Mateus 18
Wusyep Bwore tikin Got (URT) vs NVT
1 Dindiꞌ ŋup uku pe, lenge jetalah yate yetekeꞌe Jisas pe, tinge yisilihme na, “Lahmende naŋ kin ŋembere supule nato lemame tikin moihlaꞌ?”
1 Nessa ocasião, os discípulos vieram a Jesus e perguntaram: “Afinal, quem é o maior no reino dos céus?”.
2 Taꞌe luku pe, Jisas nambaꞌe lahmalaih ende nenge nat pe, kin nember kin gan ŋembep tinge.
2 Então Jesus chamou uma criança pequena e a colocou no meio deles.
3 Kin ŋana lenge na, “Ŋam mana yip bwore mise, ŋaiye yukur yip bunjenge ŋoihmbwaip yip tale yip tip taꞌe lenge lahmakerep pe, yukur tatame pa yil yoto lemame tikin moihlaꞌ.
3 Em seguida, disse: “Eu lhes digo a verdade: a menos que vocês se convertam e se tornem como crianças, jamais entrarão no reino dos céus.
4 O lahmende ŋaiye narp ŋumwaiye taꞌe lahmakerep eꞌe pe, miyeꞌ lakai tuwei uku ka yambaꞌe naŋ embere yil yoto lemame tikin moihlaꞌ.
4 Quem se torna humilde como esta criança é o maior no reino dos céus,
5 Topoꞌe ŋaiye miyeꞌ ende ka ŋoiheryembe ŋam no, ka ungwisme talah ende ŋaiye taꞌe talah eꞌe pe, kin nungwisme ŋam.”
5 e quem recebe uma criança como esta em meu nome recebe a mim.”
6 Jisas plihe ŋanange na, “Ŋaiye lahende ka ende lenge talah ende ŋaiye ŋoihmbwaip tinge si teŋeime ŋam ka tumbe ŋaiye yende hwap pe, ki bwore tikin ŋaiye somohon ka yupwaiꞌe ŋeser embere yil wonge kin pe, ka yiche yil juh loh pinip mondom ŋaiye ka ole.
6 “Mas, se alguém fizer cair em pecado um destes pequeninos que em mim confiam, teria sido melhor ter amarrado uma grande pedra de moinho ao pescoço e se afogado nas profundezas do mar.
7 Ŋoihginir lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye yende lenge mitiŋ syeꞌ yende hwap no, tinge tambe. Ŋaimune ŋaiye taꞌe luku se ka ot. Kom ŋoihginirme lenge miyeꞌ ŋaiye yende ŋai uku no, ki nat.
7 “Quanto sofrimento haverá no mundo por causa das tentações para o pecado! Ainda que elas sejam inevitáveis, aquele que as provoca terá sofrimento ainda maior.
8 Ŋaiye syep lakai ŋihip nin ka ende nin na tumbe e oto hwap pe, otombo iche el. Kin bwore supule ŋaiye na enge syepumbur ilyeh lakai ŋihip umbur ilyeh el oto moi yirise ŋaiye na orp bwore nye nyermbe. Kut ŋaiye syep lakai ŋihip nin ka si hoime no, ka yiche nin yil nih ŋaiye sisyuꞌ nye nyermbe pe, liki ki pupwa.
8 Portanto, se sua mão ou seu pé o faz pecar, corte-o e jogue-o fora. É melhor entrar na vida eterna com apenas uma das mãos ou apenas um dos pés que ser lançado no fogo eterno com as duas mãos e os dois pés.
9 Topoꞌe ŋaiye ŋembep nin ka ende nin na tumbe e oto hwap pe, ongoꞌ iche el. Ki bwore ŋaiye na enge ŋembep umbur ŋilyeh el oto moi yirise. Kut ŋaiye ŋembep nin hoime ka si no, ka yiche nin yil nih tikin hel pe, liki ki pupwa.”
9 E, se seu olho o faz pecar, arranque-o e jogue-o fora. É melhor entrar na vida eterna com apenas um dos olhos que ser lançado no inferno de fogo com os dois olhos.
10 “Yukur pa ŋoiheryembe nange pa bep juhme talah ende leꞌe nange kin pupwa luh paka pakaiye. Pakai. Ŋam mana yip, lenge walip hlaꞌ tititinge ilyeh ilyeh ŋaiye yarp yanah moihlaꞌ pe, nye nyermbe walip hlaꞌ tinge ya jan ŋembep tikin Yai ŋam ŋaiye narp nanah moihlaꞌ.”
10 “Tomem cuidado para não desprezar nenhum destes pequeninos. Pois eu lhes digo que, no céu, os anjos deles estão sempre na presença de meu Pai celestial.
11 Talah tikin Miyeꞌ nat ŋaiye ka ungwisme lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye si talai.Worsip ende talai.|src="BK00005B.tif" size="col" ref="18.11"
11 E o Filho do Homem veio para salvar os que estão perdidos.”
12 Jisas plihe ŋanange na, “Yip ŋoiheryembe taꞌe lai me miyeꞌ ŋaiye ka embepteme lenge worsip 100, kom ŋaiye ŋoinde ka talai pe, ka el la ahaiꞌe ŋoinde luku, lakai pakai? Kin se ka osme lenge worsip 99 ka yono peperiyeh jin, kut se ka el la ahaiꞌe ŋoinde ŋaiye si talai uku.
12 “Se um homem tiver cem ovelhas e uma delas se perder, o que vocês acham que ele fará? Não deixará as outras noventa e nove nos montes e sairá à procura da perdida?
13 Ŋam mana yip, ŋupe ŋaiye ka etekeꞌe ŋaisep ilyeh ŋaiye si talai uku pe, kin se ka hriphrip ŋembere sekete engelyembe lenge worsip 99 ŋaiye yukur talai.
13 E, se a encontrar, eu lhes digo a verdade: ele se alegrará por causa dela mais que pelas noventa e nove que não se perderam.
14 Ki ŋahilyeh nalme Yai yip ŋaiye narp nanah moihlaꞌ pe, kin garnge supule ŋaiye lenge talah ende ka talai.”
14 Da mesma forma, não é da vontade de meu Pai, no céu, que nenhum destes pequeninos se perca.”
15 “Ŋaiye toꞌ nin ende ka ende hwap ot me nin pe, el inime gunde hwap ŋaiye kin ŋende natme nin. Ŋaimune luku na elme kin ŋumwaiye pe, ka si bumbe me yip hindi hoi. Ŋaiye ka isyunde wusyep nin pe, liki na se ambaꞌe toꞌ nin enge ot.
15 “Se um irmão pecar contra você, fale com ele em particular e chame-lhe a atenção para o erro. Se ele o ouvir, você terá recuperado seu irmão.
16 O ŋaiye yukur kin ŋasande wusyep nin pe, na ambaꞌe miyeꞌ ende, lakai hoi topoꞌe ŋaiye ka yute yurp yotop nin. Lenge miyeꞌ uku ka yurp topoꞌe pe, ka yende bongolme wusyep nin.
16 Mas, se ele não o ouvir, leve consigo um ou dois outros e fale com ele novamente, para que tudo que você disser seja confirmado por duas ou três testemunhas.
17 Kom ŋaiye yukur ka isyunde wusyep tinge pe, ini lenge miyeꞌ tuweinge lalme ŋaiye yarp yal yoto sios. O ŋaiye yukur ka isyunde wusyep lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye yarp yoto sios pe, osme kin ka el tuꞌe haiten ende, lakai miyeꞌ ŋaiye ŋende hwap.”
17 Se ainda assim ele se recusar a ouvir, apresente o caso à igreja. Então, se ele não aceitar nem mesmo a decisão da igreja, trate-o como gentio ou como cobrador de impostos.
18 Jisas plihe ŋanange na, “Ŋam mana yip bwore mise, ŋaimune ŋaiye pa yupwaiꞌe juh kekep eꞌe pe, Got si ka upwaiꞌe unuh moihlaꞌ. O ŋaiꞌe ŋaiꞌe lalme ŋaiye pa yusme juh kekep eꞌe pe, Got se ka osme unuh moihlaꞌ.
18 “Eu lhes digo a verdade: o que vocês ligarem na terra terá sido ligado no céu, e o que desligarem na terra terá sido desligado no céu.
19 Topoꞌe ma plihe mini yip, ŋaiye miyeꞌ hoi ka ŋoihmbwaip ilyeh me ŋaimune ŋaiye ka yisilih ŋaiye ka yambaꞌe ŋai uku pe, Yai ŋam ŋaiye narp nanah moihlaꞌ se ka angang lenge.
19 “Também lhes digo que, se dois de vocês concordarem aqui na terra a respeito de qualquer coisa que pedirem, meu Pai, no céu, os atenderá.
20 O ŋaiye lenge mitiŋ esep hoi lakai hun jahilyeh yoto naŋ ŋam pe, luku ŋam si mate marp bumbe tinge.”
20 Pois, onde dois ou três se reúnem em meu nome, eu estou no meio deles”.
21 Miꞌe pe, Pita natme Jisas pe, kin ŋaname na, “Lahmborenge, ni yukuriye ŋaiye toꞌ ŋam ka ende hwap ot me ŋam no, ma ŋoihsipe hwap kin? Ka tutume syepumbur hoi lakai?”
21 Então Pedro se aproximou de Jesus e perguntou: “Senhor, quantas vezes devo perdoar alguém que peca contra mim? Sete vezes?”.
22 Jisas nungwisme wusyep kin na, “Ŋam yukur manange nange nin na osme hwap kin uku ni syepumbur hoi. Pakai. Kom na osme hwap kin nye nyermbe.
22 Jesus respondeu: “Não sete vezes, mas setenta vezes sete.
23 Yusyunde! Lemame tikin moihlaꞌ pe, kin taꞌe kiŋ ende. Pe kin nat ŋaiye ka ininge wusyep guhilyeh otop lenge miyeꞌ wah kin me wuyah kin ŋaiye sai me tinge.
23 “Portanto, o reino dos céus pode ser comparado a um senhor que decidiu pôr em dia as contas com os servos que lhe deviam.
24 Ŋupe ŋaiye kin de ka el oto ŋaiye etekeꞌe tup pe, tinge yenge miyeꞌ ende yatme kin. Miyeꞌ uku wuyah kin tatame 10 million kina ŋaiye ka ungwisme.
24 No decorrer do processo, trouxeram diante dele um servo que lhe devia sessenta milhões de moedas.
25 Miyeꞌ uku yukur nenge wuhyau tatame ŋaiye ka ungwisme wuyah kin uku. Taꞌe luku pe, kiŋ ŋana lenge ŋaiye ka yende windau me miyeꞌ uku nenge lenge tuweinge talah kin. Pe tinge ka yurp tuꞌe lenge miyeꞌ tuweinge wah titinge lenge miyeꞌ syeꞌ. Topoꞌe ka yende windau me ŋaiꞌe ŋaiꞌe kin lalme no, ka se yambaꞌe wuhyau ŋaiye ka yaŋaꞌe kiŋ uku tuwaꞌe wuyah kin.
25 Uma vez que o homem não tinha como pagar, o senhor ordenou que ele, sua esposa, seus filhos e todos os seus bens fossem vendidos para quitar a dívida.
26 Taꞌe luku pe, miyeꞌ uku ŋasarꞌe ŋimbep gah ŋihip kiŋ pe, kin ŋaname na, ‘Nin ŋoihginirme ŋam pe, eseperhme ŋam sikirp! Ŋam se ma mungwisme wuyah ŋam lalme ŋaiye ŋam si mambaꞌe.’
26 “O homem se curvou diante do senhor e suplicou: ‘Por favor, tenha paciência comigo, e eu pagarei tudo’.
27 Kiŋ ŋoihginirme kin pe, kin nasme miyeꞌ uku nal, topoꞌe kiŋ ŋoihsipe wuyah miyeꞌ uku ŋaiye sai me kin.
27 O senhor teve compaixão dele, soltou-o e perdoou-lhe a dívida.
28 Kom miyeꞌ wah ilyeh uku tas nal pe, kin plihe nal ŋetekeꞌe wah ilyeh kin ende. Pe somohon wah ilyeh kin uku nambaꞌe wuhyau mape 200 me kin. Miyeꞌ wah syep narpe wah ilyeh kin uku bongol pe, garaŋase wonge kin ŋaname na, ‘Tukwini na pule wuhyau ŋam lalme ŋaiye ni nambaꞌe!’
28 “No entanto, quando o servo saiu da presença do senhor, foi procurar outro servo que trabalhava com ele e que lhe devia cem moedas de prata. Agarrou-o pelo pescoço e exigiu que ele pagasse de imediato.
29 Wah ilyeh kin ŋasande wusyep ŋaiye taꞌe luku pe, kin ŋasarꞌe ŋimbep gah ŋihip kin ŋaname na, ‘Ni ŋoihginirme ŋam pe, te eseperhme ŋam sikirp. Ŋam se ma plihe yule wuhyau tei.’
29 “O servo se curvou diante dele e suplicou: ‘Tenha paciência comigo, e eu pagarei tudo’.
30 Kom miyeꞌ uku garnge pe, kin nal nember wahilyeh kin uku narp mwahupwaiꞌe tatame ŋaiye ka ungwisme wuhyau lalme tikin miyeꞌ uku.
30 O credor, porém, não estava disposto a esperar. Mandou que o homem fosse lançado na prisão até que tivesse pago toda a dívida.
31 Ŋupe ŋaiye lenge miyeꞌ wah lalme yetekeꞌe ŋaimune ŋaiye taꞌe luku pe, tinge lalme ŋoihmane pe, tinge yenge wusyep ya yiname kiŋ.
31 “Quando outros servos, companheiros dele, viram isso, ficaram muito tristes. Foram ao senhor e lhe contaram tudo que havia acontecido.
32 Taꞌe luku pe, kiŋ galme miyeꞌ wah uku nat pe, kin ŋaname na, ‘Nin miyeꞌ wah pupwa yehe supule! Nin nate ŋilil gah ŋembep ŋam pe, ŋam ŋoihginirme nin. Taꞌe luku pe, ŋam mana nin pakai ŋaiye yukur na ungwisme wuhyau ŋam lalme.
32 Então o senhor chamou o homem cuja dívida ele havia perdoado e disse: ‘Servo mau! Eu perdoei sua imensa dívida porque você me implorou.
33 Nin na plihe ŋoihginirme wahilyeh nin tuꞌe ŋaiye ŋam si ŋoihginirme nin.’
33 Acaso não devia ter misericórdia de seu companheiro, como tive misericórdia de você?’.
34 Taꞌe luku pe, ŋoihmbwaip kiŋ nihe supule pe, kin nember miyeꞌ wah uku nal mwahupwaiꞌe nal syep lenge kokorohtup syeꞌ ŋaiye ka yaŋaꞌe nihe syohe yi tutume ŋaiye ka ungwisme wuhyau lalme tikin kiŋ.”
34 E, irado, o senhor mandou o homem à prisão para ser torturado até que lhe pagasse toda a dívida.
35 Pe Jisas ŋanange na, “Yai ŋam ŋaiye narp nanah moihlaꞌ, kin ka ende ŋahwikin ilyeh elme yip lalme ilyeh ilyeh ŋaiye yukur yip ŋoihsipe hwap lenge toꞌ yuwon yip ŋaiye yende yatme yip.”
35 “Assim também meu Pai celestial fará com vocês caso se recusem a perdoar de coração a seus irmãos”.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Mateus 18, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.