Atos 20

Ke meupiya ne tudtul mekeatag ki Hisu Kristu (MBI) vs NTLH

Sair da comparação
NTLH Nova Tradução na Linguagem de Hoje 2000
1 Guna su neengked en ke nehuvut, ne miburun ni Pablo ke menge mibperetiyaya ki Hisus ne mibpesabut din su apey mevag-et ke kebperetiyaya ran. Ne ketà ne mibpemehetew sikandin ne migenat en se ebpendiyà te inged ne Mesidunya.
1 Quando acabou a confusão, Paulo mandou chamar os irmãos e falou com eles para animá-los. Então se despediu deles e foi para a província da Macedônia.
2 Ne mibpevayà sikandin dut te menge inged ketà ne mibpesabut din ke menge mibperetiyaya su ibpevag-et din ke kebperetiyaya ran. Ne midlaus en diyà te inged ne Gerisya
2 Atravessou aquelas regiões, animando muito com as suas mensagens os cristãos. Aí chegou à província da Acaia,
3 ne dutun mid-ubpà te tetelu ne vulan. Ne guna su egenat en perem sikandin se ed-untud te kapal se ebpendiyà te inged ne Siriya ne ruen impayag kandin ne netahù te itungan dut te menge Hudiyanen se ebpeimetayan sikandin. Ketà ne nepegitung din se edlived te imbayà din te ebpendiyà te Mesidunya.
3 onde ficou três meses. Quando já estava pronto para ir à província da Síria, soube que os judeus estavam fazendo planos contra ele. Então resolveu voltar pela Macedônia.
4 Ne ruen miduma kandin si Supatir ke anak ni Piru ne riyà ebpuun te inged ne Beriya, elin dema si Eristarku wey si Segundo ne riyà ebpuun te inged ne Tiselunika, si Gayu ne riyà ebpuun te inged ne Dirbi, si Tikiku wey si Trupimu ne riyà ebpuun te pruvinsiya ne Asiya, wey si Timoteo.
4 Foram com ele as seguintes pessoas: Sópatro, filho de Pirro, da cidade de Bereia; Aristarco e Segundo, de Tessalônica; Gaio, de Derbe; Timóteo; e também Tíquico e Trófimo, que eram da província da Ásia.
5 Ne mid-una ran diyà te inged ne Teruwas ne midteharan key ran diyà.
5 Eles foram na frente e nos esperaram na cidade de Trôade.
6 Ne ketà te kegkeipus dut te Pista te Egkaan te pan ne warà Insawug ne Ibpelevag, ne mid-untud key te kapal diyà te inged ne Pilipus. Ne nekedlelima ne hewii ne nekeuma key diyà te inged ne Teruwas ne nesaut dey sikandan dutun, ne riyà key med-ubpà te senge pedian.
6 Depois da Festa dos Pães sem Fermento , nós partimos da cidade de Filipos. Cinco dias depois nos encontramos com eles em Trôade e ficamos ali uma semana.
7 Ne guna su midsanlep en ke andew te hewii ne Sepetu ne miburun key ke menge mibperetiyaya ki Hisus su egkaan te pan ne mibpenevìtevì en su ini ke kedtentenuri rey te kinepatey ni Hisus. Ne mibpesabut ni Pablo ke menge etew ne nevurun ketà taman te edluuk se kerukileman su ed-ipanew en sikandin dut te hewii ne edtundug.
7 No sábado à noite nós nos reunimos com os irmãos para partir o pão . Paulo falou nessa reunião e continuou falando até a meia-noite, pois ia viajar no dia seguinte.
8 Ne ruen merakel ne sulù diyà te sungkù te iketelu ne pangkat dut te baley ne nevurunan dey.
8 Havia muitas lamparinas acesas na sala onde nós estávamos reunidos, a qual ficava no terceiro andar da casa.
9 Ne ruen kenakan ne ed-ingaranan ki Yutiku ne riyà mebpinuu te sulawan. Ne geina te meuhet se kedlalag ni Pablo, ne edtureturen en si Yutiku ne netaman ne nekelipereng en ne neulug en diyà te tanà. Ne mibpemenaug ne mibitbit dan, ne minatey en.
9 Um moço chamado Êutico estava sentado numa janela. E, como Paulo continuasse falando durante muito tempo, o sono do moço foi aumentando. De repente, ele dormiu e caiu da janela. Quando o levantaram, estava morto.
10 Ne mibpemenaug si Pablo ne midlengkevan din ne migkepkepan din ini se kenakan. “Kenà kew egkeuru,” ke si Pablo, “su neuyag en.”
10 Então Paulo desceu, abaixou-se, abraçou o moço e disse: — Não se assustem, pois ele está vivo.
11 Ne ketà ne mibpemenayik si Pablo ne migkaan te mibpenevìtevì ne pan. Ne meuhet pà se kebpekidlalag din kandan su taman te nepawà, arà pà ne migenat en.
11 Em seguida Paulo subiu de novo, partiu o pão e comeu. Falou ainda muito tempo, até de manhã, e depois foi embora.
12 Ne arà se kenakan ne neuyag en, ne mid-ewit dan sikandin diyà te baley rin ne nehalew nevenar se hinawa ran.
12 Aí levaram o moço, vivo, para a casa dele, e isso os deixou muito animados.
13 Ne mid-una key ki Pablo ne mid-untud te kapal se ebpendiyà te inged ne Asun su ruen neupakatan dey ne riyà dey ed-eweta sikandin ne langun dey ne ed-untud te kapal te edlaus. Su migkahi rin te ed-ipanew rà sikandin taman diyà te inged ne Asun.
13 Nós fomos na frente e embarcamos no navio que nos levou até o porto de Assôs, onde devíamos esperar Paulo. Ele mandou que fizéssemos isso porque queria ir por terra até lá.
14 Guna su neneked-uma key diyà te inged ne Asun ne impeuntud dey sikandin, ne dutun ne midlaus key riyà te inged ne Mitilini.
14 Quando ele se encontrou conosco em Assôs, nós o recebemos no navio e seguimos viagem até a cidade de Mitilene.
15 Ne dut te neketundug ne hewii ne mid-awet key rà te inged ne Kiyus ne ketà maa te neketundug ne hewii ne nekeuma key diyà te inged ne Melitus.
15 Então partimos dali e, no dia seguinte, passamos perto da ilha de Quios. No outro dia já estávamos na ilha de Samos e um dia depois chegamos ao porto de Mileto.
16 Ne nepegitung ni Pablo te kenà key en ed-awet diyà te inged ne Ipisu lusud te Asiya su apey key kenà mevangen diyà te pruvinsiya ne Asiya. Egkerehusu si Pablo su iyan din igkesuat ne embiya egkepakey ne ebpekeuma sikandin diyà te inged ne Hirusalim te kenà pà egkeuma ke hewii te pista ne ed-ingaranan te Pintikusti.
16 Paulo tinha resolvido não parar na cidade de Éfeso para não ficar muito tempo na província da Ásia. Ele estava com pressa, pois queria chegar a Jerusalém, se possível, antes do dia de Pentecostes .
17 Ugaid ne guna su nekeuma key diyà te inged ne Melitus ne impetawag ni Pablo ke menge pekilukesen dut te menge mibperetiyaya diyà te inged ne Ipisu.
17 Em Mileto Paulo mandou chamar os presbíteros da igreja de Éfeso para se encontrarem com ele.
18 Nekeuma ran ne migkehiyan din sikandan te, “Netuenan niyu ke engkey se mid-ulaula ku te langun ne hewii ku te kayi e pà te keniyu igenat te hewii ne nekeuma a kayi te pruvinsiya te Asiya.
18 Quando eles chegaram, Paulo disse: — Vocês sabem como foi que passei todo o tempo que estivemos juntos, desde o primeiro dia em que cheguei à
19 Su gelevek ku ke helevek ne insuhù te Kerenan kedì ne warà ku impereyùdeyù. Ne midtihis se luwà ku dut te meraat ne ed-ul-ulaan ne nekita ku te ruma ne etew,” ke sikandin. “Ne migelevek a lavew misan nerasey a su atag dut te mid-ulaula te menge Hudiyanen kediey.
19 Fiz o meu trabalho como servo do Senhor, com toda a humildade e com lágrimas. E isso apesar dos tempos difíceis que tive, por causa dos judeus que se juntavam contra mim.
20 Netuenan niyu se in-amin ku keniyu ipesabut ke langun ne ebpeketavang keniyu. Ne impenurù ku keniyu diyà te kevurunan wey misan dema diyà te menge baley niyu.
20 Vocês também sabem que fiz tudo para ajudar vocês, anunciando o evangelho e ensinando publicamente e nas casas.
21 Hudiyanen se kenà Hudiyanen ne impesabut ku te langun se engkeri ran ke meraat ne ed-ul-ulaan dan wey ibehey ran ke hinawa ran te Eleteala wey ebperetiyaya dut te Kerenan tew ne si Hisus.
21 Eu disse com firmeza aos judeus e aos não judeus que eles deviam se arrepender dos seus pecados, voltar para Deus e crer no nosso Senhor Jesus.
22 “Ne guntaani ne ebpendiyan a te inged ne Hirusalim su ini ke insuhù kediey te Kedesenan ne Ebpetuntul te Menusiyà. Ne kenà ku egketuenan ke engkey se egketemanan ku riyà.
22 Agora eu vou para Jerusalém, obedecendo ao Espírito Santo, sem saber o que vai me acontecer lá.
23 Iyan ku rà netuenan ne impesabut kediey dut te Kedesenan ne Ebpetuntul te Menusiyà te uman senge inged ne kebpekeuma ku ne egkevilanggù a wey merakel se kemerehenan ne edseharan ku.
23 Sei somente que em todas as cidades o Espírito Santo tem me avisado que prisões e sofrimentos estão me esperando.
24 Ugaid ne kenà ku en egkenehunan ini se umur ku su apey ku egkepasad ini se helevek ne impehelevek kedì te Kerenan tew ne si Hisus ne ini se kebpesabut dut te Meupiya ne Tudtul mekeatag te kegkeyru keytew te Eleteala.
24 Mas eu não dou valor à minha própria vida. O importante é que eu complete a minha missão e termine o trabalho que o Senhor Jesus me deu para fazer. E a missão é esta: anunciar a boa notícia da graça de Deus.
25 “Midsihid a dut te langun niyu te kebpesabut mekeatag te edetuan dut te Eleteala ne menge etew. Ne guntaani ne netuenan ku te ini rà taman se kebpemekedkita tew.
25 — Eu tenho estado entre vocês, anunciando o Reino de Deus , e agora sei que vocês não vão me ver mais.
26 Tembù be egkehiyen ku keniyu ke embiya ruen misan senge etew keniyu ne kenà ebpekeliyu dut te kedusa te Eleteala kandin, ne kenè en kilid kediey.
26 Por isso, com toda a certeza eu afirmo hoje que, se algum de vocês se perder, eu não sou o responsável.
27 Su in-amin ku keniyu ipesabut ke langun ne intahù te itungan te Eleteala ne ed-ul-ulaan.
27 Pois não deixei de lhes anunciar todo o plano de Deus.
28 Bentayi niyu,” ke si Pablo, “ini se ed-ul-ulaan niyu wey tugenura niyu ke langun ne menge etew ne mibperetiyaya ki Hisus ne insarig keniyu dut te Kedesenan ne Ebpetuntul te Menusiyà. Ed-iring kew te tumetuganur te menge bilbili ne edtugenuren niyu ke menge etew ne mibperetiyaya te Eleteala su sakup dan te Eleteala egenat te kebpebpatey te Anak din su sabap dut te menge salà dan.
28 Cuidem de vocês mesmos e de todo o rebanho que o Espírito Santo entregou aos seus cuidados, como pastores da Igreja de Deus, que ele comprou por meio do sangue do seu próprio Filho.
29 Netuenan ku te embiya ed-ewaan ku en sikiyu ne ruen edlepew kayi te keniyu ne menge etew ne ederaat dan perem te kebperetiyaya niyu su iring dan te mewalew ne asu ne ebpemsuwey dut te menge bilbili.
29 Pois eu sei que, depois que eu for, aparecerão lobos ferozes no meio de vocês e eles não terão pena do rebanho.
30 Egkeuma se hewii ne misan menge ruma niyu red ne edlalag te tarù su apey ruen menge mibperetiyaya ne mekeruma kandan.
30 E chegará o tempo em que alguns de vocês contarão mentiras, procurando levar os irmãos para o seu lado.
31 Tembù be uram kew ne kenà niyu lipati te lusud te tetelu ne rahun ne merukilem meandew ne mibpenurù a keniyu wey midtihis se luwà ku mekeatag keniyu.
31 Portanto, fiquem vigiando e lembrem que durante três anos, de dia e de noite, eu, chorando, não parei de ensinar cada um de vocês.
32 “Na,” ke si Pablo, “idsarig ku sikiyu riyà te Eleteala su sikandin se edtuganur keniyu. Ne ke lalag din mekeatag te limù din wey iru rin te menge etew se ebpeiseg te kebperetiyaya niyu kandin. Ne embiya edumaan niyu ini se lalag din, ne ebpeneuven kew te Eleteala su ini se ibehey rin te langun ne etew ne in-amin din ke hinawa rin te eduma kandin.
32 — E agora eu os entrego aos cuidados de Deus e da palavra da sua graça. Pois ele pode ajudá-los a progredir espiritualmente e pode dar-lhes as bênçãos que guarda para todo o seu povo.
33 Ne egkehiyen ku rema keniyu te warà a meima te kureta wey tamuk te piya engkey ne etew.
33 Não cobicei nem a prata, nem o ouro, nem as roupas de ninguém.
34 Su netuenan niyu langun te migelevek a te mevaher su apey ruen kureta ne igkepemasa te kurang dey te menge ruma ku.
34 Pelo contrário, vocês sabem que eu trabalhei com as minhas próprias mãos e consegui tudo o que eu e os meus companheiros de trabalho precisávamos.
35 Arà se mevaher ne migelevek ku,” ke si Pablo, “ne impekita ku keniyu se mebpegelep kew rema su apey ruen ibpeketavang tew te menge ayuayu su edtentenuran tew ke menge lalag te Kerenan tew ne si Hisus ne migkahi te, ‘Ke etew ne ebehey te tavang, ne dekelà pà se kegkehalew rin dut te etew ne edtelimà te tavang.’ ”
35 Em tudo tenho mostrado a vocês que é trabalhando assim que podemos ajudar os necessitados. Lembrem das palavras do Senhor Jesus: “É mais feliz quem dá do que quem recebe.”
36 Guna su nekeipus si Pablo se edlalag ne mibpenimbuel sikandin abpeg ke ruma ne menge mibperetiyaya ne mibpengeningeni sikandin te Eleteala.
36 Quando Paulo acabou de falar, ajoelhou-se com os irmãos e orou.
37 Ne ketà te kebpemehetew rin ne nenekesinehew ran ne migkepkepan dan si Pablo wey mid-erekan dan.
37 Então todos choraram muito e abraçaram e beijaram Paulo.
38 Iyan dan ibmerungkug ne arà se lalag din ne kenà dan en ebpemekegkita. Ketà ne midumaan dan sikandin taman diyà te kapal.
38 Estavam tristes, especialmente porque ele lhes tinha dito que nunca mais iam vê-lo. Então eles o acompanharam até o navio.

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Atos 20, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.