Romanos 11

Wusyep Bwore tikin Got (URT) vs NVT

Sair da comparação
NVT Nova Versão Transformadora
1 Ŋam de ma misilih tuꞌe leꞌe, taꞌe Got si nangange teket me lenge miyeꞌ tuweinge Juta lakai? Pakai supule! Ŋam topoꞌe, ŋam miyeꞌ Israel. Ŋam ŋambaih ende tikin Abraham, topoꞌe ŋam bamtihei ilyeh tikin Benjamin.
1 Então pergunto: Deus rejeitou seu povo, a nação de Israel? Claro que não! Eu mesmo sou israelita, descendente de Abraão e membro da tribo de Benjamim.
2 Got yukur nangange teket me lenge miyeꞌ tuweinge kitikin ŋaiye ŋendeheiyeh kin si nalaŋatme tinge. Yip ŋoiheryembe yilme wusyep bongol ŋaiye profet Elaija ŋaname Got me pupwa lenge Israel. Elaija ŋanange taꞌe leꞌe,
2 Não, Deus não rejeitou seu povo, que conheceu de antemão. Vocês sabem o que as Escrituras dizem a esse respeito? O profeta Elias se queixou a Deus sobre o povo de Israel, dizendo:
3 — ausente —
3 “Senhor, eles mataram teus profetas e derrubaram teus altares. Sou o único que restou, e agora também procuram me matar”.
4 Got nungwisme wusyep kin taꞌe la? Kin ŋaname taꞌe leꞌe,
4 E vocês se lembram da resposta de Deus? Ele disse: “Ainda tenho outros sete mil que jamais se prostraram diante de Baal”.
5 Ki ŋahilyeh taꞌe tukwini. Got ŋoih miꞌmiꞌ lenge mitiŋ syeꞌ Israel pe, kin si nalaŋatme tinge ŋaiye ka yurp tuꞌe lenge miyeꞌ tuweinge kitikin.
5 O mesmo acontece hoje, pois uns poucos do povo de Israel permaneceram fiéis, escolhidos pela graça de Deus.
6 Got ŋoih miꞌmiꞌ me tinge pe, kin nalaŋatme tinge. Kin yukur ŋoiheryembe wah mune mune ŋaiye tinge yende no, kin nalaŋatme tinge, pakai. Kin nalaŋatme tinge pakaiye. Detale, kin ŋoih miꞌmiꞌ me tinge.
6 E, se a escolha se dá pela graça de Deus, então não se baseia nas obras deles, pois nesse caso a graça deixaria de ser o que verdadeiramente é, ou seja, gratuita e imerecida.
7 Taꞌe luku pe, ya mininge tuꞌe la? Ŋaimune ŋaiye lenge Israel yende wah nihe ŋaiye ka yambaꞌe pe, tinge yukur yambaꞌe. Got nalaŋatme lenge Israel syeꞌ pe, tinge yambaꞌe. O lenge mitiŋ wula wula pe, ŋoihmbwaip tinge si susukut miꞌe.
7 Portanto, a situação é esta: a maioria do povo de Israel não encontrou o que tanto buscava, mas uns poucos, aqueles que Deus havia escolhido, o encontraram, enquanto o coração dos demais foi endurecido.
8 Wusyep ŋaiye sai nato Tup tikin Got ŋanange taꞌe leꞌe,
8 Como dizem as Escrituras: “Deus os fez cair em sono profundo. Até hoje, fechou-lhes os olhos para que não vejam, e tapou-lhes os ouvidos para que não ouçam”.
9 Dewit plihe ŋanange wusyep ilyeh uku taꞌe leꞌe,
9 Da mesma forma, Davi disse: “Que sua mesa farta se transforme em laço, em armadilha que os faça pensar que tudo vai bem. Que seus privilégios os façam tropeçar, e que recebam o que merecem.
10 Ka ende ŋembep tinge ka tingir pe, yukur ka plihe yetekeꞌe ŋaiꞌe ŋaiꞌe.
10 Que seus olhos se escureçam para que não vejam, e que suas costas fiquem encurvadas para sempre”.
11 Taꞌe luku pe, ŋam de ma misilih tuꞌe leꞌe: Ŋupe ŋaiye lenge Israel tambe ya yoto hwap pe, tinge talai buryehme lakai? Pakai. Tinge yaŋaꞌe teket me Got, kut Got nungwisme lenge haiten miyeꞌ tuweinge. Got ŋasande ŋaiye lenge Israel miyeꞌ tuweinge ka yetekeꞌe ŋaimune bwore bwore ŋaiye Got nungwisme lenge haiten miyeꞌ tuweinge pe, lenge Israel ka ŋoihmbwaip pupwa me tinge, topoꞌe ka ternenge sisingir me ŋai uku.
11 Acaso o povo de Deus tropeçou e caiu sem possibilidade de se levantar? Claro que não! Foram desobedientes e, por isso, Deus tornou a salvação acessível aos gentios, para que seu próprio povo sentisse ciúme.
12 Ŋupe ŋaiye lenge Israel miyeꞌ tuweinge yasme yaŋah bwore tikin Got ya yoto yende hwap pe, Got nangange ŋaiꞌe ŋaiꞌe bwore bwore nal lenge miyeꞌ tuweinge lalme ŋaiye yarp kekep. Topoꞌe lenge Israel yaŋaꞌe teket yalme Got pe, Got nangange ŋaiꞌe ŋaiꞌe bwore bwore nalme lenge haiten miyeꞌ tuweinge. Taꞌe luku pe, ŋaiye lenge Israel miyeꞌ tuweinge lalme ka plihe yaŋaꞌe ŋoihmbwaip tinge yilme Got pe, kin se ka uwilꞌe ŋoih miꞌmiꞌ embere kin el lenge mitiŋ lalme.
12 Se os gentios foram enriquecidos porque os israelitas fracassaram ao rejeitar a salvação que Deus lhes oferece, imaginem como será maior a bênção para o mundo quando Israel for plenamente restaurado!
13 Ŋam manange wusyep eꞌe malme yip lenge haiten miyeꞌ tuweinge. Got si nalaŋatme ŋam taꞌe aposel ŋaiye ma mende wah guh bumbe me yip haiten pe, ŋam hriphrip ŋaiye ma mende wah uku.
13 Dirijo-me especialmente a vocês, gentios. E, uma vez que fui designado apóstolo aos gentios, enfatizo isso
14 Ŋam ŋoiheryembe taꞌe leꞌe, ŋam da mahraꞌe ŋoihmbwaip lenge miyeꞌ tuweinge ŋam Juta ŋaiye ternenge sisingir me yip no, syeꞌ tinge, ŋoihmbwaip tinge ka teŋeime Krais pe, Got ka ungwisme tinge.
14 porque desejo que, de algum modo, o povo de Israel sinta ciúme e assim eu possa levar alguns deles à salvação.
15 Ŋupe ŋaiye Got ginyen lenge Juta miyeꞌ tuweinge pe, Got bunjenge lenge miyeꞌ tuweinge kekep ŋaiye somohon yende wachaihme kin pe, tinge ŋemei kin. Taꞌe luku pe, ŋaiye Got ka ungwisme lenge Israel pe, poi ya sisyeme nange Got se ka ahraꞌe lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye somohon yule pe, ka plihe tuhur.
15 Pois, se a rejeição deles possibilitou que o resto do mundo se reconciliasse com Deus, a aceitação será ainda mais maravilhosa. Será vida para os que estavam mortos!
16 Ŋaiye Abraham topoꞌe lenge mwan kaꞌ lenge Juta yarp bwore bwarme pe, lenge ŋambaih talah tinge topoꞌe se ka yurp bwore bwarme. O ŋaiye lou nam uku bwore bwarme pe, lou lombo topoꞌe bwore bwarme.
16 Se a parte da massa entregue como oferta é santa, então toda ela é santa. E, se as raízes da árvore são santas, os ramos também o serão.
17 Kom lou lombo syeꞌ tikin lou olip ŋaiye bwore luku pe, tinge miyeꞌ syeꞌ Juta, Got si ŋotombo ŋiche nal, kut kin plihe nambaꞌe lou lombo tikin olip pupwa ŋaiye gere sai sipsyap nate neŋelꞌe nal. Yip lenge haiten miyeꞌ tuweinge pe, yip taꞌe lou olip pupwa ŋaiye gere sai sipsyap. Pe tukwini yip yambaꞌe ŋom bwore natme lou tehei ŋaiye lou olip bwore tikin Got ŋahilyeh taꞌe lou lombo syeꞌ ŋaiye yambaꞌe pe, pa yurp bwore.
17 Mas alguns desses ramos, alguns do povo de Israel, foram cortados. E vocês, gentios, que eram ramos de uma oliveira brava, foram enxertados na árvore. Agora, portanto, participam do alimento nutritivo que vem da raiz da oliveira especial de Deus.
18 Taꞌe luku pe, yip yukur pa ŋoiheryembe nange yip si bwore miꞌ supule yengelyembe lenge lou lombo tikin lou orope olip uku. Yukur pa tengelyem no, pa ŋoiheryembe tuꞌe liki, na pakai! Yip lou lombo leꞌe. Lou lombo yukur kete kekep ŋom no, ki naŋaꞌe nalme lou orope, topoꞌe lou nam, pakai. Lou nam kete ŋom gah kekep ti, ki naŋaꞌe nalme lou orope topoꞌe lombo.
18 No entanto, não devem se orgulhar de terem sido enxertados no lugar dos ramos que foram cortados, pois é a raiz que sustenta o ramo, e não o contrário.
19 Kom yip pa yininge tuꞌe leꞌe, “Got ŋotombo lenge lou lombo luku ŋiche nal. Detale, kin plihe nambaꞌe poi na neŋelꞌe nanah luh tinge.”
19 Talvez digam: “Esses ramos foram cortados para abrir espaço para nós”.
20 Luku ki bwore mise. Lenge lou lombo luku pe, lenge Juta miyeꞌ tuweinge. Tehei kin taꞌe leꞌe, ŋoihmbwaip tinge yukur teŋeime Got pe, kin ŋotombo tinge ŋiche nal. Kom yip pe, ŋoihmbwaip yip teŋeime kin pe, yip yarp bwore. Taꞌe luku pe, yip ŋoiheryembe bworerme. Ŋoihme ŋaiye pa yahraꞌe naŋ yip tip. Yip pa hiꞌjirnge pe, pa yurp ŋumwaiye.
20 É verdade, mas lembrem-se de que esses ramos foram cortados porque não creram e que vocês estão ali porque creem. Portanto, não se orgulhem, mas temam o que poderia acontecer.
21 Te ŋoiheryembe! Somohon yukur Got nasme lou lombo syeꞌ lenge Juta ki sai, pakai. Taꞌe luku pe, ŋaiye yip pa yende bwiliꞌe bwulaꞌe yengelyembe wusyep Got pe, yukur ka se enge syep ember me yip, pakai.
21 Pois, se Deus não poupou os ramos naturais, também não poupará vocês.
22 Leꞌe ya metekeꞌe Got kin miyeꞌ taꞌe la? Kin Got ŋaiye pasam poi ŋoihmbwaip ŋumwaiye topoꞌe ŋoihmbwaip gamare. Kin nangange nihe syohe nalme lenge miyeꞌ tuweinge luku ŋaiye yengelyembe wusyep kin. Kom lahmende miyeꞌ tuweinge ŋaiye tongorꞌ yal ŋoihmbwaip ŋumwaiye tikin Got pe, kin nangange ŋoihmbwaip bwore bwore nalme tinge. O ŋaiye yukur pa yaŋaꞌe ŋoihmbwaip yip yilme kin pe, se ka otombo yip iche el.
22 Observem como Deus é, ao mesmo tempo, bondoso e severo. É severo com os que lhe desobedecem, mas é bondoso com vocês, desde que continuem a confiar em sua bondade. Mas, se deixarem de confiar, também serão cortados.
23 Topoꞌe ŋaiye lenge Juta miyeꞌ tuweinge ka plihe yimbilme ŋoihmbwaip yilme Got pe, kin se ka plihe ambaꞌe tinge eŋelꞌe el lou orope luku. Kin ilyeh bongol tatame ŋaiye ka ende ŋai uku.
23 E, se o povo de Israel abandonar sua incredulidade, será enxertado novamente, pois Deus tem poder para enxertá-los de volta na árvore.
24 Yip haiten, yip sisyeme, somohon yip yarp taꞌe lou lombo tikin lou olip ŋaiye gere sai nal syipsyap tinginde. Kom Got kin ŋotombo yip pe, kin neŋelꞌe yip nal lou olip ŋaiye sai wah. Lou olip luku yukur yip iki, pakai. Taꞌe luku pe, ŋam mana yip. Got se ka plihe ambaꞌe lou lombo tikin Juta, ŋaiye lou olip lombo tikin wah uku ŋaiye somohon kin ŋotombo ŋiche nal uku plihe eŋelꞌe el luh kitikin ŋaiye somohon sai.
24 Vocês eram, por natureza, o ramo cortado de uma oliveira brava. Portanto, se Deus se mostrou disposto a fazer algo contrário à natureza ao enxertá-los em sua árvore cultivada, estará ainda mais disposto a enxertar os ramos naturais de volta na árvore da qual eles fazem parte.
25 Lenge toꞌ tatai ŋam, ŋam masande ŋaiye yip pa sisyeme wusyep tase ende leꞌe. Ŋaiye pa sisyeme wusyep eꞌe bworerme pe, yukur pa se plihe ŋoiheryembe yip tip nange yip si sisyeme ŋaiꞌe ŋaiꞌe lalme. Ŋoihmbwaip syeꞌ lenge miyeꞌ tuweinge Juta si susukut pe, ka yurp tuꞌe luku yil tutume ŋupe ŋaiye namba lenge haiten miyeꞌ tuweinge ŋaiye ka yutme Krais pe, ka usungurhme namba ŋaiye Got si nalaŋatme tinge.
25 Irmãos, quero que vocês entendam este mistério para que não se orgulhem de si mesmos. Alguns do povo de Israel têm o coração endurecido, mas isso durará apenas até que o tempo dos gentios se complete.
26 Pe luku yaŋah ŋaiye Got ka ungwisme lenge Israel. Ki gande wusyep ŋaiye sai nato Tup tikin Got ŋanange taꞌe leꞌe,
26 E assim todo o Israel será salvo. Como dizem as Escrituras: “O libertador virá de Sião e afastará Israel
27 Ŋam ma mupwaiꞌe kontrak eꞌe topoꞌe tinge,
27 E esta é minha aliança com eles: eu removerei seus pecados”.
28 Lenge Israel yaŋaꞌe teket me wusyep bwore mise tikin Jisas pe, tinge yende wachaihme Got. Pe luku ki nungwisme yip lenge haiten miyeꞌ tuweinge ŋaiye yate sisyeme Got. Kom somohonme Got si nalaŋatme tinge ŋaiye ka yurp tuꞌe lenge miyeꞌ tuweinge kitikin. Got ŋende gande wusyep tupwaiꞌ bongol kin ŋaiye kin nupwaiꞌe topoꞌe Abraham, Aisak topoꞌe Jekop.
28 Muitos do povo de Israel agora são inimigos das boas-novas, e isso beneficia vocês, gentios. No entanto, porque ele escolheu seus patriarcas, eles ainda são o povo que Deus ama.
29 Got yukur tatame ka se bunjenge ŋoihmbwaip kin me lahmende ŋaiye kin nalaŋatme, topoꞌe kin naŋaꞌe ŋaiꞌe ŋaiꞌe bwore bwore kin nalme tinge.
29 Pois as bênçãos de Deus e o seu chamado jamais podem ser anulados.
30 Somohon yip lenge haiten miyeꞌ tuweinge pe, yip yende bwiliꞌe bwulaꞌe yengelyembe wusyep Got. Kom tukwini pe, Got si ŋoihginirme yip. Detale, lenge miyeꞌ tuweinge Juta si yende bwiliꞌe bwulaꞌe yengelyembe wusyep Got.
30 Em outros tempos, vocês, gentios, foram rebeldes contra Deus, mas agora, por causa da desobediência deles, vocês receberam misericórdia.
31 Topoꞌe tukwini ŋahilyeh uku pe, lenge Juta miyeꞌ tuweinge si yende bwiliꞌe bwulaꞌe yengelyembe wusyep tikin Got. Kom ŋup ende pe, tinge Juta topoꞌe se ka yambaꞌe ŋoihginir tikin Got. Detale, Got kin si ŋoihginirme yip.
31 Agora eles são os rebeldes, e Deus foi misericordioso com vocês, para que eles também participem da misericórdia dele.
32 Tehei ŋaiye lenge miyeꞌ lalme yarp ya yoto mwahupwaiꞌe me hwap pupwa pe, tinge yende bwiliꞌe bwulaꞌe yengelyembe wusyep Got. Kin nasme tinge yende taꞌe luku no, mindemboi ka asamb lenge ŋoihmbwaip ŋumwaiye kin elme tinge lalme.
32 Pois Deus colocou a todos debaixo da desobediência para que de todos tivesse misericórdia.
33 Hei, Got kin papararme sande tekeꞌe,
33 Como são grandes as riquezas, a sabedoria e o conhecimento de Deus! É impossível entendermos suas decisões e seus caminhos!
34 Wusyep ŋaiye sai nato Tup tikin Got ŋanange taꞌe leꞌe,
34 “Pois quem conhece os pensamentos do Senhor? Quem sabe o suficiente para aconselhá-lo?”
35 Topoꞌe lahmende si naŋaꞌe ŋaimune nalme Got yer ti,
35 “Quem lhe deu primeiro alguma coisa, para que ele precise depois retribuir?”
36 Ŋaiꞌe ŋaiꞌe lalme ŋaiye tukwini sai eꞌe pe, Got kin ŋende. Kin tehei me ŋaiꞌe ŋaiꞌe lalme. Ŋaiꞌe ŋaiꞌe lalme leꞌe pe, ŋai kitikin. Poi ya mirisukwarme mahraꞌe naŋ kin nye nyermbe. Bwore mise.
36 Pois todas as coisas vêm dele, existem por meio dele e são para ele. A ele seja toda a glória para sempre! Amém.

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Romanos 11, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.