Atos 18
Ke meupiya ne tudtul mekeatag ki Hisu Kristu (MBI) vs NAA
1 Guna su nekeipus si Pablo se ebpenurù ne mid-awà sikandin kayi te inged ne Etenas ne mibpendiyà te inged ne Kurintu.
1 Depois disso, deixando Atenas, Paulo foi a Corinto.
2 Rutun ne neuma rin arà se tiwaley ne Hudiyanen ne si Ekila ki Priscila ke esawa rin, ne riyà ebpuun te inged ne Puntus. Behu ran pà ne nekeuma egenat te inged ne Italiya su ruen ureding dut te mepurù ne egkamal ketà, ne si Claudio, te ibpeawà diyà te inged ne Ruma lusud te Italiya ke langun ne menge Hudiyanen. Ne mibpendiyà si Pablo te kandan su ebpenumbaley,
2 Lá, encontrou um judeu chamado Áquila, natural do Ponto, recentemente chegado da Itália, com Priscila, sua mulher, porque o imperador Cláudio havia decretado que todos os judeus deviam sair de Roma. Paulo aproximou-se deles.
3 ne mid-ubpà ketà ne mid-amur te helevek dan se nerineg din se megidsan se helevek dan dut te kandin dema ne helevek su ebpembaal dan te ibevaley ne manteylukù.
3 E, como tinham o mesmo ofício, passou a morar com eles e ali trabalhava. O ofício deles era fazer tendas.
4 Ne uman Hewii te Id-imeley ne mibpendiyà si Pablo te baley ne ebpengedian te menge Hudiyanen ke penduan dan su ebpekidlalag te menge etew ketà su apey ebpekeperetiyaya ki Hisus ke menge Hudiyanen wey ke menge Gerisiyanen dutun.
4 E todos os sábados Paulo falava na sinagoga, persuadindo tanto judeus como gregos.
5 Ne ketà te nekeuma ensi Silas ki Timoteo te riyà ebpuun te Mesidunya, ne iyan ibpeuna ni Pablo ne helevek din se ed-epunà sikandin se ebpesabut te Meupiya ne Tudtul su mid-ey-eyaran din te eguhud diyà te menge Hudiyanen te si Hisus ke Impasad te Eleteala ne Ebperetuen te langun.
5 Quando Silas e Timóteo chegaram da Macedônia, Paulo se entregou totalmente à palavra, testemunhando aos judeus que Jesus é o Cristo.
6 Ugaid ne guna su warà dan mebperetiyaya su edsumpalit dà kandin, ne mibpendagdag din ke lipupuk kayi te belegkas din ne tuus te ibpesabut din kandan te kenè en kilid kandin ketà te hewii ne kedtimbang te Eleteala kandan ne migkahi te, “Embiya kenà kew egkiyug ne ebpekeliyu rut te kedusa te Eleteala atag te salà niyu, ne sikiyu rà! Su kenè en kilid kediey! Su guntaani ne ebpendiyà ad te menge kenà Hudiyanen.”
6 Como eles se opuseram e blasfemaram, Paulo sacudiu as roupas e disse-lhes: — Que o sangue de vocês caia sobre a cabeça de vocês! Eu estou limpo dele e, a partir de agora, vou para os gentios.
7 Mid-awà ketà si Pablo dut te baley ne ebpengedian te menge Hudiyanen te penduan dan ne diyà mid-ubpà te baley te senge etew ne kenà Hudiyanen ne si Tito Justo ne ebpengarap dema te Eleteala. Ini se baley rin ne sepiring dut te baley ne ebpengedian te menge Hudiyanen.
7 Saindo dali, entrou na casa de um homem chamado Tício Justo, que era temente a Deus; a casa dele ficava ao lado da sinagoga.
8 Ne si Crispo, ke egkeunutan dut te baley ne ebpengedian te menge Hudiyanen, abpeg ke menge emurà diyà te baley rin ne mibperetiyaya te Kerenan. Ne ruen merakel ketà te inged ne Kurintu ne nekerineg te Meupiya ne Tudtul ne mibperetiyaya wey mibunyahan dan.
8 Crispo, o chefe da sinagoga, creu no Senhor, com toda a sua casa; também muitos dos coríntios, ouvindo, creram e foram batizados.
9 Senge kerukileman ketà ne mibpekitakita ke Kerenan ki Pablo se egkahi te, “Kenà ka egkeandek! Kenà ka ed-engked se ebpesabut te Lalag ku, ugaid ne iseg ka.
9 Certa noite Paulo teve uma visão em que o Senhor lhe disse:
10 Su eduma a kenikew,” ke sikandin. “Warà misan engkey ne ebpekekaid kenikew, ne ruen merakel pà ne menge etew kayi te inged ini ne ebpekeperetiyaya kediey.”
10 porque eu estou com você, e ninguém ousará lhe fazer mal, pois tenho muito povo nesta cidade.
11 Ne ketà ne riyà mid-ubpà si Pablo te inged ne Kurintu taman te senge rahun wey enem ne vulan se ebpenurù te Lalag te Eleteala dut te menge etew.
11 Assim, Paulo permaneceu em Corinto um ano e seis meses, ensinando entre eles a palavra de Deus.
12 Guna su iyan en gubinedur ne si Galio diyà te inged ne Gerisiya, ne midseveka ke menge Hudiyanen ne midsigkem dan si Pablo ne impeetuvang dan te kukuman.
12 Quando Gálio era procônsul da Acaia, os judeus, de comum acordo, se levantaram contra Paulo e o levaram ao tribunal,
13 “Ini ne etew,” ke sikandan, “ne ibpepengarap din te Eleteala ini se menge etew te ralan ne ebpekesurang dut te penduan ta.”
13 dizendo: — Este homem quer persuadir as pessoas a adorar a Deus de um modo contrário à lei.
14 Guna su edlalag en perem si Pablo ne migkahi si Galyu diyà te menge Hudiyanen te, “Embiya ini se id-isuhat niyu kandin ne mekeatag te rekelà ne linasa rin etawa salà din, ne edait ne ebpemineg a keniyu.
14 Quando Paulo ia falar, Gálio disse aos judeus: — Se fosse, de fato, alguma injustiça ou crime de maior gravidade, ó judeus, eu teria motivo para acolher a queixa que vocês estão trazendo.
15 Ugaid ne geina te ebpekid-apul kew rà mekeatag te menge lalag wey menge ngaran wey mekeatag te penduan te sikiyu ne menge Hudiyanen, ne iyan kew rà kukum. Su kenà a iyan egkukum te iring dutun.”
15 Mas como é uma questão de palavras, de nomes e da própria lei de vocês, resolvam isso vocês mesmos; eu não quero ser juiz dessas coisas!
16 Ne ketà ne impelihawang dan en diyà te kukuman.
16 E os expulsou do tribunal.
17 Ne arà se kenà Hudiyanen dutun, ne migeweran dan si Sustinas, ke egkeunutan dut te baley ne ebpengedian te menge Hudiyanen, ne midruug dan sikandin diyà te etuvangan te kukuman. Ugaid ne ini ne warà sehipaa ni Galyu.
17 Então todos agarraram Sóstenes, o chefe da sinagoga, e começaram a espancá-lo diante do tribunal; Gálio, todavia, não se incomodava com estas coisas.
18 Ne merakel pà ne hewii se kineubpà ni Pablo diyà te menge mibperetiyaya ne riyà te inged ne Kurintu. Ketà ne mibpemehetew sikandin dut te menge mibperetiyaya dutun ne arà pà ne migenat abpeg ki Priscila wey Ekila se ebpendiyà te inged ne Siriya. Ne te warà den pà med-untud te kapal diyà te inged ne Singkiriya, ne mibpetevungew si Pablo ne tuus te ruen impasad din diyà te Eleteala ne netuman din en.
18 Paulo ficou ainda muitos dias em Corinto. Por fim, despedindo-se dos irmãos, navegou para a Síria, levando em sua companhia Priscila e Áquila. Antes de embarcar, rapou a cabeça em Cencreia, porque tinha feito um voto.
19 Nekeuma ran diyà te inged ne Ipisu ne ketà pà med-ubpà si Priscila ki Akila. Ugaid ne mid-awet dà si Pablo kayi, ne mibpendiyà te baley ne ebpengedian te menge Hudiyanen te penduan dan ne mibpekidlalag dut te menge Hudiyanen ketà.
19 Quando chegaram a Éfeso, Paulo deixou ali Priscila e Áquila. Ele, porém, entrando na sinagoga, pregava aos judeus.
20 Ne mibpemuyù ke menge mibperetiyaya ketà te ed-ubpà pà sikandin dutun, ugaid ne warà mibpemineg si Pablo.
20 Pediram-lhe que ficasse mais algum tempo, mas Paulo não quis.
21 Ne dutun te kegenat din ne migkahi rin te, “Embiya idtuhut te Eleteala ne edlived a kayi te keniyu.” Ne ketà ne mid-untud en te kapal ne mid-awà kayi te inged ne Ipisu.
21 Ao se despedir, disse: — Se Deus quiser, virei visitá-los outra vez. E, embarcando, partiu de Éfeso.
22 Guna su nekeuma si Pablo diyà te inged ne Sisariya, ne midlaus diyà te inged ne Hirusalim su ebpenumbaley riyà te menge mibperetiyaya ki Hisus dutun. Ne ketà ne mid-ulì diyà te inged ne Antiyuka.
22 Chegando a Cesareia, foi logo para Jerusalém. E, tendo saudado a igreja, seguiu para Antioquia.
23 Warà meuhet ketà ne migenat sikandin ne kayi ebpevayà te menge pruvinsiya te Gelasiya wey Perigiya. Ne mibag-et din ke kebperetiyaya rut te langun ne menge mibperetiyaya ketà ne menge inged.
23 Havendo passado ali algum tempo, saiu, atravessando sucessivamente a região da Galácia e Frígia, fortalecendo todos os discípulos.
24 Ne riyà te inged ne Ipisu ne ruen nekeuma riyà ebpuun te inged ne Elihandriya ne senge etew ne Hudiyanen ne ed-ingaranan ki Apulus. Metau ne edlalag ne metau rema ne edseysey te insurat ne Lalag te Eleteala.
24 Nesse meio-tempo, chegou a Éfeso um judeu, natural de Alexandria, chamado Apolo, homem eloquente e poderoso nas Escrituras.
25 Neey-eyaran sikandin te ebpenurù mekeatag te penurù ni Hisus ke Kerenan. Ne mevag-et sikandin ne midlalag, ne nekesuhat se kebpenurù din mekeatag ki Hisus, ugaid ne iyan din dà netuenan ne arà se kebunyag ni Juan.
25 Ele era instruído no caminho do Senhor; e, sendo fervoroso de espírito, falava e ensinava com precisão a respeito de Jesus, conhecendo apenas o batismo de João.
26 Ne ketà te kebpenurù din diyà te baley ne ebpengedian te menge Hudiyanen ne kenà edsanggel se edlalag. Nerineg ni Priscila wey Akila ini se kebpenurù din, ne nesebutan dan te ruen pà warà din metueni. Ne miduma ran sikandin diyà te baley ran ne mibpenurù dan sikandin mekeatag dut te penurù ni Hisus ne warà din pà metueni.
26 Apolo começou a falar ousadamente na sinagoga. Quando Priscila e Áquila o ouviram falar, levaram-no consigo e, com mais exatidão, lhe expuseram o caminho de Deus.
27 Ne ketà ne netahù te itungan din se ebpendiyà te inged ne Gerisiya. Ne midtevangan sikandin dut te menge mibperetiyaya diyà te inged ne Ipisu su midsuratan dan arà se menge mibperetiyaya ne riyà te Gerisiya se ebuyù te egelhelawen dan sikandin. Guna su nekeuma sikandin diyà te Gerisiya, ne ruen mibperetiyaya ki Hisus su atag te kegkeyru te Eleteala kandan, ne dekelà se neketavang din kandan dut te kebpenurù din.
27 Quando ele resolveu percorrer a Acaia, os irmãos o animaram e escreveram aos discípulos para que o recebessem bem. Tendo chegado, Apolo auxiliou muito aqueles que, mediante a graça, haviam crido;
28 Ne iyan din kebpeketavang ne midtevanan arà se menge Hudiyanen ne ebpekid-apul kandin. Su mevaher se kebpesabut din te ke insurat ne Lalag te Eleteala ne tuus te si Hisus ke Impasad te Eleteala ne Ebperetuen te langun.
28 porque, com grande poder, convencia publicamente os judeus, provando, por meio das Escrituras, que Jesus é o Cristo.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Atos 18, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.