Tiago 2

Yessan-Mayo Yawu NT (YSS_YAW) vs NVT

Sair da comparação
NVT Nova Versão Transformadora
1 Ari geisimase, neremri Aneyen Jisas Krais ere Heven maime. Kem erne kenawaike abobe. Etepkap kem tatame emne wule kenakena mane nente.
1 Meus irmãos, como podem afirmar que têm fé em nosso glorioso Senhor Jesus Cristo se mostram favorecimento a algumas pessoas?
2 An wobe, kap tame pes epe God erne sukye woran keremken site wote, kap wuri ere sagken tame ere kerap yenbo wolen ring yenbo let borke wun akek wurte. Kap wuri ere eikse akse tame, ere kerap yaper wolen akek wurin etek kir site nenbe.
2 Se, por exemplo, alguém chegar a uma de suas reuniões vestido com roupas elegantes e usando joias caras, e também entrar um pobre com roupas sujas,
3 Kap kem epne wule pes nente o? Kerap yenbo woleten tame kem erne noub abon etep wote. Sen, ne gwo wolbaye yenbok yan site. Etep wote, sene kem eikse akse tame erne pir beke kip wo, erne wolbaye beke kip newo. Kem erne etep wote. Ne etek tetete, o ne neremri tewo tobok yan selke site. Kem etep mane nente.
3 e vocês derem atenção ao que está bem vestido, dizendo-lhe: “Sente-se aqui neste lugar especial”, mas disserem ao pobre: “Fique em pé ali ou sente-se aqui no chão”,
4 Etepkap nenbe tame eme selpap yaper, eme tatame emne sin lan emne wule kenakena nenbe.
4 essa discriminação não mostrará que agem como juízes guiados por motivos perversos?
5 Ari geisimase yenbo, kem noub met. God ere eikse akse tatame emne wom, eme erne kenawaike abobe, eme God eteri komke yite. God ere etep wom. Ane pap yewobe tatame eme areri komke yite. Etep wom.
5 Ouçam, meus amados irmãos: não foi Deus que escolheu os pobres deste mundo para serem ricos na fé? Não são eles os herdeiros do reino prometido àqueles que o amam?
6 Kerem kem eikse akse tatame emne wule yaper nenbe. An kemne wometbe. Eike kemne wule yaper nenbe? Eike kemne tuma namdebe? Eikse akse tame eme kemne etep beke nen. Berai. Sagken tame etem eme kemne etep tebe.
6 Mas vocês desprezam os pobres! Não são os ricos que oprimem vocês e os arrastam aos tribunais?
7 Kem Krais Jisas eteri sig yenbo petem. Eike ete sig workwoyeken resbe? Sagken tatame etem etep tebe.
7 Não são eles que difamam aquele cujo nome honroso vocês carregam?
8 God eteri siglou etep wobe. Kem maime pap yewon noub eyarbekap, kem tatame emne noub etep eyarbetete. Kem ete wule tobote, kem wule yenbo nente.
8 Sem dúvida vocês fazem bem quando obedecem à lei do reino conforme dizem as Escrituras: “Ame seu próximo como a si mesmo”.
9 Kem tatame emne wule kenakena nente, kem yaperke nenbe. Etep tebe, kem God eteri wule tousibe. Ere kemne tuma namdete.
9 Mas, se mostram favorecimento a algumas pessoas, cometem pecado e são culpados de transgredir a lei.
10 Tatame eme wule nogwape tobote, eme wule wurisubu tousite, ete tatame eme wule akei tousibe. Eme wule tousibe tatame.
10 Pois quem obedece a todas as leis, exceto uma, torna-se culpado de desobedecer a todas as outras.
11 God eter ere wule newobe tame. Ere etep wobe. Kem sir bisi mane yite. Ere etep kir wobe. Kem alwo mane pete. Ere etep wobe. Tame ere sir bisi beke yi, ere alwo pete nenbe, ete tame ere wule tousibe.
11 Pois aquele que disse: “Não cometa adultério”, também disse: “Não mate”. Logo, mesmo que não cometam adultério, se matarem alguém, transgredirão a lei.
12 God eteri wulek ere kemne peikmenem wule yaper ogorasem. Ete wulek ere keremri wobekap keremri nenbekap neburolate nenbe, eke kem ete wule eteri kulke wurin tuma yenbo wobetete, wule yenbo nenbetete.
12 Portanto, em tudo que disserem e fizerem, lembrem-se de que serão julgados pela lei que os liberta.
13 Kem ek met. Kobo beke la tatame God ere emne tuma namden emne kobo beke kip la. Kobo labe tatame God ere emne kobo awosein late nenbe. Kobo labe wule ere tuma namdebe wule teitkwunbe.
13 Não haverá misericórdia para quem não tiver demonstrado misericórdia. Mas, se forem misericordiosos, haverá misericórdia quando forem julgados.
14 Ari geisimase, tame ere etep wobe. An Krais erne kenawaike abobe. Ere etep wobe, sene ere wule yenbo beke kip nen, eter abobekap ete oksubu yite nenbe. Etep tebe, God ere erne mapeke sene pette?
14 De que adianta, meus irmãos, dizerem que têm fé se não a demonstram por meio de suas ações? Acaso esse tipo de fé pode salvar alguém?
15 Kap Kristen geisi o mase eme kerap wole wos yaper warbe, eme a berai,
15 Se um irmão ou uma irmã necessitar de alimento ou de roupa,
16 kem emne mane etepkap wote. Ne tame oub warte. Ne yin a an noub temen. God ere kemne kobo late. Kem etep bepou me wobe, kem erne wos beke newo, e kem tumasubuke wobe, kem emne yenbo beke nen. Berai.
16 e vocês disserem: “Até logo e tenha um bom dia; aqueça-se e coma bem”, mas não lhe derem alimento nem roupa, em que isso ajuda?
17 Eke kenawaike abobe wulewou kuyese beke kip te. Ere wule yenbo kir beke kip nen, ere oksubu yite, ere sa tamekap tete.
17 Como veem, a fé por si mesma, a menos que produza boas obras, está morta.
18 Kap tame ere etep wote. Tame wuri ere God erne kenawaike abobe, tame wuri ere wule yenbo nenbe. Metye. Kenawaike abobe wule nema mapeke late? An wule yenbo nenbe, an ari God erne kenawaike abobe wule nene kuyese peterabe.
18 Mas alguém pode argumentar: “Uns têm fé; outros têm obras”. Mostre-me sua fé sem obras e eu, pelas minhas obras, lhe mostrarei minha fé!
19 Ne kenawaike etep abobe. God wurisubuke tetan. Ne etep kenawaike abobe, etepkap e kuyese berai. Omugabo peikri sikilewas etem kir eme God eterne metten. Eme metten, eke eme aken negnegbe.
19 Você diz crer que há um único Deus. Muito bem! Até os demônios creem nisso e tremem de medo.
20 Ne worisubu tetan tame. Kap an nene peterate? Ne God erne abon yenbo wos beke nen, nereri kenawaike abobekap e oksubu yibe.
20 Quanta insensatez! Vocês não entendem que a fé sem as obras é inútil?
21 Neremri warege Abraham ere God eteri tuma kenawaike meten eteri yen, Aisak, erne kwar pete tiyke rasem. God ere eter nenem yenbo wos lam, ere erne tame yenbo wom.
21 Não lembram que nosso antepassado Abraão foi declarado justo por suas ações quando ofereceu seu filho Isaque sobre o altar?
22 Kem metten. Abraham ere God erne kenawaike abobetem, God eter womkap ere etep kir nenbetem. Etep tebetem, eter nenbetem wuleken eter kenawaike abobetem wuleken epe kirkir tem.
22 Como veem, sua fé e suas ações atuaram juntas e, assim, as ações tornaram a fé completa.
23 God eteri siglou etep wobe. Abraham ere God erne kenawaike abom, eke God ere erne tame yenbo wom. God ere Abraham erne tamenowu yenbo wom.
23 E aconteceu exatamente como as Escrituras dizem: “Abraão creu em Deus, e assim foi considerado justo”. Ele até foi chamado amigo de Deus!
24 Kem metten. Tame ere God erne bepou me kenawaike abobe, ere wule yenbo kir beke nen, God ere erne etep beke kip wo. Ne tame yenbo. Berai. Tame ere God erne kenawaike abon wule yenbo kir nenbe, God ere erne etep wobe. Ne tame yenbo. Etep wobe.
24 Vejam que somos declarados justos pelo que fazemos, e não apenas pela fé.
25 Kiyi temenem sir bisi yibetem ta, Rahap, te etepwou tem, te wule yenbo nenem. Juda tame pes epe ei kase late yim, te epne peten noub berasen akeite keluke won yim, peiktame eme epne beke pe. Etep tem, God ere tene ta yenbo wom.
25 Raabe, a prostituta, é outro exemplo. Ela foi declarada justa por causa de suas ações quando escondeu os mensageiros e os fez sair em segurança por um caminho diferente.
26 Wusom ere wouken berai, ete wusom ere sabe tamekap. Eke, tatame eme God erne kenawaike abobe, eme wule yenbo beke nen, ete tatame emri kenawaike abobe wule e sabe tamekap.
26 Assim como o corpo sem fôlego está morto, também a fé sem obras está morta.

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Tiago 2, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.