Mateus 20

Wusyep Bwore tikin Got (URT) vs NAA

Sair da comparação
NAA Nova Almeida Atualizada 2017
1 Jisas plihe ŋanange na, “Lemame tikin moihlaꞌ pe, ki taꞌe leꞌe. Ninde ŋaiye hondo hondonge pe, miyeꞌ tehei ŋaiye wah wain nal tas nambaꞌ lenge miyeꞌ wah syeꞌ ŋaiye ka yende wah yoto wah wain kin.
1 — Porque o Reino dos Céus é semelhante a um homem, dono de terras, que saiu de madrugada para contratar trabalhadores para a sua vinha.
2 Tinge yupwaiꞌe wusyep miꞌe pe, lenge miyeꞌ wah uku hriphrip ŋaiye tinge ilyeh ilyeh ka yambaꞌe wuhyau mape me wah ŋaiye ŋup ilyeh. Pe kin nember lenge yal yende wah yoto wah wain kin.
2 E, tendo combinado com os trabalhadores o pagamento de um denário por dia, mandou-os para a vinha.
3 O ŋau nambaꞌe syepumbur hoye hoye ŋaiye hondonge pe, miyeꞌ uku plihe nal moi tikin windau pe, kin ŋetekeꞌe lenge miyeꞌ syeꞌ jan paka pakaiye.
3 Saindo por volta de nove horas da manhã, viu, na praça, outros que estavam desocupados
4 Taꞌe luku pe, kin ŋana lenge na, ‘Yip topoꞌe yil yende wah yoto wah wain pe, ma se yul yip yitini ŋaiye ki bwore bwarme.’
4 e lhes disse: “Vão vocês também trabalhar na vinha, e eu lhes pagarei o que for justo.”
5 Pe tinge yal wah kin. Miꞌe pe, miyeꞌ tehei uku plihe ŋende ŋahilyeh ŋaiye sekeime ki ŋende. Kin ŋende taꞌe luku ŋupe ŋaiye ŋau ŋanar moikin bumbumbe, topoꞌe kin plihe ŋende ŋupe ŋaiye ŋau nambaꞌe hun.
5 Eles foram. Tendo saído de novo, perto do meio-dia e às três horas da tarde, fez a mesma coisa.
6 Ŋupe ŋaiye ŋau nambaꞌe syepumbur ŋaiye yungwiris pe, kin plihe nal moi windau pe, kin ŋetekeꞌe lenge miyeꞌ syeꞌ plihe jan uku. Kin ŋisilih lenge na, ‘O ŋau yeheꞌe yip yate jan paka pakaiye yende ŋaimune?’
6 E, saindo por volta de cinco horas da tarde, encontrou outros que estavam desocupados e lhes perguntou: “Por que vocês ficaram desocupados o dia todo?”
7 Tinge yungwisme wusyep na, ‘Miyeꞌ ende yukur pwal poi wah ŋaiye ya mende.’ Miyeꞌ uku ŋana lenge na, ‘Bwore, yip topoꞌe yil yende wah yoto wah wain ŋam.’
7 Eles responderam: “Porque ninguém nos contratou.” Então ele lhes disse: “Vão vocês também trabalhar na vinha.”
8 O si yungwiris miꞌe pe, yai tehei wah wain uku ŋaname miyeꞌ embep lenge miyeꞌ wah uku na, ‘Gil lenge miyeꞌ wah ka yut pe, angang lenge yitini. Ŋendehei kin pe, na angang lenge miyeꞌ wah ŋaiye yat yuwo yende wah pe, ka yambaꞌe yitini tinge yil yer. Miꞌe pe, na ende tuꞌe luku enge e tutume lenge miyeꞌ wah ŋaiye yat yer yende wah pe, tinge ka yambaꞌe yitini tinge yut yuwo.’
8 — Ao cair da tarde, o dono da vinha disse ao seu administrador: “Chame os trabalhadores e pague-lhes o salário, começando pelos últimos, indo até os primeiros.”
9 Lenge miyeꞌ wah ŋaiye yate yoto yende wah ŋaiye ŋau nambaꞌe syepumbur pe, tinge yate yambaꞌe wuhyau mape tinge.
9 Chegando os que foram contratados às cinco da tarde, cada um deles recebeu um denário.
10 O ŋupe ŋaiye lenge miyeꞌ wah ŋaiye si tahar hondo hondonge yat yer yende wah pe, tinge yat. Tinge ŋoiheryembe nange se ka yambaꞌe wuhyau sikirp ŋembere. Kom pakai. Tinge topoꞌe yambaꞌe wuhyau mape ilyeh ilyeh.
10 Ao chegarem os primeiros, pensaram que receberiam mais; porém também estes receberam um denário cada um.
11 Tinge yambaꞌe wuhyau uku yetekeꞌe pe, tinge yahraꞌe tuhwar yotop miyeꞌ tehei wah wain.
11 Mas, tendo-o recebido, começaram a murmurar contra o dono das terras,
12 Tinge yanange na, ‘Lenge miyeꞌ eꞌe pe, tinge yat yuwo supule ŋaiye yungwiris yende wah pe, ni pwal poi wuhyau tatame lalme. Kom poi eꞌe pe, poi mat hondo hondonge pe, ŋau tikin gene sekeh poi ŋaiye poi mende wah mate tatame yungwiris.’
12 dizendo: “Estes últimos trabalharam apenas uma hora, mas você os igualou a nós, que suportamos a fadiga e o calor do dia.”
13 Miyeꞌ tehei nungwisme wusyep ŋaiye ŋoinde tinge na, ‘Yusyunde, ŋimei, ŋam yukur homboꞌe meyeh yip. Ŋendehei poi si mupwaiꞌe wusyep nange pa yende wah ŋup ilyeh pe, pa yambaꞌe wuhyau mape ilyeh.
13 — Então o dono disse a um deles: “Amigo, não estou sendo injusto com você. Você não combinou comigo trabalhar por um denário?
14 Tukwini pa yambaꞌe wuhyau yip pe, pa yil moi yip. Ŋaiye ŋasande ŋam tanam pe, ma mangange lenge miyeꞌ ŋaiye yat yuwo yende wah pe, ka yambaꞌe yitini ŋahilyeh tuꞌe yip yambaꞌe.
14 Pegue o que é seu e saia daqui. Pois quero dar a este último tanto quanto dei a você.
15 Luku wuhyau ŋam tanam. Kai, taꞌe ŋam yukur tatame ŋaiye ma moworꞌe wuhyau ŋam uku miyarꞌe gunde ŋasande ŋam lakai? Taꞌe yip ŋoihmbwaip pupwa ŋaiye ŋam mangange wuhyau embere me tinge?’”
15 Será que não me é lícito fazer o que quero com o que é meu? Ou você ficou com inveja porque eu sou bom?”
16 Pe Jisas ŋanange na, “Taꞌe luku pe, lahmende ŋaiye yat yer pe, ka yil yuwo, kut lahmende ŋaiye yat yuwo pe, ka yil yer.”
16 — Assim, os últimos serão primeiros, e os primeiros serão últimos.
17 Jisas nala el unuh Jerusalem pe, kin nambaꞌe lenge jetalah 12 kin yal luh ende ŋaiye nal yaŋah uku pe, kin syumbe ŋana lenge wusyep tase.
17 Estando Jesus para subir a Jerusalém, chamou os doze discípulos para um lado e, no caminho, lhes disse:
18 Kin ŋana lenge na, “Yusyunde! Poi mala mil munuh Jerusalem ŋaiye ka yember Talah tikin Miyeꞌ yil syep lenge pris ondoh topoꞌe lenge jetmam tikin wusyep erŋeme. Tinge ka yende wusyep me kin pe, ka yupwaiꞌe wusyep ŋaiye ka yonombe ka ole.
18 — Eis que subimos para Jerusalém, e o Filho do Homem será entregue aos principais sacerdotes e aos escribas. Eles vão condená-lo à morte
19 Pe ka yember kin yil syep lenge haiten ŋaiye ka yende wi me kin. Tinge ka yininge wusyep jonombaiꞌe kin, topoꞌe yenge winje yupwaiꞌe yararahe kin miꞌe pe, ka yuluwei kin yil loutungwarmbe. Kom ŋup hun kin pe, ka plihe tuhur.”
19 e entregá-lo aos gentios para ser zombado, açoitado e crucificado; mas, ao terceiro dia, ressuscitará.
20 Miꞌe pe, tuwei tikin Sebedi wenge lenge lahmiyeꞌ titi hoi wate wasarꞌe ŋimbep gwah ŋihip Jisas pe, ti da wisilihme Jisas me ŋainde.
20 Então se aproximou de Jesus a mulher de Zebedeu, com seus filhos, e, adorando-o, pediu-lhe um favor.
21 Jisas ŋisilihme ti na, “Nin ŋasande ŋaimune?” Tuwei uku wungwisme wusyep kin na, “Tukwini na ini ŋam bwore mise nange lenge talah ŋam hoi eꞌe ka yurp tuꞌe miyeꞌ ondoh topoꞌe nin yoto lemame nin. Ŋoinde ka orp syep non, kut ŋoinde ka orp syep yaŋgam.”
21 Jesus lhe perguntou: Ela respondeu: — Mande que, no seu reino, estes meus dois filhos se assentem um à sua direita e o outro à sua esquerda.
22 Jisas nungwisme wusyep ti na, “Yip yukur sisyeme wusyep mune ŋaiye yip yanange liki. Taꞌe yip hindi tatame pa yonoꞌe pinip juh yukoh tikin nihe syohe ŋaiye ma mambaꞌe lakai?” Tinge yungwisme wusyep kin na, “Poi hindi tatame.”
22 Mas Jesus disse: Eles responderam: — Podemos.
23 Jisas ŋana lenge hindi na, “Mise, yip hindi se pa yonoꞌe pinip juh yukoh tikin nihe syohe ŋaiye ma mambaꞌe, kom lahmende ŋaiye ka orp syep non ŋam topoꞌe syep yaŋgam ŋam pe, liki yukur ŋainde ŋam ŋaiye ma malaŋatme. Luh uku titinge lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye Yai ŋam si nalaŋatme ŋende miꞌmiꞌ me tinge sai.”
23 Então Jesus lhes disse:
24 Ŋupe ŋaiye lenge jetalah syepumbur umbur yisande wusyep uku pe, tinge tuhwarme lenge miyeꞌ toꞌ tataime hoi uku.
24 Quando os outros dez discípulos ouviram isso, ficaram indignados com os dois irmãos.
25 Kom Jisas gal lenge yat pe, kin ŋana lenge na, “Ŋoihmbwaip titinge kiŋ lenge haiten pe, pupwa sire sekete ŋaiye tinge yende yal lenge hroꞌmbwat tinge. Pe lenge miyeꞌ embep titinge pupwa bongol sekete nange lenge hroꞌmbwat uku ka yisyunde wusyep tinge.
25 Então Jesus, chamando-os para junto de si, disse:
26 Kut ŋaimune ŋaiye taꞌe luku pe, yukur ka ote si bumbe me yip. Kom miyeꞌ ŋaiye nala orp tuꞌe ŋaiye miyeꞌ ondoh me yip pe, kin ka orp tuꞌe miyeꞌ wah yip.
26 Mas entre vocês não será assim; pelo contrário, quem quiser tornar-se grande entre vocês, que se coloque a serviço dos outros;
27 Topoꞌe lahmende ŋaiye kin nala el yerme yip pe, kin ka orp tuꞌe ŋaiye miyeꞌ wah pakaiye yip.
27 e quem quiser ser o primeiro entre vocês, que seja servo de vocês;
28 Ki ŋahilyeh taꞌe Talah tikin Miyeꞌ ŋaiye nat pe, yukur kin nat ŋaiye lenge miyeꞌ ka yende wah ŋaiye yungwisme kin, pakai. Kin nat ŋaiye ka ungwisme lenge miyeꞌ tuweinge, topoꞌe ka aŋaꞌe laip kitikin ŋaiye ka osme hwap tinge lalme.”
28 tal como o Filho do Homem, que não veio para ser servido, mas para servir e dar a sua vida em resgate por muitos.
29 Jisas nenge lenge jetalah kin yasme Jeriko pe, lenge miyeꞌ tuweinge wondoh embere jande kin.
29 Saindo eles de Jericó, uma grande multidão seguia Jesus.
30 Lenge miyeꞌ embep tangare hoi yarp yal ŋahwikin tikih yisande ŋaiye Jisas kin nat. Kin nusungurh lenge nat nal pe, tinge hindi tambah marnge yanange na, “Lahmborenge, Talah tikin Dewit, nin ŋoihginirme poi hindi!”
30 E eis que dois cegos, sentados à beira do caminho, tendo ouvido que Jesus passava, começaram a gritar: — Senhor, Filho de Davi, tenha compaixão de nós!
31 Lenge miyeꞌ tuweinge wondoh embere luku tahar bembererme tinge hindi yanange ka hindi yupwaiꞌe mut. Kom tinge hindi tambah marnge supule plihe yanange na, “Lahmborenge, ŋoihginirme poi hindi! Nin Lahmborenge, talah tikin Dewit.”
31 Mas a multidão os repreendia para que se calassem. Eles, porém, gritavam cada vez mais: — Senhor, Filho de Davi, tenha compaixão de nós!
32 Jisas na gan pe, kin gal lenge hindi pe, kin ŋisilih lenge hindi na, “Yip hindi yisande ma mende yip hindi tuꞌe la?”
32 Jesus parou, chamou-os e perguntou:
33 Tinge hindi yungwisme wusyep kin na, “Lahmborenge, ende ŋembep poi ya metekeꞌe.”
33 Eles responderam: — Senhor, que se abram os nossos olhos.
34 Jisas ŋoihginirme tinge hindi pe, kin ŋusuwaꞌe ŋembep tinge pe, nilyehe sai tinge hindi plihe yetekeꞌe ŋaiꞌe ŋaiꞌe, topoꞌe tinge jande kin.
34 Profundamente compadecido, Jesus tocou nos olhos deles. E imediatamente recuperaram a vista e o seguiram.

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Mateus 20, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.