Êxodo 12

Angkentye Mwerre (AER) vs NTLH

Sair da comparação
NTLH Nova Tradução na Linguagem de Hoje 2000
1 — ausente —
1 O Senhor Deus falou com Moisés e Arão no Egito. Ele disse:
2 — ausente —
2 — Este mês será para vocês o primeiro mês do ano.
3 Mpwele Israel-arenye areyeke angketyeke alherraye, itneke alakenhe ilaye, ‘Anwerneke akarelhaye arlte ten-eke-atwetye. Ikwere-iperrele anteme, artwe arrantherre ingkirreke alherlte-iwaye yepe-yepe akwerrke artweyangkweke inetyeke arrpenhe areye-arle apmere arrekantherrenhe-arrpele anentye akngerre artweyangkwe areyenge.
3 Diga a todo o povo israelita o seguinte: no dia dez deste mês cada pai de família escolherá um carneirinho ou um cabrito para a sua família, isto é, um animal para cada casa.
4 Nhenge urrpetye apeke ware artweke-artweye-arrpe aneke, itne apeke kere ingkirreke arlkwetyakenhe aneme-ketye. Akurne kwenhe alakenhe. Alakenhe-irreketye, artwe yanhe apeke anyenhenge arrpenhe areyenge apurte-irretyeke itweke-itweke-arle anemeke itne akenhe kere ingkirreke yanhe arlkwetyenhenge.
4 Se a família for pequena demais para comer o animal inteiro, então o dono da casa e o seu vizinho mais próximo o comerão juntos, repartindo-o de acordo com o número de pessoas e a quantidade que cada um puder comer.
5 Iwenhe-arteke yepe-yepe-ame artwe arrantherre akngaketyenhe? Yepe-yepe re uterne anyente anetyeke, urreye aneme anteye, mwerre-anteye rlkerte kwenye. Arrantherre apeke yepe-yepe uyarne areme, nanikute akwerrke-tetye inaye.
5 O animal deverá ser um carneirinho ou um cabrito sem defeito, de um ano.
6 Nhenge arrantherre-arrpe yepe-yepe inerlenge, itnenhe itethe akwete atnyenaye arlte 4 arrpenheke-atwetye. Ikwere-iperrele anteme, nhenge arlennge irrperlenge, arrantherre Israel-arenye areye yepe-yepe uthene nanikute uthene alywekele irrerlknge atwetyeke artweyangkwe areyeke.
6 Vocês o guardarão até o dia catorze deste mês, e na tarde desse dia todo o povo israelita matará os animais.
7 Ikwere-iperrele anteme arrantherre alhwele arriwe akertne apernetyeke arriwe itereke-arleke anteye apmere areyele arrantherre-arle kere itemele yepe-yepe arlkwemele.
7 Pegarão um pouco do sangue e o passarão nos batentes dos lados e de cima das portas das casas onde os animais vão ser comidos.
8 Ingwe ikwerele-anteye, arrantherre yepe-yepe urele itetyeke. Arrantherre kere renhe arlkwetyeke arlpelhe irrkerteyenge merne arlware-irrentye kwenye.
8 Nessa noite a carne deverá ser assada na brasa e comida com pães sem fermento e com ervas amargas.
9 Arrantherre kere arletye arlkwetyale anetyeke, kere renhe kwatyele itetyale anetyeke, arrangkwe-arle. Kere renhe urele itaye akaperte-arlke, ingke atherre-arlke, atnerte-arlke.
9 A carne não deverá ser comida crua nem cozida; o animal inteiro, incluindo a cabeça, as pernas e os miúdos, será assado na brasa.
10 Ingkerreke anthurre arlkwaye. Kere ampenye apeke yanhe akwete anerlenge impaye, arlkwetyale anaye. Nhenge arlennge arraterlenge, kere ampenye ureke arrernaye arlpmenye-irretyenhenge.
10 Não deixem nada para o dia seguinte e queimem o que sobrar.
11 — ausente —
11 Já vestidos, calçados e segurando o bastão, comam depressa o animal. Esta é a Páscoa de Deus, o Senhor .
12 — ausente —
12 — Nessa noite eu passarei pela terra do Egito e matarei todos os primeiros filhos, tanto das pessoas como dos animais. E castigarei todos os deuses do Egito. Eu sou o Senhor .
13 Alhwe yanhe arriwele-arle anemeke impatye-arteke, nhenge The alhwe arriweke aremele Ayenge itnekenge akertnele alkereke-irrenheme, itnekenge anpere-irremele, The arrenhantherrenhe atwetyakenhe aneme. The akenhe Egypt-arenye areye-ante ware atwetyenhe.
13 O sangue nos batentes das portas será um sinal para marcar as casas onde vocês moram. Quando estiver castigando o Egito, eu verei o sangue e então passarei por vocês sem parar, para que não sejam destruídos por essa praga.
14 Lyete-ngentyele, nhenge arrantherre arlte nhenheke itirremele arrantherre renhe akwete-ante itelaremele. Uterne arrpe-anenhele nhenge atnyentye akwerrke arraterlenge, anwerne-arle Abib ilemeke, arrantherre artweyangkwe areyele-arlke Passover arlkwetyeke Ayenge tnakewarretyeke. Yewe, ampe ngkwinhe areye, ampeke-artweyekartweyele Ayenge akwete-ante utyernemele tnaketyenhe!’”
14 Comemorem esse dia como festa religiosa para lembrar que eu, o Senhor , fiz isso. Vocês e os seus descendentes devem comemorar a Festa da Páscoa para sempre.
15 Kele imerte YAHWEH-ele Moses angkentye antheke, nthakenhe-arle-irreme-akerte tyerrtye Israel-arenye areyele arrawe-irrentye yanhe akwetethe itelarerlte-anetyeke, uterne arrpe-anenhele akwete-ante. Re angkeke, “Arrawe-irrentye re anetyenhe arlte seven-eke-atwetye. Nhenhe ikwerele ureke arrantherre merne arlware-irrentye kwenye arlkwetyenhe. Arrantherre merne arlware-irrentye-akerte arlkwetyakenhele anetyenhe. Nhenge arrawe-irrentye re-anteme anerlenge, arlte arrekwele arlware-irrentye akngerre nhenge inaye, apmere ikwerele-arle anemeke, renhe iwaye arlkwetyakenhele. Arrpenhele apeke merne arlware-irrentye-akerte renhe arlkwerlenge arlte arrawe-irrentye ikwerele ureke, artwe yanhe renhe akwete-ante aywepetyeke. Tyerrtye re kwenhe Atyinhe anetyakenhe aneme, arrangkwe-arle.
15 — Durante sete dias vocês comerão pão sem fermento . Por isso, no primeiro dia tirem o fermento das suas casas. Pois qualquer pessoa que comer pão feito com fermento, desde o primeiro até o sétimo dia, será expulsa do meio do povo de Israel.
16 Arrawe-irrentye ikwerele ureke, arlte arrekwelenge arlte ingkernenge anteye, tyerrtye areye apurte-irreretyeke Ayenge utyernemele tnaketyeke. Arlte atherre ikwerele ureke, arrantherre warrke-irretyale anetyeke, arrangkwe-arle. Kere ngkwinhe-arrpe itaye, yanhe mwerre-arle. Warrke-irretyale anaye.
16 No primeiro dia e também no sétimo, façam uma reunião para adorar a Deus. Nenhum trabalho será feito nesses dias, a não ser para preparar comida.
17 Arrawe-irrentye nhenhe “Merne Arlware-irrentye-kwenye” akeme. Arrantherre merne arlware-irrentye-kwenye nhenhe renhe arlkwetyeke arrawe-irrentye ikwerele arrantherre nhenge itelaretyenhe The arrenhantherrenhe Egypt-ngentyele akngeke anyenhenge twelve-arle. Lyete-ngentyele ampe arrekantherrenhe areye ampe itnekenhe areyele-arlke arlte nhenhe-akerte itelaretyenhe akwete-ante alkngwirretyakenhele. Nhenhe atywerrenge Atyinhe arrekantherre. Nhenhe renhe akwete-ante apenterlte-anaye.
17 Comemorem a Festa dos Pães sem Fermento no aniversário do dia em que eu tirei do Egito as tribos do povo de Israel. Essa comemoração será uma lei permanente, que passará de pais a filhos.
18 Yewe, uterne-arrpe-uterne-arrpe, nhenge atnyentye akwerrke-ipenhe arraterlenge, arlte 14-eke-atwetye akarelhaye. Ikwere-iperrele anteme, akarelhaye uterne irrpetyeke. Ikwere-iperre anteme merne arlware-irrentye kwenye ware arlkwaye. Merne arlware-irrentye kwenye ware arlkwaye arlte seven-eke-atwetye arrawe-irrentye ikwerele.
18 Desde a tarde do dia catorze do primeiro mês até a tarde do dia vinte e um do mesmo mês, o pão que vocês comerem será feito sem fermento.
19 — ausente —
19 Durante esses sete dias não haverá fermento nas suas casas, pois quem comer pão com fermento, seja um estrangeiro que estiver vivendo no país, seja um israelita, será expulso do meio do povo de Israel.
20 — ausente —
20 Portanto, nesses dias não comam nada que tenha fermento. Em todas as suas casas só será comido pão sem fermento.
21 Ikwere-iperrele anteme, Moses-ele angkentye yerneke artwe akngerrepate Israel-arenye areyeke renhe aretyeke apetyetyeke. Nhenge itne apetyekenge, re itneke angkeke, “Arrantherre-arrpe yepe-yepe akwerrke inaye arrekantherrenhe-arrpeke-artweyenhenge-ke. Itnenhe irrerlknge atwaye nhenge arrantherre kere impene nhenhe arlkwetyenhenge.
21 Moisés mandou chamar todos os líderes do povo e disse: — Escolham carneiros ou cabritos e os matem para que todas as famílias israelitas possam comemorar a
22 Nhenge arrantherre yepe-yepe nhenhe renhe irrerlknge atwerlenge, alhwe renhe yepe-yepe-kenhe apantheke-arleke thelaye. Ikwere-iperrele anteme arlpelhe alhwe kweneke-arleke arrernaye. Arlpelhe yanhe areyele arriwe akertnele apernaye itere atherrele anteye. Kele, arrantherre, artweyangkwe areye-inpe kwenele anaye aherrkintyeke. Arratetyale anaye!
22 Peguem um galho de hissopo e o molhem no sangue que estiver na bacia e passem nos batentes dos lados e de cima da porta das suas casas. E que ninguém saia de casa durante toda a noite.
23 Lyete ingwele YAHWEH untherle-apetyenhe alkere-arenye Ikwerenhe-akerte, Rarle Athewe Ingkerreke Atwentye Akngerre. Apurtele ratherre Egypt-arenye areye irrerlknge atwetyenhe. Nhenge YAHWEH-ele apeke alhwe arriwenge aremele, Re alkereke-irremele anpere irretyenhe arrenhantherrenhe irrerlknge atwetyakenhele. Re ayaketyenhe Alkere-arenye-arle Ingkerreke Atwentye Akngerre, re Israel-arenye areye irrerlknge atwetyakenhe anetyenhe.
23 Quando o Senhor passar para matar os egípcios, verá o sangue ali nos batentes e não deixará que o Anjo da Morte entre nas suas casas para matá-los.
24 “Arrantherre ingkirreke anthurrele atywerrenge nhenhe renhe akwete-ante apenterlte-anaye. Atywerrenge nhenhe arrekantherre aneme ampe arrekantherrenhe areyeke, kartweyekartweyeke.
24 Vocês e os seus descendentes devem obedecer a essa ordem para sempre.
25 Atywerrenge nhenhe renhe apenterlte-anaye nhenge arrantherre apmere arrpenheke irrpetye-alherlenge, apmere yanhe YAHWEH-elarle arrekantherre alhilekeke.
25 Quando entrarem na terra que o Senhor lhes dará, como prometeu, vocês deverão continuar realizando essa cerimônia religiosa.
26 Ampe arrekantherrenhe anyentele alakenhe apayuthnetyenhe, ‘Iwenhenge-arle-ame anwerne kere tyawerrelye nhenhe arlkweme? Iwenhenge-arle-ame anwerne yepe-yepe uthene nanikute uthene nhenhe areye irrerlknge atweme-arteke?’
26 Quando os seus filhos perguntarem: “O que quer dizer essa cerimônia?”,
27 Nhenge alakenhe apeke itne arrenhantherrenhe apayuthnerlenge, itneke alakenhe angkirtnaye, ‘Kere nhenhe anwerne-arle arlkweme apele YAHWEH tnaketyeke anwernenhe-arle Egypt-ngentyele arratelhe-ilekeke. Ye, anwerne Israel-arenye areye Egypt-ele anerrirretyarte. Nhenge YAHWEH Egypt-ele anpere-irrenhemele, Re Egypt-arenye ingkirreke anthurre irrerlknge atweke. Re apmere anwerne-kenhele alkerele alheke. Re itneke anpere-irremele anwernenhe impeke irrerlknge atwetyale. Re anwernenhe atnyeneke ilweme-ketyenge.’”
27 vocês responderão: “É o sacrifício da Páscoa em honra do Senhor Deus, pois no Egito ele passou pelas casas dos israelitas e não parou. O Senhor matou os egípcios, mas não matou as nossas famílias.” Então os israelitas se ajoelharam e adoraram a Deus, o
28 Kele itne anteme apmere-werne alperlte-iweke. Itne yepe-yepe irrerlknge atweke, arriwe areye alhwele apernemele. YAHWEH-ele itnenhe alakenhe renhe mpwaretyeke ileke.
28 Depois foram e fizeram tudo o que ele havia ordenado a Moisés e Arão.
29 Ingwe mpwepele, YAHWEH-ele alere arrekwelenye Egypt-arenye areye-kenhe irrerlknge atweke. Re alere arrekwelenye Pharaoh-kenhe irrerlknge atweke, alere ayernentye akngerre Egypt-arenye areye-kenhe anteye. Re arrwekelenye pweleke-kenhe areye uthene yepe-yepe-kenhe areye uthene irrerlknge-anteye atweke.
29 À meia-noite, o Senhor Deus matou os filhos mais velhos de todas as famílias do Egito, desde o filho do rei, que era o herdeiro do trono, até o filho do prisioneiro que estava na cadeia; e matou também a primeira cria dos animais.
30 Ingwe ikwerele-anteye, Pharaoh-arle warrkene Ikwerenhe areye-arlke akeme-irrereke. Artweyeke-artweyekele itne alere arrekwelenye aparlpe-ilerrirreke. Alakenhe ikwerenge anteme itne ingkirreke itneke akayale-irremele.
30 Naquela noite o rei, os seus funcionários e todos os outros egípcios saíram da cama. É que em todo o Egito havia gente chorando e gritando, pois em todas as casas havia um filho morto.
31 Nhenge YAHWEH-ele ampe urreye ingkirreke, pweleke areye-arlke irrerlknge atwemele, ingwe ikwerele-anteye Pharaoh Moses uthene Aaron utheneke antangkeke. Itne ikwere-werne apetyeke arteke, re ikwere-atherre angkeke, “Arrantherre Israel-arenye areye-aye alherlte-iwaye, anwernenhe impeyewe! Arrantherre apmere arrangkethe ikwere-werne alhetyeke YAHWEH renhe utyernemele tnaketyeke.
31 Nessa mesma noite o rei mandou chamar Moisés e Arão e lhes disse: — Saiam daqui, vocês e todos os outros israelitas! Deixem o meu país. Vão adorar a Deus, o
32 Yepe-yepe ingkirreke akngaye, nanikute, tangkeye, pweleke areye-arlke. Itnekenge-arlke apmere arrangkethe ikwere-werne alherlte-iwaye. YAHWEH apayuthnaye ayenge-inpe arntarnte-aretyeke.” Alakenhe renhe Pharaoh Moses uthene Aaron utheneke angkeke.
32 Peguem as suas ovelhas e cabras e o seu gado e vão embora. E peçam a Deus que me abençoe.
33 Egypt-arenye areye anteme Israel-arenye areyeke angkeke, “Arrantherre apeke Egypt-nge anetyeke aneke alhetyakenhele, anwerne ingkirreke ilwetyenhenge! Alakenhe-irreme-ketye, iparrpe-ante alherlte-iwaye!”
33 Os egípcios insistiram com os israelitas para que saíssem do país o mais depressa possível. Eles diziam: — Se vocês não saírem, todos nós morreremos!
34 Kenhe Israel-arenye areyele kele-arle merne ulpmenthe kwatyenge anyentelhe-ileke, itne arne arlware-ilentye akngerre ikwere-arleke arrernetyakenhele aneke, arrangkwe-arle. Itne merne ulpmenthe kwatye apantheke-arleke anyentelhe-ileke. Nhenge Egypt-arenye areyele ileke Israel-arenye areyele apmere renhe impemele alhetyeke, anyenteke-anyentele Israel-arenye areyele merne urrknge inemele renhe ayernemele urtneke-arleke akwernemele, itne pwerlepeke-arlenge akngernetyeke.
34 Assim, cada família israelita pegou a massa de pão sem fermento , pôs numa bacia, embrulhou a bacia num pano e carregou no ombro.
35 Ikwere-iperrele anteme itne Egypt-arenye areye apayuthneke, yanhe areye-arle itneke-arlenge itwele anetyarteke, silver-eke, gold-eke, mantereke-arlke. Kenhe Moses-ele akenhe Israel-arenye areye arrewekele-anteye alakenhe renhe mpwareke.
35 Os israelitas fizeram como Moisés havia ordenado e pediram aos egípcios joias de prata e de ouro e roupas.
36 Nhenge Israel-arenye areyele Egypt-arenye areye arne yanhe areyeke apayuthneke, Egypt-arenye areye itneke ahele irretyakenhe aneke, itnenhe-ketye ayene-iletyakenhe, arrangkwe-arle. Kenhe YAHWEH akenhe arrewekele anteye-arle Egypt-arenye areyeke angkeke mwantye-mwantye-iletyeke Israel-arenye areyeke. Alakenhe ikwerenge anteme itne arne ingkirreke itnenhe antheke. Alakenhe ikwerenge Israel-arenye areyele arne areye Egypt-arenye areye-ngentyele akngeke, urreke itne alhetyenhenge.
36 O Senhor Deus fez com que os egípcios dessem de boa vontade aos israelitas tudo o que eles pediam. Assim o povo de Israel tomou as riquezas dos egípcios.
37 Israel-arenye areye anteme apmere Rameses-ngentyele Succoth-werne atheke alheke. Artwe 600,000, arelhe areye uthene ampe areye uthene ingkele alherlte-iweke.
37 Os israelitas saíram a pé de Ramessés e foram para Sucote. Eram mais ou menos seiscentos mil homens, sem contar as mulheres, as crianças e os velhos.
38 Tyerrtye arrpenhe areyele-arlke apmere arrpenhe-arenye areyele-arle Egypt imperlte-alheke. Itne ingkirreke anthurre alethe alheke. Itne itnekenhe-arrpe yepe-yepe areye nanikute areye, pweleke areye-arlke akngeke.
38 Com eles foram muitas outras pessoas, e também muitas ovelhas e cabras, e muito gado.
39 Nhenge itne mpwepele inteke itne merne urrknge yanhe renhe iteke. Nhenge itne alhetyeke-urletye aneke nhenge Egypt imperlte-alhetyeke, itne atheke anthurre irreke alethe alhetyeke. Itne merne arlware-ilentye-akerte itetyakenhe aneke, arrangkwe-arle. Alakenhe ikwerenge anteme itne merne arlware-ilentye kwenye ware arlkweke.
39 Os israelitas fizeram pão sem fermento com a massa que haviam levado do Egito, pois os egípcios os haviam expulsado do país tão de repente, que eles não tinham tido tempo de preparar comida, nem de preparar massa com fermento.
40 Urreke itne Egypt impemele alhetyenhenge, Israel-arenye areye yanhe ikwerele uterne 430-ele aneke-arle.
40 Os israelitas tinham vivido no Egito quatrocentos e trinta anos.
41 Kele arlte anyentele anteme, YAHWEH-kenhe areyele Egypt imperlte-alheke anyenhenge 12-arle apurte-irrentyele.
41 No dia em que terminaram os quatrocentos e trinta anos, todas as tribos do povo de Deus, o Senhor , saíram do Egito.
42 Arlte ikwerele-anteye, YAHWEH-ele Israel-arenye areye mwantyele arntarnte-aretyame nhenge Re itnenhe Egypt-ngentyele arratelhe-ilemele. Alakenhe ikwerenge anteme lyete anteye Israel-arenye areyele arlte nhenhe renhe itelarerlte-anetyeke ikwere alkngwirretyakenhe anetyeke. Itne itelaretyeke YAHWEH-elarle mwantyele arntarnte-aretyarte arrekwelenye itnekenhe areye.
42 Essa foi a noite em que o Senhor ficou vigiando para tirá-los do Egito. Ela é dedicada ao Senhor para sempre, como a noite que deverá ser comemorada por todos os israelitas.
43 Ikwere-iperrele anteme YAHWEH Moses uthene Aaron utheneke angkeke, “The kwenhe arrenhantherrenhe atywerrenge Passover arrawe-irrentye-akerte anthetyeke ahentye aneme nhenge arrantherre renhe arratye apentetyenhenge. Arrawe-irrentye ikwerele Israel-arenye areyele yepe-yepe uthene nanikute uthene ware arlkwetyeke YAHWEH-eke antheke-arle iperre. Tyerrtye apmere arrpenhe-arenye areyele renhe arlkwetyeke arrangkwe.
43 O Senhor Deus disse a Moisés e a Arão: — Esta é a
44 Nhenge tyerrtye Israel-arenyele apeke tyerrtye apmere arrpenhe-arenye apwerte ngkweltyele ineme ikwere warrke-irretyeke, urreke arrawe-irrentye anetyenhenge re apeke warrkene yanhe artwe-ileme, kele warrkene yanhele kere arlkwemele arrawe-irrentye ikwerele.
44 Porém todo escravo comprado poderá comer dela depois de ser circuncidado .
45 Nhenge arrpenhele apeke warrkene yanhe renhe artwe-iletyakenhe, kele re kere arlkwetyeke arrangkwe arrawe-irrentye ikwerele. Kenhe tyerrtye angwenhe apeke re apmere arrpenhe-arenye arrekantherrenge aneme, re kere arlkwetyeke arrangkwe-arle.
45 Os estrangeiros, tanto os que estiverem de passagem como os que estiverem vivendo no país, vivendo de salário, não poderão tomar essa refeição.
46 “Nhenge arrantherre Israel-arenye areyele apeke kere arlkweme arrawe-irrentye ikwerele, apmere kwenele akwete anaye. Apmerenge akethe-werne alhetyale anaye nhenge kere arlkwetyeke, kere ngkwerne ultaketyale.
46 Ela deverá ser comida na casa onde foi preparada: não será tirada dali. E não quebrem nenhum osso do animal.
47 Arrawe-irrentye nhenhe ikwerele ureke, arrantherre Israel-arenye areyele kere renhe apurtele arlkwetyeke.
47 Todo o povo de Israel deve comemorar essa festa religiosa.
48 Tyerrtye apmere ahelhe arrpenhe-ngentyele apeke apetyeme arrpenhele apeke renhe artwe-iletyakenhe, re apeke kere arlkwetyeke ahentye-aneme arrawe-irrentye ikwerele, re akwete arlkwetyeke arrangkwe-arle. Urreke arrantherre arrawe-irrentye renhe atnyenetyenhenge renhe artwe-ilaye, urreye ikwerenhe areye-arlke nhenge itne anteme arrekantherrenge kere arlkwetyenhenge.
48 Não poderão tomar parte nela os homens que não tiverem sido circuncidados. Porém, se algum estrangeiro estiver morando com vocês e quiser comemorar a Páscoa em honra do Senhor , vocês deverão primeiro circuncidá-lo e também todos os outros homens e meninos da sua família. Depois ele poderá tomar parte na comemoração e será como se fosse uma pessoa nascida em Israel.
49 Atywerrenge nhenhe Israel-arenye areyeke aneme tyerrtye arrpenhe areye-arlkeke arrekantherrenge-arle anemeke.” Nhenhe kwenhe YAHWEH Moses uthene Aaron utheneke angkeke Passover arrawe-irrentye-akerte. Ikwere-iperre anteme Moses uthene Aaron uthenele Israel-arenye arrpenhe areyeke iletyeke alhemele.
49 A mesma lei será para os israelitas nascidos no país e para os estrangeiros que vivem entre vocês.
50 Nhenge Israel-arenye areyele atywerrenge nhenhe renhe awemele YAHWEH-elarle Moses uthene Aaron uthene anthekeke, itne aweke arratye renhe apenterlte-anemele.
50 Todos os israelitas obedeceram e fizeram o que o Senhor havia ordenado a Moisés e a Arão.
51 Arlte yanhe ikwerele-anteye, YAHWEH-ele tyerrtye areye Egypt-ngentyele arratelhe-ileke anyenhenge 12-arle apurte-irrentyele.
51 Naquele dia o Senhor tirou do Egito as tribos do povo de Israel.

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Êxodo 12, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.