Romanos 9
Wusyep Bwore tikin Got (URT) vs NAA
1 Ŋam yukur homboꞌe. Detale, ŋam miyeꞌ tikin Krais pe, ŋam manange wusyep bwore mise. Yohe Yirise pwale ŋoihmbwaip bwore, topoꞌe ŋam sisyeme nange wusyep ŋaiye ŋam manange ki bwore mise.
1 Digo a verdade em Cristo, não minto, e a minha consciência confirma isso por meio do Espírito Santo:
2 Ŋoihmbwaip ŋam ki ginir supulme yip Juta, topoꞌe ŋam masande syohe embere sekete nato ŋoihmbwaip ŋam me yip Juta ŋaiye lenge bamtihei ŋam.
2 sinto grande tristeza e tenho incessante dor no coração.
3 Ŋam masande ŋaiye Got ka ungwisme lenge toꞌ tatai ŋam lenge Juta. Ŋam masande ŋaiye Got ka ikil mande lenge Juta miyeꞌ tuweinge unuh me ŋam pe, kin ka ongohe ŋam el wohme Krais, ŋaiye yaŋah uku ka ungwisme lenge toꞌ tatai ŋam pe, ka yambaꞌe luh ŋam yil moihlaꞌ.
3 Porque eu mesmo desejaria ser amaldiçoado, separado de Cristo, por amor de meus irmãos, meus compatriotas segundo a carne.
4 Lenge miyeꞌ tuweinge luku Got si nalaŋatme tinge. Kin ŋende tinge yarp taꞌe talah kitikin pe, tinge lalme yarp ya yoto yirise bongol kitikin uku. Kin nupwaiꞌe kontrak ŋotop tinge, topoꞌe kin nangang lenge wusyep erŋeme. Kin nasamb lenge yaŋah ŋaiye ka yirisukwarme yahraꞌe naŋ kin, topoꞌe tinge yambaꞌe wusyep tupwaiꞌ me ŋaiꞌe ŋaiꞌe ŋaiye ka angang lenge.
4 São israelitas. A eles pertence a adoção, assim como a glória, as alianças, a promulgação da Lei, o culto e as promessas.
5 Lenge loumwah ŋendehei tinge pe, diꞌ naŋ tinge tahar ŋembere. Topoꞌe bamtihei ilyeh lenge Juta luku pe, Krais kin nat taꞌe miyeꞌ kekep, topoꞌe kin Got pe, kin bepeteme ŋaiꞌe ŋaiꞌe lalme. Taꞌe luku pe, nye nyermbe lenge miyeꞌ tuweinge lalme ka yirisukwarme kin. Mise!
5 Deles são os patriarcas, e também deles descende o Cristo, segundo a carne, o qual é sobre todos, Deus bendito para sempre. Amém!
6 Ŋam yukur manange nange wusyep tupwaiꞌ ŋaiye Got nupwaiꞌe pe, ki nal luh pakaiye, pakai. Lenge miyeꞌ tuweinge lalme ŋaiye bamtihei Israel pe, tinge lalme yukur Got nalaŋatme tinge kitikin.
6 E não pensemos que a palavra de Deus falhou. Porque nem todos os de Israel são, de fato, israelitas,
7 Lenge ŋambaih talah tikin Abraham lalme ŋaiye yate jande wim tikin Abraham pe, tinge luku yukur talah tikin Abraham, pakai. Somohon Got ŋaname Abraham na, “Lenge ŋambaih talah Aisak pe, tinge ka yurp tuꞌe talah nin.”
7 nem por serem descendentes de Abraão são todos filhos. Pelo contrário: “Por meio de Isaque será chamada a sua descendência.”
8 Taꞌe luku pe, lenge talah ŋaiye lenge miyeꞌ tuweinge yate yarp ilyeh ŋaiye yaraꞌ lenge pe, tinge luku yukur talah tikin Got, pakai. Kut lenge talah ŋaiye tinge yaraꞌ lenge jande wusyep ŋaiye Got nupwaiꞌe pe, tinge luku talah tikin Abraham bwore mise.
8 Isto é, não são os filhos da carne que são filhos de Deus, mas os filhos da promessa é que são contados como descendência.
9 Leꞌe wusyep tupwaiꞌ tikin Got ŋaiye kin ŋanange taꞌe leꞌe, “Ŋup ilyeh eꞌe ŋaiye ŋam malaŋatme pe, ka ŋahilyeh el wahtaip ilyeh ŋaiye ma mut pe, Sara ta waraꞌe talah miyeꞌ ende.”
9 Porque a palavra da promessa é esta: “Por esse tempo voltarei, e Sara terá um filho.”
10 Pe wusyep tupwaiꞌ tikin Got yukur miꞌe, pakai. Rebeka ti waraꞌe lahmiyeꞌ hoi. Yai tinge hindi Aisak. Kin loumwah poi.
10 E isto não aconteceu somente com ela, mas também com Rebeca, ao conceber de um só, de Isaque, nosso pai.
11 Kom teter ŋaiye Rebeka yukur waraꞌ lenge lahmiyeꞌ hoi uku, topoꞌe teter yukur tinge hindi yende ŋaimune ŋaiye ki bwore lakai pupwa pe, ti si wambaꞌe wusyep tupwaiꞌ uku watme Got yer. Got kin nalaŋatme miyeꞌ gande ŋoihmbwaip topoꞌe ŋasande kitikin.
11 E os gêmeos ainda não eram nascidos, nem tinham feito o bem ou o mal — para que o propósito de Deus, quanto à eleição, prevalecesse, não por obras, mas por aquele que chama —,
12 Got ŋaname ti na,
12 quando foi dito a Rebeca: “O mais velho será servo do mais moço.”
13 Wusyep tikin Got ŋaiye sai nato tup ŋanange na,
13 Como está escrito: “Amei Jacó, porém desprezei Esaú.”
14 Ya mininge tuꞌe la? Got kin pupwa ŋaiye ŋende ŋai taꞌe luku lakai? Pakai.
14 Que diremos, então? Que Deus é injusto? De modo nenhum!
15 Kin ŋaname Moses na,
15 Pois ele diz a Moisés: “Terei misericórdia de quem eu tiver misericórdia e terei compaixão de quem eu tiver compaixão.”
16 Taꞌe luku pe, ŋupe ŋaiye Got nalaŋatme miyeꞌ, luku yukur nat ŋasande miyeꞌ, topoꞌe wah nihe ŋaiye kin ŋende, pakai. Kut Got se ka asambe ŋoih miꞌmiꞌ kin elme lahmende ŋaiye kin nalaŋatme.
16 Assim, pois, isto não depende de quem quer ou de quem corre, mas de Deus, que tem misericórdia.
17 Wusyep tikin Got ŋaiye sai nato tup ŋanange ŋaiye Got ŋaname Fero, miyeꞌ ondoh Isip na,
17 Porque a Escritura diz a Faraó: “Foi para isto mesmo que eu o levantei, para mostrar em você o meu poder e para que o meu nome seja anunciado em toda a terra.”
18 Taꞌe luku pe, Got se ka ŋoih miꞌmiꞌ me lahmende ŋaiye ki ŋasande. Topoꞌe ŋaiye kin de ka upwaiꞌe ŋoihmbwaip miyeꞌ ende no, ka susukut pe, se ka ende gunde ŋasande kitikin.
18 Logo, Deus tem misericórdia de quem quer e também endurece a quem ele quer.
19 Taꞌe luku pe, ŋende yip se ka ini ŋam tuꞌe leꞌe, “Ŋaiye ka tuꞌe liki pe, detaꞌe lai ŋaiye Got ka ini lenge miyeꞌ nange tinge yende pupwa? Lahmende tatame ŋaiye ka engelyembe ŋasande tikin Got no, ka gunde ŋasande kitikin?”
19 Mas você vai me dizer: “Por que Deus ainda se queixa? Pois quem pode resistir à sua vontade?”
20 Kom nin miyeꞌ iki, nin lahmende tatame ŋaiye na se ininge wusyep elme Got tuwaꞌe ŋaimune ŋaiye ki ŋende me nin? Marp kekep yukur ka se plihe inime miyeꞌ ŋaiye ŋere kin na, “Detaꞌe lai ti ni ŋende ŋam taꞌe leꞌe?”
20 Mas quem é você, caro amigo, para discutir com Deus? Será que o objeto pode perguntar a quem o fez: “Por que você me fez assim?”
21 Miꞌe pe, miyeꞌ ŋaiye ŋende marp se ka ambaꞌe kekep syeꞌ pe, se ka ere marp gunde ŋasande kitikin. Ka ere marp kekep hoi. Marp kekep ŋoinde ŋaiye ki bwore miꞌ supule pe, ka inir keteme ŋaiye ka yende wenersep embere embere pe, ka yambaꞌe yenge tus. Kut marp kekep ŋoinde pe, ka yenge yende ŋaiꞌe ŋaiꞌe tetehei ŋaiye sikirp pupwa.
21 Será que o oleiro não tem direito sobre a massa, para do mesmo barro fazer um vaso para honra e outro para desonra?
22 Topoꞌe ki ŋahilyeh nalme ŋaimune ŋaiye Got ka ende. Kin de ka ember ŋoihmbwaip nihe kin ote tus halhale ŋaiye lenge mitiŋ lalme ka yetekeꞌe bongol embere kin. Got de ka asamb lenge miyeꞌ tuweinge pupwa ŋoihmbwaip nihe kin elme hwap tinge. Pe kin tatame ŋaiye ka ende yumbune lenge. Bwore mise, tinge pupwa supule ŋaiye ka ende yumbune tinge, kom kin syumbe narp ŋumwaiye neseperhme tinge.
22 Que diremos, se Deus, querendo mostrar a sua ira e dar a conhecer o seu poder, suportou com muita paciência os vasos de ira, preparados para a destruição,
23 Taꞌe luku pe, kin ŋasande lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye ka uruꞌe yirise embere topoꞌe bongol kin, topoꞌe kin si nalaŋatme tinge ŋaiye ka yambaꞌe ŋoihginir kin. Kin ŋende miꞌmiꞌ me tinge ŋaiye mindemboi ka angange lenge yarp bwore bwore nato moi yirise kin.
23 a fim de que também desse a conhecer as riquezas da sua glória nos vasos de misericórdia, que de antemão preparou para glória?
24 Poi lenge mitiŋ ŋaiye kin si nalaŋatme. Kin yukur nalaŋatme lenge Juta ŋilyehme, pakai. Kom lenge haiten topoꞌe.
24 Estes vasos somos nós, a quem também chamou, não só dentre os judeus, mas também dentre os gentios,
25 Leꞌe wusyep tikin Got ŋaiye profet Hosea nainge,
25 como também diz em Oseias: “Chamarei de ‘meu povo’ ao que não era meu povo; e de ‘amada’ à que não era amada.
26 Topoꞌe somohon Got ŋana lenge na,
26 E no lugar em que lhes foi dito: ‘Vocês não são o meu povo’, ali mesmo serão chamados ‘filhos do Deus vivo’.”
27 O Aisaia ŋoiheryembe lenge Israel pe, kin ŋanange nalaŋatme wusyep taꞌe leꞌe,
27 Mas Isaías clama a respeito de Israel: “Ainda que o número dos filhos de Israel seja como a areia do mar, o remanescente é que será salvo.
28 Lahmborenge si ŋende wusyep kot me miyeꞌ tuweinge lalme
28 Porque o Senhor cumprirá a sua palavra sobre a terra, de forma plena e em breve.”
29 Ŋaiꞌe ŋaiꞌe luku ki tas taꞌe ŋaiye somohon profet Aisaia ŋanange. Ki ŋanange taꞌe leꞌe,
29 Como Isaías já disse: “Se o Senhor dos Exércitos não nos tivesse deixado descendência, nós nos teríamos tornado como Sodoma e semelhantes a Gomorra.”
30 Ya plihe mininge wusyep mune topoꞌe? Ya mininge tuꞌe leꞌe: Lenge haiten miyeꞌ tuweinge ŋaiye ŋoihmbwaip tinge teŋeime Got bongole pe, tinge si yarp bwore bwarme yal ŋembep tikin Got. Tinge yukur yende wah nihe ŋaiye yahaiꞌe kin.
30 Que diremos, então? Que os gentios, que não buscavam a justificação, vieram a alcançá-la, a saber, a justificação que decorre da fé,
31 O lenge miyeꞌ tuweinge Israel yende wah nihe ŋaiye jande wusyep erŋeme tikin Got ŋaiye naŋaꞌe Moses no, ka yurp bwore bwarme topoꞌe Got, kom tinge yukur yarp bwore bwarme.
31 e que Israel, que buscava a lei de justiça, não chegou a atingir essa lei.
32 Detale, tinge yukur jande yaŋah ŋaiye yaŋaꞌe ŋoihmbwaip tinge yalme Got, pakai. Tinge ŋoiheryembe nange ka yende wah nihe pe, ka yurp bwore bwarme. Ŋeser ende kin gere ŋihip tinge pe, tinge tambe.
32 Por quê? Porque não a buscou pela fé, mas como que por obras. Tropeçaram na pedra de tropeço,
33 Wusyep tikin Got ŋaiye sai nato tup ŋanange taꞌe leꞌe,
33 como está escrito: “Eis que ponho em Sião uma pedra de tropeço e rocha de ofensa, e aquele que nela crê não será envergonhado.”
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Romanos 9, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.