Êxodo 12
Angkentye Mwerre (AER) vs ARA
1 — ausente —
1 Disse o Senhor a Moisés e a Arão na terra do Egito:
2 — ausente —
2 Este mês vos será o principal dos meses; será o primeiro mês do ano.
3 Mpwele Israel-arenye areyeke angketyeke alherraye, itneke alakenhe ilaye, ‘Anwerneke akarelhaye arlte ten-eke-atwetye. Ikwere-iperrele anteme, artwe arrantherre ingkirreke alherlte-iwaye yepe-yepe akwerrke artweyangkweke inetyeke arrpenhe areye-arle apmere arrekantherrenhe-arrpele anentye akngerre artweyangkwe areyenge.
3 Falai a toda a congregação de Israel, dizendo: Aos dez deste mês, cada um tomará para si um cordeiro, segundo a casa dos pais, um cordeiro para cada família.
4 Nhenge urrpetye apeke ware artweke-artweye-arrpe aneke, itne apeke kere ingkirreke arlkwetyakenhe aneme-ketye. Akurne kwenhe alakenhe. Alakenhe-irreketye, artwe yanhe apeke anyenhenge arrpenhe areyenge apurte-irretyeke itweke-itweke-arle anemeke itne akenhe kere ingkirreke yanhe arlkwetyenhenge.
4 Mas, se a família for pequena para um cordeiro, então, convidará ele o seu vizinho mais próximo, conforme o número das almas; conforme o que cada um puder comer, por aí calculareis quantos bastem para o cordeiro.
5 Iwenhe-arteke yepe-yepe-ame artwe arrantherre akngaketyenhe? Yepe-yepe re uterne anyente anetyeke, urreye aneme anteye, mwerre-anteye rlkerte kwenye. Arrantherre apeke yepe-yepe uyarne areme, nanikute akwerrke-tetye inaye.
5 O cordeiro será sem defeito, macho de um ano; podereis tomar um cordeiro ou um cabrito;
6 Nhenge arrantherre-arrpe yepe-yepe inerlenge, itnenhe itethe akwete atnyenaye arlte 4 arrpenheke-atwetye. Ikwere-iperrele anteme, nhenge arlennge irrperlenge, arrantherre Israel-arenye areye yepe-yepe uthene nanikute uthene alywekele irrerlknge atwetyeke artweyangkwe areyeke.
6 e o guardareis até ao décimo quarto dia deste mês, e todo o ajuntamento da congregação de Israel o imolará no crepúsculo da tarde.
7 Ikwere-iperrele anteme arrantherre alhwele arriwe akertne apernetyeke arriwe itereke-arleke anteye apmere areyele arrantherre-arle kere itemele yepe-yepe arlkwemele.
7 Tomarão do sangue e o porão em ambas as ombreiras e na verga da porta, nas casas em que o comerem;
8 Ingwe ikwerele-anteye, arrantherre yepe-yepe urele itetyeke. Arrantherre kere renhe arlkwetyeke arlpelhe irrkerteyenge merne arlware-irrentye kwenye.
8 naquela noite, comerão a carne assada no fogo; com pães asmos e ervas amargas a comerão.
9 Arrantherre kere arletye arlkwetyale anetyeke, kere renhe kwatyele itetyale anetyeke, arrangkwe-arle. Kere renhe urele itaye akaperte-arlke, ingke atherre-arlke, atnerte-arlke.
9 Não comereis do animal nada cru, nem cozido em água, porém assado ao fogo: a cabeça, as pernas e a fressura.
10 Ingkerreke anthurre arlkwaye. Kere ampenye apeke yanhe akwete anerlenge impaye, arlkwetyale anaye. Nhenge arlennge arraterlenge, kere ampenye ureke arrernaye arlpmenye-irretyenhenge.
10 Nada deixareis dele até pela manhã; o que, porém, ficar até pela manhã, queimá-lo-eis.
11 — ausente —
11 Desta maneira o comereis: lombos cingidos, sandálias nos pés e cajado na mão; comê-lo-eis à pressa; é a Páscoa do Senhor .
12 — ausente —
12 Porque, naquela noite, passarei pela terra do Egito e ferirei na terra do Egito todos os primogênitos, desde os homens até aos animais; executarei juízo sobre todos os deuses do Egito. Eu sou o Senhor .
13 Alhwe yanhe arriwele-arle anemeke impatye-arteke, nhenge The alhwe arriweke aremele Ayenge itnekenge akertnele alkereke-irrenheme, itnekenge anpere-irremele, The arrenhantherrenhe atwetyakenhe aneme. The akenhe Egypt-arenye areye-ante ware atwetyenhe.
13 O sangue vos será por sinal nas casas em que estiverdes; quando eu vir o sangue, passarei por vós, e não haverá entre vós praga destruidora, quando eu ferir a terra do Egito.
14 Lyete-ngentyele, nhenge arrantherre arlte nhenheke itirremele arrantherre renhe akwete-ante itelaremele. Uterne arrpe-anenhele nhenge atnyentye akwerrke arraterlenge, anwerne-arle Abib ilemeke, arrantherre artweyangkwe areyele-arlke Passover arlkwetyeke Ayenge tnakewarretyeke. Yewe, ampe ngkwinhe areye, ampeke-artweyekartweyele Ayenge akwete-ante utyernemele tnaketyenhe!’”
14 Este dia vos será por memorial, e o celebrareis como solenidade ao Senhor ; nas vossas gerações o celebrareis por estatuto perpétuo.
15 Kele imerte YAHWEH-ele Moses angkentye antheke, nthakenhe-arle-irreme-akerte tyerrtye Israel-arenye areyele arrawe-irrentye yanhe akwetethe itelarerlte-anetyeke, uterne arrpe-anenhele akwete-ante. Re angkeke, “Arrawe-irrentye re anetyenhe arlte seven-eke-atwetye. Nhenhe ikwerele ureke arrantherre merne arlware-irrentye kwenye arlkwetyenhe. Arrantherre merne arlware-irrentye-akerte arlkwetyakenhele anetyenhe. Nhenge arrawe-irrentye re-anteme anerlenge, arlte arrekwele arlware-irrentye akngerre nhenge inaye, apmere ikwerele-arle anemeke, renhe iwaye arlkwetyakenhele. Arrpenhele apeke merne arlware-irrentye-akerte renhe arlkwerlenge arlte arrawe-irrentye ikwerele ureke, artwe yanhe renhe akwete-ante aywepetyeke. Tyerrtye re kwenhe Atyinhe anetyakenhe aneme, arrangkwe-arle.
15 Sete dias comereis pães asmos. Logo ao primeiro dia, tirareis o fermento das vossas casas, pois qualquer que comer coisa levedada, desde o primeiro dia até ao sétimo dia, essa pessoa será eliminada de Israel.
16 Arrawe-irrentye ikwerele ureke, arlte arrekwelenge arlte ingkernenge anteye, tyerrtye areye apurte-irreretyeke Ayenge utyernemele tnaketyeke. Arlte atherre ikwerele ureke, arrantherre warrke-irretyale anetyeke, arrangkwe-arle. Kere ngkwinhe-arrpe itaye, yanhe mwerre-arle. Warrke-irretyale anaye.
16 Ao primeiro dia, haverá para vós outros santa assembleia; também, ao sétimo dia, tereis santa assembleia; nenhuma obra se fará nele, exceto o que diz respeito ao comer; somente isso podereis fazer.
17 Arrawe-irrentye nhenhe “Merne Arlware-irrentye-kwenye” akeme. Arrantherre merne arlware-irrentye-kwenye nhenhe renhe arlkwetyeke arrawe-irrentye ikwerele arrantherre nhenge itelaretyenhe The arrenhantherrenhe Egypt-ngentyele akngeke anyenhenge twelve-arle. Lyete-ngentyele ampe arrekantherrenhe areye ampe itnekenhe areyele-arlke arlte nhenhe-akerte itelaretyenhe akwete-ante alkngwirretyakenhele. Nhenhe atywerrenge Atyinhe arrekantherre. Nhenhe renhe akwete-ante apenterlte-anaye.
17 Guardai, pois, a Festa dos Pães Asmos, porque, nesse mesmo dia, tirei vossas hostes da terra do Egito; portanto, guardareis este dia nas vossas gerações por estatuto perpétuo.
18 Yewe, uterne-arrpe-uterne-arrpe, nhenge atnyentye akwerrke-ipenhe arraterlenge, arlte 14-eke-atwetye akarelhaye. Ikwere-iperrele anteme, akarelhaye uterne irrpetyeke. Ikwere-iperre anteme merne arlware-irrentye kwenye ware arlkwaye. Merne arlware-irrentye kwenye ware arlkwaye arlte seven-eke-atwetye arrawe-irrentye ikwerele.
18 Desde o dia catorze do primeiro mês, à tarde, comereis pães asmos até à tarde do dia vinte e um do mesmo mês.
19 — ausente —
19 Por sete dias, não se ache nenhum fermento nas vossas casas; porque qualquer que comer pão levedado será eliminado da congregação de Israel, tanto o peregrino como o natural da terra.
20 — ausente —
20 Nenhuma coisa levedada comereis; em todas as vossas habitações, comereis pães asmos.
21 Ikwere-iperrele anteme, Moses-ele angkentye yerneke artwe akngerrepate Israel-arenye areyeke renhe aretyeke apetyetyeke. Nhenge itne apetyekenge, re itneke angkeke, “Arrantherre-arrpe yepe-yepe akwerrke inaye arrekantherrenhe-arrpeke-artweyenhenge-ke. Itnenhe irrerlknge atwaye nhenge arrantherre kere impene nhenhe arlkwetyenhenge.
21 Chamou, pois, Moisés todos os anciãos de Israel e lhes disse: Escolhei, e tomai cordeiros segundo as vossas famílias, e imolai a Páscoa.
22 Nhenge arrantherre yepe-yepe nhenhe renhe irrerlknge atwerlenge, alhwe renhe yepe-yepe-kenhe apantheke-arleke thelaye. Ikwere-iperrele anteme arlpelhe alhwe kweneke-arleke arrernaye. Arlpelhe yanhe areyele arriwe akertnele apernaye itere atherrele anteye. Kele, arrantherre, artweyangkwe areye-inpe kwenele anaye aherrkintyeke. Arratetyale anaye!
22 Tomai um molho de hissopo, molhai-o no sangue que estiver na bacia e marcai a verga da porta e suas ombreiras com o sangue que estiver na bacia; nenhum de vós saia da porta da sua casa até pela manhã.
23 Lyete ingwele YAHWEH untherle-apetyenhe alkere-arenye Ikwerenhe-akerte, Rarle Athewe Ingkerreke Atwentye Akngerre. Apurtele ratherre Egypt-arenye areye irrerlknge atwetyenhe. Nhenge YAHWEH-ele apeke alhwe arriwenge aremele, Re alkereke-irremele anpere irretyenhe arrenhantherrenhe irrerlknge atwetyakenhele. Re ayaketyenhe Alkere-arenye-arle Ingkerreke Atwentye Akngerre, re Israel-arenye areye irrerlknge atwetyakenhe anetyenhe.
23 Porque o Senhor passará para ferir os egípcios; quando vir, porém, o sangue na verga da porta e em ambas as ombreiras, passará o Senhor aquela porta e não permitirá ao Destruidor que entre em vossas casas, para vos ferir.
24 “Arrantherre ingkirreke anthurrele atywerrenge nhenhe renhe akwete-ante apenterlte-anaye. Atywerrenge nhenhe arrekantherre aneme ampe arrekantherrenhe areyeke, kartweyekartweyeke.
24 Guardai, pois, isto por estatuto para vós outros e para vossos filhos, para sempre.
25 Atywerrenge nhenhe renhe apenterlte-anaye nhenge arrantherre apmere arrpenheke irrpetye-alherlenge, apmere yanhe YAHWEH-elarle arrekantherre alhilekeke.
25 E, uma vez dentro na terra que o Senhor vos dará, como tem dito, observai este rito.
26 Ampe arrekantherrenhe anyentele alakenhe apayuthnetyenhe, ‘Iwenhenge-arle-ame anwerne kere tyawerrelye nhenhe arlkweme? Iwenhenge-arle-ame anwerne yepe-yepe uthene nanikute uthene nhenhe areye irrerlknge atweme-arteke?’
26 Quando vossos filhos vos perguntarem: Que rito é este?
27 Nhenge alakenhe apeke itne arrenhantherrenhe apayuthnerlenge, itneke alakenhe angkirtnaye, ‘Kere nhenhe anwerne-arle arlkweme apele YAHWEH tnaketyeke anwernenhe-arle Egypt-ngentyele arratelhe-ilekeke. Ye, anwerne Israel-arenye areye Egypt-ele anerrirretyarte. Nhenge YAHWEH Egypt-ele anpere-irrenhemele, Re Egypt-arenye ingkirreke anthurre irrerlknge atweke. Re apmere anwerne-kenhele alkerele alheke. Re itneke anpere-irremele anwernenhe impeke irrerlknge atwetyale. Re anwernenhe atnyeneke ilweme-ketyenge.’”
27 Respondereis: É o sacrifício da Páscoa ao Senhor , que passou por cima das casas dos filhos de Israel no Egito, quando feriu os egípcios e livrou as nossas casas. Então, o povo se inclinou e adorou.
28 Kele itne anteme apmere-werne alperlte-iweke. Itne yepe-yepe irrerlknge atweke, arriwe areye alhwele apernemele. YAHWEH-ele itnenhe alakenhe renhe mpwaretyeke ileke.
28 E foram os filhos de Israel e fizeram isso; como o Senhor ordenara a Moisés e a Arão, assim fizeram.
29 Ingwe mpwepele, YAHWEH-ele alere arrekwelenye Egypt-arenye areye-kenhe irrerlknge atweke. Re alere arrekwelenye Pharaoh-kenhe irrerlknge atweke, alere ayernentye akngerre Egypt-arenye areye-kenhe anteye. Re arrwekelenye pweleke-kenhe areye uthene yepe-yepe-kenhe areye uthene irrerlknge-anteye atweke.
29 Aconteceu que, à meia-noite, feriu o Senhor todos os primogênitos na terra do Egito, desde o primogênito de Faraó, que se assentava no seu trono, até ao primogênito do cativo que estava na enxovia, e todos os primogênitos dos animais.
30 Ingwe ikwerele-anteye, Pharaoh-arle warrkene Ikwerenhe areye-arlke akeme-irrereke. Artweyeke-artweyekele itne alere arrekwelenye aparlpe-ilerrirreke. Alakenhe ikwerenge anteme itne ingkirreke itneke akayale-irremele.
30 Levantou-se Faraó de noite, ele, todos os seus oficiais e todos os egípcios; e fez-se grande clamor no Egito, pois não havia casa em que não houvesse morto.
31 Nhenge YAHWEH-ele ampe urreye ingkirreke, pweleke areye-arlke irrerlknge atwemele, ingwe ikwerele-anteye Pharaoh Moses uthene Aaron utheneke antangkeke. Itne ikwere-werne apetyeke arteke, re ikwere-atherre angkeke, “Arrantherre Israel-arenye areye-aye alherlte-iwaye, anwernenhe impeyewe! Arrantherre apmere arrangkethe ikwere-werne alhetyeke YAHWEH renhe utyernemele tnaketyeke.
31 Então, naquela mesma noite, Faraó chamou a Moisés e a Arão e lhes disse: Levantai-vos, saí do meio do meu povo, tanto vós como os filhos de Israel; ide, servi ao Senhor , como tendes dito.
32 Yepe-yepe ingkirreke akngaye, nanikute, tangkeye, pweleke areye-arlke. Itnekenge-arlke apmere arrangkethe ikwere-werne alherlte-iwaye. YAHWEH apayuthnaye ayenge-inpe arntarnte-aretyeke.” Alakenhe renhe Pharaoh Moses uthene Aaron utheneke angkeke.
32 Levai também convosco vossas ovelhas e vosso gado, como tendes dito; ide-vos embora e abençoai-me também a mim.
33 Egypt-arenye areye anteme Israel-arenye areyeke angkeke, “Arrantherre apeke Egypt-nge anetyeke aneke alhetyakenhele, anwerne ingkirreke ilwetyenhenge! Alakenhe-irreme-ketye, iparrpe-ante alherlte-iwaye!”
33 Os egípcios apertavam com o povo, apressando-se em lançá-los fora da terra, pois diziam: Todos morreremos.
34 Kenhe Israel-arenye areyele kele-arle merne ulpmenthe kwatyenge anyentelhe-ileke, itne arne arlware-ilentye akngerre ikwere-arleke arrernetyakenhele aneke, arrangkwe-arle. Itne merne ulpmenthe kwatye apantheke-arleke anyentelhe-ileke. Nhenge Egypt-arenye areyele ileke Israel-arenye areyele apmere renhe impemele alhetyeke, anyenteke-anyentele Israel-arenye areyele merne urrknge inemele renhe ayernemele urtneke-arleke akwernemele, itne pwerlepeke-arlenge akngernetyeke.
34 O povo tomou a sua massa, antes que levedasse, e as suas amassadeiras atadas em trouxas com seus vestidos, sobre os ombros.
35 Ikwere-iperrele anteme itne Egypt-arenye areye apayuthneke, yanhe areye-arle itneke-arlenge itwele anetyarteke, silver-eke, gold-eke, mantereke-arlke. Kenhe Moses-ele akenhe Israel-arenye areye arrewekele-anteye alakenhe renhe mpwareke.
35 Fizeram, pois, os filhos de Israel conforme a palavra de Moisés e pediram aos egípcios objetos de prata, e objetos de ouro, e roupas.
36 Nhenge Israel-arenye areyele Egypt-arenye areye arne yanhe areyeke apayuthneke, Egypt-arenye areye itneke ahele irretyakenhe aneke, itnenhe-ketye ayene-iletyakenhe, arrangkwe-arle. Kenhe YAHWEH akenhe arrewekele anteye-arle Egypt-arenye areyeke angkeke mwantye-mwantye-iletyeke Israel-arenye areyeke. Alakenhe ikwerenge anteme itne arne ingkirreke itnenhe antheke. Alakenhe ikwerenge Israel-arenye areyele arne areye Egypt-arenye areye-ngentyele akngeke, urreke itne alhetyenhenge.
36 E o Senhor fez que seu povo encontrasse favor da parte dos egípcios, de maneira que estes lhes davam o que pediam. E despojaram os egípcios.
37 Israel-arenye areye anteme apmere Rameses-ngentyele Succoth-werne atheke alheke. Artwe 600,000, arelhe areye uthene ampe areye uthene ingkele alherlte-iweke.
37 Assim, partiram os filhos de Israel de Ramessés para Sucote, cerca de seiscentos mil a pé, somente de homens, sem contar mulheres e crianças.
38 Tyerrtye arrpenhe areyele-arlke apmere arrpenhe-arenye areyele-arle Egypt imperlte-alheke. Itne ingkirreke anthurre alethe alheke. Itne itnekenhe-arrpe yepe-yepe areye nanikute areye, pweleke areye-arlke akngeke.
38 Subiu também com eles um misto de gente, ovelhas, gado, muitíssimos animais.
39 Nhenge itne mpwepele inteke itne merne urrknge yanhe renhe iteke. Nhenge itne alhetyeke-urletye aneke nhenge Egypt imperlte-alhetyeke, itne atheke anthurre irreke alethe alhetyeke. Itne merne arlware-ilentye-akerte itetyakenhe aneke, arrangkwe-arle. Alakenhe ikwerenge anteme itne merne arlware-ilentye kwenye ware arlkweke.
39 E cozeram bolos asmos da massa que levaram do Egito; pois não se tinha levedado, porque foram lançados fora do Egito; não puderam deter-se e não haviam preparado para si provisões.
40 Urreke itne Egypt impemele alhetyenhenge, Israel-arenye areye yanhe ikwerele uterne 430-ele aneke-arle.
40 Ora, o tempo que os filhos de Israel habitaram no Egito foi de quatrocentos e trinta anos.
41 Kele arlte anyentele anteme, YAHWEH-kenhe areyele Egypt imperlte-alheke anyenhenge 12-arle apurte-irrentyele.
41 Aconteceu que, ao cabo dos quatrocentos e trinta anos, nesse mesmo dia, todas as hostes do Senhor saíram da terra do Egito.
42 Arlte ikwerele-anteye, YAHWEH-ele Israel-arenye areye mwantyele arntarnte-aretyame nhenge Re itnenhe Egypt-ngentyele arratelhe-ilemele. Alakenhe ikwerenge anteme lyete anteye Israel-arenye areyele arlte nhenhe renhe itelarerlte-anetyeke ikwere alkngwirretyakenhe anetyeke. Itne itelaretyeke YAHWEH-elarle mwantyele arntarnte-aretyarte arrekwelenye itnekenhe areye.
42 Esta noite se observará ao Senhor , porque, nela, os tirou da terra do Egito; esta é a noite do Senhor , que devem todos os filhos de Israel comemorar nas suas gerações.
43 Ikwere-iperrele anteme YAHWEH Moses uthene Aaron utheneke angkeke, “The kwenhe arrenhantherrenhe atywerrenge Passover arrawe-irrentye-akerte anthetyeke ahentye aneme nhenge arrantherre renhe arratye apentetyenhenge. Arrawe-irrentye ikwerele Israel-arenye areyele yepe-yepe uthene nanikute uthene ware arlkwetyeke YAHWEH-eke antheke-arle iperre. Tyerrtye apmere arrpenhe-arenye areyele renhe arlkwetyeke arrangkwe.
43 Disse mais o Senhor a Moisés e a Arão: Esta é a ordenança da Páscoa: nenhum estrangeiro comerá dela.
44 Nhenge tyerrtye Israel-arenyele apeke tyerrtye apmere arrpenhe-arenye apwerte ngkweltyele ineme ikwere warrke-irretyeke, urreke arrawe-irrentye anetyenhenge re apeke warrkene yanhe artwe-ileme, kele warrkene yanhele kere arlkwemele arrawe-irrentye ikwerele.
44 Porém todo escravo comprado por dinheiro, depois de o teres circuncidado, comerá dela.
45 Nhenge arrpenhele apeke warrkene yanhe renhe artwe-iletyakenhe, kele re kere arlkwetyeke arrangkwe arrawe-irrentye ikwerele. Kenhe tyerrtye angwenhe apeke re apmere arrpenhe-arenye arrekantherrenge aneme, re kere arlkwetyeke arrangkwe-arle.
45 O estrangeiro e o assalariado não comerão dela.
46 “Nhenge arrantherre Israel-arenye areyele apeke kere arlkweme arrawe-irrentye ikwerele, apmere kwenele akwete anaye. Apmerenge akethe-werne alhetyale anaye nhenge kere arlkwetyeke, kere ngkwerne ultaketyale.
46 O cordeiro há de ser comido numa só casa; da sua carne não levareis fora da casa, nem lhe quebrareis osso nenhum.
47 Arrawe-irrentye nhenhe ikwerele ureke, arrantherre Israel-arenye areyele kere renhe apurtele arlkwetyeke.
47 Toda a congregação de Israel o fará.
48 Tyerrtye apmere ahelhe arrpenhe-ngentyele apeke apetyeme arrpenhele apeke renhe artwe-iletyakenhe, re apeke kere arlkwetyeke ahentye-aneme arrawe-irrentye ikwerele, re akwete arlkwetyeke arrangkwe-arle. Urreke arrantherre arrawe-irrentye renhe atnyenetyenhenge renhe artwe-ilaye, urreye ikwerenhe areye-arlke nhenge itne anteme arrekantherrenge kere arlkwetyenhenge.
48 Porém, se algum estrangeiro se hospedar contigo e quiser celebrar a Páscoa do Senhor , seja-lhe circuncidado todo macho; e, então, se chegará, e a observará, e será como o natural da terra; mas nenhum incircunciso comerá dela.
49 Atywerrenge nhenhe Israel-arenye areyeke aneme tyerrtye arrpenhe areye-arlkeke arrekantherrenge-arle anemeke.” Nhenhe kwenhe YAHWEH Moses uthene Aaron utheneke angkeke Passover arrawe-irrentye-akerte. Ikwere-iperre anteme Moses uthene Aaron uthenele Israel-arenye arrpenhe areyeke iletyeke alhemele.
49 A mesma lei haja para o natural e para o forasteiro que peregrinar entre vós.
50 Nhenge Israel-arenye areyele atywerrenge nhenhe renhe awemele YAHWEH-elarle Moses uthene Aaron uthene anthekeke, itne aweke arratye renhe apenterlte-anemele.
50 Assim fizeram todos os filhos de Israel; como o Senhor ordenara a Moisés e a Arão, assim fizeram.
51 Arlte yanhe ikwerele-anteye, YAHWEH-ele tyerrtye areye Egypt-ngentyele arratelhe-ileke anyenhenge 12-arle apurte-irrentyele.
51 Naquele mesmo dia, tirou o Senhor os filhos de Israel do Egito, segundo as suas turmas.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Êxodo 12, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.