Atos 20
Ke meupiya ne tudtul mekeatag ki Hisu Kristu (MBI) vs VC
1 Guna su neengked en ke nehuvut, ne miburun ni Pablo ke menge mibperetiyaya ki Hisus ne mibpesabut din su apey mevag-et ke kebperetiyaya ran. Ne ketà ne mibpemehetew sikandin ne migenat en se ebpendiyà te inged ne Mesidunya.
1 Depois que cessou o tumulto, Paulo convocou os discípulos. Fez-lhes uma exortação, despediu-se e pôs-se a caminho para ir à Macedônia.
2 Ne mibpevayà sikandin dut te menge inged ketà ne mibpesabut din ke menge mibperetiyaya su ibpevag-et din ke kebperetiyaya ran. Ne midlaus en diyà te inged ne Gerisya
2 Percorreu aquela região, exortou os discípulos com muitas palavras e chegou à Grécia,
3 ne dutun mid-ubpà te tetelu ne vulan. Ne guna su egenat en perem sikandin se ed-untud te kapal se ebpendiyà te inged ne Siriya ne ruen impayag kandin ne netahù te itungan dut te menge Hudiyanen se ebpeimetayan sikandin. Ketà ne nepegitung din se edlived te imbayà din te ebpendiyà te Mesidunya.
3 onde se deteve por três meses. Como os judeus lhe armassem ciladas no momento em que ia embarcar para a Síria, tomou a resolução de voltar pela Macedônia.
4 Ne ruen miduma kandin si Supatir ke anak ni Piru ne riyà ebpuun te inged ne Beriya, elin dema si Eristarku wey si Segundo ne riyà ebpuun te inged ne Tiselunika, si Gayu ne riyà ebpuun te inged ne Dirbi, si Tikiku wey si Trupimu ne riyà ebpuun te pruvinsiya ne Asiya, wey si Timoteo.
4 Acompanharam-no Sópatro de Beréia, filho de Pirro, e os tessalonicenses Aristarco e Segundo, Gaio de Derbe, Timóteo, Tíquico e Trófimo, da Ásia.
5 Ne mid-una ran diyà te inged ne Teruwas ne midteharan key ran diyà.
5 Estes foram na frente e esperaram-nos em Trôade.
6 Ne ketà te kegkeipus dut te Pista te Egkaan te pan ne warà Insawug ne Ibpelevag, ne mid-untud key te kapal diyà te inged ne Pilipus. Ne nekedlelima ne hewii ne nekeuma key diyà te inged ne Teruwas ne nesaut dey sikandan dutun, ne riyà key med-ubpà te senge pedian.
6 Nós outros, só depois da festa de Páscoa é que navegamos de Filipos. E, cinco dias depois, fomos ter com eles em Trôade, onde ficamos uma semana.
7 Ne guna su midsanlep en ke andew te hewii ne Sepetu ne miburun key ke menge mibperetiyaya ki Hisus su egkaan te pan ne mibpenevìtevì en su ini ke kedtentenuri rey te kinepatey ni Hisus. Ne mibpesabut ni Pablo ke menge etew ne nevurun ketà taman te edluuk se kerukileman su ed-ipanew en sikandin dut te hewii ne edtundug.
7 No primeiro dia da semana, estando nós reunidos para partir o pão, Paulo, que havia de viajar no dia seguinte, conversava com os discípulos e prolongou a palestra até a meia-noite.
8 Ne ruen merakel ne sulù diyà te sungkù te iketelu ne pangkat dut te baley ne nevurunan dey.
8 Havia muitas lâmpadas no quarto, onde nos achávamos reunidos.
9 Ne ruen kenakan ne ed-ingaranan ki Yutiku ne riyà mebpinuu te sulawan. Ne geina te meuhet se kedlalag ni Pablo, ne edtureturen en si Yutiku ne netaman ne nekelipereng en ne neulug en diyà te tanà. Ne mibpemenaug ne mibitbit dan, ne minatey en.
9 Acontece que um moço, chamado Êutico, que estava sentado numa janela, foi tomado de profundo sono, enquanto Paulo ia prolongando seu discurso. Vencido pelo sono, caiu do terceiro andar abaixo, e foi levantado morto.
10 Ne mibpemenaug si Pablo ne midlengkevan din ne migkepkepan din ini se kenakan. “Kenà kew egkeuru,” ke si Pablo, “su neuyag en.”
10 Paulo desceu, debruçou-se sobre ele, tomou-o nos braços e disse: Não vos perturbeis, porque a sua alma está nele.
11 Ne ketà ne mibpemenayik si Pablo ne migkaan te mibpenevìtevì ne pan. Ne meuhet pà se kebpekidlalag din kandan su taman te nepawà, arà pà ne migenat en.
11 Então subiu, partiu o pão, comeu falou-lhes largamente até o romper do dia. Depois partiu.
12 Ne arà se kenakan ne neuyag en, ne mid-ewit dan sikandin diyà te baley rin ne nehalew nevenar se hinawa ran.
12 Quanto ao moço, levaram-no dali vivo, cheios de consolação.
13 Ne mid-una key ki Pablo ne mid-untud te kapal se ebpendiyà te inged ne Asun su ruen neupakatan dey ne riyà dey ed-eweta sikandin ne langun dey ne ed-untud te kapal te edlaus. Su migkahi rin te ed-ipanew rà sikandin taman diyà te inged ne Asun.
13 Nós nos tínhamos adiantado e navegado para Assos, para ali recebermos Paulo. Ele mesmo assim o havia disposto, preferindo fazer a viagem a pé.
14 Guna su neneked-uma key diyà te inged ne Asun ne impeuntud dey sikandin, ne dutun ne midlaus key riyà te inged ne Mitilini.
14 Reuniu-se a nós em Assos, e nós o tomamos a bordo e fomos a Mitilene.
15 Ne dut te neketundug ne hewii ne mid-awet key rà te inged ne Kiyus ne ketà maa te neketundug ne hewii ne nekeuma key diyà te inged ne Melitus.
15 Continuando dali, sempre por mar, chegamos no dia seguinte defronte de Quios. No outro dia, chegamos a Samos, e um dia depois estávamos em Mileto.
16 Ne nepegitung ni Pablo te kenà key en ed-awet diyà te inged ne Ipisu lusud te Asiya su apey key kenà mevangen diyà te pruvinsiya ne Asiya. Egkerehusu si Pablo su iyan din igkesuat ne embiya egkepakey ne ebpekeuma sikandin diyà te inged ne Hirusalim te kenà pà egkeuma ke hewii te pista ne ed-ingaranan te Pintikusti.
16 Paulo havia determinado não ir a Éfeso, para não se demorar na Ásia, pois se apressava para celebrar, se possível em Jerusalém, o dia de Pentecostes.
17 Ugaid ne guna su nekeuma key diyà te inged ne Melitus ne impetawag ni Pablo ke menge pekilukesen dut te menge mibperetiyaya diyà te inged ne Ipisu.
17 Mas de Mileto mandou a Éfeso chamar os anciãos da igreja.
18 Nekeuma ran ne migkehiyan din sikandan te, “Netuenan niyu ke engkey se mid-ulaula ku te langun ne hewii ku te kayi e pà te keniyu igenat te hewii ne nekeuma a kayi te pruvinsiya te Asiya.
18 Quando chegaram, e estando todos reunidos, disse-lhes: Vós sabeis de que modo sempre me tenho comportado para convosco, desde o primeiro dia em que entrei na Ásia.
19 Su gelevek ku ke helevek ne insuhù te Kerenan kedì ne warà ku impereyùdeyù. Ne midtihis se luwà ku dut te meraat ne ed-ul-ulaan ne nekita ku te ruma ne etew,” ke sikandin. “Ne migelevek a lavew misan nerasey a su atag dut te mid-ulaula te menge Hudiyanen kediey.
19 Servi ao Senhor com toda a humildade, com lágrimas e no meio das provações que me sobrevieram pelas ciladas dos judeus.
20 Netuenan niyu se in-amin ku keniyu ipesabut ke langun ne ebpeketavang keniyu. Ne impenurù ku keniyu diyà te kevurunan wey misan dema diyà te menge baley niyu.
20 Vós sabeis como não tenho negligenciado, como não tenho ocultado coisa alguma que vos podia ser útil. Preguei e vos instruí publicamente e dentro de vossas casas.
21 Hudiyanen se kenà Hudiyanen ne impesabut ku te langun se engkeri ran ke meraat ne ed-ul-ulaan dan wey ibehey ran ke hinawa ran te Eleteala wey ebperetiyaya dut te Kerenan tew ne si Hisus.
21 Preguei aos judeus e aos gentios a conversão a Deus e a fé em nosso Senhor Jesus.
22 “Ne guntaani ne ebpendiyan a te inged ne Hirusalim su ini ke insuhù kediey te Kedesenan ne Ebpetuntul te Menusiyà. Ne kenà ku egketuenan ke engkey se egketemanan ku riyà.
22 Agora, constrangido pelo Espírito, vou a Jerusalém, ignorando a que ali me espera.
23 Iyan ku rà netuenan ne impesabut kediey dut te Kedesenan ne Ebpetuntul te Menusiyà te uman senge inged ne kebpekeuma ku ne egkevilanggù a wey merakel se kemerehenan ne edseharan ku.
23 Só sei que, de cidade em cidade, o Espírito Santo me assegura que me esperam em Jerusalém cadeias e perseguições.
24 Ugaid ne kenà ku en egkenehunan ini se umur ku su apey ku egkepasad ini se helevek ne impehelevek kedì te Kerenan tew ne si Hisus ne ini se kebpesabut dut te Meupiya ne Tudtul mekeatag te kegkeyru keytew te Eleteala.
24 Mas nada disso temo, nem faço caso da minha vida, contanto que termine a minha carreira e o ministério da palavra que recebi do Senhor Jesus, para dar testemunho ao Evangelho da graça de Deus.
25 “Midsihid a dut te langun niyu te kebpesabut mekeatag te edetuan dut te Eleteala ne menge etew. Ne guntaani ne netuenan ku te ini rà taman se kebpemekedkita tew.
25 Sei agora que não tornareis a ver a minha face, todos vós, por entre os quais andei pregando o Reino de Deus.
26 Tembù be egkehiyen ku keniyu ke embiya ruen misan senge etew keniyu ne kenà ebpekeliyu dut te kedusa te Eleteala kandin, ne kenè en kilid kediey.
26 Portanto, hoje eu protesto diante de vós que sou inocente do sangue de todos,
27 Su in-amin ku keniyu ipesabut ke langun ne intahù te itungan te Eleteala ne ed-ul-ulaan.
27 porque nada omiti no anúncio que vos fiz dos desígnios de Deus.
28 Bentayi niyu,” ke si Pablo, “ini se ed-ul-ulaan niyu wey tugenura niyu ke langun ne menge etew ne mibperetiyaya ki Hisus ne insarig keniyu dut te Kedesenan ne Ebpetuntul te Menusiyà. Ed-iring kew te tumetuganur te menge bilbili ne edtugenuren niyu ke menge etew ne mibperetiyaya te Eleteala su sakup dan te Eleteala egenat te kebpebpatey te Anak din su sabap dut te menge salà dan.
28 Cuidai de vós mesmos e de todo o rebanho sobre o qual o Espírito Santo vos constituiu bispos, para pastorear a Igreja de Deus, que ele adquiriu com o seu próprio sangue.
29 Netuenan ku te embiya ed-ewaan ku en sikiyu ne ruen edlepew kayi te keniyu ne menge etew ne ederaat dan perem te kebperetiyaya niyu su iring dan te mewalew ne asu ne ebpemsuwey dut te menge bilbili.
29 Sei que depois da minha partida se introduzirão entre vós lobos cruéis, que não pouparão o rebanho.
30 Egkeuma se hewii ne misan menge ruma niyu red ne edlalag te tarù su apey ruen menge mibperetiyaya ne mekeruma kandan.
30 Mesmo dentre vós surgirão homens que hão de proferir doutrinas perversas, com o intento de arrebatarem após si os discípulos.
31 Tembù be uram kew ne kenà niyu lipati te lusud te tetelu ne rahun ne merukilem meandew ne mibpenurù a keniyu wey midtihis se luwà ku mekeatag keniyu.
31 Vigiai! Lembrai-vos, portanto, de que por três anos não cessei, noite e dia, de admoestar, com lágrimas, a cada um de vós.
32 “Na,” ke si Pablo, “idsarig ku sikiyu riyà te Eleteala su sikandin se edtuganur keniyu. Ne ke lalag din mekeatag te limù din wey iru rin te menge etew se ebpeiseg te kebperetiyaya niyu kandin. Ne embiya edumaan niyu ini se lalag din, ne ebpeneuven kew te Eleteala su ini se ibehey rin te langun ne etew ne in-amin din ke hinawa rin te eduma kandin.
32 Agora eu vos encomendo a Deus e à palavra da sua graça, àquele que é poderoso para edificar e dar a herança com os santificados.
33 Ne egkehiyen ku rema keniyu te warà a meima te kureta wey tamuk te piya engkey ne etew.
33 De ninguém cobicei prata, nem ouro, nem vestes.
34 Su netuenan niyu langun te migelevek a te mevaher su apey ruen kureta ne igkepemasa te kurang dey te menge ruma ku.
34 Vós mesmos sabeis: estas mãos proveram às minhas necessidades e às dos meus companheiros.
35 Arà se mevaher ne migelevek ku,” ke si Pablo, “ne impekita ku keniyu se mebpegelep kew rema su apey ruen ibpeketavang tew te menge ayuayu su edtentenuran tew ke menge lalag te Kerenan tew ne si Hisus ne migkahi te, ‘Ke etew ne ebehey te tavang, ne dekelà pà se kegkehalew rin dut te etew ne edtelimà te tavang.’ ”
35 Em tudo vos tenho mostrado que assim, trabalhando, convém acudir os fracos e lembrar-se das palavras do Senhor Jesus, porquanto ele mesmo disse: É maior felicidade dar que receber!
36 Guna su nekeipus si Pablo se edlalag ne mibpenimbuel sikandin abpeg ke ruma ne menge mibperetiyaya ne mibpengeningeni sikandin te Eleteala.
36 A essas palavras, ele se pôs de joelhos a orar.
37 Ne ketà te kebpemehetew rin ne nenekesinehew ran ne migkepkepan dan si Pablo wey mid-erekan dan.
37 Derramaram-se em lágrimas e lançaram-se ao pescoço de Paulo para abraçá-lo,
38 Iyan dan ibmerungkug ne arà se lalag din ne kenà dan en ebpemekegkita. Ketà ne midumaan dan sikandin taman diyà te kapal.
38 aflitos, sobretudo pela palavra que tinha dito: Já não vereis a minha face. Em seguida, acompanharam-no até o navio.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Atos 20, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.