne dutun a su migkiyug a rema te ed-ul-ulaan dan arà su siaken se mibantey te kumbalà dut te mid-imatey kandin.’
20 Quando se derramava o sangue de Estêvão, tua testemunha, eu também estava presente, consentia nisso e até guardei as capas dos que o matavam.”
21 Ugaid ne migkahi ke Kerenan tew te, ‘Genat ke en su ibpependiyà ku sikew te meriyù ne menge inged su ibpesabut nu mekeatag kediey diyà te menge etew ne kenà Hudiyanen.’ ”
21 Mas ele me disse: “Vá, porque eu o enviarei para longe, aos gentios.”
22 Ne gewii te edlalag si Pablo ne mibpeeneng-eneng ke menge etew su ebpemineg kandin, ugaid ne guna su migkahi rin te sikandin se ibpependiyà te Eleteala te menge etew ne kenà Hudiyanen ne mibpememensag dan en te, “Ed-imetayan tew! Su dait ne ed-imetayan!”
22 Até este ponto a multidão ficou ouvindo. Mas, quando Paulo disse isso, começaram a gritar bem alto: — Fora com ele! Mate-o, porque ele não merece viver!
23 Ne mibpememensag dan pà ne impenerawes dan ke menge kumbalà dan wey mibpenivurak te lipupuk.
23 Enquanto eles gritavam, tiravam as suas capas e jogavam poeira para o ar,
24 Ne arà se mepurù te menge sundaru ne Rumanu ne midsuhù din ke menge sundaru rin te ibpeewit kandan si Pablo diyà te lusud te baher ne ebpebedasan su apey rin igkepayag ke engkey se igkeepes kandin dut te menge Hudiyanen ne ebpememensag.
24 o comandante ordenou que Paulo fosse recolhido à fortaleza e que, sob açoite, fosse interrogado para saber por que motivo estavam gritando assim contra ele.
25 Ne ketà te ebekuen dan si Pablo su ebedasan ne migkehiyan en ni Pablo arà se kepitan te, “Engkey, idtuhut be te ureding te ebedasan a niyu te siaken ne sakup te inged ne Ruma ne warà a pà mesumeriyà?”
25 Quando o estavam amarrando com correias, Paulo perguntou ao centurião que ali estava: — Será que vocês têm o direito de açoitar um cidadão romano, sem que ele tenha sido condenado?
26 Nerineg ini dut te kepitan ne mibpendiyà te mepurù din ne migkahi te, “Meambe ke ebpebedasan nu kenami arà se etew ne sakup bes te inged ne Ruma?”
26 Ouvindo isto, o centurião procurou o comandante e lhe disse: — Que é isso que o senhor está prestes a fazer? Saiba que aquele homem é cidadão romano.
27 Ne mibpendiyà arà se mepurù te ki Pablo ne migkahi te, “Maa, sakup ke ves te inged ne Ruma?”
27 Então o comandante veio e perguntou a Paulo: — Diga-me uma coisa: você é romano? Paulo respondeu: — Sou.
28 Ne ke se mepurù te menge sundaru te, “Siaken, ne dekelà nevenar se ingkevayad ku diyà te gubirnu su apey egkevaluy a ne sakup te inged ne Ruma.”
28 E o comandante disse: — Eu tive de gastar muito dinheiro para conseguir essa cidadania. Ao que Paulo respondeu: — Pois eu a tenho de nascença.
29 Nerineg dà arà dut te menge sundaru ne ebadas perem ki Pablo, ne migaangaan dan med-awà. Ne neandek arà se mepurù dan su impevakù din si Pablo te sengkalì, ugaid ne geina te sakup si Pablo te inged ne Ruma ne ebpekesurang te ureding ini se ed-ul-ulaan te menge sundaru su warà pà sumeriyà.
29 Imediatamente se afastaram os que iam interrogá-lo com açoites. O próprio comandante ficou com medo quando soube que Paulo era romano, porque tinha mandado amarrá-lo.
30 Ne ketà te neketundug ne hewii ne midtawag dut te mepurù te menge sundaru ini se menge mepurù te terebpelengesa wey langun ne menge Perekukum su edsumeriyaan dan si Pablo apey rin metueni ke engkey se id-isuhata kandin dut te menge Hudiyanen. Dutun ne mid-ewit din si Pablo ne impeetuvang kandan.
30 No dia seguinte, querendo certificar-se dos motivos por que Paulo vinha sendo acusado pelos judeus, o comandante o soltou e ordenou que se reunissem os principais sacerdotes e todo o Sinédrio. E, mandando trazer Paulo, apresentou-o diante deles.

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Atos 22, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.