Atos 18
Ke meupiya ne tudtul mekeatag ki Hisu Kristu (MBI) vs NTLH
1 Guna su nekeipus si Pablo se ebpenurù ne mid-awà sikandin kayi te inged ne Etenas ne mibpendiyà te inged ne Kurintu.
1 Depois disso, Paulo saiu de Atenas e foi para a cidade de Corinto.
2 Rutun ne neuma rin arà se tiwaley ne Hudiyanen ne si Ekila ki Priscila ke esawa rin, ne riyà ebpuun te inged ne Puntus. Behu ran pà ne nekeuma egenat te inged ne Italiya su ruen ureding dut te mepurù ne egkamal ketà, ne si Claudio, te ibpeawà diyà te inged ne Ruma lusud te Italiya ke langun ne menge Hudiyanen. Ne mibpendiyà si Pablo te kandan su ebpenumbaley,
2 Encontrou ali um judeu chamado Áquila, que era da província do Ponto. Fazia pouco tempo que ele tinha chegado da Itália com Priscila, a sua esposa. Eles tinham saído de lá porque o imperador Cláudio havia mandado que todos os judeus fossem embora de Roma. Paulo foi visitá-los
3 ne mid-ubpà ketà ne mid-amur te helevek dan se nerineg din se megidsan se helevek dan dut te kandin dema ne helevek su ebpembaal dan te ibevaley ne manteylukù.
3 e acabou ficando ali para trabalhar com eles, porque a profissão de Paulo e a deles era a mesma, isto é, fazer barracas.
4 Ne uman Hewii te Id-imeley ne mibpendiyà si Pablo te baley ne ebpengedian te menge Hudiyanen ke penduan dan su ebpekidlalag te menge etew ketà su apey ebpekeperetiyaya ki Hisus ke menge Hudiyanen wey ke menge Gerisiyanen dutun.
4 E todos os sábados ele falava na sinagoga e procurava convencer os judeus e os não judeus.
5 Ne ketà te nekeuma ensi Silas ki Timoteo te riyà ebpuun te Mesidunya, ne iyan ibpeuna ni Pablo ne helevek din se ed-epunà sikandin se ebpesabut te Meupiya ne Tudtul su mid-ey-eyaran din te eguhud diyà te menge Hudiyanen te si Hisus ke Impasad te Eleteala ne Ebperetuen te langun.
5 Depois que Silas e Timóteo chegaram da província da Macedônia, Paulo começou a dar todo o seu tempo para anunciar a mensagem. Ele afirmava aos judeus que Jesus é o Messias .
6 Ugaid ne guna su warà dan mebperetiyaya su edsumpalit dà kandin, ne mibpendagdag din ke lipupuk kayi te belegkas din ne tuus te ibpesabut din kandan te kenè en kilid kandin ketà te hewii ne kedtimbang te Eleteala kandan ne migkahi te, “Embiya kenà kew egkiyug ne ebpekeliyu rut te kedusa te Eleteala atag te salà niyu, ne sikiyu rà! Su kenè en kilid kediey! Su guntaani ne ebpendiyà ad te menge kenà Hudiyanen.”
6 Mas alguns deles ficaram contra Paulo e o xingaram. Então, em sinal de protesto, ele sacudiu o pó das suas roupas e disse: — Se vocês se perderem, os culpados serão vocês mesmos. A responsabilidade não será minha. De agora em diante vou anunciar a mensagem aos não judeus.
7 Mid-awà ketà si Pablo dut te baley ne ebpengedian te menge Hudiyanen te penduan dan ne diyà mid-ubpà te baley te senge etew ne kenà Hudiyanen ne si Tito Justo ne ebpengarap dema te Eleteala. Ini se baley rin ne sepiring dut te baley ne ebpengedian te menge Hudiyanen.
7 Então ele saiu de lá e foi morar na casa de um homem chamado Tício Justo, um não judeu que adorava a Deus. A casa dele ficava ao lado da sinagoga.
8 Ne si Crispo, ke egkeunutan dut te baley ne ebpengedian te menge Hudiyanen, abpeg ke menge emurà diyà te baley rin ne mibperetiyaya te Kerenan. Ne ruen merakel ketà te inged ne Kurintu ne nekerineg te Meupiya ne Tudtul ne mibperetiyaya wey mibunyahan dan.
8 Crispo, que era o chefe da sinagoga, também creu no Senhor Jesus, e todas as pessoas da sua casa também creram. Muitas pessoas da cidade de Corinto ouviram a mensagem, creram e foram batizadas.
9 Senge kerukileman ketà ne mibpekitakita ke Kerenan ki Pablo se egkahi te, “Kenà ka egkeandek! Kenà ka ed-engked se ebpesabut te Lalag ku, ugaid ne iseg ka.
9 Certa noite Paulo teve uma visão, e nela o Senhor disse:
10 Su eduma a kenikew,” ke sikandin. “Warà misan engkey ne ebpekekaid kenikew, ne ruen merakel pà ne menge etew kayi te inged ini ne ebpekeperetiyaya kediey.”
10 porque eu estou com você. Ninguém poderá lhe fazer nenhum mal, pois muitas pessoas desta cidade são minhas.
11 Ne ketà ne riyà mid-ubpà si Pablo te inged ne Kurintu taman te senge rahun wey enem ne vulan se ebpenurù te Lalag te Eleteala dut te menge etew.
11 E Paulo ficou ali um ano e meio, ensinando a palavra de Deus àquela gente.
12 Guna su iyan en gubinedur ne si Galio diyà te inged ne Gerisiya, ne midseveka ke menge Hudiyanen ne midsigkem dan si Pablo ne impeetuvang dan te kukuman.
12 Quando Gálio se tornou o governador da província da Acaia, os judeus se juntaram contra Paulo. Eles o agarraram, o levaram ao tribunal
13 “Ini ne etew,” ke sikandan, “ne ibpepengarap din te Eleteala ini se menge etew te ralan ne ebpekesurang dut te penduan ta.”
13 e disseram ao Governador: — Este homem está querendo convencer o povo a adorar a Deus de um modo que é contra a nossa
14 Guna su edlalag en perem si Pablo ne migkahi si Galyu diyà te menge Hudiyanen te, “Embiya ini se id-isuhat niyu kandin ne mekeatag te rekelà ne linasa rin etawa salà din, ne edait ne ebpemineg a keniyu.
14 Quando Paulo ia falar, Gálio disse aos judeus: — Judeus, se isso fosse alguma falta grave ou um grande crime, seria justo que eu tivesse paciência para escutá-los.
15 Ugaid ne geina te ebpekid-apul kew rà mekeatag te menge lalag wey menge ngaran wey mekeatag te penduan te sikiyu ne menge Hudiyanen, ne iyan kew rà kukum. Su kenà a iyan egkukum te iring dutun.”
15 Mas, como é só uma questão de palavras, de nomes e da própria lei de vocês, resolvam vocês mesmos. Eu não vou ser juiz nesses assuntos.
16 Ne ketà ne impelihawang dan en diyà te kukuman.
16 Em seguida os expulsou do tribunal.
17 Ne arà se kenà Hudiyanen dutun, ne migeweran dan si Sustinas, ke egkeunutan dut te baley ne ebpengedian te menge Hudiyanen, ne midruug dan sikandin diyà te etuvangan te kukuman. Ugaid ne ini ne warà sehipaa ni Galyu.
17 Então eles agarraram Sóstenes, o chefe da sinagoga, e o surraram diante do tribunal. Porém Gálio não se importou com isso.
18 Ne merakel pà ne hewii se kineubpà ni Pablo diyà te menge mibperetiyaya ne riyà te inged ne Kurintu. Ketà ne mibpemehetew sikandin dut te menge mibperetiyaya dutun ne arà pà ne migenat abpeg ki Priscila wey Ekila se ebpendiyà te inged ne Siriya. Ne te warà den pà med-untud te kapal diyà te inged ne Singkiriya, ne mibpetevungew si Pablo ne tuus te ruen impasad din diyà te Eleteala ne netuman din en.
18 Paulo ficou muitos dias com os cristãos em Corinto. Depois se despediu deles e embarcou num navio para a província da Síria, junto com Priscila e o seu marido Áquila. Antes de embarcar em Cencreia, ele rapou a cabeça como sinal de que havia cumprido uma promessa que tinha feito a Deus.
19 Nekeuma ran diyà te inged ne Ipisu ne ketà pà med-ubpà si Priscila ki Akila. Ugaid ne mid-awet dà si Pablo kayi, ne mibpendiyà te baley ne ebpengedian te menge Hudiyanen te penduan dan ne mibpekidlalag dut te menge Hudiyanen ketà.
19 Eles chegaram à cidade de Éfeso, e Priscila e Áquila ficaram ali. Paulo entrou na sinagoga e falou com os judeus.
20 Ne mibpemuyù ke menge mibperetiyaya ketà te ed-ubpà pà sikandin dutun, ugaid ne warà mibpemineg si Pablo.
20 Então lhe pediram que ficasse com eles mais tempo, porém ele não quis.
21 Ne dutun te kegenat din ne migkahi rin te, “Embiya idtuhut te Eleteala ne edlived a kayi te keniyu.” Ne ketà ne mid-untud en te kapal ne mid-awà kayi te inged ne Ipisu.
21 E, quando foi embora, disse: — Eu voltarei, se Deus quiser. Então Paulo embarcou e partiu de Éfeso.
22 Guna su nekeuma si Pablo diyà te inged ne Sisariya, ne midlaus diyà te inged ne Hirusalim su ebpenumbaley riyà te menge mibperetiyaya ki Hisus dutun. Ne ketà ne mid-ulì diyà te inged ne Antiyuka.
22 Quando desembarcou em Cesareia, foi logo para Jerusalém. Ali ele fez uma curta visita à igreja e depois seguiu para Antioquia da Síria. A terceira viagem missionária de Paulo
23 Warà meuhet ketà ne migenat sikandin ne kayi ebpevayà te menge pruvinsiya te Gelasiya wey Perigiya. Ne mibag-et din ke kebperetiyaya rut te langun ne menge mibperetiyaya ketà ne menge inged.
23 Depois de ficar algum tempo em Antioquia, ele foi embora. Atravessou a província da Galácia e o distrito da Frígia, indo de um lugar para outro e animando todos os cristãos.
24 Ne riyà te inged ne Ipisu ne ruen nekeuma riyà ebpuun te inged ne Elihandriya ne senge etew ne Hudiyanen ne ed-ingaranan ki Apulus. Metau ne edlalag ne metau rema ne edseysey te insurat ne Lalag te Eleteala.
24 Um judeu chamado Apolo, nascido na cidade de Alexandria, havia chegado a Éfeso. Ele falava muito bem e tinha um conhecimento profundo das Escrituras Sagradas .
25 Neey-eyaran sikandin te ebpenurù mekeatag te penurù ni Hisus ke Kerenan. Ne mevag-et sikandin ne midlalag, ne nekesuhat se kebpenurù din mekeatag ki Hisus, ugaid ne iyan din dà netuenan ne arà se kebunyag ni Juan.
25 Era também instruído no Caminho do Senhor , falava com grande entusiasmo, e o seu ensinamento a respeito de Jesus era correto; porém conhecia somente o batismo de João.
26 Ne ketà te kebpenurù din diyà te baley ne ebpengedian te menge Hudiyanen ne kenà edsanggel se edlalag. Nerineg ni Priscila wey Akila ini se kebpenurù din, ne nesebutan dan te ruen pà warà din metueni. Ne miduma ran sikandin diyà te baley ran ne mibpenurù dan sikandin mekeatag dut te penurù ni Hisus ne warà din pà metueni.
26 Ele começou a falar com coragem na sinagoga . Priscila e o seu marido Áquila o ouviram falar; então o levaram para a casa deles e lhe explicaram melhor o Caminho de Deus.
27 Ne ketà ne netahù te itungan din se ebpendiyà te inged ne Gerisiya. Ne midtevangan sikandin dut te menge mibperetiyaya diyà te inged ne Ipisu su midsuratan dan arà se menge mibperetiyaya ne riyà te Gerisiya se ebuyù te egelhelawen dan sikandin. Guna su nekeuma sikandin diyà te Gerisiya, ne ruen mibperetiyaya ki Hisus su atag te kegkeyru te Eleteala kandan, ne dekelà se neketavang din kandan dut te kebpenurù din.
27 Quando Apolo resolveu ir para a província da Acaia, os cristãos de Éfeso o animaram e escreveram cartas para os irmãos de lá, pedindo que o recebessem bem. Chegando lá, ele ajudou muito aqueles que, pela graça de Deus, haviam crido.
28 Ne iyan din kebpeketavang ne midtevanan arà se menge Hudiyanen ne ebpekid-apul kandin. Su mevaher se kebpesabut din te ke insurat ne Lalag te Eleteala ne tuus te si Hisus ke Impasad te Eleteala ne Ebperetuen te langun.
28 Pois Apolo, com argumentos fortes, derrotava os judeus nas discussões públicas, provando pelas Escrituras Sagradas que Jesus é o Messias .
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Atos 18, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.