Mateus 5

Wusyep Bwore tikin Got (URT) vs NVT

Sair da comparação
NVT Nova Versão Transformadora
1 Jisas ŋetekeꞌe lenge miyeꞌ tuweinge wondoh embere taꞌe luku pe, kin nal ŋanah hwate malaih ende pe, kin gah narp. Lenge jetalah kin yate yarp yoyorꞌme kin.
1 Certo dia, quando Jesus viu que as multidões se ajuntavam, subiu a encosta do monte e ali sentou-se. Seus discípulos se reuniram ao redor,
2 Pe kin ŋanange wusyep ŋasambe lenge taꞌe leꞌe,
2 e ele começou a ensiná-los.
3 Lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye tale titinge yal ŋembep tikin Got pe,
3 “Felizes os pobres de espírito, pois o reino dos céus lhes pertence.
4 Lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye yilil yarp pe, tinge ka hriphrip.
4 Felizes os que choram, pois serão consolados.
5 Lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye tale tititinge yarp ŋumwaiye pe,
5 Felizes os humildes, pois herdarão a terra.
6 Lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye yende nihararme ŋaiye ka yende
6 Felizes os que têm fome e sede de justiça, pois serão saciados.
7 Lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye yasambe ŋoihmbwaip michukor tinge yal
7 Felizes os misericordiosos, pois serão tratados com misericórdia.
8 Lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye ŋoihmbwaip tinge bwore prihe miꞌ supule pe,
8 Felizes os que têm coração puro, pois verão a Deus.
9 Lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye yarp bumbe no,
9 Felizes os que promovem a paz, pois serão chamados filhos de Deus.
10 Lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye yambaꞌe nihe syohme
10 Felizes os perseguidos por causa da justiça, pois o reino dos céus lhes pertence.
11 Ŋupe ŋaiye lenge miyeꞌ tuweinge se ka jonosambalaiꞌ yip, topoꞌe se ka yineiꞌ yip pakaiye yininge wusyep homboꞌe, topoꞌe se ka yende yumbune yip. Tehei kin taꞌe leꞌe, yip jande ŋam. Kom Got se ka ende miꞌmiꞌ me yip.
11 “Felizes são vocês quando, por minha causa, sofrerem zombaria e perseguição, e quando outros, mentindo, disserem todo tipo de maldade a seu respeito.
12 Yip pa yambaꞌe ŋoihmbwaip ŋumwaiye pe, pa hriphrip supule. Detale, yitini embere ŋanar nanah moihlaꞌ ŋeseperhme yip. Tinge yende yumbune lenge profet ŋaiye yarp yerme yip ŋahilyeh taꞌe luku.
12 Alegrem-se e exultem, porque uma grande recompensa os espera no céu. E lembrem-se de que os antigos profetas foram perseguidos da mesma forma.”
13 “Yip taꞌe tihir tikin kekep eꞌe. Kom ŋaiye nehe tihir uku si nasme wondohe miꞌe pe, na se plihe ende tihir uku ka nehe tuꞌe la? Tihir ŋaiye taꞌe luku pe, ki pupwa ko. Pe tinge yambaꞌe yiche yal pe, lenge miyeꞌ tuweinge ŋihip jah.
13 “Vocês são o sal da terra. Mas, se o sal perder o sabor, para que servirá? É possível torná-lo salgado outra vez? Será jogado fora e pisado pelos que passam, pois já não serve para nada.
14 Yip taꞌe nih yirise ŋaiye tikin kekep lalme leꞌe. Moi embere ende ŋaiye sai nanah hwate yukur ka se tise.
14 “Vocês são a luz do mundo. É impossível esconder uma cidade construída no alto de um monte.
15 Lenge miyeꞌ tuweinge yukur yinise nih lam tinge ya yoto marp tuwihe, pakai. Tinge yenete nih lam yal yanah hendeinge hlaꞌ ŋaiye ka aŋaꞌe yirise el lenge mitiŋ lalme ŋaiye yarp yoto yukoh.Nih lam ŋaiye tinge yenge kekep yende.|src="HK00151B.tif" size="col" ref="5.15"
15 Não faz sentido acender uma lâmpada e depois colocá-la sob um cesto. Pelo contrário, ela é colocada num pedestal, de onde ilumina todos que estão na casa.
16 Ki ŋahilyeh me yirise ŋaiye sai me yip iki ka aŋarꞌe guh ŋembep lenge miyeꞌ tuweinge no, ka yetekeꞌe ŋaiꞌe ŋaiꞌe bwore bwore ŋaiye yip yende. Pe ka yirisukwarme yai yip ŋaiye narp nanah moihlaꞌ.”
16 Da mesma forma, suas boas obras devem brilhar, para que todos as vejam e louvem seu Pai, que está no céu.”
17 “Yip yukur pa ŋoiheryembe nange ŋam mat ŋaiye ma gwenyenme wusyep erŋeme tikin Moses topoꞌe wusyep titinge profet, pakai. Ŋam yukur mat ŋaiye ma gwinyenme wusyep uku, ŋam mat ŋaiye ma moworꞌe member wusyep tehei uku mil halhale.
17 “Não pensem que eu vim abolir a lei de Moisés ou os escritos dos profetas; vim cumpri-los.
18 Ŋam mana yip bwore mise! Tatame ŋaiye kekep topoꞌe moihlaꞌ ka e miꞌe, kom yukur tatame ŋaiye wusyep sikirp ende tikin wusyep erŋeme ka talai, pakai. Wusyep erŋeme luku ka si el tutume ŋup yuwo.
18 Eu lhes digo a verdade: enquanto o céu e a terra existirem, nem a menor letra ou o menor traço da lei desaparecerá até que todas as coisas se cumpram.
19 Taꞌe luku pe, ŋaiye miyeꞌ ende ka oworꞌe wusyep erŋeme sikirp no, ka asamb lenge miyeꞌ syeꞌ no, ka yende junde pe, naŋ kin ka malaih sikirp el oto lemame tikin Got. O lahmende ŋaiye ŋasande wusyep erŋeme no, kin ŋende gande, topoꞌe plihe ŋana lenge mitiŋ syeꞌ ŋaiye ka yende ŋahilyeh pe, naŋ kin ka ŋembere el oto lemame tikin Got.
19 Portanto, quem desobedecer até ao menor mandamento, e ensinar outros a fazer o mesmo, será considerado o menor no reino dos céus. Mas aquele que obedecer à lei de Deus e ensiná-la será considerado grande no reino dos céus.
20 Ŋam mana yip bwore mise. Yip pa yende wah nihe junde wusyep erŋeme tikin Got no, pa yengelyembe lenge jetmam tikin wusyep erŋeme topoꞌe lenge Farisi. Ŋaiye pakai pe, yukur pa yi yoto lemame tikin moihlaꞌ.”
20 “Eu os advirto: a menos que sua justiça supere muito a justiça dos mestres da lei e dos fariseus, vocês jamais entrarão no reino dos céus.”
21 “Yip si yisande wusyep eꞌe ŋaiye lenge mwan kaꞌ yip somohonme yisande. Wusyep uku ki taꞌe leꞌe, ‘Yukur pa yongombe lenge miyeꞌ tuweinge ka yule. Lahmende ŋaiye ka yende ŋai uku pe, ka yenge kin yil ka gin wusyep.’
21 “Vocês ouviram o que foi dito a seus antepassados: ‘Não mate. Se cometer homicídio, estará sujeito a julgamento’.
22 Kom tukwini ŋam mana yip na, lahmende ŋaiye ka ŋoihmbwaip nihme toꞌ kin pe, kin ka gin wusyep kot. Topoꞌe miyeꞌ ŋaiye ŋaname ŋilim wusyep me toꞌ kin nange kin miyeꞌ pakaiye pe, kin ka ote gin wusyep el ŋembep lenge kokorohtup. Topoꞌe miyeꞌ ŋaiye ka gonosambalaiꞌ inime toꞌ kin nange kin kwote pe, miyeꞌ uku kin ka el hel.Lenge pris titinge Juta yende ofa tinge yanah ŋeser hendeinge.|src="LB00254B.TIF" size="col" ref="5.23"
22 Eu, porém, lhes digo que basta irar-se contra alguém para estar sujeito a julgamento. Quem xingar alguém de estúpido, corre o risco de ser levado ao tribunal. Quem chamar alguém de louco, corre o risco de ir para o inferno de fogo.
23 O ŋaiye nin nala ember ofa nin elme Got el unuh ŋeser hendeinge pe, na ŋoiheryembe elme toꞌ nin na, wusyep tuhwar ende kin sai bumbe me yip hindi.
23 “Portanto, se você estiver apresentando uma oferta no altar do templo e se lembrar de que alguém tem algo contra você,
24 Ŋaiye kin sai pe, na osme ofa ka inir sehei me alta, kut na el la ininge wusyep onombe tuhwar uku topoꞌe toꞌ nin miꞌe pe, na se el la aŋaꞌe ofa nin elme Got.
24 deixe sua oferta ali no altar. Vá, reconcilie-se com a pessoa e então volte e apresente sua oferta.
25 Ŋaiye miyeꞌ ende nala ende wusyep me nin no, na el la gin wusyep kot pe, ŋaiye teter yukur yip yal jere luh ŋaiye wusyep pe, hindi yininge yonombe wusyep uku yinir moi. O ŋaiye pa hindi yil jere luh ŋaiye wusyep pe, se ka ember nin elme miyeꞌ ŋaiye narpe wusyep. Pe miyeꞌ ŋaiye narpe wusyep se ka ember nin el lenge kokorohtup pe, tinge se ka yember nin yil mwahupwaiꞌe.
25 “Quando você e seu adversário estiverem a caminho do tribunal, acertem logo suas diferenças. Do contrário, pode ser que o acusador o entregue ao juiz, e o juiz, a um oficial, e você seja lançado na prisão.
26 Ŋam mana yip bwore mise. Nato mwahupwaiꞌe pe, na orp el tutume ŋaiye na iche wuhyau tutume ŋaiye tinge si yalaŋatme.”
26 Eu lhe digo a verdade: você não será solto enquanto não tiver pago até o último centavo.”
27 “Yip si yisande wusyep ŋaiye ŋanange na, ‘Yukur na ambaꞌe ŋimei topoꞌe tuwei tikin miyeꞌ ende.’
27 “Vocês ouviram o que foi dito: ‘Não cometa adultério’.
28 Kom tukwini ŋam da mini yip tuꞌe leꞌe, ŋaiye miyeꞌ ende ka etekeꞌe tuwei no, ŋoihmbwaip kin ka tuhur me ti pe, miyeꞌ uku si nambaꞌe ŋimei topoꞌe ti nato ŋoihmbwaip meleꞌe kin.
28 Eu, porém, lhes digo que quem olhar para uma mulher com cobiça já cometeu adultério com ela em seu coração.
29 Taꞌe luku pe, ŋaiye ŋembep non nin ka kete nin ŋaiye na ende hwap pe, ongoꞌ iche el! Ki bwore ŋaiye na osme ŋembep umbur nin ende ŋaiye ŋende hwap uku el. Pe yukur ka yiche wahriꞌ nin lalme el hel.
29 Se o olho direito o leva a pecar, arranque-o e jogue-o fora. É melhor perder uma parte do corpo que ser todo ele lançado no inferno.
30 O ŋaiye syep non nin ka kite nin ŋaiye na ende hwap pe, otombo syep uku iche el! Ki bwore ŋaiye na osme syep nin ende luku no, yukur na plihe ende hwap. Pe wahriꞌ nin lalme luku yukur ka se el hel.”
30 E, se a mão direita o leva a pecar, corte-a e jogue-a fora. É melhor perder uma parte do corpo que ser todo ele lançado no inferno.”
31 “Wusyep tikin Got ŋaiye sai nato tup plihe ŋanange na, ‘Lahmende miyeꞌ ŋaiye ka ginyenme tuwei kin pe, ka aŋaꞌe tup ende ŋaiye sasambe nange kin si ŋoworꞌe dindiꞌ topoꞌe ti.’
31 “Também foi dito: ‘Quem se divorciar da esposa deverá conceder-lhe um certificado de divórcio’.
32 Kom tukwini ŋam mana yip, ŋaiye tuwei miyeꞌ uku yukur wende niŋ pinip yar, kom kin ginyenme pe, kin si ŋende tuwei kin woworꞌe wusyep erŋeme ŋaiye dindiꞌ. Ŋaiye tuwei uku ta wila windiꞌ miyeꞌ ende pe, tinge hindi hoime si yende niŋ pinip yar.”
32 Eu, porém, lhes digo que quem se divorcia da esposa, exceto por imoralidade, a faz cometer adultério. E quem se casa com uma mulher divorciada também comete adultério.”
33 “Yip topoꞌe si yisande wusyep ŋaiye lenge mwan kaꞌ somohonme yisande. Yukur na homboꞌe ŋaiye na ininge na, bwore mise nanah hlaꞌ. Kom ŋaiye na ininge wusyep bwore mise nanah hlaꞌ ŋaiye nin nala ende ŋaimune pe, na ende bwore bwarme gunde wusyep uku el ŋembep tikin Lahmborenge.
33 “Vocês também ouviram o que foi dito a seus antepassados: ‘Não quebre seus juramentos; cumpra os juramentos que fizer ao Senhor’.
34 Kom tukwini ŋam mana yip. Yukur pa yininge wusyep ende yende bongolme wusyep yip, topoꞌe pa jil naŋ tikin moihlaꞌ. Tehei kin taꞌe leꞌe, moihlaꞌ kin luh yilihe ŋaiye Got narp.
34 Eu, porém, lhes digo que não façam juramento algum. Não digam: ‘Juro pelo céu’, pois o céu é o trono de Deus.
35 Topoꞌe yukur pa plihe jil naŋ kekep yende bongolme wusyep yip. Tehei kin taꞌe leꞌe, kekep pe, luh tikin Got ŋaiye kin nikil ŋihip ŋanah tikir. Topoꞌe yukur pa plihe jil naŋ Jerusalem yende bongolme wusyep yip. Detale, Jerusalem pe, moi embere tikin Got ŋaiye kiŋ embere supule.
35 Também não digam: ‘Juro pela terra’, pois a terra é onde ele descansa os pés. E não digam: ‘Juro por Jerusalém’, pois Jerusalém é a cidade do grande Rei.
36 Topoꞌe yukur na gil ŋondoh nin ende bongolme wusyep nin. Detale, nin yukur tatame na ende dohwaih nin ka bunjenge e tuꞌe ŋosohe lakai wukauwe.
36 Nem sequer digam: ‘Juro pela minha cabeça’, pois vocês não podem tornar branco ou preto um fio de cabelo sequer.
37 Na ininge na, ‘Hei, ma mende.’ Lakai na ininge na, ‘Ŋam yukur ma mende.’ Wusyep mune ŋaiye nin plihe neŋelꞌe nal topoꞌe luku pe, wusyep tikin Satan.”
37 Quando disserem ‘sim’, seja de fato sim. Quando disserem ‘não’, seja de fato não. Qualquer coisa além disso vem do maligno.”
38 “Yip si yisande ŋaiye somohon tinge yanange na, ‘Ŋaiye miyeꞌ ende ka ende yumbune ŋembep miyeꞌ ende pe, pa plihe yende yumbune ŋembep kin ŋahilyeh. O ŋaiye miyeꞌ ende ka onombe miyeꞌ ende aŋal ŋesep kin pe, pa plihe yonombe yaŋal ŋesep kin tuwaꞌe.’
38 “Vocês ouviram o que foi dito: ‘Olho por olho, dente por dente’.
39 Kom tukwini ŋam mana yip. Yukur na plihe ungwisme hwap mune pupwa ŋaiye miyeꞌ ende ŋende natme nin. Ŋaiye miyeꞌ ende ka angalai syep gute wutiꞌ non nin pe, plihe bunjenge aŋaꞌe wutiꞌ yaŋgam el ka angalai syep gute topoꞌe.
39 Eu, porém, lhes digo que não se oponham ao perverso. Se alguém lhe der um tapa na face direita, ofereça também a outra.
40 O ŋaiye miyeꞌ ende nala ende wusyep me nin ŋaiye ka ambaꞌe temhroŋ nin pe, plihe aŋaꞌe temhroŋ mwate nin el topoꞌe.
40 Se você for processado no tribunal e lhe tomarem a roupa do corpo, deixe que levem também a capa.
41 O ŋaiye miyeꞌ ende ka ini nin wusyep bongol nange na ungwisme kin ikirh me ŋaiꞌe ŋaiꞌe enge el tuꞌe kilomita ŋilyeh pe, ungwisme enge el tuꞌe kilomita hoi.
41 Se alguém o forçar a caminhar uma milha com ele, caminhe duas.
42 O ŋaiye lahende ka isilih nin nange na aŋaꞌe ŋainde pe, aŋaꞌe el. O ŋaiye ka isilih nin nange na aŋaꞌe ŋainde ti, min ka ungwisme nin pe, yukur na ininge pakai, aŋaꞌe el.”
42 Dê a quem pedir e não volte as costas a quem quiser tomar emprestado de você.”
43 “Yip si yisande wusyep ŋaiye ŋanange na,
43 “Vocês ouviram o que foi dito: ‘Ame o seu próximo’ e odeie o seu inimigo.
44 Kom tukwini ŋam mana yip. Pa yende niharar lenge wachaih yip, topoꞌe pa yisilihme Got ŋaiye ka ungwisme lenge mitiŋ ŋaiye yende wachaihme yip.
44 Eu, porém, lhes digo: amem os seus inimigos e orem por quem os persegue.
45 Pa yende tuꞌe luku pe, pa yurp tuꞌe talah tikin Yai yip ŋaiye narp nanah moihlaꞌ. Kin taꞌe ŋau naŋarꞌe gah lenge mitiŋ ŋaiye yende hwap, topoꞌe lenge mitiŋ ŋaiye yarp bwore bwarme. Topoꞌe kin ŋende ŋisih gah lenge mitiŋ ŋaiye yende ŋaiꞌe ŋaiꞌe bwore, topoꞌe lenge mitiŋ ŋaiye yende hwap.
45 Desse modo, vocês agirão como verdadeiros filhos de seu Pai, que está no céu. Pois ele dá a luz do sol tanto a maus como a bons e faz chover tanto sobre justos como injustos.
46 O ŋaiye pa yende nihararme lenge mitiŋ ŋaiye yende nihararme yip pe, Got se ka yul yip yitini tuꞌe la? Lenge miyeꞌ ŋaiye yambaꞌe wuhyau takis, tinge topoꞌe yende yaŋah ilyeh taꞌe likili.
46 Se amarem apenas aqueles que os amam, que recompensa receberão? Até os cobradores de impostos fazem o mesmo.
47 O ŋaiye pa yungwis lenge toꞌ tatai yip ŋilyehme pe, luku yip ŋoiheryembe nange yip yende bwore? Pakai. O lenge haiten ŋaiye ŋoihmbwaip tinge yukur teŋeime Got, tinge topoꞌe yende taꞌe likili.
47 Se cumprimentarem apenas seus amigos, que estarão fazendo de mais? Até os gentios fazem isso.
48 Yip pa yurp bwore bwarme miꞌ supule tuꞌe Yai yip ŋaiye narp bwore bwarme miꞌ supule nanah moihlaꞌ.”
48 Portanto, sejam perfeitos, como perfeito é seu Pai celestial.”

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Mateus 5, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.