Atos 17
Ke meupiya ne tudtul mekeatag ki Hisu Kristu (MBI) vs ACF
1 Na mid-ipanew en si Pablo ki Silas ne ebpevayà te menge inged ne Empipulis wey Epulunya ne nekeuma ran diyà te inged ne Tiselunika. Ne ruen ketà baley ne epengedian te menge Hudiyanen te penduan dan.
1 E passando por Anfípolis e Apolônia, chegaram a Tessalônica, onde havia uma sinagoga de judeus.
2 Ne rutun te Hewii te Id-imeley ne mibpendiyà si Pablo te baley ne ebpengedian te menge Hudiyanen te penduan dan su nelayaman din. Ne uman Hewii te Id-imeley lusud te tetelu ne pedian ne mibpekidlalag sikandin dut te menge etew ne ibpeudsad te ingkesurat ne Lalag te Eleteala.
2 E Paulo, como tinha por costume, foi ter com eles; e por três sábados disputou com eles sobre as Escrituras,
3 Ne midseysey rin kandan ke Lalag te Eleteala wey mibpetuusan din te edresayen wey ed-imetayan arà se Impasad te Eleteala ne Ebperetuen te langun wey ebenawen sikandin. “Si Hisus ini ne impenudtul ku keniyu,” ke si Pablo, “ne sikandin ke Impasad te Eleteala ne Ebperetuen te langun.”
3 Expondo e demonstrando que convinha que o Cristo padecesse e ressuscitasse dentre os mortos. E este Jesus, que vos anuncio, dizia ele, é o Cristo.
4 Ne ruen duma ne menge Hudiyanen ketà ne mibperetiyaya rut te lalag ni Pablo ne mibpekiduma kandan ki Silas. Ne merakel dema se mibperetiyaya ne menge Gerisiyanen ne mibpengarap te Eleteala, elin ne nekeperetiyaya ne menge meritan ne egkeedatan dutun ne inged.
4 E alguns deles creram, e ajuntaram-se com Paulo e Silas; e também uma grande multidão de gregos religiosos, e não poucas mulheres principais.
5 Ugaid ne ke menge Hudiyanen ne warà mibperetiyaya ne nesihi, ne miburun dan ke menge merupangdupang wey mepauk ne menge etew ne mid-eneb dan ini se lusud te inged te ebaal te lingasa. Ne mibpendiyà dan te baley ni Jason su ebpemengaan dan si Pablo ki Silas su apey ran meewit diyà te menge etew.
5 Mas os judeus desobedientes, movidos de inveja, tomaram consigo alguns homens perversos, dentre os vadios e, ajuntando o povo, alvoroçaram a cidade, e assaltando a casa de Jasom, procuravam trazê-los para junto do povo.
6 Ugaid ne guna su warà dan metuen, ne si Jason en wey ruma ne menge mibperetiyaya se miguyud dan diyà te menge egkeunutan ketà te inged dan se egkahi te, “Duen menge etew ne ebaal te lingasa te piya endei te ebpesineruwan dan. Ne guntaani ne ini ran en te inged ta,
6 E, não os achando, trouxeram Jasom e alguns irmãos à presença dos magistrados da cidade, clamando: Estes que têm alvoroçado o mundo, chegaram também aqui;
7 ne si Jason,” ke sikandan, “se mibpeubpà kandan diyà te baley rin. Ne langun dan ne nekesurang dut te menge penduan te datù tew ne si Cesar su egkehiyan dan ne ruen pà mepurù ne datù ne ed-ingaranan ki Hisus.”
7 Os quais Jasom recolheu; e todos estes procedem contra os decretos de César, dizendo que há outro rei, Jesus.
8 Nerineg dà ini dut te menge egkamal wey ke menge etew ne nevurun, ne nehuvut dan.
8 E alvoroçaram a multidão e os principais da cidade, que ouviram estas coisas.
9 Ne si Jason wey ini se ruma ne mibperetiyaya, ne impevayad dan dut te impiyansa kandan ne arà pà ne impeawà dan.
9 Tendo, porém, recebido satisfação de Jasom e dos demais, os soltaram.
10 Guna su merukilem en ne impeipanew en dut te menge mibperetiyaya si Pablo ki Silas se ebpependiyà te inged ne Beriya. Nekeuma ran, ne mibpendiyà dan te baley ne ebpengedian te menge Hudiyanen te penduan dan.
10 E logo os irmãos enviaram de noite Paulo e Silas a Beréia; e eles, chegando lá, foram à sinagoga dos judeus.
11 Ne ke menge Hudiyanen ketà ne laus ne ebpemineg dan engki Pablo su sikandan ne kenà iring dut te menge Hudiyanen diyà te Tiselunika. Su egkeseveka ran ne mibpemineg dut te impesabut ni Pablo. Ne uman gewii ne ebesaan dan ke ingkesurat ne Lalag te Eleteala su apey ran egketueni ke benar iya ke impenurù dan.
11 Ora, estes foram mais nobres do que os que estavam em Tessalônica, porque de bom grado receberam a palavra, examinando cada dia nas Escrituras se estas coisas eram assim.
12 Merakel dan se mibperetiyaya abpeg ke egkeedatan ne menge meritan ne Gerisiyanen wey menge meama ne Gerisiyanen dema.
12 De sorte que creram muitos deles, e também mulheres gregas da classe nobre, e não poucos homens.
13 Ugaid ne guna su nerineg dut te menge Hudiyanen diyà te inged ne Tiselunika te ebpesabut si Pablo te Lalag te Eleteala diyà te inged ne Beriya, ne mibpendiyà dan ne mibaal dan te kegkeepesi dut te menge etew ki Pablo.
13 Mas, logo que os judeus de Tessalônica souberam que a palavra de Deus também era anunciada por Paulo em Beréia, foram lá, e excitaram as multidões.
14 Arà dà ne ruen duma ne mibperetiyaya ne miduma ki Pablo diyà te beyvey te rahat, ugaid ne intahak din dà si Silas ki Timoteo diyà te inged ne Beriya.
14 No mesmo instante os irmãos mandaram a Paulo que fosse até ao mar, mas Silas e Timóteo ficaram ali.
15 Ke menge etew ne mid-ated ki Pablo ne miduma ran kandin taman te inged ne Etenas. Ne ketà ne mid-ulì dan diyà te inged ne Beriya se ed-ewit te telaan ni Pablo te ibpehaangaan ibpetundug si Silas ki Timoteo.
15 E os que acompanhavam Paulo o levaram até Atenas, e, recebendo ordem para que Silas e Timóteo fossem ter com ele o mais depressa possível, partiram.
16 Ne tehaad te kedtehari ni Pablo ki Silas wey si Timoteo riyà te inged ne Etenas, ne neliveg se itungan din te nekita rin ne medmerakel ne ledawan ne ebpengerapen dut te menge etew ketà.
16 E, enquanto Paulo os esperava em Atenas, o seu espírito se comovia em si mesmo, vendo a cidade tão entregue à idolatria.
17 Tembù be mibpendiyà te baley ne ebpengedian te menge Hudiyanen te penduan dan ne mibpekidlalag si Pablo dut te menge Hudiyanen wey ke kenà menge Hudiyanen ne mibpengarap te Eleteala ketà. Ne uman gewii ne mibpendiyà te pedian dema se ebpekidlalag dut te piya engkey ne etew ne edsahad ketà.
17 De sorte que disputava na sinagoga com os judeus e religiosos, e todos os dias na praça com os que se apresentavam.
18 Ne ketà ne ruen menge meyterù ne ed-ingaranan te Epikuranu wey ruma ne ed-ingaranan te Estuwiku ne mibpekidlalag kandin. Duen duma ne mid-insà te, “Engkey vuwa se egkehiyen kayi te ini se ed-iring uvag te ruen nesebutan din?” Ne duen duma ne migkahi te, “Iyan din beneng edlelahen ne mekeatag te menge diwata diyà te meriyù ne inged.” Tembù migkahi ran ini su impesabut ni Pablo ke Meupiya ne Tudtul mekeatag ki Hisus wey ke kegkevanew rin.
18 E alguns dos filósofos epicureus e estóicos contendiam com ele; e uns diziam: Que quer dizer este paroleiro? E outros: Parece que é pregador de deuses estranhos; porque lhes anunciava a Jesus e a ressurreição.
19 Ketà ne mid-ewit dan si Pablo diyà te etuvangan te menge kunsiyal ne nevurun diyà te tuhar ne ed-ingaranan te Eriyupahu ne migkahi te, “Egkiyug key ne eguru kayi se behu ne penurù ne nelalag nu.
19 E tomando-o, o levaram ao Areópago, dizendo: Poderemos nós saber que nova doutrina é essa de que falas?
20 Su ruen nekahi nu ne iyan dey pà nerineg, tembù be egkiyug key ne eguru kayi su apey rey egkesebuti ke meana rin.” (
20 Pois coisas estranhas nos trazes aos ouvidos; queremos pois saber o que vem a ser isto
21 Tembù be nekahi ran arà su langun ne menge etew te Etenas wey ke menge sumeseuyan ketà ne egkeepunan dan dà se ebpenudtul wey ebpemineg dut te penurù ne iyan dan pà merineg.)
21 (Pois todos os atenienses e estrangeiros residentes, de nenhuma outra coisa se ocupavam, senão de dizer e ouvir alguma novidade).
22 Rutun ne mid-itindeg si Pablo riyà te etuvangan te menge kunsiyal ne nevurun ketà ne migkahi te, “Sikiyu ne menge etew te Etenas, netuusan ku ne ebpengarap kew iya te merakel ne menge diwata.
22 E, estando Paulo no meio do Areópago, disse: Homens atenienses, em tudo vos vejo um tanto supersticiosos;
23 Su gewii ku te kedlauglaug kayi te inged niyu ne nengekita ku ini se ed-erapen niyu. Ne ruen seveka dema ne ebpengerapen niyu ne nekita ku ne duen insurat ketà ne lalag ne egkahi te, ‘Ini se ebpengerapan ne Eleteala ne warà pà metueni.’
23 Porque, passando eu e vendo os vossos santuários, achei também um altar em que estava escrito: AO DEUS DESCONHECIDO. Esse, pois, que vós honrais, não o conhecendo, é o que eu vos anuncio.
24 Su ini iya ke Eleteala ne midlimbag te dunya wey ke langun ne neketahù kayi. Sikandin ke Kerenan ne ebayàbayà te langit wey tanà ne warà med-ubpà kayi te menge baley ne ebpengeningeniyan ne mibeelan dà te etew,
24 O Deus que fez o mundo e tudo que nele há, sendo Senhor do céu e da terra, não habita em templos feitos por mãos de homens;
25 ne geina te warà kurang din ne warà misan engkey ne neveelan te etew ne ruen atag din diyà te kandin,” ke si Pablo, “su sikandin se ebehey te hinawa wey umur wey langun taman dut te langun ne menge etew.
25 Nem tampouco é servido por mãos de homens, como que necessitando de alguma coisa; pois ele mesmo é quem dá a todos a vida, e a respiração, e todas as coisas;
26 Su sikandin ke midlimbag te meama ne arà ke neuna ne etew ne ebpuunan dut te langun ne menge etew ne impeubpà din kayi te te ampew te dunya. Ne pinedsinggey rin neraan ke hewii te ked-ubpà te menge etew kayi wey ke edtemanan te ed-ubpaan tew.
26 E de um só sangue fez toda a geração dos homens, para habitar sobre toda a face da terra, determinando os tempos já dantes ordenados, e os limites da sua habitação;
27 Mibeelan din ini su apey ebpemengà dan kandin ne kalu ke egketuen dan ded sikandin gewii te ebpemengà dan. Ini se Eleteala,” ke si Pablo, “ne kenà meriyù dut te langun tew.
27 Para que buscassem ao Senhor, se porventura, tateando, o pudessem achar; ainda que não está longe de cada um de nós;
28 Su
28 Porque nele vivemos, e nos movemos, e existimos; como também alguns dos vossos poetas disseram: Pois somos também sua geração.
29 “Ne geina te menge anak kiyu te Eleteala ne iring kiyu kandin. Ne embiya iring ketà, ne kenà tew ebpegitungen te Eleteala ne iring te paras te seveka ne ledawan ne mibeelan ne bulawan etawa pirak etawa batu ne mideyreyanan te etew ne metau.
29 Sendo nós, pois, geração de Deus, não havemos de cuidar que a divindade seja semelhante ao ouro, ou à prata, ou à pedra esculpida por artifício e imaginação dos homens.
30 Rengan te warà pà sikandin metueni te menge menusiyà, ne warà din itahù te hinawa arà se meraat ne ed-ul-ulaan. Ugaid ne guntaani ne ruen en suhù din te ebpeengkeran dut te langun ne etew te piya engkey ne meraat ne ed-ul-ulaan din.
30 Mas Deus, não tendo em conta os tempos da ignorância, anuncia agora a todos os homens, e em todo o lugar, que se arrependam;
31 Su ruen en intail te Eleteala ne hewii keuremà te edtimbangen din ke langun ne menusiyà. Ne metidtu se kedtimbang kayi ne etew ne nepemilì din ne edtimbang. Ne impekilala rin dut te langun ne etew te ini se nepemilì din su mibanew rin.”
31 Porquanto tem determinado um dia em que com justiça há de julgar o mundo, por meio do homem que destinou; e disso deu certeza a todos, ressuscitando-o dentre os mortos.
32 Guna su nerineg dan ini se nekahi ni Pablo mekeatag te kegkevanew dut te minatey, ne ruen duma ne midsumpalit. Ugaid ne ruen dema migkahi te, “Igkesuat dey pà maa te ebpemineg te kedseyseya nu mekeatag kayi.”
32 E, como ouviram falar da ressurreição dos mortos, uns escarneciam, e outros diziam: Acerca disso te ouviremos outra vez.
33 Ketà ne mid-awà si Pablo dut te nevurun.
33 E assim Paulo saiu do meio deles.
34 Duen menge etew ketà ne mibperetiyaya ki Hisus ne miduma ki Pablo. Iyan si Dionisio ne senge etew rut te kunsiyal, elin dema ini se meritan ne ed-ingaranan ki Demaris, wey ruen pà duma ne mibperetiyaya ketà.
34 Todavia, chegando alguns homens a ele, creram; entre os quais foi Dionísio, areopagita, uma mulher por nome Dâmaris, e com eles outros.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Atos 17, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.