Mateus 27
Wusyep Bwore tikin Got (URT) vs NVI
1 Sehei ŋaiye kin nala ŋundu hondonge pe, lenge pris ondoh topoꞌ lenge bwore bworenge lalme jahilyeh yupwaiꞌe wusyep ŋaiye ka yonombe Jisas ka ole.
1 De manhã cedo, todos os chefes dos sacerdotes e líderes religiosos do povo tomaram a decisão de condenar Jesus à morte.
2 Miꞌe pe, tinge yenge mwah hroꞌe yupwaiꞌe syep kin pe, tinge yenge kin yalme Pailat, miyeꞌ embep lenge Juta ŋaiye miyeꞌ ondoh Rom nalaŋatme.
2 E, amarrando-o, levaram-no e o entregaram a Pilatos, o governador.
3 Ŋupe ŋaiye Judas, miyeꞌ ŋaiye nember Jisas nal syep lenge wachaih, ŋetekeꞌe ŋaiye tinge yende yumbune Jisas pe, ki plihe nimbilme ŋoihmbwaip kin. Kin plihe na nambaꞌe silwa wuhyau 30 uku na nangang lenge pris ondoh topoꞌe lenge bwore bworenge.
3 Quando Judas, que o havia traído, viu que Jesus fora condenado, foi tomado de remorso e devolveu aos chefes dos sacerdotes e aos líderes religiosos as trinta moedas de prata.
4 Kin ŋana lenge na, “Ŋam si mende hwap ŋaiye mende yumbune miyeꞌ bwore. Ki yukur ŋende hwap ende.” Tinge yungwisme wusyep kin na, “Liki yukur ŋainde poi ŋaiye ya ŋoihmeryembe. Liki ŋaiꞌe ŋaiꞌe nitei.”
4 E disse: "Pequei, pois traí sangue inocente". E eles retrucaram: "Que nos importa? A responsabilidade é sua".
5 Taꞌe luku pe, Judas tahar ŋiche wuhyau silwa nal nato yukoh yirise pe, kin tas nat nal. Kin nal pe, ki na teŋei mwah.
5 Então Judas jogou o dinheiro dentro do templo, saindo, foi e enforcou-se.
6 Lenge pris ondoh yambaꞌe wuhyau silwa luku pe, tinge yanange na, “Wuhyau eꞌe pe, yitini ŋaiye si ŋonombe miyeꞌ nule. Pe wusyep erŋeme poi ki ŋanange na, yukur ya plihe member topoꞌe ŋaiye ŋanar nato yukoh yirise.”
6 Os chefes dos sacerdotes ajuntaram as moedas e disseram: "É contra a lei colocar este dinheiro no tesouro, visto que é preço de sangue".
7 Tinge jahilyeh yanange wusyep depe, wuhyau uku tinge yiche yambaꞌe kekep malaih ende tikin miyeꞌ ende ŋaiye ŋere marp kekep. Tinge yisande kekep uku ka si tuꞌe luh titinge mitiŋ moi ende ŋaiye ka yule pe, ka yinis lenge si luku.
7 Então decidiram usar aquele dinheiro para comprar o campo do Oleiro, para cemitério de estrangeiros.
8 Taꞌe luku pe, kekep sikirp uku mindemboi ka jilme kekep tikin wim. Pe tukwini teter tinge jalme naŋ uku sai.
8 Por isso ele se chama campo de Sangue até o dia de hoje.
9 Topoꞌe wusyep ende ŋaiye somohon profet Jeremaia ŋanange pe, ki bwore mise. Ki ŋanange taꞌe leꞌe,
9 Então se cumpriu o que fora dito pelo profeta Jeremias: "Tomaram as trinta moedas de prata, preço em que foi avaliado pelo povo de Israel,
10 Pe wuhyau uku tinge yiche yambaꞌe kekep tikin miyeꞌ
10 e as usaram para comprar o campo do Oleiro, como o Senhor me ordenou".
11 Jisas gan ŋembep tikin Pailat, miyeꞌ embep lenge Rom pe, Pailat ŋisilihme na, “Nin kiŋ lenge Juta lakai?” Jisas nungwisme wusyep kin na, “Wusyep uku si ni ŋanange kili.”
11 Jesus foi posto diante do governador, e este lhe perguntou: "Você é o rei dos judeus? " Respondeu-lhe Jesus: "Tu o dizes".
12 Lenge pris ondoh topoꞌe lenge bwore bworenge syeꞌ yanange wusyep yalme Jisas nange ki ŋende ŋaiꞌe ŋaiꞌe syeꞌ pupwa. Kom kin yukur nungwisme wusyep tinge.
12 Acusado pelos chefes dos sacerdotes e pelos líderes religiosos, ele nada respondeu.
13 Taꞌe luku pe, Pailat plihe ŋisilihme na, “Nin si ŋasande ŋetekeꞌe ŋaimune ŋaiye tinge yanange yatme nin?”
13 Então Pilatos lhe perguntou: "Você não ouve a acusação que eles estão fazendo contra você? "
14 Kom Jisas yukur nungwisme wusyep ende natme Pailat pe, Pailat ŋoiheryembe wula wula.
14 Mas Jesus não lhe respondeu nenhuma palavra, de modo que o governador ficou muito impressionado.
15 Wahtaip ŋilyeh ŋilyeh ŋoto ŋup tikin Pasova pe, miyeꞌ ondoh tikin gavman se ka osme miyeꞌ ende ŋaiye ŋende hwap no, kin narp mwahupwaiꞌe pe, se ka osme kin el hlaininge. Luku se ka ende gunde ŋoihmbwaip lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye yisande lahmende.
15 Por ocasião da festa era costume do governador soltar um prisioneiro escolhido pela multidão.
16 Ŋup uku pe, miyeꞌ ende ŋaiye tikin pupwa yehe supule, kin narp nato mwahupwaiꞌe pe, naŋ kin Barabas.
16 Eles tinham, naquela ocasião, um prisioneiro muito conhecido, chamado Barrabás.
17 Ŋupe ŋaiye lenge miyeꞌ tuweinge lalme si yate jahilyeh miꞌe pe, Pailat ŋisilih lenge na, “Yip yisande ma musme lahmende ŋaiye ka el tus elme yip? Ma musme Barabas lakai, ma musme Jisas ŋaiye tinge yanange nange Got nalaŋatme kin?”
17 Pilatos perguntou à multidão que ali se havia reunido: "Qual destes vocês querem que lhes solte: Barrabás ou Jesus, chamado Cristo? "
18 Pailat si sisyeme ŋaiye lenge miyeꞌ embep lenge Juta ŋoihmbwaip pupwa me Jisas. Detale, lenge miyeꞌ tuweinge wula wula jande Jisas. Taꞌe luku pe, lenge miyeꞌ embep luku yenge Jisas yatme Pailat ŋaiye ka gin wusyep.
18 Porque sabia que o haviam entregado por inveja.
19 Ŋupe ŋaiye Pailat narp anah luh tikin ŋaiye ŋasande wusyep kot pe, tuwei kin wember wusyep ende watme kin waname na, “Nin yukur na ende ŋainde elme miyeꞌ bwore liki, na pakai. Tukwini ŋup eꞌe pe, ŋam mate tange me kin pe, ŋoihmbwaip ŋam eꞌe ki mane embere sekete.”
19 Estando Pilatos sentado no tribunal, sua mulher lhe enviou esta mensagem: "Não se envolva com este inocente, porque hoje, em sonho, sofri muito por causa dele".
20 Lenge pris ondoh topoꞌe lenge bwore bworenge yanange wusyep yahraꞌe ŋoihmbwaip lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye tinge ka tambah yilme Pailat yinime nange ka osme Barabas ote tus, kut ka onombe Jisas ka ole.
20 Mas os chefes dos sacerdotes e os líderes religiosos convenceram a multidão a que pedisse Barrabás e mandasse executar a Jesus.
21 Kom Pailat plihe ŋisilih lenge miyeꞌ tuweinge lalme luku na, “Yip yisande ma musme lahmende tinge hindi milme yip?” Lenge miyeꞌ tuweinge luku tambah yungwisme wusyep na, “Barabas!”
21 Então perguntou o governador: "Qual dos dois vocês querem que eu lhes solte? " Responderam eles: "Barrabás! "
22 O Pailat ŋana lenge na, “Yip yisande ma mende tuꞌe laime Jisas ŋaiye tinge jalme Krais?” Tinge lalme yahraꞌe yanange na, “Uluwei kin el loutungwarmbe!”
22 Perguntou Pilatos: "Que farei então com Jesus, chamado Cristo? " Todos responderam: "Crucifica-o! "
23 Kom Pailat plihe ŋisilih lenge na, “Kin ŋende hwap mune ti?” Tinge plihe tambah marnge yanange yal hlaꞌ na, “Uluwei kin el unuh loutungwarmbe!”
23 "Por quê? Que crime ele cometeu? ", perguntou Pilatos. Mas eles gritavam ainda mais: "Crucifica-o! "
24 Ŋupe ŋaiye Pailat ŋetekeꞌe taꞌe ŋaiye lenge miyeꞌ tuweinge yukur ka yisyunde wusyep kin, topoꞌe yarmbe embere ki nala tuhur. Pe kin nambaꞌe pinip nungurhme syep gah ŋembep tinge. Ki ŋana lenge na, “Miyeꞌ eꞌe ŋaiye ka ole pe, liki yukur hwap ŋam. Liki ŋaiꞌe ŋaiꞌe yip tip.”
24 Quando Pilatos percebeu que não estava obtendo nenhum resultado, mas, pelo contrário, estava se iniciando um tumulto, mandou trazer água, lavou as mãos diante da multidão e disse: "Estou inocente do sangue deste homem; a responsabilidade é de vocês".
25 Lenge mitiŋ lalme yungwisme wusyep kin na, “Hwap uku ka otme poi topoꞌe lenge talah poi.”
25 Todo o povo respondeu: "Que o sangue dele caia sobre nós e sobre nossos filhos! "
26 Taꞌe luku pe, Pailat nasme Barabas nalme tinge. Kut ki ŋana lenge miyeꞌ wondoh yenge mwah jate Jisas miꞌe pe, kin nember Jisas nal syep lenge miyeꞌ wondoh ŋaiye ka yuluwei kin yil loutungwarmbe.
26 Então Pilatos soltou-lhes Barrabás, mandou açoitar Jesus e o entregou para ser crucificado.
27 Lenge kokorohtup yenge Jisas ya yoto yokoh tikin gavena pe, tinge jal lenge kokorohtup lalme yate jahilyeh jan yoyorꞌme kin.Lenge kokorohtup syeꞌ tikin Rom|src="HK00197B.tif" size="col" ref="27.27"
27 Então, os soldados do governador levaram Jesus ao Pretório e reuniram toda a tropa ao seu redor.
28 Tinge yungul temhroŋ kin lalme, kut tinge yambaꞌe temhroŋ yaihe ende yate jahme kin.
28 Tiraram-lhe as vestes e puseram nele um manto vermelho;
29 Miꞌe pe, tinge yambaꞌe mwah senge ende pe, tinge yende taꞌe galaꞌ tikin kiŋ pe, tinge yaŋarꞌe jah ŋondoh kin. Topoꞌe tinge yaŋaꞌe wunje ende yal syep non kin taꞌe ŋaiye kin kiŋ ende. Pe tinge yisarꞌe ŋihip mbep jah ŋembep kin pe, tinge yende wi me kin yiname na, “Poi mahraꞌe naŋ nin, kiŋ titinge lenge Juta!”
29 fizeram uma coroa de espinhos e a colocaram em sua cabeça. Puseram uma vara em sua mão direita e, ajoelhando-se diante dele, zombavam: "Salve, rei dos judeus! "
30 Tinge chusyur tuhwaꞌ yalahe topoꞌe tinge yosoihme wunje pe, tinge plihe jate Jisas jah ŋondoh.
30 Cuspiram nele e, tirando-lhe a vara, batiam-lhe com ela na cabeça.
31 Ŋupe ŋaiye tinge yaname wusyep hiꞌe tale naŋ kin miꞌe pe, tinge yungul temhroŋ yaihe luku, kut tinge plihe jahme temhroŋ kitikin ya yanah. Miꞌe pe, tinge yambaꞌe Jisas yenge yal ŋaiye ka yuluwei yil loutungwarmbe.
31 Depois de terem zombado dele, tiraram-lhe o manto e vestiram-lhe suas próprias roupas. Então o levaram para crucificá-lo.
32 Nal yaŋah uku ŋaiye tinge yal pe, tinge ya titinihme miyeꞌ ende tikin moi embere Sairini pe, miyeꞌ uku naŋ kin Saimon. Lenge kokorohtup yarpe kin pe, tinge yututusme ŋaiye ka ikirh loutungwarmbe tikin Jisas.
32 Ao saírem, encontraram um homem de Cirene, chamado Simão, e o forçaram a carregar a cruz.
33 Tinge yenge Jisas yal luh ende ŋaiye tinge jalme Golgota. Wusyep tehei naŋ uku pe, tinge jalme Kekep tikin Ŋondoh Lupu.
33 Chegaram a um lugar chamado Gólgota, que quer dizer Lugar da Caveira,
34 Pe tinge da yaŋaꞌe wain syeꞌ ŋaiye tinge si yuluwihme topoꞌe loumwah sepele syeꞌ ŋaiye Jisas ka onoꞌe. Ki saipe ta pakai pe, ki garnge.
34 e lhe deram para beber vinho misturado com fel; mas, depois de prová-lo, recusou-se a beber.
35 Lenge kokorohtup yuluwei kin yal loutungwarmbe miꞌe pe, tinge jate tup hun me hihyilih lalme tikin Jisas ŋaiye lahende ka yohe pe, ka ambaꞌe.Tinge yuluwei Jisas yal loutungwarmbe|src="LB00324B.tif" size="col" ref="27.35"
35 Depois de o crucificarem, dividiram as roupas dele, tirando sortes.
36 Miꞌe pe, tinge yarp uku bepsaime kin.
36 E, sentando-se, vigiavam-no ali.
37 Pe tinge yainge wusyep syeꞌ pe, tinge yonote ya yanah loutungwarmbe no, tinge yende wusyep kot me kin. Tinge yainge taꞌe leꞌe, “Leꞌe Jisas, kin kiŋ titinge lenge Juta.”
37 Por cima de sua cabeça colocaram por escrito a acusação feita contra ele: ESTE É JESUS, O REI DOS JUDEUS.
38 O plihe sehei me Jisas pe, tinge yuluwei lenge miyeꞌ hoi ŋaiye yarmbe topoꞌe yende ŋendei. Miyeꞌ ŋoinde teŋei nal syep non, kut ŋoinde teŋei nal syep yaŋgam.
38 Dois ladrões foram crucificados com ele, um à sua direita e outro à sua esquerda.
39 Lenge miyeꞌ tuweinge yale yat pe, tinge yukulꞌme ŋondoh yaname wusyep hiꞌe.
39 Os que passavam lançavam-lhe insultos, balançando a cabeça
40 Tinge yaname na, “Hai, nin miyeꞌ iki ŋaiye ni ŋanange tatame na uluwau yukoh yirise no, nato ŋup hun na plihe guhurꞌe lono! Ŋaiye nin Talah tikin Got pe, osme loutungwarmbe liki ote guh kekep!”
40 e dizendo: "Você que destrói o templo e o reedifica em três dias, salve-se! Desça da cruz, se é Filho de Deus! "
41 Ki ŋahilyeh nal lenge pris ondoh, topoꞌe lenge jetmam tikin wusyep erŋeme, topoꞌe lenge bwore bworenge yaname wusyep hiꞌe tale naŋ kin.
41 Da mesma forma, os chefes dos sacerdotes, os mestres da lei e os líderes religiosos zombavam dele,
42 Tinge yaname na, “Kin nungwisme lenge miyeꞌ tuweinge syeꞌ, kom kin yukur tatame ka ungwisme kitikin! Ŋaiye kin kiŋ lenge Israel pe, tukwini ka osme loutungwarmbe luku ote guh pe, ŋoihmbwaip poi ka teŋeime kin kuli!
42 dizendo: "Salvou os outros, mas não é capaz de salvar a si mesmo! E é o rei de Israel! Desça agora da cruz, e creremos nele.
43 Ŋoihmbwaip kin teŋeime Got pe, kin ŋanange na, ‘Ŋam Talah tikin Got.’ Taꞌe luku pe, ŋaiye Got ka ende nihararme kin pe, Got se ka ungwisme kin.”
43 Ele confiou em Deus. Que Deus o salve agora, se dele tem compaixão, pois disse: ‘Sou o Filho de Deus! ’ "
44 Lenge miyeꞌ endei hoi ŋaiye teŋei topoꞌe Jisas plihe yaname wusyep hiꞌe tale kin.
44 Igualmente o insultavam os ladrões que haviam sido crucificados com ele.
45 Ŋau ŋanar moikin bumbumbe pe, ki yepelmbe supule ŋaparaꞌe kekep lalme nal tatame ŋaiye ŋau nambaꞌe hun yungwiris.
45 E houve trevas sobre toda a terra, do meio dia às três horas da tarde.
46 Ŋupe ŋaiye ŋau nambaꞌe hun pe, Jisas tambah marnge ŋanange na, “Eli, Eli, lema sabaktani?” Wusyep tehei uku ki ŋanange taꞌe leꞌe, “Got ŋam, Got ŋam, detaꞌe lai ti nin nasme ŋam?”
46 Por volta das três horas da tarde, Jesus bradou em alta voz: "Eloí, Eloí, lamá sabactâni? " que significa: "Meu Deus! Meu Deus! Por que me abandonaste? "
47 Lenge miyeꞌ tuweinge syeꞌ ŋaiye jan sehei uku yisande pe, tinge yanange na, “Yusyunde! Kin galme profet Elaija.”
47 Quando alguns dos que estavam ali ouviram isso, disseram: "Ele está chamando Elias".
48 Pe miyeꞌ ende gertenge na nambaꞌe ŋaiyuwat syum ŋohor nangah pinip wain ŋaiye ŋenyene supule ŋupwaiꞌe gah wunje ende ŋahraꞌe nah naŋaꞌe Jisas ŋaiye ka onoꞌe.
48 Imediatamente, um deles correu em busca de uma esponja, embebeu-a em vinagre, colocou-a na ponta de uma vara e deu-a a Jesus para beber.
49 Kom mitiŋ syeꞌ yanange na, “Te yeseperhme na taꞌe Elaija se ka ota ungwisme kin lakai?”
49 Mas os outros disseram: "Deixem-no. Vejamos se Elias vem salvá-lo".
50 Jisas plihe tambah marnge ŋanange ninde pe, kin keteme yohe pe, kin nule ko.
50 Depois de ter bradado novamente em alta voz, Jesus entregou o espírito.
51 Ŋup uku pe, ŋaiyuwat embere ŋaiye teŋei nato yukoh yirise tahar ŋowor hoime sai anah hlaꞌ pe, ki nenge gah bumbumbe nate gere mondom.Ŋaiyuwat embere ŋaiye teŋei nato yukoh yirise tahar ŋowor hoime.|src="CN01843B.tif" size="col" ref="27.51" Pe yoime embere ki tahar ŋondolꞌme kekep, topoꞌe ŋeser embere embere ki tahar ŋowor.
51 Naquele momento, o véu do santuário rasgou-se em duas partes, de alto a baixo. A terra tremeu, e as rochas se partiram.
52 Pe kohmap ŋaiye ŋeheh ki bu nat nal hohou sai pe, lenge miyeꞌ tuweinge wula wula tikin Got ŋaiye tinge si yule pe, tinge plihe tahar.
52 Os sepulcros se abriram, e os corpos de muitos santos que tinham morrido foram ressuscitados.
53 Tinge yasme ŋeheh no, ŋupe ŋaiye Jisas plihe tahar pe, tinge ya yoto moi yirise Jerusalem. Pe lenge miyeꞌ tuweinge wula wula yetekeꞌ lenge.
53 E, saindo dos sepulcros, depois da ressurreição de Jesus, entraram na cidade santa e apareceram a muitos.
54 Ŋupe ŋaiye miyeꞌ ondoh topoꞌe lenge miyeꞌ wondoh kin jan bepteme Jisas pe, tinge yetekeꞌe yoime embere luku tahar ŋondolꞌme kekep, topoꞌe ŋaiꞌe ŋaiꞌe syeꞌ ŋaiye ki ŋende. Tinge hiꞌjarnge pe, tinge yanange na, “Bwore mise! Miyeꞌ eꞌe kin Talah tikin Got.”
54 Quando o centurião e os que com ele vigiavam Jesus viram o terremoto e tudo o que havia acontecido, ficaram aterrorizados e exclamaram: "Verdadeiramente este era o Filho de Deus! "
55 Lenge tuweinge syeꞌ ŋaiye somohon yungwisme kin, topoꞌe tinge jande kin yase Galili yat pe, tinge jan sikirp yal wohe bepsaime ŋaimune ŋaiye ŋende.
55 Muitas mulheres estavam ali, observando de longe. Elas haviam seguido Jesus desde a Galiléia, para o servir.
56 Tuwei ŋoinde ŋaiye gwan wotop tinge luku pe, naŋ ti Maria tikin moi Makdala. Ŋoinde pe, Maria mam titinge Jems hindi Josep, ŋoinde pe, tuwei tikin Sebedi, mam Jems hindi Jon.
56 Entre elas estavam Maria Madalena; Maria, mãe de Tiago e de José; e a mãe dos filhos de Zebedeu.
57 Yungwiris pe, miyeꞌ lowe ende ŋaiye narp moi embere Arimatea pe, naŋ kin Josep, kin nat. Kin jetalah tikin Jisas.
57 Ao cair da tarde chegou um homem rico, de Arimatéia, chamado José, que se tornara discípulo de Jesus.
58 Kin nalme Pailat pe, kin ŋisilih Pailat nange tatame ka ambaꞌe wahriꞌ Jisas enge el ononde. Taꞌe pe, Pailat ŋana lenge miyeꞌ wondoh ŋaiye ka yaŋaꞌe Jisas yilme Josep.
58 Dirigindo-se a Pilatos, pediu o corpo de Jesus, e Pilatos ordenou que lhe fosse entregue.
59 Taꞌe luku pe, Josep na nambaꞌe Jisas nenge nal pe, kin nenge ŋaiyuwat wukauwe ŋaiye miꞌ supule nupwaiꞌe wahriꞌ Jisas.
59 José tomou o corpo, envolveu-o num limpo lençol de linho
60 Pe kin nenge Jisas nal nember nato ŋeheh ŋambaran kitikin. Ŋeheh uku pe, map ende nato ŋeser ŋaiye Josep ŋana lenge miyeꞌ syeꞌ pe, tinge yiche. Pe Josep ŋenenem ŋeser bimbaiye nate tatme ŋeheh map. Kin ŋende taꞌe luku miꞌe pe, kin nal ko.
60 e o colocou num sepulcro novo, que ele havia mandado cavar na rocha. E, fazendo rolar uma grande pedra sobre a entrada do sepulcro, retirou-se.
61 Maria titi moi Makdala topoꞌe Maria ŋoinde hindi yarp sehei me pe, tinge hindi yusukumbe ŋeheh.
61 Maria Madalena e a outra Maria estavam assentadas ali, em frente do sepulcro.
62 Ŋup tikin Sabat miꞌe pe, ŋaiye Sarere yungwiris pe, lenge pris ondoh topoꞌ lenge Farisi ya yetekeꞌe Pailat.
62 No outro dia, que era o seguinte ao da Preparação, os chefes dos sacerdotes e os fariseus dirigiram-se a Pilatos
63 Tinge yal pe, tinge yaname na, “Lahmborenge, poi ŋoiheryembe wusyep ende ŋaiye miyeꞌ homboꞌe luku teter narp no, ki ŋanange na, ‘Ŋup hun ka miꞌe pe, ma plihe tuhur.’
63 e disseram: "Senhor, lembramos que, enquanto ainda estava vivo, aquele impostor disse: ‘Depois de três dias ressuscitarei’.
64 Taꞌe luku pe, na ini lenge miyeꞌ wondoh ka jin tutme topoꞌe bep yerŋenge ŋeheh map bworerme supule yi tutume ŋaiye ŋup hun ka miꞌe. Ŋoihme ŋaiye lenge jetalah kin se ka yute yul yambaꞌe wahriꞌ kin yenge yil. Pe se ka homboꞌe yeh lenge miyeꞌ tuweinge nange kin si tahar nasme ŋeheh. Taꞌe luku pe, hwap ŋambaran eꞌe ka el la engelyembe hwap yere somohonme.”
64 Ordena, pois, que o sepulcro dele seja guardado até o terceiro dia, para que não venham seus discípulos e, roubando o corpo, digam ao povo que ele ressuscitou dentre os mortos. Este último engano será pior do que o primeiro".
65 Pe Pailat ŋana lenge na, “Taꞌe liki pe, yip yambaꞌe lenge miyeꞌ wondoh ŋaiye ka bepteme topoꞌe ka bep yerŋenge ŋeheh uku bongol supule.”
65 "Levem um destacamento", respondeu Pilatos. "Podem ir, e mantenham o sepulcro em segurança como acharem melhor".
66 Taꞌe luku pe, tinge jase kohmap tikin ŋeser map miꞌe pe, tinge yende wutuꞌ ende ya sai kohmap ŋaiye yukur lahende se ka ota kumbur kohmap. Miꞌe pe, tinge yember lenge miyeꞌ wondoh yate jan bepyeteme ŋeheh map.
66 Eles foram e armaram um esquema de segurança no sepulcro; e além de deixarem um destacamento montando guarda, lacraram a pedra.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Mateus 27, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.