Atos 18

Ke meupiya ne tudtul mekeatag ki Hisu Kristu (MBI) vs ARA

Sair da comparação
ARA Almeida Revista e Atualizada 1993
1 Guna su nekeipus si Pablo se ebpenurù ne mid-awà sikandin kayi te inged ne Etenas ne mibpendiyà te inged ne Kurintu.
1 Depois disto, deixando Paulo Atenas, partiu para Corinto.
2 Rutun ne neuma rin arà se tiwaley ne Hudiyanen ne si Ekila ki Priscila ke esawa rin, ne riyà ebpuun te inged ne Puntus. Behu ran pà ne nekeuma egenat te inged ne Italiya su ruen ureding dut te mepurù ne egkamal ketà, ne si Claudio, te ibpeawà diyà te inged ne Ruma lusud te Italiya ke langun ne menge Hudiyanen. Ne mibpendiyà si Pablo te kandan su ebpenumbaley,
2 Lá, encontrou certo judeu chamado Áquila, natural do Ponto, recentemente chegado da Itália, com Priscila, sua mulher, em vista de ter Cláudio decretado que todos os judeus se retirassem de Roma. Paulo aproximou-se deles.
3 ne mid-ubpà ketà ne mid-amur te helevek dan se nerineg din se megidsan se helevek dan dut te kandin dema ne helevek su ebpembaal dan te ibevaley ne manteylukù.
3 E, posto que eram do mesmo ofício, passou a morar com eles e ali trabalhava, pois a profissão deles era fazer tendas.
4 Ne uman Hewii te Id-imeley ne mibpendiyà si Pablo te baley ne ebpengedian te menge Hudiyanen ke penduan dan su ebpekidlalag te menge etew ketà su apey ebpekeperetiyaya ki Hisus ke menge Hudiyanen wey ke menge Gerisiyanen dutun.
4 E todos os sábados discorria na sinagoga, persuadindo tanto judeus como gregos.
5 Ne ketà te nekeuma ensi Silas ki Timoteo te riyà ebpuun te Mesidunya, ne iyan ibpeuna ni Pablo ne helevek din se ed-epunà sikandin se ebpesabut te Meupiya ne Tudtul su mid-ey-eyaran din te eguhud diyà te menge Hudiyanen te si Hisus ke Impasad te Eleteala ne Ebperetuen te langun.
5 Quando Silas e Timóteo desceram da Macedônia, Paulo se entregou totalmente à palavra, testemunhando aos judeus que o Cristo é Jesus.
6 Ugaid ne guna su warà dan mebperetiyaya su edsumpalit dà kandin, ne mibpendagdag din ke lipupuk kayi te belegkas din ne tuus te ibpesabut din kandan te kenè en kilid kandin ketà te hewii ne kedtimbang te Eleteala kandan ne migkahi te, “Embiya kenà kew egkiyug ne ebpekeliyu rut te kedusa te Eleteala atag te salà niyu, ne sikiyu rà! Su kenè en kilid kediey! Su guntaani ne ebpendiyà ad te menge kenà Hudiyanen.”
6 Opondo-se eles e blasfemando, sacudiu Paulo as vestes e disse-lhes: Sobre a vossa cabeça, o vosso sangue! Eu dele estou limpo e, desde agora, vou para os gentios.
7 Mid-awà ketà si Pablo dut te baley ne ebpengedian te menge Hudiyanen te penduan dan ne diyà mid-ubpà te baley te senge etew ne kenà Hudiyanen ne si Tito Justo ne ebpengarap dema te Eleteala. Ini se baley rin ne sepiring dut te baley ne ebpengedian te menge Hudiyanen.
7 Saindo dali, entrou na casa de um homem chamado Tício Justo, que era temente a Deus; a casa era contígua à sinagoga.
8 Ne si Crispo, ke egkeunutan dut te baley ne ebpengedian te menge Hudiyanen, abpeg ke menge emurà diyà te baley rin ne mibperetiyaya te Kerenan. Ne ruen merakel ketà te inged ne Kurintu ne nekerineg te Meupiya ne Tudtul ne mibperetiyaya wey mibunyahan dan.
8 Mas Crispo, o principal da sinagoga, creu no Senhor, com toda a sua casa; também muitos dos coríntios, ouvindo, criam e eram batizados.
9 Senge kerukileman ketà ne mibpekitakita ke Kerenan ki Pablo se egkahi te, “Kenà ka egkeandek! Kenà ka ed-engked se ebpesabut te Lalag ku, ugaid ne iseg ka.
9 Teve Paulo durante a noite uma visão em que o Senhor lhe disse: Não temas; pelo contrário, fala e não te cales;
10 Su eduma a kenikew,” ke sikandin. “Warà misan engkey ne ebpekekaid kenikew, ne ruen merakel pà ne menge etew kayi te inged ini ne ebpekeperetiyaya kediey.”
10 porquanto eu estou contigo, e ninguém ousará fazer-te mal, pois tenho muito povo nesta cidade.
11 Ne ketà ne riyà mid-ubpà si Pablo te inged ne Kurintu taman te senge rahun wey enem ne vulan se ebpenurù te Lalag te Eleteala dut te menge etew.
11 E ali permaneceu um ano e seis meses, ensinando entre eles a palavra de Deus.
12 Guna su iyan en gubinedur ne si Galio diyà te inged ne Gerisiya, ne midseveka ke menge Hudiyanen ne midsigkem dan si Pablo ne impeetuvang dan te kukuman.
12 Quando, porém, Gálio era procônsul da Acaia, levantaram-se os judeus, concordemente, contra Paulo e o levaram ao tribunal,
13 “Ini ne etew,” ke sikandan, “ne ibpepengarap din te Eleteala ini se menge etew te ralan ne ebpekesurang dut te penduan ta.”
13 dizendo: Este persuade os homens a adorar a Deus por modo contrário à lei.
14 Guna su edlalag en perem si Pablo ne migkahi si Galyu diyà te menge Hudiyanen te, “Embiya ini se id-isuhat niyu kandin ne mekeatag te rekelà ne linasa rin etawa salà din, ne edait ne ebpemineg a keniyu.
14 Ia Paulo falar, quando Gálio declarou aos judeus: Se fosse, com efeito, alguma injustiça ou crime da maior gravidade, ó judeus, de razão seria atender-vos;
15 Ugaid ne geina te ebpekid-apul kew rà mekeatag te menge lalag wey menge ngaran wey mekeatag te penduan te sikiyu ne menge Hudiyanen, ne iyan kew rà kukum. Su kenà a iyan egkukum te iring dutun.”
15 mas, se é questão de palavra, de nomes e da vossa lei, tratai disso vós mesmos; eu não quero ser juiz dessas coisas!
16 Ne ketà ne impelihawang dan en diyà te kukuman.
16 E os expulsou do tribunal.
17 Ne arà se kenà Hudiyanen dutun, ne migeweran dan si Sustinas, ke egkeunutan dut te baley ne ebpengedian te menge Hudiyanen, ne midruug dan sikandin diyà te etuvangan te kukuman. Ugaid ne ini ne warà sehipaa ni Galyu.
17 Então, todos agarraram Sóstenes, o principal da sinagoga, e o espancavam diante do tribunal; Gálio, todavia, não se incomodava com estas coisas.
18 Ne merakel pà ne hewii se kineubpà ni Pablo diyà te menge mibperetiyaya ne riyà te inged ne Kurintu. Ketà ne mibpemehetew sikandin dut te menge mibperetiyaya dutun ne arà pà ne migenat abpeg ki Priscila wey Ekila se ebpendiyà te inged ne Siriya. Ne te warà den pà med-untud te kapal diyà te inged ne Singkiriya, ne mibpetevungew si Pablo ne tuus te ruen impasad din diyà te Eleteala ne netuman din en.
18 Mas Paulo, havendo permanecido ali ainda muitos dias, por fim, despedindo-se dos irmãos, navegou para a Síria, levando em sua companhia Priscila e Áquila, depois de ter raspado a cabeça em Cencreia, porque tomara voto.
19 Nekeuma ran diyà te inged ne Ipisu ne ketà pà med-ubpà si Priscila ki Akila. Ugaid ne mid-awet dà si Pablo kayi, ne mibpendiyà te baley ne ebpengedian te menge Hudiyanen te penduan dan ne mibpekidlalag dut te menge Hudiyanen ketà.
19 Chegados a Éfeso, deixou-os ali; ele, porém, entrando na sinagoga, pregava aos judeus.
20 Ne mibpemuyù ke menge mibperetiyaya ketà te ed-ubpà pà sikandin dutun, ugaid ne warà mibpemineg si Pablo.
20 Rogando-lhe eles que permanecesse ali mais algum tempo, não acedeu.
21 Ne dutun te kegenat din ne migkahi rin te, “Embiya idtuhut te Eleteala ne edlived a kayi te keniyu.” Ne ketà ne mid-untud en te kapal ne mid-awà kayi te inged ne Ipisu.
21 Mas, despedindo-se, disse: Se Deus quiser, voltarei para vós outros. E, embarcando, partiu de Éfeso.
22 Guna su nekeuma si Pablo diyà te inged ne Sisariya, ne midlaus diyà te inged ne Hirusalim su ebpenumbaley riyà te menge mibperetiyaya ki Hisus dutun. Ne ketà ne mid-ulì diyà te inged ne Antiyuka.
22 Chegando a Cesareia, desembarcou, subindo a Jerusalém; e, tendo saudado a igreja, desceu para Antioquia.
23 Warà meuhet ketà ne migenat sikandin ne kayi ebpevayà te menge pruvinsiya te Gelasiya wey Perigiya. Ne mibag-et din ke kebperetiyaya rut te langun ne menge mibperetiyaya ketà ne menge inged.
23 Havendo passado ali algum tempo, saiu, atravessando sucessivamente a região da Galácia e Frígia, confirmando todos os discípulos.
24 Ne riyà te inged ne Ipisu ne ruen nekeuma riyà ebpuun te inged ne Elihandriya ne senge etew ne Hudiyanen ne ed-ingaranan ki Apulus. Metau ne edlalag ne metau rema ne edseysey te insurat ne Lalag te Eleteala.
24 Nesse meio tempo, chegou a Éfeso um judeu, natural de Alexandria, chamado Apolo, homem eloquente e poderoso nas Escrituras.
25 Neey-eyaran sikandin te ebpenurù mekeatag te penurù ni Hisus ke Kerenan. Ne mevag-et sikandin ne midlalag, ne nekesuhat se kebpenurù din mekeatag ki Hisus, ugaid ne iyan din dà netuenan ne arà se kebunyag ni Juan.
25 Era ele instruído no caminho do Senhor; e, sendo fervoroso de espírito, falava e ensinava com precisão a respeito de Jesus, conhecendo apenas o batismo de João.
26 Ne ketà te kebpenurù din diyà te baley ne ebpengedian te menge Hudiyanen ne kenà edsanggel se edlalag. Nerineg ni Priscila wey Akila ini se kebpenurù din, ne nesebutan dan te ruen pà warà din metueni. Ne miduma ran sikandin diyà te baley ran ne mibpenurù dan sikandin mekeatag dut te penurù ni Hisus ne warà din pà metueni.
26 Ele, pois, começou a falar ousadamente na sinagoga. Ouvindo-o, porém, Priscila e Áquila, tomaram-no consigo e, com mais exatidão, lhe expuseram o caminho de Deus.
27 Ne ketà ne netahù te itungan din se ebpendiyà te inged ne Gerisiya. Ne midtevangan sikandin dut te menge mibperetiyaya diyà te inged ne Ipisu su midsuratan dan arà se menge mibperetiyaya ne riyà te Gerisiya se ebuyù te egelhelawen dan sikandin. Guna su nekeuma sikandin diyà te Gerisiya, ne ruen mibperetiyaya ki Hisus su atag te kegkeyru te Eleteala kandan, ne dekelà se neketavang din kandan dut te kebpenurù din.
27 Querendo ele percorrer a Acaia, animaram-no os irmãos e escreveram aos discípulos para o receberem. Tendo chegado, auxiliou muito aqueles que, mediante a graça, haviam crido;
28 Ne iyan din kebpeketavang ne midtevanan arà se menge Hudiyanen ne ebpekid-apul kandin. Su mevaher se kebpesabut din te ke insurat ne Lalag te Eleteala ne tuus te si Hisus ke Impasad te Eleteala ne Ebperetuen te langun.
28 porque, com grande poder, convencia publicamente os judeus, provando, por meio das Escrituras, que o Cristo é Jesus.

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Atos 18, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.