Êxodo 1

Angkentye Mwerre (AER) vs NAA

Sair da comparação
NAA Nova Almeida Atualizada 2017
1 — ausente —
1 São estes os nomes dos filhos de Israel que entraram com Jacó no Egito, cada um com a sua família:
2 — ausente —
2 Rúben, Simeão, Levi e Judá,
3 — ausente —
3 Issacar, Zebulom e Benjamim,
4 — ausente —
4 Dã, Naftali, Gade e Aser.
5 — ausente —
5 Todos os descendentes diretos de Jacó foram setenta; José, porém, já estava no Egito.
6 Joseph apmere Egypt-nge uyerreke. Alerikwe areye-arlke itne-kenheke-artweye areye-arlke, Jacob-enge-arle apmere Egypt-werne apetyewarrekeke, itne ingkirreke anthurre uyerreke anteye. Itnekenhe kartweyekartweye apmere Egypt-nge arlenge-ulkere anetyarte uterne 400-eke-atwetye.
6 Com o tempo morreram José, todos os seus irmãos e toda aquela geração.
7 Tyerrtye Israel-arenye areye atningke-ame-atningke anthurre irreke. Itne lterrke anthurre irreke, ikwere-ipenhe atningke arrpenhe apmere arrpe-anenhele Egypt-nge anerrirreke.
7 Mas os filhos de Israel foram fecundos, aumentaram muito, se multiplicaram e se tornaram extremamente fortes, de maneira que a terra se encheu deles.
8 Arrule ikwerenge-ntyele artwe arrpenhe anteme Pharaoh aneke Egypt-arenye areyeke. Re ayeye Joseph-akerteke akutne aneke arrule anthurre-arle anetyarteke.
8 Nesse meio-tempo, levantou-se um novo rei sobre o Egito, que não havia conhecido José.
9 Arlte anyentele re akngerrepate government-kenhe areyeke angkeke, “Ayekaye, Israel-arenye areye arerrirraye! Itne kwenhe atningke anthurre, lterrke anthurre irrerlenge! Itne kwenhe anwernekenge lterrke anthurre ulkere! Itne apeke anwernenhe irrerlknge atweme-ketye!
9 Ele disse ao seu povo: — Eis que o povo dos filhos de Israel é mais numeroso e mais forte do que nós.
10 Tyerrtye apmere arrpenhe-arenye areye apeke nhenhe-werne apetyeme anwernenhe atwerrerlenge-artaye? Nthakenhe-ame anwerne irretyenhe? Tyerrtye Israel-arenye areye apeke itnekenge apurte-irreketyenge, itne anteme apeke anwernekenge atwerreme anwernenhe irrerlknge atweme anteye! Itne apmere arrpenhe-werne anteme alwirreme! Nthakenhe-ame anwerne itnenhe atningke-irreketyenge ayakeye?”
10 Vejam! Precisamos usar de astúcia para com esse povo, para que não se multiplique, e para evitar que, em caso de guerra, ele se alie aos nossos inimigos, lute contra nós e saia da terra.
11 Arratye-arle, Pharaoh uthene akngerrepate government-kenhe uthene areyele Israel-arenye areye warrke-irretyeke uternetyarte ayernentye akngerre areye-arteke. Itne artwe areye akngakeke Israel-arenye areye arnterre anthurre warrke-irretyeke uternetyeke itne apurrke-irretyenhenge atwerretyeke itirretyakenhe anetyenhenge. Itne itnenhe uterneke tantyipe akngerre atherre Pharaoh-eke artetyeke apmere Pithom uthene apmere Rameses uthene. Kele imernte Egypt-arenye areyele arne ingkirreke antelhe-iletyarte tantyipe nhenhe atherreke arrernemele.
11 E os egípcios puseram sobre eles feitores de obras, para os afligir com trabalhos pesados. E assim os israelitas construíram para Faraó as cidades-celeiros de Pitom e Ramessés.
12 Yewe, itne Israel-arenye areye akwetethe anthurre warrke-irretyeke uternetyarte. Itne itnenhe atwetyarte rlkerte-iletyarte, itne itnenhene ayene-iletyarte ampe akweke awethe atnyeneme-ketye, arrangkwe-arle akenhe. Israel-arenye areyele akwetethe anthurre ampe atningke atnyenewarretyarte. Itne atningke-ame-atningke-irreke irrarnpe-irreremele Egypt ikwerenge. Alakenhe ikwerenge anteme Egypt-arenye areye itne-ketyenge atere-irrereke.
12 Mas quanto mais os afligiam, tanto mais se multiplicavam e tanto mais se espalhavam, de maneira que os egípcios se inquietavam por causa dos filhos de Israel.
13 Itne Israel-arenye areye atwemele itnenhe akwete anthurre warrke-irretyeke uternetyame Israel-arenye areyeke akurne anthurre anteme irrerlenge.
13 Então os egípcios, com tirania, escravizaram os filhos de Israel
14 Itne itnenhe apmere brick areyele artetyeke uternetyame. Israel-arenye areyele ahelhe urrknge uthene atherrke uthene anyente-iletyeke brick areye mpwaretyeke anteye apmere artetyeke. Itne kwenhe uternetyarte ahelhe atyete-ilemele tnyetyeke arne ngkernetyenhenge, annge ntange areye lyapetyeke. Egypt-arenye areye itneke alhwarrpe awelhetyakenhe aneke nhenge itne arnterre anthurre warrke-irretyartenge.
14 e lhes amargaram a vida com dura servidão: preparar o barro, fabricar tijolos e fazer todo tipo de trabalho no campo. Todo este serviço lhes era imposto com tirania.
15 Yanhele aneke arelhe Hebrew atherre apmere yanhe ikwerele arelhe arrpenhe areye-arle mwerre-ilemeke nhenge itne ampe akweke mwerre mpwaretyenhenge. Arritnye ikwere-atherrenhe aneke Shiphrah uthene Puah uthene. Urreke arelhe Israel-arenye areyele ampe akweke atnyenetyenhenge arelhe nhenhe atherre arelhe atnerte-atnerte areyenge anerle-anerretyarte. Arlte anyentele Pharaoh angkeke arelhe nhenhe atherreke,
15 O rei do Egito deu uma ordem às parteiras hebreias, das quais uma se chamava Sifrá e a outra se chamava Puá.
16 “Mpwele apeke arelhe Hebrew areyenge aneme, nhenge itne ampe akweke itnekenhe atnyenemenge, kele itne apeke marle atnyeneme renhe impe, irrerlknge atwetyale. Itne akenhe ampe urreye akweke apeke atnyeneme, urreye yanhe areye irrerlknge atwe!”
16 Ele disse: — Quando vocês servirem de parteira às mulheres hebreias, verifiquem se é menino ou menina; se for menino, matem; se for menina, deixem viver.
17 Kenhe arelhe yanhe atherrele akenhe Pharaoh awetyakenhele aneke ratherre-arle Ngkarte apentemele, Renhe-ante ware mwantyele awetyartele. Kele ratherre anteme urreye akweke areye irrerlknge atwetyakenhe aneke nhenge itne akweke interlenge.
17 As parteiras, porém, temeram a Deus e não fizeram o que o rei do Egito lhes havia ordenado; pelo contrário, deixaram viver os meninos.
18 Kele imerte Pharaoh-ele anteme warrkene ikwerenhe anyente yerneke arelhe yanhe atherreke antangketyeke. Nhenge ratherre apmere Pharaoh-kenhe-werne apetyemele, rarle ikwere-atherre apayuthnekenge, “Iwenhenge-ame mpwele ayenge awetyakenhe aneke? The kwenhe mpwelenhe ileke ampe urreye akweke irrerlknge atwetyeke. Kenhe mpwele akenhe itnenhe itethe-arle atnyenerlenge.”
18 Então o rei do Egito chamou as parteiras e lhes perguntou: — Por que vocês fizeram isso e deixaram viver os meninos?
19 Arelhe yanhe atherramele renhe ileke, “Arelhe Israel-arenye areye kwenhe rlterrke anthurre-arle, arelhe Egypt-arenye areye-arteke anetyakenhe. Itne ampe areye iparrpele atnyeneme. Urreke itne ampe akweke atnyenetyenhenge, itne ilernenhe apetyetyeke ileke itnekenge anetyeke. Kenhe itne akenhe ampe iparrpele atnyeneme ilerne yanhe ikwerele anetyakenhele!”
19 As parteiras responderam a Faraó: — É que as mulheres hebreias não são como as egípcias; são vigorosas e dão à luz antes que a parteira chegue.
20 — ausente —
20 E Deus foi bom para as parteiras; e o povo aumentou e se tornou muito forte.
21 — ausente —
21 E, porque as parteiras temeram a Deus, ele lhes constituiu família.
22 Ikwerenge-ntyele anteme, Pharaoh tyerrtye ikwerenhe areyeke angkeke, “Ayenge awerrirraye! Nhenge arelhe Hebrew areyele ampe urreye akweke atnyenemele, itnenhe inaye lhere akngerre Nile-ke-arleke iwerrirraye kwatye urewele itnenhe akngetyeke alhekwarle-iletyeke. Marle akweke areye impaye, irrerlknge atwetyale!”
22 Então Faraó deu ordem a todo o seu povo, dizendo: — Joguem no rio Nilo todos os meninos hebreus que nascerem; quanto às meninas, deixem viver.

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Êxodo 1, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.