Atos 11

Ke meupiya ne tudtul mekeatag ki Hisu Kristu (MBI) vs VC

Sair da comparação
VC Versão Católica
1 Ke menge kedserihan wey ke menge ruma ran ne mibperetiyaya ki Hisus diyà te lusud te Hudiya ne nerineg dan te mibperetiyaya en dema ke menge etew ne kenà Hudiyanen te Lalag te Eleteala.
1 Os apóstolos e os irmãos da Judéia ouviram dizer que também os pagãos haviam recebido a palavra de Deus.
2 Guna su mid-ulì si Pedro diyà te Hirusalim ne ruen menge Hudiyanen ne mibperetiyaya ki Hisus ne midawey kandin se egkahi te,
2 E, quando Pedro subiu a Jerusalém, os fiéis que eram da circuncisão repreenderam-no:
3 “Meambe ke mibpemenayik ka diyà te baley te menge etew ne kenà Hudiyanen ne warà mengeetusi wey mibpekidtuhen ka rema kandan?”
3 Por que entraste em casa de incircuncisos e comeste com eles?
4 Ketà ne miguhud ni Pedro ke ned-ulaula igenat te rudsuan.
4 Mas Pedro fez-lhes uma exposição de tudo o que acontecera, dizendo:
5 Ke sikandin te, “Diyan a te inged ne Hupa se ebpengeningeni diyà te Eleteala, ne ruen impekita kedì. Ketà te impekita kediey, ne ruen iring te meluag ne saput ne mid-iketan dut te epat ne pediyulu ne intuntun kayi te uvey ku.
5 Eu estava orando na cidade de Jope e, arrebatado em espírito, tive uma visão: uma coisa, à maneira duma grande toalha, presa pelas quatro pontas, descia do céu até perto de mim.
6 Midtengtengan ku ne ruen nekita ku ne intahù ketà ne menge binatang ne ayam wey mehintelunan, ruen edulug wey ruen edlayang.
6 Olhei-a atentamente e distingui claramente quadrúpedes terrestres, feras, répteis e aves do céu.
7 Ne ketà ne ruen suwara ne nerineg ku ne migkahi te, ‘He Pedro, enew ka ne sumbalì ka su apey ka mekekaan.’
7 Ouvi também uma voz que me dizia: Levanta-te, Pedro! Mata e come.
8 “Ugaid ne migkahi a te, ‘Kenà a, Kerenan! Su warà e pà mekekaan te misan engkey ne meredsik ne iring keniyan su indawey dut te penduan ta.’
8 Eu, porém, disse: De nenhum modo, Senhor, pois nunca entrou em minha boca coisa profana ou impura.
9 “Ne nerineg ku en maa ke suwara ne riyà ebpuun te langit se egkahi te, ‘Ini se migkahi te Eleteala ne meupiya, ne kenà nu kehiya te meredsik.’
9 Outra vez falou a voz do céu: O que Deus purificou não chames tu de impuro.
10 Ini ne ketetelu ku mekita wey merineg, na in-ulì diyà te langit arà se intuntun.
10 Isto aconteceu três vezes e tudo tornou a ser levado ao céu.
11 “Arà dà iya ne nekeuma en ketà te baley ne ubpaan ku,” ke si Pedro, “ini se tetelu ne etew ne riyà ebpuun te Sisariya ne midsuhù su ibpeangey a.
11 Nisso chegaram três homens à casa onde eu estava, enviados a mim de Cesaréia.
12 Ne migkehiyan a rut te Kedesenan ne Ebpetuntul te Menusiyà te ibperuma a ne kenà a meuru te kenà dan Hudiyanen. Ne ruen miduma kedì ne enem ne etew ne mibperetiyaya ki Hisus ne menge ruma ku diyà te inged ne Hupa.
12 O Espírito me disse que fosse com eles sem hesitar. Foram comigo também os seis irmãos aqui presentes e entramos na casa de Cornélio.
13 Ne mibpenudtulan key ni Cornelio te ruen suluhuen te Eleteala ne mibpekitakita kandin diyà te baley rin. Ne migkahi ini se suluhuen te, ‘Suhù ka te ebpendiyà te inged ne Hupa su ipeangey nu ini se senge etew ne ed-ingaranan ki Simon Pedro.
13 Este nos referiu então como em casa tinha visto um anjo diante de si, que lhe dissera: Envia alguém a Jope e chama Simão, que tem por sobrenome Pedro.
14 Su sikandin ne ruen ibpesabut din keniyu ne ebpekepeliyu keykew wey langun niyu ne telteleanak dut te kedusa te Eleteala te salà niyu.’
14 Ele te dirá as palavras pelas quais serás salvo tu e toda a tua casa.
15 “Ne gewii ku te edlalag kandan,” ke si Pedro, “ne midlumun en kandan ke Kedesenan ne Ebpetuntul te Menusiyà iring dut te kinelumun din keyta pehaney.
15 Apenas comecei a falar, quando desceu o Espírito Santo sobre eles, como no princípio descera também sobre nós.
16 Dutun ne netenuran ku ke migkahi te Kerenan tew ne si Hisus, ke sikandin te, ‘Si Juan, ne wayig se imbunyag din te menge etew, ugaid ne ebunyahan kew ibpepevayà dut te Kedesenan ne Ebpetuntul te Menusiyà.’
16 Lembrei-me então das palavras do Senhor, quando disse: João batizou em água, mas vós sereis batizados no Espírito Santo.
17 Na, mepayag nevenar,” ke si Pedro, “te ini se menge etew ne kenà Hudiyanen ne mibpelumunan te Eleteala dema dut te Kedesenan ne Ebpetuntul te Menusiyà iring dut te kinelumun din kenami dut te kineperetiyaya rey ki Hisu Kristu ke Kerenan. Tembù be kenà a ebpekevangen te helevek te Eleteala dut te menge etew ne kenà Hudiyanen.”
17 Pois, se Deus lhes deu a mesma graça que a nós, que cremos no Senhor Jesus Cristo, com que direito me oporia eu a Deus?
18 Nerineg dà ini rut te menge mibperetiyaya ne Hudiyanen, ne mid-engked dan en te edsawey kandin. Nasì pà te mideyù dan te Eleteala te migkahi, “Embiya iring ketà ne mibpedsendit dan en bes dema diyà te Eleteala arà se menge etew ne kenà Hudiyanen ne ed-engkeran dan ke meraat ne ulaula ran su apey ran egketelimà ke umur ne warà edtemanan din.”
18 Depois de terem ouvido essas palavras, eles se calaram e deram glória a Deus, dizendo: Portanto, também aos pagãos concedeu Deus o arrependimento que conduz à vida!
19 Ketà te hewii ne kineimetayi ki Esteban, ne nevurahey ke menge mibperetiyaya su mekeatag dut te kedresaya kandan. Ne ruen duma ne nekeuma diyà te inged ne Pinisi, riyà te punul te Sipri, wey inged te Antiyuka lusud te inged ne Siriya se ebpesabut dut te Meupiya ne Tudtul mekeatag ki Hisus ugaid ne riyà dà te menge Hudiyanen.
19 Entretanto, aqueles que foram dispersados pela perseguição que houve no tempo de Estêvão chegaram até a Fenícia, Chipre e Antioquia, pregando a palavra só aos judeus.
20 Duen pà duma ne menge mibperetiyaya ne riyà ebpuun te inged ne Sipri wey Sirini ne mibpendiyà te Antiyuka ne mibpenudtulan dan ke menge etew ne kenà Hudiyanen dut te Meupiya ne Tudtul mekeatag ki Hisus ke Kerenan.
20 Alguns deles, porém, que eram de Chipre e de Cirene, entrando em Antioquia, dirigiram-se também aos gregos, anunciando-lhes o Evangelho do Senhor Jesus.
21 Ke gehem te Eleteala ne neketavang kandan su medmerakel ne menge etew ne riyà te Antiyuka ne mibperetiyaya ki Hisus ke Kerenan ne mibpesakup kandin.
21 A mão do Senhor estava com eles e grande foi o número dos que receberam a fé e se converteram ao Senhor.
22 Ne nerineg ini se tudtul dut te menge mibperetiyaya diyà te Hirusalim, ne midsuhù dan si Bernabe diyà te Antiyuka.
22 A notícia dessas coisas chegou aos ouvidos da Igreja de Jerusalém. Enviaram então Barnabé até Antioquia.
23 Guna su nekeuma sikandin ne nekita rin arà se rekelà ne penaub te Eleteala ketà te menge etew. Ketà ne nehalew nevenar sikandin wey mibag-et din sikandan te egkahi te geweri ran te nevaher arà se kebperetiyaya ran ki Hisu Kristu ke Kerenan.
23 Ao chegar lá, alegrou-se, vendo a graça de Deus, e a todos exortava a perseverar no Senhor com firmeza de coração,
24 Ne si Bernabe ini ne meupiya se ulaula rin wey layun edlumun kandin ke Kedesenan ne Ebpetuntul te Menusiyà wey meilut se kebperetiyaya rin te Eleteala. Ne merakel se menge etew riyà te inged ne Antiyuka se mibperetiyaya ki Hisus ke Kerenan su atag dut te impesabut din.
24 pois era um homem de bem e cheio do Espírito Santo e de fé. Assim uma grande multidão uniu-se ao Senhor.
25 Ne mibpendiyà si Bernabe te inged ne Tarsu su ebpemengaan din si Saulo.
25 Em seguida, partiu Barnabé para Tarso, à procura de Saulo. Achou-o e levou-o para Antioquia.
26 Guna su netuen din, ne mid-ewit din te ed-ulì diyà te inged ne Antiyuka. Ne lusud te senge rahun ne mid-ubpà dan duma dut te menge mibperetiyaya kayi te inged ne Antiyuka wey merakel se mibpenurù dan. Ne kayi te inged ne Antiyuka ne ke menge mibperetiyaya ki Hisus ne arà ke neuna ne mid-ingaranan te Kristiyanu.
26 Durante um ano inteiro eles tomaram parte nas reuniões da comunidade e instruíram grande multidão, de maneira que em Antioquia é que os discípulos, pela primeira vez, foram chamados pelo nome de cristãos.
27 Ketà ne hewii, ne ruen ebpuun te Hirusalim ne menge ebpelambas te Lalag te Eleteala ne mibpendiyà te Antiyuka.
27 Por aqueles dias desceram alguns profetas de Jerusalém a Antioquia.
28 Ruen senge etew kandan ne ed-ingaranan ki Agabu ne mid-itindeg su igkahi rin neraan ini se impesabut kandin dut te Kedesenan ne Ebpetuntul te Menusiyà. Iyan din migkahi te ruen mepasang ne bitil ne ebpekeuma kayi te langun ne inged te ampew te dunya. (Nekeuma ini se mepasang ne bitil te gewii te si Claudio se egkamal te inged ne Ruma.)
28 Um deles, chamado Ágabo, levantou-se e deu a entender pelo Espírito que haveria uma grande fome em toda a terra. Esta, com efeito, veio no reinado de Cláudio.
29 Ne netahù te itungan dut te menge edumdumaan ni Hisus te ebehey ran te tavang diyà te menge suled dan te ebperetiyaya ki Hisus diyà te inged ne Hudiya te endei rà taman se egkegaga te uman seveka.
29 Os discípulos resolveram, cada um conforme as suas posses, enviar socorro aos irmãos da Judéia.
30 Na ini se mid-ulaula ran, ne mibpeewit dan te kureta ki Bernabe wey si Saulo diyà te menge pekilukesen dut te menge mibperetiyaya diyà te Hirusalim.
30 Assim o fizeram e o enviaram aos anciãos por intermédio de Barnabé e Saulo.

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Atos 11, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.