Atos 19

Ke meupiya ne tudtul mekeatag ki Hisu Kristu (MBI) vs ARA

Sair da comparação
ARA Almeida Revista e Atualizada 1993
1 Ne gewii te riyà si Apulus te inged ne Kurintu, ne mibpevayà si Pablo diyà te taneb se ebpendiyà te inged ne Ipisu. Ne riyà te Ipisu ne neuma rin arà te menge mibperetiyaya ki Hisus
1 Aconteceu que, estando Apolo em Corinto, Paulo, tendo passado pelas regiões mais altas, chegou a Éfeso e, achando ali alguns discípulos,
2 ne mid-insaan din sikandan te, “Maa neketelimà kew en te kedlumun te Kedesenan ne Ebpetuntul te Menusiyà dut te hewii ne kineperetiyaya niyu ki Hisus?”
2 perguntou-lhes: Recebestes, porventura, o Espírito Santo quando crestes? Ao que lhe responderam: Pelo contrário, nem mesmo ouvimos que existe o Espírito Santo.
3 Ne ke si Pablo te, “Engkey se impenurù keniyu ketà te kinebunyahi keniyu?”
3 Então, Paulo perguntou: Em que, pois, fostes batizados? Responderam: No batismo de João.
4 Ne ke si Pablo te, “Iyan impenurù ni Juan mekeatag te kebunyag ne tuus te mibpedsendit wey mid-engked dan te meraat ne ed-ul-ulaan. Ne impenurù dema ni Juan te menge kevuwaran ni Israyil se mebperetiyaya ran dut te ebpeketundug kandin ne si Hisus.”
4 Disse-lhes Paulo: João realizou batismo de arrependimento, dizendo ao povo que cresse naquele que vinha depois dele, a saber, em Jesus.
5 Guna su nerineg dan arà, ne mibunyahan dan se tuus te mibpesakup dan te Kerenan ne si Hisus.
5 Eles, tendo ouvido isto, foram batizados em o nome do Senhor Jesus.
6 Ne ketà te indampen ni Pablo ke belad din kandan ne midlumun kandan ke Kedesenan ne Ebpetuntul te Menusiyà ne nekelalag dan te menge kinehiyan ne kenà kandan wey impayag dan arà se impesabut kandan te Eleteala.
6 E, impondo-lhes Paulo as mãos, veio sobre eles o Espírito Santo; e tanto falavam em línguas como profetizavam.
7 Menge sepulù dan wey deruwa ne etew.
7 Eram, ao todo, uns doze homens.
8 Ne lusud te tetelu ne vulan ne mibpendiyà si Pablo te baley ne ebpengedian te menge Hudiyanen te penduan dan ne kenà edsanggel ke kebpekidlalag din kandan. Ne merakel se ibpetuus din mekeatag te Edetuan te Eleteala te menge etew su apey ruen ebperetiyaya ne ebpekelusud ketà.
8 Durante três meses, Paulo frequentou a sinagoga, onde falava ousadamente, dissertando e persuadindo com respeito ao reino de Deus.
9 Ugaid ne ruen duma ne meresen se ulu rin ne kenà ebperetiyaya, ne midlalag te meraat mekeatag te penurù te Kerenan tew diyà te etuvangan te menge etew ne nevurun ketà. Dutun ne mid-awà si Pablo kandan ne miduma rin ke menge mibperetiyaya ki Hisus ne uman gewii ne ebpenurù sikandin dut te menge etew riyà te sungkù te baley ne ebpenuruan ni Tiranu.
9 Visto que alguns deles se mostravam empedernidos e descrentes, falando mal do Caminho diante da multidão, Paulo, apartando-se deles, separou os discípulos, passando a discorrer diariamente na escola de Tirano.
10 Ne lusud te deruwa ne rahun ne arà se mid-ulaula rin, ne in-eneb din se ebpesabut ke Lalag te Eleteala diyà te langun ne menge Hudiyanen wey kenà Hudiyanen ne ed-ubpà ketà te lusud te pruvinsiya ne Asiya.
10 Durou isto por espaço de dois anos, dando ensejo a que todos os habitantes da Ásia ouvissem a palavra do Senhor, tanto judeus como gregos.
11 Gewii te ed-ubpà ketà si Pablo, ne mibaal ke Eleteala te merakel ne ed-ul-ulaan ne mekegeyip ibpepevayà ki Pablo.
11 E Deus, pelas mãos de Paulo, fazia milagres extraordinários,
12 Su misan tubew wey tuwalya ne in-usar ni Pablo ne ed-ewiten dan diyà te menge ederaru wey midsuukan te vusew, ne nengeulian.
12 a ponto de levarem aos enfermos lenços e aventais do seu uso pessoal, diante dos quais as enfermidades fugiam das suas vítimas, e os espíritos malignos se retiravam.
13 Ne ruen duma ne menge Hudiyanen ne ebpenipanew su ebawì te menge etew ne midsuukan te busew. Ne netahù te itungan dan te egeraman dan te ebawì arà se midsuukan te vusew te edreviten dan ke ngaran ni Hisus ke Kerenan. Ketà ne migkahi ran diyà te menge vusew te, “Egkehiyan ku sikiyu ne ibpepevayà dut te gehem te ngaran ni Hisus ke Kerenan ne impesabut ni Pablo, awai niyu an se midsuukan niyu.”
13 E alguns judeus, exorcistas ambulantes, tentaram invocar o nome do Senhor Jesus sobre possessos de espíritos malignos, dizendo: Esconjuro-vos por Jesus, a quem Paulo prega.
14 Ini se mid-ulaula kayi ne ke pitu ne etew ne menge anak dut te seveka ne mepurù dut te menge terebpelengesa te menge Hudiyanen ne ed-ingaranan ki Iskiba.
14 Os que faziam isto eram sete filhos de um judeu chamado Ceva, sumo sacerdote.
15 Ketà ne migkahi arà se busew ne midsuuk dut te etew te, “Netuenan ku si Hisus ne netuenan ku rema ini se etew ne Pablo, ugaid ne sikiyu ne engkey se midsuhù keniyu?”
15 Mas o espírito maligno lhes respondeu: Conheço a Jesus e sei quem é Paulo; mas vós, quem sois?
16 Ne ketà ne mid-urambak en kandan arà se etew ne midsuukan te vusew wey mibpekesekitan din sikandan ne nengevindas en ke menge belegkas dan. Ne mibpelelahuy ran egenat dutun te valey se nengeluungan wey nengepelian.
16 E o possesso do espírito maligno saltou sobre eles, subjugando a todos, e, de tal modo prevaleceu contra eles, que, desnudos e feridos, fugiram daquela casa.
17 Guna su nerineg ini dut te menge Hudiyanen wey ke kenà Hudiyanen diyà te inged ne Ipisu, ne migkerker dan langun te kegkeandek dan ne mid-iseg se ked-adat dan dut te ngaran te Kerenan tew ne si Hisus.
17 Chegou este fato ao conhecimento de todos, assim judeus como gregos habitantes de Éfeso; veio temor sobre todos eles, e o nome do Senhor Jesus era engrandecido.
18 Ne merakel dut te menge mibperetiyaya ketà ne nevurun ne ebpenudtul te nekedsendit dan en dut te meraat ne mid-ulaula ran wey mid-engkeran dan en.
18 Muitos dos que creram vieram confessando e denunciando publicamente as suas próprias obras.
19 Ne iring ketà dema ne ruen etew ne metau ne edlambus ne mid-ewit te menge riberù dan te kebaal te kedlambus ne mibinsulan dan dutun te etuvangan te menge etew. Ne mibirang dan ke elehà dut te menge riberù ne lelima nepulù ne ngivu ne pirak se elehà din.
19 Também muitos dos que haviam praticado artes mágicas, reunindo os seus livros, os queimaram diante de todos. Calculados os seus preços, achou-se que montavam a cinquenta mil denários.
20 Ne ketà te arà ne ned-ulaula, ne mid-iseg ke kebpesabut dut te lalag te Kerenan wey neumanan pà ke menge mibperetiyaya.
20 Assim, a palavra do Senhor crescia e prevalecia poderosamente.
21 Ne rutun ne netahù te itungan ni Pablo te ebpendiyà te menge pruvinsiya te Mesidunya wey Gerisiya ne edlaus diyà te inged ne Hirusalim. “Embiya ebpekeipus ad diyà,” ke sikandin, “ne ebpendiyà a maa te inged ne Ruma.”
21 Cumpridas estas coisas, Paulo resolveu, no seu espírito, ir a Jerusalém, passando pela Macedônia e Acaia, considerando: Depois de haver estado ali, importa-me ver também Roma.
22 Ketà ne impeuna rin diyà te Mesidunya arà se deruwa ne ruma rin, si Timoteo ki Erastu, ne dutun ne diyà pà sikandin te pruvinsiya te Asiya.
22 Tendo enviado à Macedônia dois daqueles que lhe ministravam, Timóteo e Erasto, permaneceu algum tempo na Ásia.
23 Ne gewii te riyan en sikandin te inged ne Ipisu lusud te Asiya, ne ruen dekelà ne huvut dutun su atag dut te penurù ni Hisus ke Kerenan.
23 Por esse tempo, houve grande alvoroço acerca do Caminho.
24 Su ruen ketà senge etew ne pandey ne mid-ingaranan ki Dimitriyu ne ebpembaal te rereisek ne menge baley ne pirak iring dut te paras te baley ne ebpengerapan te diwata ran ne si Diana. Ne dekelà se pentiyari rin ne engketà ded dema ke menge etew ne migelevek diyà te kandin te kebpendahang kayi.
24 Pois um ourives, chamado Demétrio, que fazia, de prata, nichos de Diana e que dava muito lucro aos artífices,
25 Ne miburun din arà se egelevek diyà te kandin abpeg dut te menge etew ne idsan dut te helevek din. Ne migkahi te, “Sikiyu ne menge ruma ku, netuenan niyu se mid-iseg ini se pentiyari tew kayi te helevek tew ini.
25 convocando-os juntamente com outros da mesma profissão, disse-lhes: Senhores, sabeis que deste ofício vem a nossa prosperidade
26 Ne nekita niyu wey nerineg niyu ini se mibeelan kayi te etew ini ne ed-ingaranan ki Pablo su impenurù din te ini se menge ledawan ne mibeelan te menge etew rà ne kenà ke tidtu ne Eleteala. Ne merakel en se mibperetiyaya te ini se penurù din, ne kenà kayi rà te inged ne Ipisu su riyà te langun ne lusud te Asiya.
26 e estais vendo e ouvindo que não só em Éfeso, mas em quase toda a Ásia, este Paulo tem persuadido e desencaminhado muita gente, afirmando não serem deuses os que são feitos por mãos humanas.
27 Ketà ne kalu ke edsudian en te menge etew ini se helevek tew ne egkeenged en ini se pentiyari tew,” ke sikandin. “Ne kenà ketà dà taman su kalu ke ini se baley ne ebpengerapan dut te diwata tew ne si Diana ne warè en ed-adat ne menge etew. Guntaani ne hewii ne si Diana se ebpengerapen dut te langun ne menge etew kayi te lusud te Asiya wey langun ne lusud te dunya, ugaid ne kalu ke egkeawà ke pekinegan din.”
27 Não somente há o perigo de a nossa profissão cair em descrédito, como também o de o próprio templo da grande deusa, Diana, ser estimado em nada, e ser mesmo destruída a majestade daquela que toda a Ásia e o mundo adoram.
28 Nerineg dà dut te menge etew ne nevurun ketà ini se lalag ni Dimitriyu, ne ingkeepes dan nevenar ensi Pablo. Ne mibpememensag dan te, “Ed-edatan nevenar si Diana kayi te inged ne Ipisu!”
28 Ouvindo isto, encheram-se de furor e clamavam: Grande é a Diana dos efésios!
29 Ne nekeeneb en ini se lalag ni Dimitriyu diyà te lusud te Ipisu, ne dutun ne nengeepes ke menge etew ne nehuvut en. Ne midsigkem dan si Gayu wey si Eristarku, ini se deruwa ne riyà ebpuun te Mesidunya ne miduma ki Pablo, ne mid-ewit dan diyà te meluag ne egkevurunan te menge etew dut te inged.
29 Foi a cidade tomada de confusão, e todos, à uma, arremeteram para o teatro, arrebatando os macedônios Gaio e Aristarco, companheiros de Paulo.
30 Ne si Pablo ne ebpendiyà perem te egkevurunan, ugaid ne warà tuhuti dut te menge ruma rin ne mibperetiyaya.
30 Querendo este apresentar-se ao povo, não lhe permitiram os discípulos.
31 Ne duen duma ne egkeunutan kayi te pruvinsiya ne nekekilala kandin ne ruen midsuhù dan te ebuyù te kenà sikandin ibpependiyà te egkevurunan.
31 Também asiarcas, que eram amigos de Paulo, mandaram rogar-lhe que não se arriscasse indo ao teatro.
32 Ne ketà te egkevurunan ne warà kebpekerinegrineg dan. Su ruen egkuleyì diyà, ne ruen ebpemensag kayi, misan ke kerekelan ne etew ketà ne warà dan metueni arà se egkevurunan dan.
32 Uns, pois, gritavam de uma forma; outros, de outra; porque a assembleia caíra em confusão. E, na sua maior parte, nem sabiam por que motivo estavam reunidos.
33 Ruen duma ne menge etew ne iyan dan kunaan ne si Alejandro se ebpuunan dut te kinekevurun dan su sikandin ke impeetuvang te menge Hudiyanen. Ne migkayew si Alejandro te belad din te edlalag su ruen idseysey rin ne ibpetuus din te kenà diyà te kandin se puunan kayi te ini se kevurunan.
33 Então, tiraram Alexandre dentre a multidão, impelindo-o os judeus para a frente. Este, acenando com a mão, queria falar ao povo.
34 Ugaid ne netuenan dan ne Hudiyanen sikandin ne mid-ilut dan se ebpememensag te, “Ed-edatan nevenar si Diana kayi te inged ne Ipisu!” Ne lusud te deruwa ne uras arà se kebpememensag dan.
34 Quando, porém, reconheceram que ele era judeu, todos, a uma voz, gritaram por espaço de quase duas horas: Grande é a Diana dos efésios!
35 Netaman ketà ne ke beredsurat dut te inged ne nepeengked din ded ke menge etew ne nevurun ketà. “Menge ruma ku kayi te Ipisu,” ke sikandin, “netuenan te langun ne menge etew te sikami kayi te inged ne Ipisu se ebantey dut te baley ne ebpengerapan te mepurù ne diwata tew ne si Diana wey ini se berekat ne ledawan ne batu ne neulug ebpuun te langit.
35 O escrivão da cidade, tendo apaziguado o povo, disse: Senhores, efésios: quem, porventura, não sabe que a cidade de Éfeso é a guardiã do templo da grande Diana e da imagem que caiu de Júpiter?
36 Warà etew ne ebpekekahi te kenà benar ini. Tembù be peeneng-eneng kew ne pegitunga niyu neraan ke engkey se ed-ul-ulaan niyu.
36 Ora, não podendo isto ser contraditado, convém que vos mantenhais calmos e nada façais precipitadamente;
37 Su meambe ke mid-ewit niyu ini se menge etew ne warà dan mibpenakew diyà te menge baley ne ebpengerapan te diwata tew, ne warà dan dema sumpelita ke diwata tew ne si Diana.
37 porque estes homens que aqui trouxestes não são sacrílegos, nem blasfemam contra a nossa deusa.
38 Embiya ruen id-isuhat eni Dimitriyu ne ruen hewii ne intail te egkukum ne ruen perekukum ne dait ne riyà dan idsumbung.
38 Portanto, se Demétrio e os artífices que o acompanham têm alguma queixa contra alguém, há audiências e procônsules; que se acusem uns aos outros.
39 Ugaid ne embiya ruen ruma pà ne egkukumen, ne egkukumen arà diyà te netail ne kegkevurun te menge etew dut te inged.
39 Mas, se alguma outra coisa pleiteais, será decidida em assembleia regular.
40 Su kalu ke iyan ki egkesuhat te nehuvut ini ne ned-ulaula guntaan. Ne warà kewagib ta te ini ne ned-ulaula.”
40 Porque também corremos perigo de que, por hoje, sejamos acusados de sedição, não havendo motivo algum que possamos alegar para justificar este ajuntamento.
41 Nekahi rin arà ne impeulì din ke menge etew.
41 E, havendo dito isto, dissolveu a assembleia.

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Atos 19, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.