Êxodo 9
Angkentye Mwerre (AER) vs NTLH
1 YAHWEH Moses-eke angkeke, “Pharaoh-eke angketyeke alhaye, ikwere angke, ‘Alakenhe nhenhe kwenhe YAHWEH, Ngkarte-arle Hebrew areye-kenhe anemeke, ngkwenge angkeme, “Tyerrtye Atyinhe areye kwenhe apmere ahurratye-werne alhetyeke ahentye-aneme Ayenge utyernetyeke tnakewarremele. Itne-ketye mwernte-iletyalaye!” ’”
1 O Senhor Deus disse a Moisés: — Vá falar com o rei e diga que o
2 Ikwere-iperrele anteme Moses Pharaoh-eke alhemele angkeke, “Unte apeke Israel-arenye areye mwernte-ileme akwete, itnenhe ipmentye aywepetyakenhele,
2 Pois, se você não deixar e continuar impedindo que ele vá,
3 YAHWEH-ele pweleke arrekantherrenhe areyeke akurne-anthurre-iletyenhe, nanthe areyeke, tangkeye areyeke, kamule areyeke, nanikute areyeke, yepe-yepe ingkirreke anthurreke-arlke apmere Egypt nhenhe ikwerele. Itne ingkirreke rlkerte-irremele ilwetyenhe.
3 eu o castigarei com uma doença horrível, que atacará todos os seus animais, isto é, os cavalos, os jumentos, os camelos, o gado, as ovelhas e as cabras.
4 Kenhe atnunthe Israel-arenye areye-kenhe YAHWEH-ele itnenhe mwantyele arntarnte-aretyenhe. Anyente akweke rlkerte-irretyakenhe anthurre anetyenhe.
4 Farei diferença entre os animais dos israelitas e os dos egípcios, e não morrerá nenhum animal dos israelitas.
5 Yewe, YAHWEH atyenge angkeke ingwenthele Re atnunthe areye irrerlknge atwetyenhe, itne ilwetyenhenge anteme.”
5 Eu, o Senhor , marquei um prazo: farei isso amanhã.”
6 Arlte arrpenhele YAHWEH-ele atnunthe ingkirreke Egypt-arenye areye-kenhe irrerlknge atweke arratye, Moses-ele ikwere arrwekele ileke-arle-arteke. Atnunthe areye ingkirreke anthurre ilweke. Kenhe atnunthe Israel-arenye areye-kenhe ilwetyakenhe aneke. Anyente akwekeke arrangkwe.
6 No dia seguinte o Senhor fez como tinha dito, e todos os animais dos egípcios morreram; porém não morreu nenhum dos animais dos israelitas.
7 Nhenge Pharaoh-ele aremele pweleke areye ilwetyamenge, re artwe ikwerenhe areye yerneke Goshen-werne alhetyeke tyerrtye Israel-arenye areye-arle anekeke-werne. Itne yanhe ikwere-werne alhemele areke pweleke Israel-arenye areye-kenhe itethe akwete. Itne Pharaoh-eke iletye-alpeke. Re akenhe ikerlte akwete aneke. Arratye anteme re nhenge alhileke-arle tyerrtye Israel-arenye areye apmere arrangkethe ikwere-werne ipmentye aywepetyeke, re ahentye akngarte-iwelhemele itnenhe mwernte-ileke alheme-ketyenge-tetye.
7 O rei mandou ver o que havia acontecido e foi informado de que não havia morrido nenhum animal dos israelitas. Apesar disso o rei continuou teimando e não deixou o povo ir.
8 Ikwere iperrele, YAHWEH Moses uthene Aaron utheneke angkeke, “Mpwele arlpmenye ure-ngentyele inerraye. Moses, unte arlpmenye renhe alkere-werne atheke iwaye nhenge Pharaoh-ele ngenhe aretyenhenge.
8 Então o Senhor Deus disse a Moisés e a Arão: — Peguem punhados de cinza de um forno, e que Moisés jogue essa cinza para o ar diante do rei do Egito.
9 Arlpmenye re ulpmernte-arteke-werne akngarte-iwelhetyenhenge, rlkele anteme re apmere arrpe-anenhe Egypt-werne atheke wernetyenhe. Ahelhe urlpmerntele Egypt-arenye areyeke-arleke atnunthe areyeke-arleke arrernelhetyenhe, itne anteme artwekere-ante anetyenhenge. Artwekere itne akngerre-anthurre-irretyenhe, tyerrtye ingkirreke itnekenhe artwekere-ante anetyenhe.”
9 Ela se espalhará como um pó fino sobre toda a terra do Egito, e em todos os lugares a cinza produzirá tumores que se abrirão em úlceras nas pessoas e nos animais.
10 Ikwere-iperrele anteme, Moses uthene Aaron uthene alherreke arlpmenye ure-ngentyele inetyeke. Ratherre alherreke Pharaoh-nge arrekwele tnerle-anerreke. Ikwere-iperrele Moses-ele arlpmenye alkere-werne atheke iweke. Egypt-arenye ingkirreke atnunthe itnekenhe areye-inpe artwekere akngerre irreme. Itne ingkirreke anthurre aterlkemele.
10 Assim, Moisés e Arão pegaram cinza e ficaram de pé na frente do rei. Moisés jogou a cinza para cima, e ela produziu tumores, que viraram úlceras nas pessoas e nos animais.
11 Egypt-arenye ingkirreke artwekere akngerre irreke ngangkere areye-arlke. Ngangkere areye Moses-enge arrwekele tnetyakenhe aneke itne-arle artwekere-akerte rlkerte aneke anteye, tyerrtye arrpenhe ingkirreke-arteke apmere Egypt-ele.
11 Os mágicos não puderam aparecer diante de Moisés porque eles e todos os outros egípcios estavam cobertos de tumores.
12 Kenhe Pharaoh akenhe ikerlte-irrerlenge awethe anteye YAHWEH-nge ware. Re Moses uthene Aaron uthene awetyakenhele aneke. Alakenhe renhe YAHWEH ikwere-atherre arrwekele angkeke, Pharaoh re awethe anteye ikerlte-irretyenhenge.
12 Porém o Senhor Deus fez com que o rei continuasse teimando. E, como o Senhor tinha dito a Moisés, o rei não atendeu o pedido de Moisés e Arão.
13 YAHWEH Moses-eke angkeke, “Ingwenthe ingweleme akeme-irraye Pharaoh aretyeke alhaye. Alakenhe kwenhe ikwere angke, ‘Nhenhe kwenhe YAHWEH, Ngkarte-arle Hebrew areyeke anemeke, ngkwenge angkeme, “Tyerrtye Atyinhe areyele Ayenge tnaketyeke ahentye-aneme apmere arrangkethe ikwerenge. Itnenhe ipmentye aywepaye, itne-ketye mwernte-iletyale.
13 O Senhor Deus disse a Moisés: — Amanhã cedo vá se encontrar com o rei e diga-lhe que o
14 Unte apeke itne-ketye akwete anthurre mwernte-ileme, The ngenhe akurne-anthurre-iletyenhe. The ngenhe akurne-iletyenhe warrkene ngkwinhe areye-arlke tyerrtye Egypt-arenye areye-arlke. Unte anteme itelaretyenhenge arrpenhe Ayenge-arteke anetyakenhe aneme.
14 Pois desta vez eu vou fazer todas as minhas pragas caírem sobre você, sobre os seus funcionários e sobre o seu povo, para que você fique sabendo que em todo o mundo não há ninguém como eu.
15 Ayenge apeke arrwekele ahentye aneke, The arrenhantherrenhe arrengkwelthele kele irrerlknge atwemere, The arrenhantherrenhe akethe-ante arrernemere.
15 Se eu tivesse atacado você e o seu povo com doenças, você já teria sido completamente destruído.
16 Kenhe arrangkwe-arle! The ngenhe itethe akwete atnyeneme unte aretyenhenge Ayenge kwenhe lterrke anthurre aneme. The arrenhantherrenhe itethe atnyeneke tyerrtye apmere arrpe-anenhele ayeye Atyenge-akerte iletyenhenge nhenge itne arritnye Atyinhe awemele.
16 Mas estou deixando que você viva para mostrar a você o meu poder e para fazer com que o meu nome seja conhecido no mundo inteiro.
17 Kenhe unte akenhe tnakelheme. Unte kwenhe tyerrtye Atyinhe areyeke ahele-irrerle-aneme. Unte kwenhe itne-ketye akwetethe anthurre mwernte-ilerle-anemele, nhenge itne apmere Egypt-ele anetyenhenge.
17 Você ainda continua orgulhoso e não quer deixar o meu povo ir.
18 Ayenge awaye! Ingwenthe the kwatye apweteke yernetyenhe arne areye ingkirreke ataketyeke. Tyerrtye Egypt-arenye areyele arne alakenhe arrwekelenge aretyakenhe aneke, arrangkwe-arle!
18 Porém amanhã a esta hora eu vou fazer cair uma chuva de pedra tão forte como nunca houve igual em toda a história do Egito.
19 Yewe, warrkene ngkwinhe areye apmere arrpe-anenhe-werne yernaye. Itnenhe pweleke areye apurtelhe-iletyeke ilaye atnunthe arrpenhe areye-arlke ahelhe akethele-arle anemeke. Itne itnenhe warle kweneke apeke arrernetyeke. Ingwenthe apweteke alkere-ngentyele atnyetyenhe. Itne tyerrtye areye-arlke pweleke areye-arlke atwetyenhe ahelhe akethele-arle tnemeke. Angwenhe apeke ahelhe akethele tnerlenge ilwetyenhe-anteye.” ’ Moses-aye, alakenhe renhe unte Pharaoh-eke ilaye.”
19 Portanto, agora mande recolher o seu gado e tudo o que você tem no campo. Se as pessoas e os animais que estiverem no campo não forem para casa, quando cair a chuva de pedra, todos eles morrerão.”
20 Ikwere-iperrele anteme Moses-ele Pharaoh-eke iletye-alheke nthakenhe-arle YAHWEH angkeke-arle. Warrkene Pharaoh-kenhe areyele aweke Moses angkerlenge. Tyerrtye arrpenhe areye-inpele Moses mwantye anthurre awetyame, itne YAHWEH-ketye atere-irrerirreke. Itne warrkene areye iparrpe anthurre apmere kwene-werne akngeke pweleke areye-arlke.
20 Alguns funcionários do rei ficaram com medo daquilo que o Senhor tinha dito e levaram os seus escravos e os seus animais para os abrigos.
21 Kenhe warrkene Pharaoh-kenhe arrpenhe areye akenhe, akwenpele aweke Moses angkerlenge itnenhe ilemele iwenhe apeke renhe YAHWEH-ele renhe arrekwele ilerlenge-arle. Itne warrkene arrpenhe areye-arlke pweleke areye-arlke warle kwene-werne akngetyakenhele aneke, arrangkwe-arle. Itne itnenhe ahelhe aketheke impeke.
21 Mas os que não deram atenção ao que o Senhor tinha dito deixaram os seus escravos e os seus animais nos campos.
22 Ikwere-iperrele anteme YAHWEH Moses-eke angkeke, “Iltye ngkwinhe alkere-werne atheke akertne-ilaye. The anteme apweteke kwene-akerle Egypt-werne-atheke iwetyenhenge.”
22 Então o Senhor Deus disse a Moisés: — Levante a mão para o céu, e cairá chuva de pedra em toda a terra do Egito. Cairá sobre o povo, sobre os animais e sobre todas as plantas do campo.
23 — ausente —
23 Moisés levantou o bastão para o céu, e o Senhor mandou trovões, chuva de pedra e raios sobre o país. Ele fez cair
24 — ausente —
24 uma pesada chuva de pedra sobre todo o Egito, e a chuva e os raios caíram sem parar. Essa foi a pior tempestade que o Egito já teve em toda a sua história.
25 Kwatye apwetekele arne ingkirreke anthurre atakeke akethele-arle anemeke. Re tyerrtye areye, pweleke areye-arlke ingkirreke akethe-ante arrerneke akethele-arle tnekeke. Kwatye apwetekele merne wheat akurne-ileke yanhele-arle lyapemeke, arne ingkirreke atakeke yanhele-arle lyapemeke.
25 Em todo o Egito a chuva de pedra acabou com tudo o que estava no campo, incluindo as pessoas e os animais. Destruiu todas as plantas e quebrou todas as árvores.
26 Kenhe apmere yanhe Goshen-ele, nhenge tyerrtye Israel-arenye areyele aneke kwatye apweteke atnyetyakenhe aneke, arrangkwe-arle.
26 Somente na região de Gosém, onde estavam os israelitas, a chuva de pedra não caiu.
27 Pharaoh anteme Moses uthene Aaron utheneke antangkeke. Ratherre nhenge apetye-alherrerlenge, re ikwere-atherre angkeke, “Ayenge urrernaye ware kwenhe! Ayenge YAHWEH-ketye aneme. YAHWEH kwenhe anyente-arle arratye aneme, ayenge-arteke anetyakenhe. The tyerrtye atyinhe areyele-inpe arrenhantherrenhe Egypt-ngentyele ipmentye aywepetyeke arrantherre-ketye mwernte-iletyakenhe aneke.
27 Então o rei mandou chamar Moisés e Arão e disse: — Desta vez eu pequei. O
28 Ayekeye! Atyenge YAHWEH-eke angkaye. Renhe apayuthnaye apweteke uthene kwatye alharrkentye uthene uyerrelhe-iletyeke. Re kwenhe anwernenhe akurne-ileme. Tyerrtye ngkwinhe areye apeke ahentye-aneme Egypt impetyeke, the itne-ketye awethe mwernte-iletyakenhe anetyenhe.”
28 Orem ao Senhor . Chega de trovões e de chuva de pedra! Eu os deixarei ir; vocês não precisam esperar mais.
29 Kenhe Moses akenhe Pharaoh-eke angkeke, “Ayenge kwenhe apmere nhenhenge arratetyenhe. Ayenge nhenge alhemele, ayenge iltye akertne-irretyenhe YAHWEH ngkwenge apayuthnetyenhe. Re-anteme kwatye apweteke nhenhe uyerrelhe-iletyenhe. Re apweteke arrekantherre yernetyakenhe anetyenhenge arrantherre kwatye angkerlenge awetyakenhe. Ikwerenge anteme, unte itelaretyenhenge ahelhe nhenhe-arle YAHWEH-kenhe aneme.
29 Moisés respondeu: — Quando sair da cidade, eu levantarei as mãos em oração a Deus, o
30 Ayenge apele, the itelareme unte-arlke warrkene ngkwinhe areye-arlke YAHWEH-ketye atere anetyakenhe aneme akwete.”
30 Mas eu sei que o senhor e os seus funcionários ainda não temem a Deus , o Senhor .
31 Nhenhe ikwerele ureke, arne atherrke-arteke arrpenhe areye flax ileme Egypt-nge itne antethe-akerte tneke. Annge ntange arrpenhe areye barley ileme mpenge aneke tyerrtye areyele aketyeke aneke. Nhenge kwatye apweteke ahelheke alkere-ngentyele atnyemele, itne flax uthene merne barley uthene akurne-ileke.
31 O linho e a cevada foram destruídos, pois a cevada já estava com espigas, e o linho estava em flor.
32 Annge ntange arrpenhe areye wheat uthene spelt uthene ileme itne akwete lyapetyame, mpenge anetyakenhe akwete. Kwatye apweteke itneke-arleke-anteye atnyeke, itnenhe akenhe akurne-iletyakenhe. Itne akwete lyapetyame tyerrtye areyele uthnetyeke.
32 Porém o trigo e o centeio não foram destruídos, pois ainda não haviam brotado.
33 Nhenge Moses-ele Pharaoh-nge impemele alheke, re apmere ikwerenge-ntyele arrateke. Re iltye atherre alkere-werne-atheke akertne-irreke, YAHWEH-eke angketyeke. Kwatye uyerreke kwatye apweteke-akertele aneke alharrkentye uyerreke anteye.
33 Depois de ter estado com o rei, Moisés saiu da cidade e levantou as mãos em oração a Deus, o Senhor . Aí os trovões, a chuva e a chuva de pedra pararam. Porém, quando o rei viu que tinha parado de chover e que não trovejava mais, nem caía chuva de pedra, ele tornou a pecar. Ele e os seus funcionários continuaram teimando. E, como o Senhor tinha dito por meio de Moisés, o rei não deixou que os israelitas fossem embora.
34 Pharaoh-ele areke alakenhe re irrelenge. Arrangkwe akwete, Re arratye mpwaretyakenhe akwete aneke. Re awethe ikerlte-irreke, warrkene ikwerenhe areye ikerlte anteme irrerlenge.
34 — ausente —
35 Ye, Pharaoh-arle ikerlte-irreke, re Israel-arenye areye-ketye mwernte-ileke Egypt impemele alheketye. Alakenhe re YAHWEH arrwekele angkeke-arle, Pharaoh re akwete anthurre ikerlte anetyenhenge.
35 — ausente —
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Êxodo 9, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.