Atos 19

Ke meupiya ne tudtul mekeatag ki Hisu Kristu (MBI) vs VC

Sair da comparação
VC Versão Católica
1 Ne gewii te riyà si Apulus te inged ne Kurintu, ne mibpevayà si Pablo diyà te taneb se ebpendiyà te inged ne Ipisu. Ne riyà te Ipisu ne neuma rin arà te menge mibperetiyaya ki Hisus
1 Enquanto Apolo estava em Corinto, Paulo atravessou as províncias superiores e chegou a Éfeso, onde achou alguns discípulos e indagou deles:
2 ne mid-insaan din sikandan te, “Maa neketelimà kew en te kedlumun te Kedesenan ne Ebpetuntul te Menusiyà dut te hewii ne kineperetiyaya niyu ki Hisus?”
2 Recebestes o Espírito Santo, quando abraçastes a fé? Responderam-lhe: Não, nem sequer ouvimos dizer que há um Espírito Santo!
3 Ne ke si Pablo te, “Engkey se impenurù keniyu ketà te kinebunyahi keniyu?”
3 Então em que batismo fostes batizados?, perguntou Paulo. Disseram: No batismo de João.
4 Ne ke si Pablo te, “Iyan impenurù ni Juan mekeatag te kebunyag ne tuus te mibpedsendit wey mid-engked dan te meraat ne ed-ul-ulaan. Ne impenurù dema ni Juan te menge kevuwaran ni Israyil se mebperetiyaya ran dut te ebpeketundug kandin ne si Hisus.”
4 Paulo então replicou: João só dava um batismo de penitência, dizendo ao povo que cresse naquele que havia de vir depois dele, isto é, em Jesus.
5 Guna su nerineg dan arà, ne mibunyahan dan se tuus te mibpesakup dan te Kerenan ne si Hisus.
5 Ouvindo isso, foram batizados em nome do Senhor Jesus.
6 Ne ketà te indampen ni Pablo ke belad din kandan ne midlumun kandan ke Kedesenan ne Ebpetuntul te Menusiyà ne nekelalag dan te menge kinehiyan ne kenà kandan wey impayag dan arà se impesabut kandan te Eleteala.
6 E quando Paulo lhes impôs as mãos, o Espírito Santo desceu sobre eles, e falavam em línguas estranhas e profetizavam.
7 Menge sepulù dan wey deruwa ne etew.
7 Eram ao todo uns doze homens.
8 Ne lusud te tetelu ne vulan ne mibpendiyà si Pablo te baley ne ebpengedian te menge Hudiyanen te penduan dan ne kenà edsanggel ke kebpekidlalag din kandan. Ne merakel se ibpetuus din mekeatag te Edetuan te Eleteala te menge etew su apey ruen ebperetiyaya ne ebpekelusud ketà.
8 Paulo entrou na sinagoga e falou com desassombro por três meses, disputando e persuadindo-os acerca do Reino de Deus.
9 Ugaid ne ruen duma ne meresen se ulu rin ne kenà ebperetiyaya, ne midlalag te meraat mekeatag te penurù te Kerenan tew diyà te etuvangan te menge etew ne nevurun ketà. Dutun ne mid-awà si Pablo kandan ne miduma rin ke menge mibperetiyaya ki Hisus ne uman gewii ne ebpenurù sikandin dut te menge etew riyà te sungkù te baley ne ebpenuruan ni Tiranu.
9 Mas, como alguns se endurecessem e não cressem, desacreditando a sua doutrina diante da multidão, apartou-se deles e reuniu à parte os discípulos, onde os ensinava diariamente na escola de um certo Tirano.
10 Ne lusud te deruwa ne rahun ne arà se mid-ulaula rin, ne in-eneb din se ebpesabut ke Lalag te Eleteala diyà te langun ne menge Hudiyanen wey kenà Hudiyanen ne ed-ubpà ketà te lusud te pruvinsiya ne Asiya.
10 Isto durou dois anos, de tal maneira que todos os habitantes da Ásia, judeus e gentios, puderam ouvir a palavra do Senhor.
11 Gewii te ed-ubpà ketà si Pablo, ne mibaal ke Eleteala te merakel ne ed-ul-ulaan ne mekegeyip ibpepevayà ki Pablo.
11 Deus fazia milagres extraordinários por intermédio de Paulo, de modo que lenços e outros panos que tinham tocado o seu corpo eram levados aos enfermos;
12 Su misan tubew wey tuwalya ne in-usar ni Pablo ne ed-ewiten dan diyà te menge ederaru wey midsuukan te vusew, ne nengeulian.
12 e afastavam-se deles as doenças e retiravam-se os espíritos malignos.
13 Ne ruen duma ne menge Hudiyanen ne ebpenipanew su ebawì te menge etew ne midsuukan te busew. Ne netahù te itungan dan te egeraman dan te ebawì arà se midsuukan te vusew te edreviten dan ke ngaran ni Hisus ke Kerenan. Ketà ne migkahi ran diyà te menge vusew te, “Egkehiyan ku sikiyu ne ibpepevayà dut te gehem te ngaran ni Hisus ke Kerenan ne impesabut ni Pablo, awai niyu an se midsuukan niyu.”
13 Alguns judeus exorcistas que percorriam vários lugares inventaram invocar o nome do Senhor Jesus sobre os que se achavam possessos dos espíritos malignos, com as palavras: Esconjuro-vos por Jesus, a quem Paulo prega.
14 Ini se mid-ulaula kayi ne ke pitu ne etew ne menge anak dut te seveka ne mepurù dut te menge terebpelengesa te menge Hudiyanen ne ed-ingaranan ki Iskiba.
14 Assim procediam os sete filhos de um judeu chamado Cevas, sumo sacerdote.
15 Ketà ne migkahi arà se busew ne midsuuk dut te etew te, “Netuenan ku si Hisus ne netuenan ku rema ini se etew ne Pablo, ugaid ne sikiyu ne engkey se midsuhù keniyu?”
15 Mas o espírito maligno replicou-lhes: Conheço Jesus e sei quem é Paulo. Mas vós, quem sois?
16 Ne ketà ne mid-urambak en kandan arà se etew ne midsuukan te vusew wey mibpekesekitan din sikandan ne nengevindas en ke menge belegkas dan. Ne mibpelelahuy ran egenat dutun te valey se nengeluungan wey nengepelian.
16 Nisto o homem possuído do espírito maligno, saltando sobre eles, apoderou-se de dois deles e subjugou-os de tal maneira, que tiveram que fugir daquela casa feridos e com as roupas estraçalhadas.
17 Guna su nerineg ini dut te menge Hudiyanen wey ke kenà Hudiyanen diyà te inged ne Ipisu, ne migkerker dan langun te kegkeandek dan ne mid-iseg se ked-adat dan dut te ngaran te Kerenan tew ne si Hisus.
17 Este caso tornou-se {em breve} conhecido de todos os judeus e gregos de Éfeso, e encheu-os de temor e engrandeceram o nome do Senhor Jesus.
18 Ne merakel dut te menge mibperetiyaya ketà ne nevurun ne ebpenudtul te nekedsendit dan en dut te meraat ne mid-ulaula ran wey mid-engkeran dan en.
18 Muitos dos que haviam acreditado vinham confessar e declarar as suas obras.
19 Ne iring ketà dema ne ruen etew ne metau ne edlambus ne mid-ewit te menge riberù dan te kebaal te kedlambus ne mibinsulan dan dutun te etuvangan te menge etew. Ne mibirang dan ke elehà dut te menge riberù ne lelima nepulù ne ngivu ne pirak se elehà din.
19 Muitos também, que tinham exercido artes mágicas, ajuntaram os seus livros e queimaram-nos diante de todos. Calculou-se o seu valor, e achou-se que montava a cinqüenta mil moedas de prata.
20 Ne ketà te arà ne ned-ulaula, ne mid-iseg ke kebpesabut dut te lalag te Kerenan wey neumanan pà ke menge mibperetiyaya.
20 Foi assim que o poder do Senhor fez crescer a palavra e a tornou sempre mais eficaz.
21 Ne rutun ne netahù te itungan ni Pablo te ebpendiyà te menge pruvinsiya te Mesidunya wey Gerisiya ne edlaus diyà te inged ne Hirusalim. “Embiya ebpekeipus ad diyà,” ke sikandin, “ne ebpendiyà a maa te inged ne Ruma.”
21 Concluídas essas coisas, Paulo resolveu ir a Jerusalém, depois de atravessar a Macedônia e a Acaia. Depois de eu ter estado lá, disse ele, é necessário que veja também Roma.
22 Ketà ne impeuna rin diyà te Mesidunya arà se deruwa ne ruma rin, si Timoteo ki Erastu, ne dutun ne diyà pà sikandin te pruvinsiya te Asiya.
22 Enviou à Macedônia dois dos seus auxiliares, Timóteo e Erasto, mas ele mesmo se demorou ainda por algum tempo na Ásia.
23 Ne gewii te riyan en sikandin te inged ne Ipisu lusud te Asiya, ne ruen dekelà ne huvut dutun su atag dut te penurù ni Hisus ke Kerenan.
23 Por esse tempo, ocorreu um grande alvoroço a respeito do Evangelho.
24 Su ruen ketà senge etew ne pandey ne mid-ingaranan ki Dimitriyu ne ebpembaal te rereisek ne menge baley ne pirak iring dut te paras te baley ne ebpengerapan te diwata ran ne si Diana. Ne dekelà se pentiyari rin ne engketà ded dema ke menge etew ne migelevek diyà te kandin te kebpendahang kayi.
24 Um ourives, chamado Demétrio, que fazia de prata templozinhos de Ártemis, dava muito a ganhar aos artífices.
25 Ne miburun din arà se egelevek diyà te kandin abpeg dut te menge etew ne idsan dut te helevek din. Ne migkahi te, “Sikiyu ne menge ruma ku, netuenan niyu se mid-iseg ini se pentiyari tew kayi te helevek tew ini.
25 Convocou-os, juntamente com os demais operários do mesmo ramo, e disse: Conheceis o lucro que nos resulta desta indústria.
26 Ne nekita niyu wey nerineg niyu ini se mibeelan kayi te etew ini ne ed-ingaranan ki Pablo su impenurù din te ini se menge ledawan ne mibeelan te menge etew rà ne kenà ke tidtu ne Eleteala. Ne merakel en se mibperetiyaya te ini se penurù din, ne kenà kayi rà te inged ne Ipisu su riyà te langun ne lusud te Asiya.
26 Ora, estais vendo e ouvindo que não só em Éfeso, mas quase em toda a Ásia, esse Paulo tem persuadido e desencaminhado muita gente, dizendo que não são deuses os ídolos que são feitos por mãos de homens.
27 Ketà ne kalu ke edsudian en te menge etew ini se helevek tew ne egkeenged en ini se pentiyari tew,” ke sikandin. “Ne kenà ketà dà taman su kalu ke ini se baley ne ebpengerapan dut te diwata tew ne si Diana ne warè en ed-adat ne menge etew. Guntaani ne hewii ne si Diana se ebpengerapen dut te langun ne menge etew kayi te lusud te Asiya wey langun ne lusud te dunya, ugaid ne kalu ke egkeawà ke pekinegan din.”
27 Daí não somente há perigo de que essa nossa corporação caia em descrédito, como também que o templo da grande Ártemis seja desconsiderado, e até mesmo seja despojada de sua majestade aquela que toda a Ásia e o mundo inteiro adoram.
28 Nerineg dà dut te menge etew ne nevurun ketà ini se lalag ni Dimitriyu, ne ingkeepes dan nevenar ensi Pablo. Ne mibpememensag dan te, “Ed-edatan nevenar si Diana kayi te inged ne Ipisu!”
28 Estas palavras encheram-nos de ira e puseram-se a gritar: Viva a Ártemis dos efésios!
29 Ne nekeeneb en ini se lalag ni Dimitriyu diyà te lusud te Ipisu, ne dutun ne nengeepes ke menge etew ne nehuvut en. Ne midsigkem dan si Gayu wey si Eristarku, ini se deruwa ne riyà ebpuun te Mesidunya ne miduma ki Pablo, ne mid-ewit dan diyà te meluag ne egkevurunan te menge etew dut te inged.
29 A cidade alvoroçou-se e todos correram ao teatro levando consigo Caio e Aristarco, macedônios e companheiros de Paulo.
30 Ne si Pablo ne ebpendiyà perem te egkevurunan, ugaid ne warà tuhuti dut te menge ruma rin ne mibperetiyaya.
30 Paulo queria apresentar-se ao povo, mas os discípulos não o deixaram.
31 Ne duen duma ne egkeunutan kayi te pruvinsiya ne nekekilala kandin ne ruen midsuhù dan te ebuyù te kenà sikandin ibpependiyà te egkevurunan.
31 Até alguns dos asiarcas, que eram seus amigos, enviaram-lhe recado, pedindo que não se aventurasse a ir ao teatro.
32 Ne ketà te egkevurunan ne warà kebpekerinegrineg dan. Su ruen egkuleyì diyà, ne ruen ebpemensag kayi, misan ke kerekelan ne etew ketà ne warà dan metueni arà se egkevurunan dan.
32 Todos gritavam ao mesmo tempo. A assembléia era uma grande confusão e a maioria nem sabia por que se achavam ali reunidos.
33 Ruen duma ne menge etew ne iyan dan kunaan ne si Alejandro se ebpuunan dut te kinekevurun dan su sikandin ke impeetuvang te menge Hudiyanen. Ne migkayew si Alejandro te belad din te edlalag su ruen idseysey rin ne ibpetuus din te kenà diyà te kandin se puunan kayi te ini se kevurunan.
33 Então fizeram sair do meio da turba Alexandre, que os judeus empurravam para a frente. Alexandre, fazendo sinal com a mão, queria dar satisfação ao povo.
34 Ugaid ne netuenan dan ne Hudiyanen sikandin ne mid-ilut dan se ebpememensag te, “Ed-edatan nevenar si Diana kayi te inged ne Ipisu!” Ne lusud te deruwa ne uras arà se kebpememensag dan.
34 Mas quando perceberam que ele era judeu, todos a uma voz gritaram pelo espaço de quase duas horas: Viva a Ártemis dos efésios!
35 Netaman ketà ne ke beredsurat dut te inged ne nepeengked din ded ke menge etew ne nevurun ketà. “Menge ruma ku kayi te Ipisu,” ke sikandin, “netuenan te langun ne menge etew te sikami kayi te inged ne Ipisu se ebantey dut te baley ne ebpengerapan te mepurù ne diwata tew ne si Diana wey ini se berekat ne ledawan ne batu ne neulug ebpuun te langit.
35 Então o escrivão da cidade {veio} para apaziguar a multidão e disse: Efésios, que homem há que não saiba que a cidade de Éfeso cultua a grande Ártemis, e que a sua estátua caiu dos céus?
36 Warà etew ne ebpekekahi te kenà benar ini. Tembù be peeneng-eneng kew ne pegitunga niyu neraan ke engkey se ed-ul-ulaan niyu.
36 Se isso é incontestável, convém que vos sossegueis e nada façais inconsideradamente.
37 Su meambe ke mid-ewit niyu ini se menge etew ne warà dan mibpenakew diyà te menge baley ne ebpengerapan te diwata tew, ne warà dan dema sumpelita ke diwata tew ne si Diana.
37 Estes homens, que aqui trouxestes, não são sacrílegos nem blasfemadores da vossa deusa.
38 Embiya ruen id-isuhat eni Dimitriyu ne ruen hewii ne intail te egkukum ne ruen perekukum ne dait ne riyà dan idsumbung.
38 Mas, se Demétrio e os outros artífices têm alguma queixa contra alguém, os tribunais estão abertos e aí estão os magistrados: institua-se um processo contra eles.
39 Ugaid ne embiya ruen ruma pà ne egkukumen, ne egkukumen arà diyà te netail ne kegkevurun te menge etew dut te inged.
39 Se tendes reclamação a fazer, a assembléia legal decidirá.
40 Su kalu ke iyan ki egkesuhat te nehuvut ini ne ned-ulaula guntaan. Ne warà kewagib ta te ini ne ned-ulaula.”
40 Do que se deu hoje, até corremos risco de sermos acusados de rebelião, porque não há motivo algum que nos permita justificar este concurso.
41 Nekahi rin arà ne impeulì din ke menge etew.
41 A estas palavras, dissolveu-se a aglomeração.

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Atos 19, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.