Atos 11
Ke meupiya ne tudtul mekeatag ki Hisu Kristu (MBI) vs NTLH
1 Ke menge kedserihan wey ke menge ruma ran ne mibperetiyaya ki Hisus diyà te lusud te Hudiya ne nerineg dan te mibperetiyaya en dema ke menge etew ne kenà Hudiyanen te Lalag te Eleteala.
1 Os apóstolos e os outros seguidores de Jesus em toda a região da Judeia souberam que os não judeus também haviam recebido a palavra de Deus.
2 Guna su mid-ulì si Pedro diyà te Hirusalim ne ruen menge Hudiyanen ne mibperetiyaya ki Hisus ne midawey kandin se egkahi te,
2 Quando Pedro voltou para Jerusalém, aqueles que queriam que os não judeus fossem circuncidados o criticaram,
3 “Meambe ke mibpemenayik ka diyà te baley te menge etew ne kenà Hudiyanen ne warà mengeetusi wey mibpekidtuhen ka rema kandan?”
3 dizendo: — Você ficou hospedado na casa de homens que não são circuncidados e até tomou refeições com eles!
4 Ketà ne miguhud ni Pedro ke ned-ulaula igenat te rudsuan.
4 Então Pedro deu um relatório completo de tudo o que havia acontecido, desde o começo. Ele disse:
5 Ke sikandin te, “Diyan a te inged ne Hupa se ebpengeningeni diyà te Eleteala, ne ruen impekita kedì. Ketà te impekita kediey, ne ruen iring te meluag ne saput ne mid-iketan dut te epat ne pediyulu ne intuntun kayi te uvey ku.
5 — Eu estava na cidade de Jope e lá, enquanto estava orando, tive uma visão. Vi uma coisa parecida com um grande lençol, que baixou do céu, amarrado pelas quatro pontas, e parou perto de mim.
6 Midtengtengan ku ne ruen nekita ku ne intahù ketà ne menge binatang ne ayam wey mehintelunan, ruen edulug wey ruen edlayang.
6 Eu olhei para dentro daquilo com atenção e vi animais domésticos, animais selvagens, animais que se arrastam pelo chão e aves.
7 Ne ketà ne ruen suwara ne nerineg ku ne migkahi te, ‘He Pedro, enew ka ne sumbalì ka su apey ka mekekaan.’
7 Depois ouvi uma voz, que me dizia: “Pedro, levante-se! Mate e coma!”
8 “Ugaid ne migkahi a te, ‘Kenà a, Kerenan! Su warà e pà mekekaan te misan engkey ne meredsik ne iring keniyan su indawey dut te penduan ta.’
8 Eu respondi: “Isso não, Senhor! Eu nunca comi nenhuma coisa que a lei considera suja ou impura !”
9 “Ne nerineg ku en maa ke suwara ne riyà ebpuun te langit se egkahi te, ‘Ini se migkahi te Eleteala ne meupiya, ne kenà nu kehiya te meredsik.’
9 Então a voz falou de novo do céu: “Não chame de impuro aquilo que Deus purificou.”
10 Ini ne ketetelu ku mekita wey merineg, na in-ulì diyà te langit arà se intuntun.
10 Isso aconteceu três vezes, e depois tudo aquilo voltou para o céu.
11 “Arà dà iya ne nekeuma en ketà te baley ne ubpaan ku,” ke si Pedro, “ini se tetelu ne etew ne riyà ebpuun te Sisariya ne midsuhù su ibpeangey a.
11 Justamente naquela hora três homens que tinham sido mandados de Cesareia para me buscar chegaram à casa onde eu estava hospedado.
12 Ne migkehiyan a rut te Kedesenan ne Ebpetuntul te Menusiyà te ibperuma a ne kenà a meuru te kenà dan Hudiyanen. Ne ruen miduma kedì ne enem ne etew ne mibperetiyaya ki Hisus ne menge ruma ku diyà te inged ne Hupa.
12 E o Espírito de Deus me disse que fosse com eles, sem duvidar. Estes seis irmãos da cidade de Jope também foram comigo, e todos nós entramos na casa de Cornélio.
13 Ne mibpenudtulan key ni Cornelio te ruen suluhuen te Eleteala ne mibpekitakita kandin diyà te baley rin. Ne migkahi ini se suluhuen te, ‘Suhù ka te ebpendiyà te inged ne Hupa su ipeangey nu ini se senge etew ne ed-ingaranan ki Simon Pedro.
13 Então ele nos contou como viu na casa dele um anjo, em pé, que lhe disse: “Mande alguém a Jope para buscar Simão, que também é chamado de Pedro.
14 Su sikandin ne ruen ibpesabut din keniyu ne ebpekepeliyu keykew wey langun niyu ne telteleanak dut te kedusa te Eleteala te salà niyu.’
14 Ele vai dizer como você e toda a sua família podem ser salvos.”
15 “Ne gewii ku te edlalag kandan,” ke si Pedro, “ne midlumun en kandan ke Kedesenan ne Ebpetuntul te Menusiyà iring dut te kinelumun din keyta pehaney.
15 E Pedro continuou: — Quando comecei a falar, o Espírito Santo veio sobre eles, como tinha vindo sobre nós no princípio.
16 Dutun ne netenuran ku ke migkahi te Kerenan tew ne si Hisus, ke sikandin te, ‘Si Juan, ne wayig se imbunyag din te menge etew, ugaid ne ebunyahan kew ibpepevayà dut te Kedesenan ne Ebpetuntul te Menusiyà.’
16 Aí eu lembrei que o Senhor Jesus tinha dito: “É verdade que João batizou com água, mas vocês serão batizados com o Espírito Santo.”
17 Na, mepayag nevenar,” ke si Pedro, “te ini se menge etew ne kenà Hudiyanen ne mibpelumunan te Eleteala dema dut te Kedesenan ne Ebpetuntul te Menusiyà iring dut te kinelumun din kenami dut te kineperetiyaya rey ki Hisu Kristu ke Kerenan. Tembù be kenà a ebpekevangen te helevek te Eleteala dut te menge etew ne kenà Hudiyanen.”
17 De fato, os não judeus receberam de Deus o mesmo dom que nós recebemos quando cremos no Senhor Jesus Cristo. E quem era eu para ir contra Deus?
18 Nerineg dà ini rut te menge mibperetiyaya ne Hudiyanen, ne mid-engked dan en te edsawey kandin. Nasì pà te mideyù dan te Eleteala te migkahi, “Embiya iring ketà ne mibpedsendit dan en bes dema diyà te Eleteala arà se menge etew ne kenà Hudiyanen ne ed-engkeran dan ke meraat ne ulaula ran su apey ran egketelimà ke umur ne warà edtemanan din.”
18 Quando ouviram isso, eles ficaram sem ter o que dizer e louvaram a Deus, dizendo: — Então Deus deu também aos não judeus a oportunidade de se arrependerem e ganharem a vida eterna!
19 Ketà te hewii ne kineimetayi ki Esteban, ne nevurahey ke menge mibperetiyaya su mekeatag dut te kedresaya kandan. Ne ruen duma ne nekeuma diyà te inged ne Pinisi, riyà te punul te Sipri, wey inged te Antiyuka lusud te inged ne Siriya se ebpesabut dut te Meupiya ne Tudtul mekeatag ki Hisus ugaid ne riyà dà te menge Hudiyanen.
19 Os seguidores de Jesus foram espalhados pela perseguição que havia começado com a morte de Estêvão. Alguns foram até a região da Fenícia, a ilha de Chipre e a cidade de Antioquia e anunciavam a palavra de Deus somente aos judeus.
20 Duen pà duma ne menge mibperetiyaya ne riyà ebpuun te inged ne Sipri wey Sirini ne mibpendiyà te Antiyuka ne mibpenudtulan dan ke menge etew ne kenà Hudiyanen dut te Meupiya ne Tudtul mekeatag ki Hisus ke Kerenan.
20 Mas outros, que eram de Chipre e da cidade de Cirene, foram até Antioquia e falaram também aos não judeus, anunciando a eles a boa notícia a respeito do Senhor Jesus.
21 Ke gehem te Eleteala ne neketavang kandan su medmerakel ne menge etew ne riyà te Antiyuka ne mibperetiyaya ki Hisus ke Kerenan ne mibpesakup kandin.
21 O poder do Senhor estava com eles, e muitas pessoas creram e se converteram ao Senhor.
22 Ne nerineg ini se tudtul dut te menge mibperetiyaya diyà te Hirusalim, ne midsuhù dan si Bernabe diyà te Antiyuka.
22 Essas notícias chegaram à igreja de Jerusalém, que resolveu mandar Barnabé para Antioquia.
23 Guna su nekeuma sikandin ne nekita rin arà se rekelà ne penaub te Eleteala ketà te menge etew. Ketà ne nehalew nevenar sikandin wey mibag-et din sikandan te egkahi te geweri ran te nevaher arà se kebperetiyaya ran ki Hisu Kristu ke Kerenan.
23 Quando chegou lá e viu como Deus tinha abençoado aquela gente, Barnabé ficou muito alegre. E animou todos a continuarem fiéis ao Senhor, de todo o coração.
24 Ne si Bernabe ini ne meupiya se ulaula rin wey layun edlumun kandin ke Kedesenan ne Ebpetuntul te Menusiyà wey meilut se kebperetiyaya rin te Eleteala. Ne merakel se menge etew riyà te inged ne Antiyuka se mibperetiyaya ki Hisus ke Kerenan su atag dut te impesabut din.
24 Barnabé era um homem bom, cheio do Espírito Santo e de fé. E muitos se converteram ao Senhor.
25 Ne mibpendiyà si Bernabe te inged ne Tarsu su ebpemengaan din si Saulo.
25 Depois Barnabé foi até a cidade de Tarso a fim de buscar Saulo.
26 Guna su netuen din, ne mid-ewit din te ed-ulì diyà te inged ne Antiyuka. Ne lusud te senge rahun ne mid-ubpà dan duma dut te menge mibperetiyaya kayi te inged ne Antiyuka wey merakel se mibpenurù dan. Ne kayi te inged ne Antiyuka ne ke menge mibperetiyaya ki Hisus ne arà ke neuna ne mid-ingaranan te Kristiyanu.
26 Quando o encontrou, ele o levou para Antioquia. Eles se reuniram durante um ano com a gente daquela igreja e ensinaram muitas pessoas. Foi em Antioquia que, pela primeira vez, os seguidores de Jesus foram chamados de cristãos.
27 Ketà ne hewii, ne ruen ebpuun te Hirusalim ne menge ebpelambas te Lalag te Eleteala ne mibpendiyà te Antiyuka.
27 Naquele tempo alguns profetas foram de Jerusalém para Antioquia.
28 Ruen senge etew kandan ne ed-ingaranan ki Agabu ne mid-itindeg su igkahi rin neraan ini se impesabut kandin dut te Kedesenan ne Ebpetuntul te Menusiyà. Iyan din migkahi te ruen mepasang ne bitil ne ebpekeuma kayi te langun ne inged te ampew te dunya. (Nekeuma ini se mepasang ne bitil te gewii te si Claudio se egkamal te inged ne Ruma.)
28 Um deles, chamado Ágabo, levantou-se e, pelo poder do Espírito Santo, anunciou: — Haverá uma grande falta de alimentos no mundo inteiro. Isso aconteceu quando Cláudio era o Imperador romano.
29 Ne netahù te itungan dut te menge edumdumaan ni Hisus te ebehey ran te tavang diyà te menge suled dan te ebperetiyaya ki Hisus diyà te inged ne Hudiya te endei rà taman se egkegaga te uman seveka.
29 Então os cristãos resolveram mandar ajuda aos irmãos que moravam na região da Judeia, e cada um deu de acordo com o que tinha.
30 Na ini se mid-ulaula ran, ne mibpeewit dan te kureta ki Bernabe wey si Saulo diyà te menge pekilukesen dut te menge mibperetiyaya diyà te Hirusalim.
30 E mandaram o dinheiro por meio de Barnabé e Saulo, para que eles o entregassem aos presbíteros da igreja.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Atos 11, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.