Mateus 23
Wusyep Bwore tikin Got (URT) vs NTLH
1 Miꞌe pe, Jisas ŋanange wusyep nalme lenge miyeꞌ tuweinge lalme topoꞌe lenge jetalah kin.
1 Então Jesus falou à multidão e aos seus discípulos.
2 “Lenge jetmam tikin wusyep erŋeme topoꞌ lenge Farisi yanange yasamb yip wusyep erŋeme taꞌe ŋaiye Moses ŋende.
2 Ele disse:
3 Taꞌe luku pe, wusyep lalme ŋaiye ka yini yip pe, pa yusyunde, topoꞌe pa junde. Kut yukur pa yende ŋaiꞌe ŋaiꞌe junde ŋaimune ŋaiye tinge yende. Detale, yukur tinge yende ŋaimune jande wusyep ŋaiye tinge yanange.
3 Por isso vocês devem obedecer e seguir tudo o que eles dizem. Porém não imitem as suas ações, pois eles não fazem o que ensinam.
4 Ki taꞌe ŋaiye tinge yupwaiꞌe ŋainde duꞌ embere ŋaiye tikin mane sekete yikil ya yanah melem lenge miyeꞌ pe, tinge yahaiꞌe nihe ŋaiye ka yikirh. Kom tinge yukur ŋoiheryembe nange ka se yangange lenge syep ŋaiye yikirh mane luku.
4 Amarram fardos pesados e os põem nas costas dos outros, mas eles mesmos não os ajudam, nem ao menos com um dedo, a carregar esses fardos.
5 Tinge tangarhme galat embere ŋaiye ka yininge wusyep topoꞌme Got. Topoꞌe tinge yupwaiꞌe mwah sokoloh yal temhroŋ sokoloh syum tinge. Tinge yende ŋaiꞌe ŋaiꞌe lalme luku nange lenge miyeꞌ tuweinge ka yetekeꞌ lenge.Wusyep syeꞌ tikin Got sai nato bokis uku ŋaiye sai nungup kin. (23.5)//Kis 13.1-6, Lo 6.4-9, 11.13-21|src="HK00274B.tif" size="col" ref="Mat 23.5"
5 Tudo o que eles fazem é para serem vistos pelos outros. Vejam como são grandes os trechos das das suas
6 Ŋup tikin ŋaiye tinge yende ŋai embere pe, tinge yisande tikin ŋaiye ka yurp luh ŋendehei. Topoꞌe tinge de ka yurp luh ŋendehei ŋaiye tate nato yokoh lotu.
6 Eles preferem os melhores lugares nos banquetes e os lugares de honra nas
7 Tinge yisande ŋaiye lenge mitiŋ ka yalaŋas yember lenge, topoꞌe yangaŋg lenge ŋau bwore yanar moi jahilyeh. Topoꞌe tinge yisande ŋaiye lenge mitiŋ uku ka jil lenge nange jetmam.
7 Gostam de ser cumprimentados com respeito nas praças e de ser chamados de “mestre”.
8 Kom yip lenge miyeꞌ tuweinge ŋam pe, yip lalme toꞌtataiye. Taꞌe luku pe, yukur ka jil yip nange jetmam. Kut miyeꞌ esep ilyeh kin jetmam yip.
8 Porém vocês não devem ser chamados de “mestre”, pois todos vocês são membros de uma mesma família e têm somente um Mestre.
9 Topoꞌe yukur pa jilme lahende ŋaiye narp kekep eꞌe nange Yai. Detale, Yai ilyeh kin narp nanah moihlaꞌ.
9 E aqui na terra não chamem ninguém de pai porque vocês têm somente um Pai, que está no céu.
10 Topoꞌe yukur pa jil yip nange miyeꞌ ondoh. Detale, miyeꞌ esep ilyeh ŋaiye kin miyeꞌ ondoh yip pe, Krais.
10 Vocês não devem também ser chamados de “líderes” porque vocês têm um líder, o
11 Lahmende ŋaiye kin da orp miyeꞌ ondoh yip pe, kin ka orp tuꞌe ŋaiye miyeꞌ wah yip topoꞌe.
11 Entre vocês, o mais importante é aquele que serve os outros.
12 Lahmende ŋaiye kin ŋahraꞌe naŋ kitikin pe, naŋ kin min ka guh. Kut lahmende ŋaiye kin tale naŋ kitikin pe, kin min ka ambaꞌe naŋ embere.”
12 Quem se engrandece será humilhado, mas quem se humilha será engrandecido.
13 “Yip lenge jetmam tikin wusyep erŋeme topoꞌ yip lenge Farisi, yip ŋoihme! Yip yoworꞌe mut hoi! Yip jase kohmap ŋaiye yal yoto lemame tikin moihlaꞌ jah ŋembep lenge miyeꞌ tuweinge. Kom yiptip yukur yal yoto, topoꞌe ŋupe ŋaiye lenge miyeꞌ tuweinge yala yil yoto pe, yip tatme ŋahwikin tinge.
13 — Ai de vocês,
14 (Yip lenge jetmam tikin wusyep erŋeme topoꞌe yip lenge Farisi pe, yip ŋoihme! Yip homboꞌe yeh lenge tuweinge ŋope pe, yip yambaꞌe yukoh tinge, topoꞌe yip homboꞌe yanange wusyep topoꞌe Got sokolohe yaparaꞌe hwap yip ŋaiye yende. Pe nihe syohe yip ŋaiye minde pa yambaꞌe pe, ki pupwa ŋembere nihe sekete.)
14 [— Ai de vocês, mestres da Lei e fariseus, hipócritas! Pois vocês exploram as viúvas e roubam os seus bens e, para disfarçarem, fazem longas orações! Por isso o castigo de vocês será pior!]
15 Yip lenge jetmam tikin wusyep erŋeme, topoꞌ yip lenge Farisi pe, yip ŋoihme! Yip miyeꞌ pupwa ŋaiye yoworꞌe mut hoi. Yip yalꞌe yalꞌe yal loh pinip topoꞌe kekep lalme ŋaiye yende miyeꞌ esep ilyeh ka orp tuꞌe jetalah yip. Ŋupe ŋaiye kin si narp taꞌe jetalah yip miꞌe pe, kin nengelyembe yip taꞌe miyeꞌ ŋaiye ŋende pupwa pe, ka el hel.
15 — Ai de vocês, mestres da Lei e fariseus, hipócritas! Pois vocês atravessam os mares e viajam por todas as terras a fim de procurar converter uma pessoa para a sua religião. E, quando conseguem, tornam essa pessoa duas vezes mais merecedora do inferno do que vocês mesmos.
16 Yip lenge miyeꞌ ŋaiye ŋembep tangare yala yasambe yaŋah lenge miyeꞌ pe, yip ŋoihme! Yip yanange yasambe lenge wusyep na, ‘Ŋaiye miyeꞌ ende ka ininge na, mise supule nanah hlaꞌ ŋaiye yukoh yirise. Pe liki ki pakai. Kom ŋaiye miyeꞌ ende ka ininge na, ŋeser gol ŋanar nato yukoh yirise, mise supule nanah hlaꞌ. Pe luku se ka ende gunde wusyep ŋaiye ki ŋanange.’
16 — Ai de vocês, guias cegos! Pois vocês ensinam assim: “Se alguém jurar pelo Templo, não é obrigado a cumprir o juramento. Mas, se alguém jurar pelo ouro do Templo, então é obrigado a cumprir o que jurou.”
17 Yip pupwa kwote, topoꞌe ŋembep yip si tangar! O ŋaimune kin nat yer, gol lakai yukoh yirise? Yip sisyeme na, gol ŋaiye ki ŋanar tas wicherꞌ pe, yukur ki ŋembere nal ŋembep tikin Got. Kom gol ŋaiye ŋanar nato yukoh yirise pe, luku ki gol bwore tikin Got.
17 Tolos e cegos! Qual é mais importante: o ouro ou o Templo que
18 Yip plihe yanange wusyep yasamb lenge na, ‘Ŋaiye miyeꞌ ende ka ininge wusyep bongol gil naŋ ŋeser hendeinge na, ininge mise supule nanah hlaꞌ. Pe liki ka pakai. Kom ŋaiye miyeꞌ ende ka ininge wusyep bongol gil naŋ ofa ŋaiye tikir nanah ŋeser hendeinge pe, kin ka ende gunde wusyep ŋaiye kin ŋanange.’
18 Vocês também ensinam isto: “Se alguém jurar pelo altar, não é obrigado a cumprir o juramento. Mas, se jurar pela oferta que está no altar, então é obrigado a cumprir o que jurou.”
19 Ŋembep yip taꞌe si tangar eꞌe. Ŋaimune ki ŋembere topoꞌe ŋendehei nal ŋembep tikin Got? Ofa ŋilyehme pe, ki luh pakaiye, kut ŋaiye na ikil e unuh ŋeser hendeinge pe, ki bwore nal ŋembep tikin Got.
19 Cegos! Qual é mais importante: a oferta ou o altar que santifica a oferta?
20 Taꞌe luku pe, ŋupe ŋaiye miyeꞌ ende kin ŋanange wusyep bongol gal naŋ ŋeser hendeinge nange mise pe, luku kin ŋende bongolme wusyep kin ŋaiye kin gal naŋ ŋeser hendeinge, topoꞌe ŋaiꞌe ŋaiꞌe lalme ŋaiye tikir nanah uku.
20 Por isso, quando alguém jura pelo altar, está jurando pelo altar e por todas as ofertas que estão em cima dele.
21 Topoꞌe ŋupe ŋaiye kin ŋanange wusyep bongol gal naŋ yukoh yirise nange mise supule pe, luku kin ŋende bongolme wusyep uku topoꞌe Got ŋaiye narp nato yukoh yirise luku.
21 Quando alguém jura pelo Templo, está jurando pelo Templo e por Deus, que mora ali.
22 Topoꞌe ŋupe ŋaiye miyeꞌ ŋanange wusyep gal naŋ moihlaꞌ nange mise supule pe, luku kin ŋende bongolme wusyep kin uku ŋaiye luh yilihe tikin Got, topoꞌe kitikin Got narp nanah luh uku bepteme ŋaiꞌe ŋaiꞌe lalme.
22 E, quando alguém jura pelo céu, está jurando pelo trono de Deus e pelo próprio Deus, que está sentado nele.
23 Yip lenge jetmam tikin wusyep erŋeme topoꞌe yip lenge Farisi, yip ŋoihme! Yip lenge miyeꞌ tikin ŋaiye yoworꞌe mut hoi. Kapenih siki sikirp tikin wah pe, yip yiyarꞌe pe, yip yaŋaꞌe umbur yalme Got. Kom yip si jarnge ŋaiye pa junde wusyep embere embere tikin wusyep erŋeme taꞌe ŋoih miꞌmiꞌ, topoꞌe ŋoihmbwaip mise ŋaiye ikirh mane me wah tikin Got, topoꞌe yaŋah bwore bwarme ŋaiye iyarꞌe lenge miyeꞌ tuweinge. Yip pa yende junde wusyep erŋeme sikirp luku ŋaiye ŋanange. Topoꞌe yip yukur pa se yusme wusyep erŋeme ŋaiye ŋembere, na pakai.
23 — Ai de vocês, mestres da Lei e fariseus, hipócritas! Pois vocês dão a Deus a décima parte até mesmo da hortelã, da erva-doce e do
24 Yip ŋembep si tangar ŋaiye yip yala yasambe yaŋah lenge miyeꞌ tuweinge. Yip yosoko ŋomboro malaih ŋaiye ya jah pinip ŋaiye pa yonoꞌe, kut yuwor kamel ŋaiye na gah pinip pe, yip yonoꞌe chumburꞌe!
24 Guias cegos! Coam um mosquito, mas engolem um camelo!
25 Yip lenge jetmam tikin wusyep erŋeme topoꞌe yip lenge Farisi, yip pupwa supule. Yip lenge miyeꞌ ŋaiye yoworꞌe mut hoi. Yip yende solombe ŋoiheryembe yip tip. Yip yendendeꞌme wahriꞌ wicherꞌ, kut nato ŋoihmbwaip meleꞌe yip pe, papararme ŋaiꞌe ŋaiꞌe pupwa.
25 — Ai de vocês, mestres da Lei e fariseus, hipócritas! Pois vocês lavam o copo e o prato por fora, mas por dentro estes estão cheios de coisas que vocês conseguiram pela violência e pela ganância.
26 Ŋembep yip lenge Farisi si tangar. Ŋendehei na ihyete ŋoihmbwaip pupwa nin e oto meleꞌe yer. Tu pakai pe, nate tas wahriꞌ wicherꞌ nin yukur ka bwore.
26 Fariseu cego! Lave primeiro o copo por dentro, e então a parte de fora também ficará limpa!
27 Yip lenge jetmam tikin wusyep erŋeme topoꞌe yip lenge Farisi, yip pupwa supule! Yip miyeꞌ ŋaiye yoworꞌe mut hoi. Yip taꞌe ŋeheh titinge miyeꞌ yule ŋaiye tinge si yendendeꞌme wicherꞌ miꞌ supule. Kom nato meleꞌe luku pe, tikin papararme lupu, topoꞌe ŋaiꞌe ŋaiꞌe ŋaiye pupwa yehe.
27 — Ai de vocês, mestres da Lei e fariseus, hipócritas! Pois vocês são como túmulos pintados de branco, que por fora parecem bonitos, mas por dentro estão cheios de ossos de mortos e de podridão.
28 Ki ŋahilyeh natme yip pe, ŋaiye wahriꞌ wicherꞌ yip, ki bwore supule nal ŋembep lenge mitiŋ lalme. Kom nato meleꞌe yip pe, ki paparar me wusyep molohe topoꞌe yengelyembe wusyep erŋeme.
28 Por fora vocês parecem boas pessoas, mas por dentro estão cheios de mentiras e pecados.
29 Ki pupwa supule ŋaiye yip lenge jetmam tikin wusyep erŋeme topoꞌe yip lenge Farisi! Yip ŋoihme! Yip miyeꞌ ŋaiye yoworꞌe mut hoi. Yip si yiche ŋeheh bwore bwore lenge profet ŋaiye lenge mwankaꞌ yip yongomb lenge. Topoꞌe yip yendendeꞌme ŋeheh lenge miyeꞌ ŋaiye yarp bwore bwarme, ŋaiye lenge mwankaꞌ yip yende yumbune tinge.
29 — Ai de vocês,
30 Topoꞌe yip yanange na, ‘Ŋaiye poi ya murp dindiꞌ ŋupe ŋaiye lenge mwan kaꞌ pe, poi yukur yase mungwis lenge ŋaiye mongomb lenge profet ka yule.’
30 E dizem: “Se tivéssemos vivido no tempo dos nossos antepassados, não teríamos feito o que eles fizeram, não teríamos matado os profetas.”
31 Wusyep uku ki pasam poi nange yip iki, yip talah titinge lenge miyeꞌ ŋaiye yongomb lenge profet no, tinge yule.
31 Assim vocês confirmam que são descendentes daqueles que mataram os profetas.
32 Taꞌe luku pe, yip plihe yende yi yunuh hlaꞌ me ŋaimune ŋaiye somohon lenge mwan kaꞌ yende.
32 Portanto, vão e terminem o que eles começaram!
33 Yip lenge hwaŋ pupwa. Yip taꞌe lenge talah tikin gunu. Got ka ende wusyep me yip pe, se pa yil moi pupwa hel. Pe yip pa yurp bworerme tuꞌe la?
33 Cobras venenosas, ninhada de cobras! Como esperam escapar da condenação do inferno?
34 Taꞌe luku pe, ŋam mana yip! Ŋam ma member lenge profet, topoꞌe lenge miyeꞌ sande tekeꞌe, topoꞌ lenge jetmam tikin wusyep erŋeme mut me yip. Pe pa yongomb lenge syeꞌ ka yule, topoꞌe pa yuluwei syeꞌ yil loutungwarmbe, topoꞌe pa yenge mwah hroꞌe yupwaiꞌe yararahe lenge yinir yoto yokoh lotu yip. Topoꞌe pa kukwame yandalam lenge yilꞌe yilꞌe yoto moi embere lalme.
34 Pois eu lhes mandarei profetas, homens sábios e mestres. Vocês vão matar alguns, crucificar outros, chicotear ainda outros nas
35 Taꞌe luku pe, pupwa lenge miyeꞌ lalme ŋaiye somohon yongomb lenge miyeꞌ bwore bwore luku pe, ki sai kekep eꞌe pe, hwap tinge lalme luku ka el unuh yip. Tinge yongomb lenge miyeꞌ bwore ŋaiye yukur tinge yende hwap ende, pakai. Tinge yonombe Abel yer nate gere Sekaraia, talah tikin Berekia. Miyeꞌ uku pe, tinge yonombe nato bumbumbe yukoh yirise topoꞌe ŋeser hendeinge.
35 Por isso Deus castigará vocês pela morte de todas as pessoas inocentes que os antepassados de vocês mataram, desde a morte do inocente Abel até a de Zacarias, filho de Baraquias, que vocês mataram entre o Templo e o altar.
36 Ŋam mana yip bwore mise! Hwap lalme ŋaiye somoho somohonme luku pe, ka ote ende yumbune yip lalme ŋaiye tukwini yarp eꞌe.”
36 Eu afirmo a vocês que isto é verdade: o castigo por tudo isso cairá sobre o povo de hoje.
37 Jisas plihe ŋanange na, “Jerusalem, Jerusalem! Nin nongomb lenge profet yule, topoꞌ lenge miyeꞌ wah tikin Got ŋaiye nember lenge yatme nin pe, nin niche ŋeser nongomb lenge yule. Ni wula wula ŋaiye ŋam mala gwaras lenge talah nin lalme menge mute guhilyeh tuꞌe tuwet mam ŋaiye gwaras lenge talah ti wate winis lenge woto tuwet yohe ti. Kom yip jarnge ŋam.
37 Jesus terminou, dizendo:
38 Yusyunde! Tukwini luh yip uku ka pupwa pe, ka si pakaiye.
38 Agora a casa de vocês ficará completamente abandonada.
39 Ŋam mana yip! Yip yukur tatame ŋaiye pa plihe yetekeꞌe ŋam yi tutume ŋaiye pa yininge na, ‘Got kin ka ende miꞌmiꞌ me Krais, miyeꞌ ŋaiye nate ŋoto naŋ tikin Lahmborenge.’”
39 Eu afirmo que vocês não me verão mais, até chegar o tempo em que dirão: “Deus abençoe aquele que vem em nome do Senhor!”
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Mateus 23, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.