Êxodo 5
Angkentye Mwerre (AER) vs BKJ
1 Moses uthene Aaron uthenele tyerrtye Israel-arenye areyeke imerneke-arle-iperre, nhenge Ngkarte-arle ilernpenye anthurre aneme, ratherre Pharaoh-werne aretyeke alherreke. Ratherre ikwere angkeke, “YAHWEH, Ngkarte Israel-arenye areyeke-arle anemeke, Re kwenhe ngenhe nhenhe ileme, ‘Tyerrtye atyinhe areye ipmentye aywepaye itne imperlte-alhetyeke. Itnenhe yernaye apmere arrangkethe mpwepeke-werne alhetyeke nhenge itne arrawe-irrentye akngerrele arlkwetyenhenge Ayenge tnaketyenhenge.’”
1 E depois foram Moisés e Arão e disseram a Faraó: Assim diz o SENHOR Deus de Israel: Deixa meu povo ir, para que me celebre uma festa no deserto.
2 Kenhe Pharaoh re akenhe ayene-ilelheke, re itneke angkeke, “Angwenhe-ame YAHWEH? Iwenheke-ame the Renhe awetyenhe? Ayenge Ikwere akutne-arle! The arrenhantherrenhe Israel-arenye areye apmere arrangkethe-werne yernetyakenhele aneme, arrangkwe-arle!”
2 E disse Faraó: Quem é o SENHOR, para que eu obedeça à sua voz para deixar Israel ir? Não conheço o SENHOR, tampouco deixarei Israel ir.
3 Aaron uthene Moses uthene Ikwere angkeke, “Ngkarte, anwerne Hebrew areyele-arle apentemeke, Re anwernenhe ileke apmere arrangkethe-werne alhetyeke. Yanhe ikwerele anteme anwerne YAHWEH Ngkarte anwerne-kenheke kere tyawerrelye antheme. Unte apeke anwernenhe ayakeme, Re apeke anwernenhe rlkerte-iletyenhe anwerne ilweme anteme apeke, anwerne ingkirreke anthurre apeke ilweme atwerrentye akngerre iperre.”
3 E eles disseram: O Deus dos hebreus nos encontrou. Deixa-nos ir, rogamos-te, três dias de jornada para o deserto; e oferecer sacrifícios ao SENHOR nosso Deus, para que ele não venha sobre nós com peste, ou com a espada.
4 — ausente —
4 E o rei do Egito lhes disse: Por que vós, Moisés e Arão, impedis o povo de trabalhar? Ide às vossas cargas.
5 — ausente —
5 E Faraó disse: Eis que o povo da terra agora é muito, e vós os fazeis descansar de suas cargas.
6 Ikwerenge-ntyele, arlte ikwerele-anteye, Pharaoh warrkene ikwerenhe areyeke angkeke, warrkene ikwerenhe areyeke-anteye tyerrtye Israel-arenye areye-arle uternemeke warrke-irretyeke ayernentye akngerre areye-arteke, re itneke angkeke,
6 E no mesmo dia Faraó ordenou aos capatazes do povo, e aos seus oficiais, dizendo:
7 — ausente —
7 Já não dareis ao povo a palha para fazer tijolos, como até agora. Que eles mesmos vão e ajuntem palha para si.
8 — ausente —
8 E a conta dos tijolos que faziam até agora, esta poreis sobre eles. Não diminuireis coisa alguma. Pois eles estão ociosos, por isso clamam, dizendo: Deixa-nos ir e sacrificar ao nosso Deus.
9 Yewe, itnenhe akwete warrke-irretyeke uternaye. Itnenhe awempeme-ilaye, itnenhe apurrkele-anthemele! Itne apeke alakenhe arnterre akwete warrke-irreme, kele itne Moses awetyakenhele aneme itneke urrtyirremele ilerlenge!” Alakenhe renhe Pharaoh warrkene ikwerenhe areyeke angkeke.
9 Que mais trabalho seja colocado sobre os homens, para que nele se ocupem, e não considerem palavras vãs.
10 Arratye anthurre anteme warrkene yanhe areye tyerrtye Israel-arenye areye-werne alheke, itneke angkemele, “Pharaoh kwenhe angkerne re akwele arrenhantherrenhe name antyerrke awethe anthetyakenhe anetyenhe brick areye mpwaretyeke.
10 E saíram os capatazes do povo, e os seus oficiais, e falaram ao povo, dizendo: Assim diz Faraó: Não vos darei palha.
11 Re angkeke arrantherre name antyerrke arrekantherre-arrpe untherlte-anetyeke. Re angkeke aname-atheke anetyale anaye. Re angkeke arrantherre brick atningke anthurre mpwaretyeke arrekwele-arteke nhenge anwerne arrenhantherrenhe name antyerrke akngerre anthetyarte.”
11 Ide vós mesmos, ajuntai a palha onde a achardes; mas nada de vosso trabalho será diminuído.
12 Ikwerenge-ntyele tyerrtye Israel-arenye areye Egypt-nge untherlte-iweke arratye, name antyerrke inetyeke brick mpwaretyeke.
12 Assim o povo se espalhou por toda a terra do Egito para ajuntar restolho em vez de palha.
13 Tyerrtye Egypt-arenye areyele itnenhe uternetyame arnterre anthurre warrke-irretyeke, itneke angkemele, “Iparrpe warrke-irrerlte-anaye! Pharaoh angkeke brick atningke anthurre mpwarewarretyeke arrekwele-arteke nhenge anwerne name antyerrke anthetyartenge.”
13 E os capatazes os apressavam, dizendo: Cumpri vossos trabalhos, vossas tarefas diárias, como quando havia palha.
14 Urreke nhenhe anetyenhenge, Egypt-arenye areyele tyerrtye Israel-arenye arrpenheme akngakeke warrkene arrpenhe areyeke akngerrepate anetyeke. Itne itnenhe ileke, “Apmere-altye arrekantherrenhe apeke aname-atheke irrerlenge, itne apeke akweke ware warrke-irremele, anwerne arrenhantherrenhe irrerlknge atwetyenhenge!” Ikwere-ipenhele, tyerrtye Israel-arenye areyele brick atningke mpwaretyakenhe aneke, arrangkwe-arle. Itne name antyerrkeke apale untherlte-iweke akweke ware-ante. Kele imerte Egypt-arenye areyele akngerrepate Israel-arenye areye atweke itnenhe apayuthnemele, “Aye! Iwenhenge-ame apmere-altye arrekantherrenhe aname-atheke irrerlenge? Itne kwenhe brick urrpetye ware mpwareme, arunthe anetyakenhe arrekwele-arteke!”
14 E foram açoitados os oficiais dos filhos de Israel, que os capatazes de Faraó haviam posto sobre eles, e reclamavam: Por que não cumpristes vossa tarefa de fazer tijolos ontem e hoje, como até agora?
15 Kenhe akngerrepate Israel-arenye areye Pharaoh apayuthnetyeke alheke, “Anwerne akunye-apenhe areye! Iwenhenge-arle-ame unte anwerneke ahele aneme? Anwerne kwenhe warrkene ngkwinhe areye ware! Iwenhenge-arle-ame warrkene ngkwinhe areyele anwernenhe atweme?
15 Então os oficiais dos filhos de Israel foram e clamaram a Faraó, dizendo: Por que tratas assim os teus servos?
16 Artwe ngkwinhe areyele kwenhe anwernenhe name antyerrke anthetyakenhe. Itne kwenhe anwernenhe akwete anthurre uterneme brick atningke mpwaretyeke arrekwele-arteke! Anwerne kwenhe urrpetye ware mpwareme, itne akenhe anwerneke ahele-irrerlenge, anwernenhe atwemele anteye. Anwerneke ahele-irretyale anaye! Anwernenhe aname-atheke aketyale anaye! Warrkene ngkwinhe areyeke ahele-irraye itne-arle anwernenhe name antyerrke anthetyakenhenge!”
16 Não se dá palha a teus servos, e eles nos dizem: Fazei tijolos. E eis que os teus servos são açoitados; mas a culpa está em teu próprio povo.
17 Pharaoh itneke angkeke, “Arrantherre kwenhe aname-atheke ware! Arrantherre itirreme arrantherre-arle warrke-irretyakenhe akwele aneme. Alakenhe ikwerenge anteme arrantherre ayenge apayuthneme apmere arrangkethe ikwere-werne alhetyeke kere itetyeke YAHWEH tyawerrelye anthetyeke.
17 Mas ele disse: Vós estais ociosos; vós estais ociosos, por isso dizeis: Deixa-nos ir e fazer sacrifício para o SENHOR.
18 Warrke-irretyeke alperlte-iwaye! Anwerne arrenhantherrenhe name antyerrke awethe anthetyakenhe aneme. Kenhe arrantherre kwenhe akwete anthurre brick atningke mpwaretyeke arrekwele-arteke, nhenge anwerne arrenhantherrenhe name antyerrke anthekenge-arteke. Arrangkwe apeke the arrenhantherrenhe ingkirreke anthurre irrerlknge atwetyenhe!”
18 Portanto, agora ide e trabalhai, porque não se vos dará palha, porém cumprireis a conta dos tijolos.
19 Nhenge akngerrepate Israel-arenye areyele nhenhe awemele, itne angkerreke, “Ayekaye! Nthakenhe-ame anwerne-irreye? Anwerne apeke brick urrpetye-urrpetye ware mpwareme, artwe Pharaoh-kenhe areyele anteme anwernenhe irrerlknge atwerlenge ingkirreke anthurre!”
19 E os oficiais dos filhos de Israel notaram que eles estavam em uma má situação, depois que foi dito: Não diminuireis coisa alguma dos tijolos da vossa tarefa diária.
20 Ikwere-ipenhele, itne apmere Pharaoh-kenhe renhe impemele alheke, itne apmere Moses uthene Aaron uthene-kenhe-werne alpeke, itneke-arle akarelhetyameke.
20 E encontraram Moisés e Arão que estavam no caminho, quando vinham de Faraó,
21 Itne Moses uthene Aaron utheneke angkeke, “Ngkartele kwenhe mpwelenhe irrerlknge atwetyeke! Pharaoh artwe ikwerenhe areye-arlke kwenhe anwerneke ahele anthurre aneme mpwele-ngentyele ware. Mpwele Pharaoh ileke anwernenhe apmere arrangkethe-werne ipmentye aywepetyeke. Alakenhe ikwerenge anteme itne anwernenhe ingkirreke irrerlknge atwetyeke ahentye aneme.”
21 e disseram a eles: O SENHOR olhe para vós e julgue, porquanto fizestes que o nosso cheiro fosse abominado aos olhos de Faraó, e aos olhos dos seus servos, colocando-lhes nas mãos uma espada para nos matar.
22 Kenhe Moses akenhe anyente-arenye alheke YAHWEH-eke angketyeke, Renhe apayuthnemele, “YAHWEH, iwenhenge-ame unte anwernenhe arlkarentye-ileme nhenhe Egypt-nge? Anwerne kwenhe tyerrtye Ngkwinhe areye. Unte-ame ayenge nhenhe-werne yerneke Unte anwernenhe arlkarentye-iletyeke anteme?
22 E Moisés voltou ao SENHOR, e disse: Senhor, por que trataste tão mal a este povo? Por que é que me enviaste?
23 Ayenge kwenhe Pharaoh-werne angketyeke alheke Unte-arle ayenge ileke-arteke. Alakenhe ikwerenge anteme re tyerrtye Ngkwinhe areyeke ahele-irreke, re itnenhe akwete anthurre atweme itnenhe arlkarentye-ilemele anteye. Iwenhenge-arle-ame Unte itnenhe arntarnte-aretyakenhe?”
23 Porque desde que fui a Faraó para falar em teu nome, ele fez mal a este povo. E tu também não livraste teu povo.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Êxodo 5, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.