Êxodo 16

Angkentye Mwerre (AER) vs ARIB

Sair da comparação
ARIB Almeida Revisada Imprensa Bíblica
1 Apmere Elim-engentyele, Israel-arenye areye apmere ahelhe arrangkethe Sin arritnye-werne alheke. Apmere yanhe nhenge mpwepe-atherrele aneke Elim uthene Sinai uthenele. Nhenge itne Egypt impemele alheke, itne ingkele alheke week urrpetye-urrpetyele ingkele alheke itne anteme apmere arrangkethe yanhe ikwere-irreke.
1 Depois partiram de Elim; e veio toda a congregação dos filhos de Israel ao deserto de Sim, que está entre Elim e Sinai, aos quinze dias do segundo mês depois que saíram da terra do Egito.
2 Tyerrtye areye anteme ahele-irreke apmere yanhele-arle merneke arrangkwe anekenge, itne Moses-eke ahele angkemele,
2 E toda a congregação dos filhos de Israel murmurou contra Moisés e contra Arão no deserto.
3 “Araye! Iwenhenge-arle-ame unte anwernenhe apmere akurne anthurre nhenhe-werne akngetyeke? Anwerne angayakwe ilwetyenhe! Apmere Egypt-ele anwerne merne uthene kere uthene arunthe arlkwetyeke anetyarte. YAHWEH-ele apeke yanhe ikwerele anwernenhe irrerlknge atweke kele mwerre-anteye-arle anemere. Lyete akenhe anwerne ingkirreke nhenheke ilwetyenhe!”
3 Pois os filhos de Israel lhes disseram: Quem nos dera que tivéssemos morrido pela mão do Senhor na terra do Egito, quando estávamos sentados junto às panelas de carne, quando comíamos pão até fartar! porque nos tendes tirado para este deserto, para matardes de fome a toda esta multidão.
4 YAHWEH anteme Moses-eke angkeke, “The merne urrpetyeke-urrpetye arrekantherre alkere akertne-ngentyele yernetyenhenge. Arrantherre merne akngerre arlkwetyenhe. The akwetethenhe kwene-akerle yernerle-anetyenhe arrekantherre arlte arrpe-anenhele arrantherre-arle arlkwetyenhenge. Arlte arrpe-anenhele The arrenhantherrenhe arrkernerle-anetyenhe arrantherre apeke-arle Ayenge awerlte-anemeke.
4 Então disse o Senhor a Moisés: Eis que vos farei chover pão do céu; e sairá o povo e colherá diariamente a porção para cada dia, para que eu o prove se anda em minha lei ou não.
5 Arlte arrpe-anenhele arrantherre merne akweke ware arrekantherre-arrpe kutyemele arlte ikwere-ante ware. Arlte Friday-ele akenhe arrantherre merne atningke anthurre kutyetyeke renhe itemele arlkwetyeke Friday-ele uthene Saturday-ele uthene Arlte Impenele-arle anerlenge.”
5 Mas ao sexto dia prepararão o que colherem; e será o dobro do que colhem cada dia.
6 Kele Moses uthene Aaron uthene anteme tyerrtye areyeke angkeke, “Ilerne arrenhantherrenhe Egypt-ngentyele akngetyetyakenhe aneke, arrangkwe. Arlte ingwele nhenhe anthurrele arrantherre itelaretyeke YAHWEH-ele arrenhantherrenhe Egypt-ngentyele akngetyeke.
6 Disseram, pois, Moisés e Arão a todos os filhos de Israel: tarde sabereis que o Senhor é quem vos tirou da terra do Egito,
7 — ausente —
7 e amanhã vereis a glória do Senhor, porquanto ele ouviu as vossas murmurações contra o Senhor; e quem somos nós, para que murmureis contra nós?
8 — ausente —
8 Disse mais Moisés: Isso será quando o Senhor à tarde vos der carne para comer, e pela manhã pão a fartar, porquanto o Senhor ouve as vossas murmurações, com que murmurais contra ele; e quem somos nós? As vossas murmurações não são contra nós, mas sim contra o Senhor.
9 Ikwere-iperrele anteme, Moses Aaron-eke angkeke, “Tyerrtye Israel-arenye nhenhe areyeke angkaye, ‘Arrantherre ingkirreke, YAHWEH-ele arrenhantherrenhe aweke ilernenhe alkngetherre ilerlenge. Alakenhe ikwerenge anteme arrantherre apmere ahelhe ameke-ameke Ikwerenhele nhenhele apurte-irretyeke.’”
9 Depois disse Moisés a Arão: Dize a toda a congregação dos filhos de Israel: Chegai-vos à presença do Senhor, porque ele ouviu as vossas murmurações.
10 Aaron-ele anteme tyerrtye areye apurtelhe-ileke, itneke angkemele. Nhenge re itneke angkemele, tyerrtye areyele apmere ahelhe arrangkethe arlenge-ulkereke aretyamenge. Kele angkulye akngerre anthurre anteme apetyeke arlenge ulkerenge re imparrkeye anthurre aneke. YAHWEH angkulye ikwerenge aneke.
10 E quando Arão falou a toda a congregação dos filhos de Israel, estes olharam para o deserto, e eis que a glória do Senhor, apareceu na nuvem.
11 — ausente —
11 Então o Senhor falou a Moisés, dizendo:
12 — ausente —
12 Tenho ouvido as murmurações dos filhos de Israel; dize-lhes: À tardinha comereis carne, e pela manhã vos fartareis de pão; e sabereis que eu sou o Senhor vosso Deus.
13 Arlte ikwerele-anteye, nhenge uterne irrpekenge thipe irlpwerre atningke anthurre alkereke-irrenheke Israel-arenye areye-arle anetyamenge-werne. Itne alkere-ngentyele itnyemele ahelhe artemele. Ingweleme anteme uterne nhenge arraterlenge, althwente ingweleme arrernelheke ingkirrekeke-arleke.
13 E aconteceu que à tarde subiram codornizes, e cobriram o arraial; e pela manhã havia uma camada de orvalho ao redor do arraial.
14 — ausente —
14 Quando desapareceu a camada de orvalho, eis que sobre a superfície do deserto estava uma coisa miúda, semelhante a escamas, coisa miúda como a geada sobre a terra.
15 — ausente —
15 E, vendo-a os filhos de Israel, disseram uns aos outros: Que é isto? porque não sabiam o que era. Então lhes disse Moisés: Este é o pão que o Senhor vos deu para comer.
16 Alakenhe re YAHWEH atyenge angkeke, ‘Itne akenhe urtne inetyeke untherlte-apemele merne nhenhe renhe kutyerlte-apemele, itne kenhe renhe ineme arrernemele urtne itne-kenheke-arle arlte arrpe-anenhele.’”
16 Isto é o que o Senhor ordenou: Colhei dele cada um conforme o que pode comer; um gômer para cada cabeça, segundo o número de pessoas; cada um tomará para os que se acharem na sua tenda.
17 Kele imerte Israel-arenye areye arrpe-anenhele urtne ineke, itne untherlte-apemele merne kutyerlte-apeke. Arrpenhemele arunthe anthurre inerrirreke, arrpenhemele akweke ware ineke.
17 Assim o fizeram os filhos de Israel; e colheram uns mais e outros menos.
18 Nhenge itne imernelherreke nhenge nthakentye-arle itne inerrirreke, arrpenheme atningke ineke-arle. Arrpenhemele akweke ware ineke, kele mwerre. Itne merne atningke akwete atnyeneke arlkwetyeke.
18 Quando, porém, o mediam com o gômer, nada sobejava ao que colhera muito, nem faltava ao que colhera pouco; colhia cada um tanto quanto podia comer.
19 Ikwere-iperrele anteme, Moses itneke angkeke, “Arrantherre ankeye akngerre irretyale-aye! Lyete arlkwaye ingkirreke anthurre arrantherre atnyeneme. Renhe ingwentheke atnyenetyale anetyeke.”
19 Também disse-lhes Moisés: Ninguém deixe dele para amanhã.
20 Kenhe tyerrtye arrpenheme akenhe ankeye akngerre irrerlenge, itne Moses awetyakenhe aneke. Itne merne renhe ingkirreke arlkwetyakenhe aneke, itne arrpenheme ingweleme arrpenheke atnyeneke. Kenhe merne yanhe re akenhe irntirte-arle-irreme, akurne ntyeme mpwere-akerte. Moses itneke ahele anthurre awelheke.
20 Eles, porém, não deram ouvidos a Moisés, antes alguns dentre eles deixaram dele para o dia seguinte; e criou bichos, e cheirava mal; por isso indignou-se Moisés contra eles.
21 Ingweleme arrpe-anenhele tyerrtye areyele akutyewarretyarte merne areye ahelhe-ngentyele. Itne inetyarte arlte anyenteke ware. Nhenge uterne akwetethe arratetyarte urinpe anthurre irretyarte. Uternele merne renhe urrknge-iletyeke, merne anteme uyelpuyerreme impeltye-impeltye-irreme ahelheke-arleke.
21 Colhiam-no, pois, pela manhã, cada um conforme o que podia comer; porque, vindo o calor do sol, se derretia.
22 — ausente —
22 Mas ao sexto dia colheram pão em dobro, dois gômeres para cada um; pelo que todos os principais da congregação vieram, e contaram-no a Moisés.
23 — ausente —
23 E ele lhes disse: Isto é o que o Senhor tem dito: Amanhã é repouso, sábado santo ao Senhor; o que quiserdes assar ao forno, assai-o, e o que quiserdes cozer em água, cozei-o em água; e tudo o que sobejar, ponde-o de lado para vós, guardando-o para amanhã.
24 Kele, tyerrtye areyele merne arrpenheme ingwelemeke atnyeneke Moses-ele itnenhe mpwaretyeke ileke-arteke. Kenhe merne re akenhe irntirte-arle irretyakenhe, mpwere-kwenyele aneme.
24 Guardaram-no, pois, até o dia seguinte, como Moisés tinha ordenado; e não cheirou mal, nem houve nele bicho algum.
25 Kenhe Moses anteme tyerrtye areyeke angkeke, “Lyete Saturday aneme, Arlte Impene YAHWEH-kenhe. Anerlte-anaye ltyerremele ware warrke-irretyeke arrangkwe anthurre. Arrantherre apeke merneke unthetyeke alheme, arrantherre uyarne anthurre areme. Merne ware arlkwaye arrantherre-arle apmwerrke kutyewarreke.
25 Então disse Moisés: Comei-o hoje, porquanto hoje é o sábado do Senhor; hoje não o achareis no campo.
26 Nhenhe atywerrenge YAHWEH-kenhe anwerneke aneme. Anwerne alhetyenhenge merneke untherlte-apetyeke Sunday-ngentyele Friday-eke-atwetye, arlte six-peleke. Kenhe Saturday-ele anwerne merne ahelheke-arleke unthetye-alpetyakenhe, arrangkwe-arle. Arlte yanhe kwenhe impene anthurre YAHWEH-eke.”
26 Seis dias o colhereis, mas o sétimo dia é o sábado; nele não haverá.
27 Yanhe arratye anthurre-arle. Kenhe arlte Saturday ikwerele-anteye, tyerrtye arrpenheme alheke merneke unthetyeke. Kenhe arrangkwe-arle, itne apmere ikwere apale-untheke.
27 Mas aconteceu ao sétimo dia que saíram alguns do povo para o colher, e não o acharam.
28 Kenhe YAHWEH anteme Moses-eke angkeke, “Araye! Nthakenhe-ame arrantherre irreme? Iwenhenge-arle-ame arrantherre ayenge awetyakenhe nthakenhe-arle Ayenge arrekantherre angkeke?
28 Então disse o Senhor a Moisés: Até quando recusareis guardar os meus mandamentos e as minhas leis?
29 Ayenge awerrirraye! The kwenhe arrenhantherrenhe ileke Saturday-ele warrke-irretyale anaye. The arrenhantherrenhe ileke Friday arrpe-anenhele The arrenhantherrenhe merne akngerre anthurre anthetyenhe nhenge arrantherre kutyetyenhenge itemele arlkwetyeke, arlte atherreke, kenhe Saturday arrpe-anenhele arrantherre anetyeke apmerele altyerremele untherlte-apetyale anetyeke.”
29 Vede, visto que o Senhor vos deu o sábado, por isso ele no sexto dia vos dá pão para dois dias; fique cada um no seu lugar, não saia ninguém do seu lugar no sétimo dia.
30 Kele ikwere-iperrele anteme tyerrtye areye arlte Saturday arrpe-anenhele anetyarte ltyerremele, warrke-irretyakenhe anetyarte.
30 Assim repousou o povo no sétimo dia.
31 Tyerrtye Israel-arenye areyele merne renhe aketyarte “manna,” nhenhe ileme, “iwenhe-ame nhenhe?” Manna aperaltye-arteke aneke ngkwarle ikwemeye urltampe-arteke.
31 A casa de Israel deu-lhe o nome de maná. Era como semente de coentro; era branco, e tinha o sabor de bolos de mel.
32 Moses anteme tyerrtye areyeke angkeke, “YAHWEH-ele ayenge ileke the manna arrpenheme tyampite-ke akwernetyeke ampe anwerne-kenhele aretyenhenge iwenhe-arteke-arle re anekeke. Nhenge itne merne renhe aremele, itne itelaretyenhenge YAHWEH-ele anwernenhe Egypt-ngentyele arratelhe-ileke anwernenhe merne yanhe renhe apmere arrangkethe ikwerenge anthetyarte.”
32 E disse Moisés: Isto é o que o Senhor ordenou: Dele enchereis um gômer, o qual se guardará para as vossas gerações, para que elas vejam o pão que vos dei a comer no deserto, quando eu vos tirei da terra do Egito.
33 Moses anteme Aaron-eke angkeke, “Tyampite akngerre inemele merne yanhe ikwere akwernaye, anwerne ampe anwerne-kenhe areyeke imernetyenhenge.”
33 Disse também Moisés a Arão: Toma um vaso, mete nele um gômer cheio de maná e põe-no diante do Senhor, a fim de que seja guardado para as vossas gerações.
34 Aaron-ele-anteme tyampite akngerre ineke merne renhe inemele tyampite kweneke akwerneke. Urreke re tyampite yanhe box impene kweneke arrerneke. Nhenge Israel-arenye areyele Tyampite Akngerre Ameke-ameke renhe atnyenemele itne YAHWEH-eke itirrewarretyarte nhenge Re itnenhe arntarnte-arekenge Rarle Abraham-eke arrule anthurre alhileke-arle-arteke.
34 Como o Senhor tinha ordenado a Moisés, assim Arão o pôs diante do testemunho, para ser guardado.
35 — ausente —
35 Ora, os filhos de Israel comeram o maná quarenta anos, até que chegaram a uma terra habitada; comeram o maná até que chegaram aos termos da terra de Canaã.
36 — ausente —
36 Um gômer é a décima parte de uma efa.

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Êxodo 16, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.