Atos 12

Ke meupiya ne tudtul mekeatag ki Hisu Kristu (MBI) vs VC

Sair da comparação
VC Versão Católica
1 Ketà ne hewii te si Hirudis se egkamal ketà ne inged ne midrudsù sikandin te ebpekesakit dut te ruma ne mibperetiyaya ki Hisus.
1 Por aquele mesmo tempo, o rei Herodes mandou prender alguns membros da Igreja para os maltratar.
2 Ne mibpeimetayan din si Santiago, ke suled ni Juan, su impetibas din te sundang.
2 Assim foi que matou à espada Tiago, irmão de João.
3 Guna su netuenan din te ingkesuat dut te menge Hudiyanen arà se ulaula rin, ne mid-iseg ke meraat ne ulaula rin su impesigkem din si Pedro. (Ned-ulaula ini se gewii te Pista ne Egkaan te Pan ne warà Insawug ne Ibpelevag.)
3 Vendo que isto agradava aos judeus, mandou prender Pedro. Eram então os dias dos pães sem fermento.
4 Guna su nesigkem en si Pedro, ne impevilanggù din en. Ne ruen epat ne puntuk ne menge sundaru ne ebantey kandin, ne ruen epat ne sundaru te uman senge puntuk. Su ruen netahù te itungan ni Hirudis te embiya egkeipus en ke Pista te Kedtenuri dut te Menge Hudiyanen te Kedsehari te Suluhuen te Menge Apù dan ne edsumeriyaan din si Pedro diyà te etuvangan te menge etew.
4 Mandou prendê-lo e lançou-o no cárcere, entregando-o à guarda de quatro grupos, de quatro soldados cada um, com a intenção de apresentá-lo ao povo depois da Páscoa.
5 Ketà ne diyà si Pedro te bilengguan, ugaid ne ke menge mibperetiyaya ki Hisus ne meilut ne ebpengeningeni diyà te Eleteala mekeatag kandin.
5 Pedro estava assim encerrado na prisão, mas a Igreja orava sem cessar por ele a Deus.
6 Ne arà ne kerukileman ke embiya egkepawà en ne ibpeetuvang en ni Hirudis si Pedro diyà te menge etew, ne nekelipereng si Pedro diyà te elet te deruwa ne ebantey kandin. Nevakù sikandin te deruwa ne sengkalì wey ruen ebantey diyà te bengawan te bilengguan.
6 Ora, quando Herodes estava para o apresentar, naquela mesma noite dormia Pedro entre dois soldados, ligado com duas cadeias. Os guardas, à porta, vigiavam o cárcere.
7 Netekew te duen suluhuen te Kerenan ne nekeitindeg diyà te uvey rin, ne ruen merayag kayi te lusud te bilengguan. Ne migunggel dut te suluhuen si Pedro ne migkehiyan din te, “Gaan ke en med-enew!” Arà dà ne nengeulug en ini te sengkalì ne imbakù te belad din.
7 De repente, apresentou-se um anjo do Senhor, e uma luz brilhou no recinto. Tocando no lado de Pedro, o anjo despertou-o: Levanta-te depressa, disse ele. Caíram-lhe as cadeias das mãos.
8 Ne migkahi ke suluhuen te Kerenan te, “Pipinding ka wey medtetelumpà.” Ne midumaan ini ni Pedro. Ne migkahi maa ke suluhuen te, “Kukumbalà ka ne medtundug kedì.”
8 O anjo ordenou: Cinge-te e calça as tuas sandálias. Ele assim o fez. O anjo acrescentou: Cobre-te com a tua capa e segue-me.
9 Ne midtundug si Pedro kandin te edlihawang dut te bilengguan, ugaid ne warà din metueni ke benar be ini se ed-ul-ulaan dut te suluhuen su iyan din kunaan ke ebpenehinep dà sikandin.
9 Pedro saiu e seguiu-o, sem saber se era real o que se fazia por meio do anjo. Julgava estar sonhando.
10 Midsahad ini se deruwa kayi te penempang ne menge bantey, ne dutun te ikeruwa ne menge bantey taman te nekeuma ran diyà te menge putew ne bengawan ne ebpependiyà te siyudad. Nekeuma ran ketà ne netekew te neveukaan ini se bengawan ne midlihawang dan en. Ne midtuntul dan te ralan ne gewii ran te ed-ipanew ne netekew te warè en ke suluhuen te Kerenan.
10 Passaram o primeiro e o segundo postos da guarda. Chegaram ao portão de ferro, que dá para a cidade, o qual se lhes abriu por si mesmo. Saíram e tomaram juntos uma rua. Em seguida, de súbito, o anjo desapareceu.
11 Ketà ne neimemanan ni Pedro te kenà tehinepen dà ini se ned-ulaula rin ne migkahi sikandin te, “Ini se suluhuen ne impepengkayi te Eleteala su ebpelihawang kedì rut te palad ni Hirudis wey rut te meraat ne egketemanan ku ne ebpenerengen dut te menge Hudiyanen ne ibped-ulaula kedì.”
11 Então Pedro tornou a si e disse: Agora vejo que o Senhor mandou verdadeiramente o seu anjo e me livrou da mão de Herodes e de tudo o que esperava o povo dos judeus.
12 Guna ne netuenan ni Pedro ini, ne mibpendiyà sikandin te baley ni Maria ke iney ni Juan ne ed-ingaranan dema ki Marcos. Ne merakel se menge etew ne nevurun ketà su ebpengeningeni te Eleteala.
12 Refletiu um momento e dirigiu-se para a casa de Maria, mãe de João, que tem por sobrenome Marcos, onde muitos se tinham reunido e faziam oração.
13 Ne mibpemehuktuk si Pedro diyà te bengawan te lama su ebpetukewtukew ne ruen meritan ne ed-ingaranan ki Roda ne sugsuhuen ketà ne baley ne nekeuma su iyan ebukà.
13 Quando bateu à porta de entrada, uma criada, chamada Rode, adiantou-se para escutar.
14 Nekilala rin ke suwara ni Pedro, ugaid ne egenat dut te kegkehalew rin ne warà din en mevukai su midlived pà diyà dut te menge etew ne ketà te lusud te baley su ebpesabut kandan. Ke sikandin te, “Si Pedro ne diyan te liyu rut te bengawan.”
14 Mal reconheceu a voz de Pedro, de tanta alegria não abriu a porta, mas, correndo para dentro, foi anunciar que era Pedro que estava à porta.
15 “Egkevuneg ka!” ke sikandan. Ugaid ne meilut nevenar se kedlalag din ne egkahi te benar iya ini ne migkahi ran te, “Suluhuen arà te Eleteala ne ebantey kandin!”
15 Disseram-lhe: Estás louca! Mas ela persistia em afirmar que era verdade. Diziam eles: Então é o seu anjo.
16 Ugaid ne diyà te bengawan ne warà med-engked si Pedro se ebpetukewtukew. Netaman ne mibukaan dan ke bengawan ne nekita ran te benar iya ne si Pedro ini ne negeyip dan nevenar.
16 Pedro continuava a bater. Afinal abriram a porta, viram-no e ficaram atônitos.
17 Ne miguringan kandan te kenà dan pà medlalag, ne mibpenudtul din kandan ke memenu se kinepelihawang kandin te Eleteala diyà te bilengguan. “Penudtula niyu ini,” ke si Pedro, “diyà te ki Santiago wey ke ruma ne menge suled tew te ebperetiyaya.” Ne mid-awà sikandin ketà su mibpendiyà te senge inged.
17 Ele, acenando-lhes com a mão que se calassem, contou como o Senhor o havia livrado da prisão, e disse: Comunicai-o a Tiago e aos irmãos. Em seguida, saiu dali e retirou-se para outro lugar.
18 Guna su nepawà en ne newawet ke menge bantey diyà te bilengguan se egkahi te, “Nemenu ve buwa si Pedro?”
18 Logo que amanheceu, houve um sobressalto pouco comum entre os soldados sobre o que acontecera a Pedro.
19 Impepemengà ni Hirudis, ugaid ne warà dan mekita. Ne impesumeriyà din ke menge bantey, ne mibpeimetayan din.
19 Herodes, procurando-o e não o achando, instaurou um processo contra os guardas e mandou supliciá-los. Em seguida, desceu da Judéia para Cesaréia, onde permaneceu.
20 Ne ingkeepesi nevenar ni Hirudis ke menge etew diyà te inged ne Tiru wey Sidun. Tembù be arà se menge etew ketà te deruwa ne inged ne mipendiyà te kandin. Ugaid ne mid-una ran pà mebpekidlalag ki Belastu, senge etew ne egkamal dut te turuhan ni Hirudis, su apey ebpeketavang sikandin kandan. Ne ketà ne midlaus dan diyà te ki Hirudis te ebuyù se edtuntey kandin dut te kegkeepes din. Mid-ulaula ran ini su riyà ebpuun te inged ni Hirudis se kebpekekuwa ran te keuyahan dan.
20 Estava Herodes em conflito com os habitantes de Tiro e de Sidônia. Estes, porém, de comum acordo, se apresentaram a ele, e, com o favor de Blasto, que era camareiro do rei, pediram a paz. {Porque a sua região era abastecida por ele.}
21 Ne rutun te hewii ne neupakatan en ni Hirudis te ebpekidlalag dut te menge etew, ne imbevelegkas din ke belegkas ne edait dut te kedatù wey mibpinuu sikandin diyà te kurusì. Ne ketà ne mibehey te lalag diyà dut te menge etew.
21 No dia marcado, Herodes, vestido em traje real, sentou-se no tribunal e lhes dirigiu uma alocução.
22 Ne mibpememensag ke menge etew te, “Kenà ini etew se edlalag,” ke sikandan, “su diwata.”
22 O povo aplaudia: É a voz de um deus, e não de um homem!
23 Arà dà ne pinedaru en sikandin dut te suluhuen te Kerenan su iyan din kiyug ne sikandin se edeyuen te menge etew, ugaid ne iyan edait perem ne edeyuen ne Eleteala. Ne midtegkayan ini se lawa rin, na minatey en.
23 No mesmo instante, o anjo do Senhor o feriu, por ele não haver dado honra a Deus. E, roído de vermes, expirou.
24 Ugaid ne mid-iseg ke kebpesabut dut te Lalag te Eleteala, ne mibmerakel ke menge etew ne mibperetiyaya ketà.
24 Entretanto, a palavra de Deus crescia e se espalhava sempre mais.
25 Ne geina te nekeipus en si Bernabe wey si Saulo te mibpeveelan kandan diyà te Hirusalim, ne mid-ulì dan en diyà te Antiyuka. Ne pineruma ran si Juan ne ed-ingaranan dema ki Marcos.
25 Tendo Barnabé e Saulo concluído a sua missão, voltaram de Jerusalém {a Antioquia}, levando consigo João, que tem por sobrenome Marcos.

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Atos 12, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.