Êxodo 8
Angkentye Mwerre (AER) vs NTLH
1 Ikwere-iperrele, YAHWEH Moses-eke angkeke, “Angkentye nhenhe Pharaoh-eke angketyeke alpaye, ‘Alakenhe nhenhe kwenhe YAHWEH ngkwenge angkeme, “Tyerrtye Atyinhe areyele apmere arrangkethele Ayenge utyernemele tnaketyeke. Itneke-ketye mwernte-iletyalaye!
1 Depois o Senhor Deus disse a Moisés: — Vá falar com o rei e diga que o
2 Unte apeke itneke-ketye ayene-ilelhemenge, The antyetyerre atningke anthurre apmere arrpe-anenhe-werne Egypt-werne yernetyenhe.
2 Se você não deixar, eu castigarei o seu país, cobrindo-o de rãs.
3 Lhere akngerre Nile-le antyetyerre mpwanke anetyenhe. Itne kwatye lhere-ngentyele arratetyenhe, apmere ingkirreke kweneke irrpemele arrantherre aneme-arle. Itne alhetyenhe arrantherre inteme-arle-werne, itne ntyamenge arrekantherrenhe unarnpetyenhe. Ye, antyetyerre areye apmere arrpe-anenhe-werne alhetyenhe, apmere tyerrtye arrekantherrenhe areye-kenheke irrpemele, apmere akngerrepate areye-kenheke-arlke irrpemele. Itne arne areyeke-arleke unarnpetyenhe arrantherre-arle merne itetyeke atnyenemeke.
3 O rio Nilo ficará cheio de rãs, e elas sairão dele e entrarão no palácio do rei, no seu quarto, na sua cama, nas casas dos seus funcionários e do seu povo e até dentro dos fornos e das bacias de amassar pão.
4 Ye, antyetyerre areye ngkwenge-arleke unarnpetyenhe, akngerrepate arrekantherrenhe-arlke, tyerrtye areye-arlke!” ’ Unte alakenhe renhe Pharaoh-eke iletyeke.”
4 As rãs pularão em cima de você, do seu povo e de todos os seus funcionários.”
5 Ikwere-iperrele anteme YAHWEH Moses-eke angkeke, “Aaron ilaye arne atneme ikwerenhe inetyeke kwatye lhereke-arlke, arnerre areyeke-arlke thiletyeke. Re nhenge mpwarerlenge, antyetyerre ingkirreke anthurre kwatye iperte-ngentyele apmere Egypt-nge arratetyenhenge.”
5 O Senhor Deus disse ainda a Moisés: — Diga a Arão que estenda o bastão sobre os rios, os canais e os poços e faça com que as rãs saiam das águas e cubram a terra do Egito.
6 Kenhe Aaron-ele thileke anthurre kwatye lhere ingkirrekeke, kwatye iperte ingkirrekeke Egypt-nge. Kele imerte antyetyerre atningke anthurre kwatye-ngentyele arratemele apmere arrpe-anenhele Egypt-nge unarnpemele.
6 Aí Arão estendeu a mão sobre as águas do Egito, e as rãs saíram das águas e cobriram todo o país.
7 Nhenhe ikwerele ureke, Egypt-arenye ngangkere areye apetyeke, itne-inpe antyetyerre areye kwatye-ngentyele arratelhe-ileke. Antyetyerre atningke anthurre apmere Egypt ikwerele unarnpetyame.
7 Porém os mágicos, com as suas artes, fizeram a mesma coisa; eles também trouxeram rãs sobre a terra do Egito.
8 Ikwere-iperrele anteme, Pharaoh-ele angkentye Moses uthene Aaron utheneke yerneke renhe aretyeke apetyetyeke. Nhenge ratherre irretye-alherremele, re ikwere-atherre angkerlenge, “YAHWEH-eke ilaye antyetyerre nhenhe areye atyenge-ngentyele akngetyeke tyerrtye atyinhe areye-ngentyele-arlke. Re apeke itnenhe akngetyeme, ikwere-iperrele anteme the arrenhantherrenhe ipmentye aywepetyenhenge apmere arrangkethe ikwere-werne arrantherre Renhe yanhe ikwerele utyernemele tnakewarretyenhenge.”
8 Então o rei mandou chamar Moisés e Arão e lhes disse: — Peçam ao
9 Moses-ele Pharaoh apayuthneke, “Atyenge lyete ilaye! Ilengare-ame ayenge YAHWEH-eke ngkwenge angketyenhe warrkene ngkwinhe areyeke-arlke, tyerrtye ngkwinhe areyeke-arlke? Ayenge apeke ikwere angkerlenge, antyetyerre areye anteme apmere arrekantherrenhe-ngentyele arnparrtye-irretyenhe. Itne lhere Nile-werne alpetyenhe, itne-arle arrekwele aneke-werne.”
9 Moisés respondeu: — Terei muito prazer em levar o seu pedido. Diga quando é que o senhor quer que eu peça a Deus em seu favor, em favor dos seus funcionários e do seu povo, para que as rãs sumam do seu palácio e das casas e fiquem somente no rio.
10 — ausente —
10 O rei respondeu: — Orem por mim amanhã. E Moisés disse: — Ó rei, vou fazer como pediu, e assim o senhor ficará sabendo que não há outro deus como o
11 — ausente —
11 O senhor, os seus funcionários e o seu povo ficarão livres das rãs; só no rio Nilo é que haverá rãs.
12 Ikwere-iperrele anteme Moses uthene Aaron uthenele Pharaoh impemele alheke. Arlte arrpenhele Moses YAHWEH-eke inkeke, “Antyetyerre nhenhe areye Egypt-arenye areye-ngentyele akngaye, nhenge areye Unte-arle itneke-werne-atheke yerneke!”
12 Moisés e Arão saíram do palácio do rei. Depois Moisés pediu ao Senhor Deus que retirasse as rãs que ele havia mandado contra o rei.
13 YAHWEH-ele awetyame Moses angkerle-anerlenge, renhe anteme re tyerneke. Antyetyerre areye kwenhe apmere areye kwenenge ilwerne, ahelhe akethe arrpe-anenhele.
13 E o Senhor atendeu o seu pedido: as rãs que estavam nas casas, nos quintais e nos campos morreram.
14 Egypt-arenye areyele untherlte-apeme antyetyerre ilweke-arle areye kutyerlte-apeke. Antyetyerre areye irntirte-irreme, akurne anthurre ntyemele.
14 Os egípcios fizeram muitos montes de rãs, e um cheiro horrível se espalhou pelo país inteiro.
15 Nhenge Pharaoh-ele antyetyerre ilweke-arle areye aremele, re awethe-anteye ikerlte-irreke. Re Moses uthene Aaron uthene awetyakenhe aneke nhenge ratherre ikwere-werne angketyeke apetye-alherrekenge. Alakenhe renhe YAHWEH Pharaoh-akerte arrwekele angkeke-arle, ikwere-akerte ikerlte awethe-irretyenhe awetye-arlke-akenhe.
15 Quando o rei viu que as rãs tinham morrido, continuou teimando, como o Senhor tinha dito, e não atendeu o pedido de Moisés e Arão.
16 Ikwere-iperrele, YAHWEH Moses-eke angkeke, “Aaron ilaye ahelhe arne atneme ikwerenhele atwetyeke. Nhenge re ahelhe atwerlenge ahelhe-ngentyele akenhe iwenye atningke anthurre arraterlenge apmere apanpe ikwerele Egypt-ele.”
16 O Senhor Deus disse a Moisés: — Diga a Arão que bata na terra com o bastão para que em todo o Egito o pó vire piolhos.
17 Aaron-ele arne atneme ikwerenhe inemele arratye, re imerte atneme ikwerenhele ahelhe atweke nhenge renhe Moses-ele ilerlenge. Nhenge re renhe atwerlenge arteke, ahelhe-ngentyele iwenye atningke anthurre Egypt-ele arrateke. Iwenye areye anthurre tyerrtye areyeke-arlenge alkereke-irreke pwelekeke-arlenge-arlke.
17 E Arão bateu na terra com o bastão, e todo o pó do Egito virou piolhos, que cobriram as pessoas e os animais.
18 Kenhe Egypt-arenye ngangkere areyele akenhe ahelhe arne atneme itnekenhele atweke. Itne renhe anteye mpwaretyeke arrkerneke, arrangkwe akenhe, itne uyarne mpwareme! Kenhe iwenye-ante anthurre tyerrtye areyeke pweleke-ante areyeke-arlke.
18 Os mágicos tentaram fazer aparecer piolhos, mas não conseguiram. E as pessoas e os animais continuaram cobertos de piolhos.
19 Ngangkere areye anteme Pharaoh-eke angkeke, “Arrangkwe, anwerne kwenhe akutne aneme nthakenhe ahelhe ngangkere anwerne-akenhele iwenye-werne akngarte-iwetyeke. Aaron-ele ngangkere ngkarte anyente-kenhele ware ahelhe iwenye-werne akngarte-iwetyeke.” Kenhe Pharaoh re akenhe ikerlte akwete aneke, awetye-arlke-akenhe re. Alakenhe re YAHWEH Pharaoh-akerte arrwekele angkeke-arle, ikwere-akerte ikerlte awethe-irretyenhe awetye-arlke-akenhe.
19 Então os mágicos disseram ao rei: — Foi Deus quem fez isso! Mas o rei continuou teimando, como o
20 YAHWEH Moses-eke angkeke, “Nhenge unte akeme-irremele ingwenthe, kwatye lhere-werne alhaye. Pharaoh-eke akarelhe nhenge re yanhe ikwere-werne apetyerlenge. Nhenge re apetyerlenge, alakenhe ikwere angkaye, ‘Alakenhe kwenhe YAHWEH ngkwenge angkeme, “Tyerrtye Atyinhe areyele kwenhe Ayenge utyernemele tnakewarretyeke apmere ahurratyenge. Itne-ketye mwernte-iletyalaye!
20 O Senhor Deus disse a Moisés: — Amanhã cedo, quando o rei for até a beira do rio, vá falar com ele e diga-lhe que eu, o
21 Unte apeke itne-ketye mwernte-ileme, The amenge atningke anthurre ngkwenge yernetyenhe. Itne apmere kwene ngkwinhe-werne alkereke-irretyenhe. Itne ngkwenge-arlenge alkereke-irretyenhe, warrkene ngkwinhe areyeke-arlenge tyerrtye ngkwinhe areyeke-arlenge-arlke. Itne arrenhantherrenhe uthnetyenhe akurnentye anthurre. Amenge areye atningke-irretyenhe apmere kwene areyenge, Egypt-ante ahelhenge-arlke.
21 Se você não deixar, eu mandarei moscas para castigar você, os seus funcionários e o seu povo. As casas dos egípcios ficarão cheias de moscas, e o chão ficará coberto com elas.
22 “‘ “The akenhe amenge areye Goshen-werne yernetyakenhele anetyenhe, arrangkwe-arle. Tyerrtye Atyinhe areye yanhele anemenge, Israel-arenye areye. Amenge areyele itnenhe apurrkele-anthetyakenhe Goshen-enge. Nhenge unte amenge areye aremele, unte kele itelaretyenhe Ayenge apele, YAHWEH-arle apmere nhenhele anemeke.
22 Mas naquele dia separarei a região de Gosém, onde mora o meu povo, para que ali não haja moscas. Assim, você ficará sabendo que eu, o Senhor , estou aqui neste país.
23 Ye, ingwenthe The amenge areye ngkwenge-werne tyerrtye ngkwinhe areye-werne-arlke ilyernpenye yernetyenhe. Nhenge itne arrekantherre-ketye apetyeme, The tyerrtye Atyinhe areye arntarnte-aretyenhe.” ’ Alakenhe renhe anteme Pharaoh-eke angkaye.” Moses-ele Pharaoh iletye-alheke anthurre YAHWEH-ele amenge areye ikwere uthene tyerrtye Ikwerenhe areye utheneke yernetyeke aneme.
23 Farei diferença entre o meu povo e o seu povo. Este milagre vai acontecer amanhã.”
24 YAHWEH-ele amenge atningke anthurre itneke yerneke arratye. Itne apmere Pharaoh-kenhe warrkene ikwerenhe-kenheke-arlke kwene-werne alkereke-irrenheke. Amenge atningke anthurre Egypt ikwerele aneke, itne tyerrtye areye, ahelhe-arlke akurne-anthurre-ilemele.
24 Assim fez Deus, o Senhor , e entraram grandes enxames de moscas no palácio do rei e nas casas dos seus funcionários. E, por causa das moscas, houve muito prejuízo no Egito inteiro.
25 Pharaoh anteme Moses uthene Aaron utheneke antangkelheke. Nhenge ratherre apetyekenge re ikwere-atherre angkeke, “Yewe, mpwele-arle tyerrtye mpwele-kenhe areye uthene kwenhe kere itemele Ngkarte anthetyeke apmere ahelhe nhenhe ikwerele.”
25 Então o rei chamou Moisés e Arão e disse: — Vão oferecer
26 Moses ikwere angkirtneke, “Nthakenhe-ame alakenhe? Anwerne apeke pweleke atweme, itnenhe apeke itemele YAHWEH-eke anthemele, Egypt-arenye areyele anteme anwernenhe areme, itne anwerneke ahele anthurre irretyenhe, anwerne-arle pweleke yanhe areye atwerlenge. Itne anwerneke angkeme, ‘Aye! Iwenhenge-arle-ame arrantherre pweleke atweme? Itne kwenhe anwerneke ameke-ameke. Anwerne kwenhe itnenhe tnakeme!’ Ikwere-iperrele itne apwerte areye inemele wetyenhe anwernenhe irrerlkngeke-ante!
26 Moisés respondeu: — Isso não daria certo, pois os animais que oferecemos em sacrifício ao
27 Alakenhe ikwerenge anteme anwerne nhenhe ikwerele kere YAHWEH-eke itetyakenhe. Alakenhe mpwaretyeke anwerne ingkele apmere ahurratye-werne alhetyeke arlte urrpetyeke. Yanhe ikwerenge anteme anwerne kere Ikwere itetyenhe. Alakenhe renhe YAHWEH-ele anwernenhe mpwaretyeke ileke.”
27 Nós temos de caminhar três dias pelo deserto até chegarmos ao lugar onde vamos oferecer sacrifícios ao Senhor , nosso Deus, como ele mesmo nos ordenou.
28 Kenhe Pharaoh akenhe Moses-eke angkirtneke, “Yewe, unte-arle tyerrtye ngkwinhe areye uthene apmere nhenhe impaye apmere ahurratye-werne alhemele. Arlenge anthurre-werne alhetyalaye. Itwe-ulkere ware-werne alhaye nhenge arrantherre kere renhe YAHWEH-eke itetyenhenge. Urreke arrantherre alhetyenhenge, unte Renhe apayuthneye amenge areye anwerne-ngentyele Re yernirtnetyenhenge?”
28 Então o rei disse: — Se vocês não forem muito longe, eu os deixarei ir ao deserto oferecer sacrifícios ao
29 Moses ikwere angkeke, “Yewe, The ngenhe impeme anteme. Ayenge YAHWEH-eke angketyenhenge. Ingwenthe-arle amenge areyele ngenhe impetyenhe warrkene areye-arlke, tyerrtye ngkwinhe areye-arlke. Ayenge awaye! Anwerneke awethe urrtyirremele iletyalaye! Anwerne-ketye mwernte-iletyale, anwerne kwenhe apmere ahurratye-werne alhetyeke kere YAHWEH-eke itetyeke.”
29 Moisés respondeu: — Logo que eu sair daqui, vou orar a Deus para que estes enxames de moscas deixem o senhor, os seus funcionários e o seu povo. Mas o senhor não deve nos enganar outra vez, proibindo que o povo vá oferecer sacrifícios a Deus, o
30 Ikwere-iperrele anteme Moses-ele Pharaoh impemele alheke, YAHWEH-eke anteme re angkeke.
30 Então Moisés saiu do palácio e orou a Deus, o Senhor .
31 YAHWEH-ele aweke Moses angkerlenge. Arlte arrpenhele anteme Re angeme areye Pharaoh-ngentyele aywepeke, warrkene areyenge-arlke tyerrtye Pharaoh-kenhe areye-ngentyele-arlke. Amenge anyente-arle apeke yanhe ikwere akwete anetyakenhe aneke, itne ingkirreke anthurre alheke.
31 O Senhor fez o que Moisés havia pedido: ele fez com que as moscas deixassem o rei, os seus funcionários e o seu povo. Não ficou uma só mosca.
32 Kenhe Pharaoh akenhe awethe-anteye ikerlte-irreke. Re ahentye akngarte-iwelhemele itnenhe mwernte-ileke alheme-ketyenge-tetye.
32 Mas ainda dessa vez o rei continuou teimando e não deixou o povo ir.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Êxodo 8, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.