Jó 27
Det Norsk Bibelselskap (DNB) vs VC
1 Og Job blev ved å fremføre sin visdomstale og sa:
1 Jó continuou seu discurso nestes termos:
2 Så sant Gud lever, som har tatt min rett fra mig, den Allmektige, som har voldt mig bitter sorg
2 Pela vida de Deus que me recusa justiça, pela vida do Todo-poderoso que enche minha alma de amargura,
3 - for ennu er hele mitt livspust i mig og den Allmektiges ånde i min nese - :
3 enquanto em mim houver alento, e o sopro de Deus passar por minhas narinas,
4 Mine leber taler ikke urett, og min tunge taler ikke svik.
4 meus lábios nada pronunciarão de perverso e minha língua não proferirá mentira.
5 Det være langt fra mig å gi eder rett! Inntil jeg opgir ånden, lar jeg ikke min brødefrihet tas fra mig.
5 Longe de mim vos dar razão! Até o último suspiro defenderei minha inocência,
6 Jeg holder fast på min rettferdighet og slipper den ikke; mitt hjerte laster mig ikke for nogen av mine dager.
6 mantenho minha justiça, não a abandonarei; minha consciência não acusa nenhum de meus dias.
7 La min fiende stå der som en ugudelig, og min motstander som en urettferdig!
7 Que meu inimigo seja tratado como culpado, e meu adversário como um mentiroso!
8 For hvad håp har den gudløse, når Gud avskjærer hans liv, når han tar hans sjel fra ham?
8 Que pode esperar o ímpio de sua oração, quando eleva para Deus a sua alma?
9 Hører vel Gud hans skrik når trengsel kommer over ham?
9 Deus escutará seu clamor quando a angústia cair sobre ele?
10 Eller kan han glede sig i den Allmektige, kan han påkalle Gud til enhver tid?
10 Encontra ele suas delícias no Todo-poderoso, invoca ele Deus em todo o tempo?
11 Jeg vil lære eder om Guds hånd; jeg vil ikke dølge hvad den Allmektige har i sinne.
11 Eu vos ensinarei o proceder de Deus, não vos ocultarei os desígnios do Todo-poderoso.
12 I har jo alle selv sett det; hvorfor fører I da så tom en tale?
12 Mas todos vós já o sabeis; e por que proferis palavras vãs?
13 Dette er det ugudelige menneskes lodd hos Gud og den arv som voldsmennene får av den Allmektige:
13 Eis a sorte que Deus reserva aos maus, e a parte reservada ao violento pelo Todo-poderoso.
14 Får han mange barn, så er de hjemfalt til sverdet; hans ætlinger får ikke brød å mette sig med.
14 Se seus filhos se multiplicam, é para a espada, e seus descendentes não terão o que comer.
15 De av dem som slipper unda, legges i graven ved pest, og enkene holder ikke sørgefest over dem.
15 Seus sobreviventes serão sepultados na morte, e suas viúvas não os chorarão.
16 Når han dynger op sølv som støv og samler sig klær som lere,
16 Se amontoa prata como poeira, se ajunta vestimentas como argila,
17 så blir det de rettferdige som klær sig med det han har samlet, og sølvet skal de skyldfrie dele.
17 ele amontoa, mas é o justo quem os veste, é um homem honesto quem herda a prata.
18 Som møllet har han bygget sitt hus og som den hytte en markvokter lager sig.
18 Constrói sua casa como a casa da aranha, como a choupana que o vigia constrói.
19 Rik legger han sig, og intet er tatt bort; han slår sine øine op, og det* er der ikke. / {* det han eide.}
19 Deita-se rico: é pela última vez. Quando abre os olhos, já deixou de sê-lo.
20 Som en vannflom innhenter redsler ham, om natten fører en storm ham bort.
20 O terror o invade como um dilúvio, um redemoinho o arrebata durante a noite.
21 Østenvinden løfter ham op, så han farer avsted, og den blåser ham bort fra hans sted.
21 O vento de leste o levanta e o faz desaparecer: varre-o violentamente de seu lugar.
22 Gud skyter sine piler mot ham og sparer ham ikke; for hans hånd flyr han i hast.
22 Precipitam-se sobre ele sem poupá-lo, é arrastado numa fuga desvairada.
23 Folk klapper i hendene og håner ham og piper ham bort fra hans sted.
23 Sua ruína é aplaudida; de sua própria casa assobiarão sobre ele.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Jó 27, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.