Atos 17
Ke meupiya ne tudtul mekeatag ki Hisu Kristu (MBI) vs NVT
1 Na mid-ipanew en si Pablo ki Silas ne ebpevayà te menge inged ne Empipulis wey Epulunya ne nekeuma ran diyà te inged ne Tiselunika. Ne ruen ketà baley ne epengedian te menge Hudiyanen te penduan dan.
1 Então Paulo e Silas passaram pelas cidades de Anfípolis e Apolônia e chegaram a Tessalônica, onde havia uma sinagoga judaica.
2 Ne rutun te Hewii te Id-imeley ne mibpendiyà si Pablo te baley ne ebpengedian te menge Hudiyanen te penduan dan su nelayaman din. Ne uman Hewii te Id-imeley lusud te tetelu ne pedian ne mibpekidlalag sikandin dut te menge etew ne ibpeudsad te ingkesurat ne Lalag te Eleteala.
2 Como era seu costume, Paulo foi à sinagoga e, durante três sábados seguidos, discutiu as Escrituras com o povo.
3 Ne midseysey rin kandan ke Lalag te Eleteala wey mibpetuusan din te edresayen wey ed-imetayan arà se Impasad te Eleteala ne Ebperetuen te langun wey ebenawen sikandin. “Si Hisus ini ne impenudtul ku keniyu,” ke si Pablo, “ne sikandin ke Impasad te Eleteala ne Ebperetuen te langun.”
3 Explicou as profecias e provou que era necessário o Cristo sofrer e ressuscitar dos mortos. “Esse Jesus de que lhes falo é o Cristo”, disse ele.
4 Ne ruen duma ne menge Hudiyanen ketà ne mibperetiyaya rut te lalag ni Pablo ne mibpekiduma kandan ki Silas. Ne merakel dema se mibperetiyaya ne menge Gerisiyanen ne mibpengarap te Eleteala, elin ne nekeperetiyaya ne menge meritan ne egkeedatan dutun ne inged.
4 Alguns dos judeus que o ouviam foram convencidos e se uniram a Paulo e Silas, bem como muitos gregos tementes a Deus e várias mulheres de alta posição.
5 Ugaid ne ke menge Hudiyanen ne warà mibperetiyaya ne nesihi, ne miburun dan ke menge merupangdupang wey mepauk ne menge etew ne mid-eneb dan ini se lusud te inged te ebaal te lingasa. Ne mibpendiyà dan te baley ni Jason su ebpemengaan dan si Pablo ki Silas su apey ran meewit diyà te menge etew.
5 Alguns judeus, porém, ficaram com inveja, reuniram alguns desordeiros e desocupados e, com a multidão, começaram um tumulto. Invadiram a casa de Jasom em busca de Paulo e Silas para entregá-los ao conselho da cidade,
6 Ugaid ne guna su warà dan metuen, ne si Jason en wey ruma ne menge mibperetiyaya se miguyud dan diyà te menge egkeunutan ketà te inged dan se egkahi te, “Duen menge etew ne ebaal te lingasa te piya endei te ebpesineruwan dan. Ne guntaani ne ini ran en te inged ta,
6 mas, como não os encontraram, arrastaram para fora Jasom e alguns outros irmãos e os levaram diante do conselho. Gritavam: “Aqueles que têm causado transtornos no mundo todo agora estão aqui, perturbando nossa cidade,
7 ne si Jason,” ke sikandan, “se mibpeubpà kandan diyà te baley rin. Ne langun dan ne nekesurang dut te menge penduan te datù tew ne si Cesar su egkehiyan dan ne ruen pà mepurù ne datù ne ed-ingaranan ki Hisus.”
7 e Jasom os recebeu em sua casa! São todos culpados de traição contra César, pois afirmam que existe um outro rei, um tal de Jesus”.
8 Nerineg dà ini dut te menge egkamal wey ke menge etew ne nevurun, ne nehuvut dan.
8 Ao ouvir isso, o povo da cidade e o conselho se agitaram.
9 Ne si Jason wey ini se ruma ne mibperetiyaya, ne impevayad dan dut te impiyansa kandan ne arà pà ne impeawà dan.
9 Então os oficiais obrigaram Jasom e os outros irmãos a pagarem fiança, e depois os soltaram.
10 Guna su merukilem en ne impeipanew en dut te menge mibperetiyaya si Pablo ki Silas se ebpependiyà te inged ne Beriya. Nekeuma ran, ne mibpendiyà dan te baley ne ebpengedian te menge Hudiyanen te penduan dan.
10 Ao anoitecer, os irmãos enviaram Paulo e Silas a Bereia. Quando lá chegaram, foram à sinagoga judaica.
11 Ne ke menge Hudiyanen ketà ne laus ne ebpemineg dan engki Pablo su sikandan ne kenà iring dut te menge Hudiyanen diyà te Tiselunika. Su egkeseveka ran ne mibpemineg dut te impesabut ni Pablo. Ne uman gewii ne ebesaan dan ke ingkesurat ne Lalag te Eleteala su apey ran egketueni ke benar iya ke impenurù dan.
11 Os judeus que moravam em Bereia tinham a mente mais aberta que os de Tessalônica e ouviram a mensagem de Paulo com grande interesse. Todos os dias, examinavam as Escrituras para ver se Paulo e Silas ensinavam a verdade.
12 Merakel dan se mibperetiyaya abpeg ke egkeedatan ne menge meritan ne Gerisiyanen wey menge meama ne Gerisiyanen dema.
12 Como resultado, muitos judeus creram, assim como vários gregos de alta posição, tanto homens como mulheres.
13 Ugaid ne guna su nerineg dut te menge Hudiyanen diyà te inged ne Tiselunika te ebpesabut si Pablo te Lalag te Eleteala diyà te inged ne Beriya, ne mibpendiyà dan ne mibaal dan te kegkeepesi dut te menge etew ki Pablo.
13 Mas, quando os judeus de Tessalônica souberam que Paulo estava pregando a palavra de Deus em Bereia, foram até lá e criaram um alvoroço.
14 Arà dà ne ruen duma ne mibperetiyaya ne miduma ki Pablo diyà te beyvey te rahat, ugaid ne intahak din dà si Silas ki Timoteo diyà te inged ne Beriya.
14 Os irmãos agiram de imediato e enviaram Paulo para o litoral, enquanto Silas e Timóteo permaneceram na cidade.
15 Ke menge etew ne mid-ated ki Pablo ne miduma ran kandin taman te inged ne Etenas. Ne ketà ne mid-ulì dan diyà te inged ne Beriya se ed-ewit te telaan ni Pablo te ibpehaangaan ibpetundug si Silas ki Timoteo.
15 Os que acompanharam Paulo o levaram até Atenas e, depois, voltaram a Bereia com instruções para Silas e Timóteo irem ao encontro dele o mais depressa possível.
16 Ne tehaad te kedtehari ni Pablo ki Silas wey si Timoteo riyà te inged ne Etenas, ne neliveg se itungan din te nekita rin ne medmerakel ne ledawan ne ebpengerapen dut te menge etew ketà.
16 Enquanto Paulo esperava por eles em Atenas, ficou muito indignado ao ver ídolos por toda a cidade.
17 Tembù be mibpendiyà te baley ne ebpengedian te menge Hudiyanen te penduan dan ne mibpekidlalag si Pablo dut te menge Hudiyanen wey ke kenà menge Hudiyanen ne mibpengarap te Eleteala ketà. Ne uman gewii ne mibpendiyà te pedian dema se ebpekidlalag dut te piya engkey ne etew ne edsahad ketà.
17 Por isso, ia à sinagoga debater com os judeus e com os gentios tementes a Deus e falava diariamente na praça pública a todos que ali estavam.
18 Ne ketà ne ruen menge meyterù ne ed-ingaranan te Epikuranu wey ruma ne ed-ingaranan te Estuwiku ne mibpekidlalag kandin. Duen duma ne mid-insà te, “Engkey vuwa se egkehiyen kayi te ini se ed-iring uvag te ruen nesebutan din?” Ne duen duma ne migkahi te, “Iyan din beneng edlelahen ne mekeatag te menge diwata diyà te meriyù ne inged.” Tembù migkahi ran ini su impesabut ni Pablo ke Meupiya ne Tudtul mekeatag ki Hisus wey ke kegkevanew rin.
18 Paulo também debateu com alguns dos filósofos epicureus e estoicos. Quando lhes falou de Jesus e da ressurreição, eles perguntaram: “O que esse tagarela está querendo dizer?”. Outros disseram: “Parece estar falando de deuses estrangeiros”.
19 Ketà ne mid-ewit dan si Pablo diyà te etuvangan te menge kunsiyal ne nevurun diyà te tuhar ne ed-ingaranan te Eriyupahu ne migkahi te, “Egkiyug key ne eguru kayi se behu ne penurù ne nelalag nu.
19 Então levaram Paulo ao conselho da cidade e disseram: “Pode nos dizer que novo ensino é esse?
20 Su ruen nekahi nu ne iyan dey pà nerineg, tembù be egkiyug key ne eguru kayi su apey rey egkesebuti ke meana rin.” (
20 Você diz coisas um tanto estranhas, e queremos saber o que significam”.
21 Tembù be nekahi ran arà su langun ne menge etew te Etenas wey ke menge sumeseuyan ketà ne egkeepunan dan dà se ebpenudtul wey ebpemineg dut te penurù ne iyan dan pà merineg.)
21 (Convém explicar que os atenienses, bem como os estrangeiros que viviam em Atenas, pareciam não fazer outra coisa senão discutir as últimas novidades.)
22 Rutun ne mid-itindeg si Pablo riyà te etuvangan te menge kunsiyal ne nevurun ketà ne migkahi te, “Sikiyu ne menge etew te Etenas, netuusan ku ne ebpengarap kew iya te merakel ne menge diwata.
22 Então Paulo se levantou diante do conselho e assim se dirigiu a seus membros: “Homens de Atenas, vejo que em todos os aspectos vocês são muito religiosos,
23 Su gewii ku te kedlauglaug kayi te inged niyu ne nengekita ku ini se ed-erapen niyu. Ne ruen seveka dema ne ebpengerapen niyu ne nekita ku ne duen insurat ketà ne lalag ne egkahi te, ‘Ini se ebpengerapan ne Eleteala ne warà pà metueni.’
23 pois, enquanto andava pela cidade, reparei em seus diversos altares. Um deles trazia a seguinte inscrição: ‘Ao Deus Desconhecido’. Esse Deus que vocês adoram sem conhecer é exatamente aquele de que lhes falo.
24 Su ini iya ke Eleteala ne midlimbag te dunya wey ke langun ne neketahù kayi. Sikandin ke Kerenan ne ebayàbayà te langit wey tanà ne warà med-ubpà kayi te menge baley ne ebpengeningeniyan ne mibeelan dà te etew,
24 “Ele é o Deus que fez o mundo e tudo que nele há. Uma vez que é Senhor dos céus e da terra, não habita em templos feitos por homens
25 ne geina te warà kurang din ne warà misan engkey ne neveelan te etew ne ruen atag din diyà te kandin,” ke si Pablo, “su sikandin se ebehey te hinawa wey umur wey langun taman dut te langun ne menge etew.
25 e não é servido por mãos humanas, pois não necessita de coisa alguma. Ele mesmo dá vida e fôlego a tudo, e supre cada necessidade.
26 Su sikandin ke midlimbag te meama ne arà ke neuna ne etew ne ebpuunan dut te langun ne menge etew ne impeubpà din kayi te te ampew te dunya. Ne pinedsinggey rin neraan ke hewii te ked-ubpà te menge etew kayi wey ke edtemanan te ed-ubpaan tew.
26 De um só homem ele criou todas as nações da terra, tendo decidido de antemão onde se estabeleceriam e por quanto tempo.
27 Mibeelan din ini su apey ebpemengà dan kandin ne kalu ke egketuen dan ded sikandin gewii te ebpemengà dan. Ini se Eleteala,” ke si Pablo, “ne kenà meriyù dut te langun tew.
27 “Seu propósito era que as nações buscassem a Deus e, tateando, talvez viessem a encontrá-lo, embora ele não esteja longe de nenhum de nós.
28 Su
28 Pois nele vivemos, nos movemos e existimos. Como disseram alguns de seus próprios poetas: ‘Somos descendência dele’.
29 “Ne geina te menge anak kiyu te Eleteala ne iring kiyu kandin. Ne embiya iring ketà, ne kenà tew ebpegitungen te Eleteala ne iring te paras te seveka ne ledawan ne mibeelan ne bulawan etawa pirak etawa batu ne mideyreyanan te etew ne metau.
29 E, por ser isso verdade, não devemos imaginar Deus como um ídolo de ouro, prata ou pedra, projetado por artesãos.
30 Rengan te warà pà sikandin metueni te menge menusiyà, ne warà din itahù te hinawa arà se meraat ne ed-ul-ulaan. Ugaid ne guntaani ne ruen en suhù din te ebpeengkeran dut te langun ne etew te piya engkey ne meraat ne ed-ul-ulaan din.
30 “No passado, Deus não levou em conta a ignorância das pessoas acerca dessas coisas, mas agora ele ordena que todos, em todo lugar, se arrependam.
31 Su ruen en intail te Eleteala ne hewii keuremà te edtimbangen din ke langun ne menusiyà. Ne metidtu se kedtimbang kayi ne etew ne nepemilì din ne edtimbang. Ne impekilala rin dut te langun ne etew te ini se nepemilì din su mibanew rin.”
31 Pois ele estabeleceu um dia para julgar o mundo com justiça, por meio do homem que ele designou, e mostrou a todos quem é esse homem ao ressuscitá-lo dos mortos”.
32 Guna su nerineg dan ini se nekahi ni Pablo mekeatag te kegkevanew dut te minatey, ne ruen duma ne midsumpalit. Ugaid ne ruen dema migkahi te, “Igkesuat dey pà maa te ebpemineg te kedseyseya nu mekeatag kayi.”
32 Quando ouviram Paulo falar da ressurreição dos mortos, alguns riram com desprezo. Outros, porém, disseram: “Queremos ouvir mais sobre isso em outra ocasião”.
33 Ketà ne mid-awà si Pablo dut te nevurun.
33 Então Paulo se retirou do conselho,
34 Duen menge etew ketà ne mibperetiyaya ki Hisus ne miduma ki Pablo. Iyan si Dionisio ne senge etew rut te kunsiyal, elin dema ini se meritan ne ed-ingaranan ki Demaris, wey ruen pà duma ne mibperetiyaya ketà.
34 mas alguns se juntaram a ele e creram. Entre eles estavam Dionísio, membro do conselho, uma mulher chamada Dâmaris, e alguns outros.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Atos 17, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.