Mateus 18

Wusyep Bwore tikin Got (URT) vs NTLH

Sair da comparação
NTLH Nova Tradução na Linguagem de Hoje 2000
1 Dindiꞌ ŋup uku pe, lenge jetalah yate yetekeꞌe Jisas pe, tinge yisilihme na, “Lahmende naŋ kin ŋembere supule nato lemame tikin moihlaꞌ?”
1 Naquele momento os discípulos chegaram perto de Jesus e perguntaram: — Quem é o mais importante no
2 Taꞌe luku pe, Jisas nambaꞌe lahmalaih ende nenge nat pe, kin nember kin gan ŋembep tinge.
2 Jesus chamou uma criança, colocou-a na frente deles
3 Kin ŋana lenge na, “Ŋam mana yip bwore mise, ŋaiye yukur yip bunjenge ŋoihmbwaip yip tale yip tip taꞌe lenge lahmakerep pe, yukur tatame pa yil yoto lemame tikin moihlaꞌ.
3 e disse:
4 O lahmende ŋaiye narp ŋumwaiye taꞌe lahmakerep eꞌe pe, miyeꞌ lakai tuwei uku ka yambaꞌe naŋ embere yil yoto lemame tikin moihlaꞌ.
4 A pessoa mais importante no Reino do Céu é aquela que se humilha e fica igual a esta criança.
5 Topoꞌe ŋaiye miyeꞌ ende ka ŋoiheryembe ŋam no, ka ungwisme talah ende ŋaiye taꞌe talah eꞌe pe, kin nungwisme ŋam.”
5 E aquele que, por ser meu seguidor, receber uma criança como esta estará recebendo a mim.
6 Jisas plihe ŋanange na, “Ŋaiye lahende ka ende lenge talah ende ŋaiye ŋoihmbwaip tinge si teŋeime ŋam ka tumbe ŋaiye yende hwap pe, ki bwore tikin ŋaiye somohon ka yupwaiꞌe ŋeser embere yil wonge kin pe, ka yiche yil juh loh pinip mondom ŋaiye ka ole.
6 — Quanto a estes pequeninos que creem em mim , se alguém for culpado de um deles me abandonar, seria melhor para essa pessoa que ela fosse jogada no lugar mais fundo do mar, com uma pedra grande amarrada no pescoço.
7 Ŋoihginir lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye yende lenge mitiŋ syeꞌ yende hwap no, tinge tambe. Ŋaimune ŋaiye taꞌe luku se ka ot. Kom ŋoihginirme lenge miyeꞌ ŋaiye yende ŋai uku no, ki nat.
7 Ai do mundo por causa das coisas que fazem com que as pessoas me abandonem! Essas coisas têm de acontecer, mas ai do culpado!
8 Ŋaiye syep lakai ŋihip nin ka ende nin na tumbe e oto hwap pe, otombo iche el. Kin bwore supule ŋaiye na enge syepumbur ilyeh lakai ŋihip umbur ilyeh el oto moi yirise ŋaiye na orp bwore nye nyermbe. Kut ŋaiye syep lakai ŋihip nin ka si hoime no, ka yiche nin yil nih ŋaiye sisyuꞌ nye nyermbe pe, liki ki pupwa.
8 — Se uma das suas mãos ou um dos seus pés faz com que você peque, corte-o e jogue fora! Pois é melhor você entrar na vida eterna sem uma das mãos ou sem um dos pés do que ter as duas mãos e os dois pés e ser jogado no fogo eterno.
9 Topoꞌe ŋaiye ŋembep nin ka ende nin na tumbe e oto hwap pe, ongoꞌ iche el. Ki bwore ŋaiye na enge ŋembep umbur ŋilyeh el oto moi yirise. Kut ŋaiye ŋembep nin hoime ka si no, ka yiche nin yil nih tikin hel pe, liki ki pupwa.”
9 Se um dos seus olhos faz com que você peque, arranque-o e jogue fora! Pois é melhor você entrar na vida eterna com um olho só do que ter os dois e ser jogado no fogo do inferno.
10 “Yukur pa ŋoiheryembe nange pa bep juhme talah ende leꞌe nange kin pupwa luh paka pakaiye. Pakai. Ŋam mana yip, lenge walip hlaꞌ tititinge ilyeh ilyeh ŋaiye yarp yanah moihlaꞌ pe, nye nyermbe walip hlaꞌ tinge ya jan ŋembep tikin Yai ŋam ŋaiye narp nanah moihlaꞌ.”
10 — Cuidado, não desprezem nenhum destes pequeninos! Eu afirmo a vocês que os anjos deles estão sempre na presença do meu Pai, que está no céu.
11 Talah tikin Miyeꞌ nat ŋaiye ka ungwisme lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye si talai.Worsip ende talai.|src="BK00005B.tif" size="col" ref="18.11"
11 [Porque o
12 Jisas plihe ŋanange na, “Yip ŋoiheryembe taꞌe lai me miyeꞌ ŋaiye ka embepteme lenge worsip 100, kom ŋaiye ŋoinde ka talai pe, ka el la ahaiꞌe ŋoinde luku, lakai pakai? Kin se ka osme lenge worsip 99 ka yono peperiyeh jin, kut se ka el la ahaiꞌe ŋoinde ŋaiye si talai uku.
12 — O que é que vocês acham que faz um homem que tem cem ovelhas, e uma delas se perde? Será que não deixa as noventa e nove pastando no monte e vai procurar a ovelha perdida?
13 Ŋam mana yip, ŋupe ŋaiye ka etekeꞌe ŋaisep ilyeh ŋaiye si talai uku pe, kin se ka hriphrip ŋembere sekete engelyembe lenge worsip 99 ŋaiye yukur talai.
13 Eu afirmo a vocês que isto é verdade: quando ele a encontrar, ficará muito mais contente por causa dessa ovelha do que pelas noventa e nove que não se perderam.
14 Ki ŋahilyeh nalme Yai yip ŋaiye narp nanah moihlaꞌ pe, kin garnge supule ŋaiye lenge talah ende ka talai.”
14 Assim também o Pai de vocês, que está no céu, não quer que nenhum destes pequeninos se perca.
15 “Ŋaiye toꞌ nin ende ka ende hwap ot me nin pe, el inime gunde hwap ŋaiye kin ŋende natme nin. Ŋaimune luku na elme kin ŋumwaiye pe, ka si bumbe me yip hindi hoi. Ŋaiye ka isyunde wusyep nin pe, liki na se ambaꞌe toꞌ nin enge ot.
15 — Se o seu irmão pecar contra você, vá e mostre-lhe o seu erro. Mas faça isso em particular, só entre vocês dois. Se essa pessoa ouvir o seu conselho, então você ganhou de volta o seu irmão.
16 O ŋaiye yukur kin ŋasande wusyep nin pe, na ambaꞌe miyeꞌ ende, lakai hoi topoꞌe ŋaiye ka yute yurp yotop nin. Lenge miyeꞌ uku ka yurp topoꞌe pe, ka yende bongolme wusyep nin.
16 Mas, se não ouvir, leve com você uma ou duas pessoas, para fazer o que mandam as
17 Kom ŋaiye yukur ka isyunde wusyep tinge pe, ini lenge miyeꞌ tuweinge lalme ŋaiye yarp yal yoto sios. O ŋaiye yukur ka isyunde wusyep lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye yarp yoto sios pe, osme kin ka el tuꞌe haiten ende, lakai miyeꞌ ŋaiye ŋende hwap.”
17 Mas, se a pessoa que pecou não ouvir essas pessoas, então conte tudo à igreja. E, se ela não ouvir a igreja, trate-a como um pagão ou como um cobrador de impostos.
18 Jisas plihe ŋanange na, “Ŋam mana yip bwore mise, ŋaimune ŋaiye pa yupwaiꞌe juh kekep eꞌe pe, Got si ka upwaiꞌe unuh moihlaꞌ. O ŋaiꞌe ŋaiꞌe lalme ŋaiye pa yusme juh kekep eꞌe pe, Got se ka osme unuh moihlaꞌ.
18 — Eu afirmo a vocês que isto é verdade: o que vocês proibirem na terra será proibido no céu, e o que permitirem na terra será permitido no céu.
19 Topoꞌe ma plihe mini yip, ŋaiye miyeꞌ hoi ka ŋoihmbwaip ilyeh me ŋaimune ŋaiye ka yisilih ŋaiye ka yambaꞌe ŋai uku pe, Yai ŋam ŋaiye narp nanah moihlaꞌ se ka angang lenge.
19 — E afirmo a vocês que isto também é verdade: todas as vezes que dois de vocês que estão na terra pedirem a mesma coisa em oração, isso será feito pelo meu Pai, que está no céu.
20 O ŋaiye lenge mitiŋ esep hoi lakai hun jahilyeh yoto naŋ ŋam pe, luku ŋam si mate marp bumbe tinge.”
20 Porque, onde dois ou três estão juntos em meu nome, eu estou ali com eles.
21 Miꞌe pe, Pita natme Jisas pe, kin ŋaname na, “Lahmborenge, ni yukuriye ŋaiye toꞌ ŋam ka ende hwap ot me ŋam no, ma ŋoihsipe hwap kin? Ka tutume syepumbur hoi lakai?”
21 Então Pedro chegou perto de Jesus e perguntou: — Senhor, quantas vezes devo perdoar o meu irmão que peca contra mim? Sete vezes?
22 Jisas nungwisme wusyep kin na, “Ŋam yukur manange nange nin na osme hwap kin uku ni syepumbur hoi. Pakai. Kom na osme hwap kin nye nyermbe.
22 — Não! — respondeu Jesus. — Você não deve perdoar sete vezes, mas setenta e sete vezes.
23 Yusyunde! Lemame tikin moihlaꞌ pe, kin taꞌe kiŋ ende. Pe kin nat ŋaiye ka ininge wusyep guhilyeh otop lenge miyeꞌ wah kin me wuyah kin ŋaiye sai me tinge.
23 Porque o
24 Ŋupe ŋaiye kin de ka el oto ŋaiye etekeꞌe tup pe, tinge yenge miyeꞌ ende yatme kin. Miyeꞌ uku wuyah kin tatame 10 million kina ŋaiye ka ungwisme.
24 Logo no começo trouxeram um que lhe devia milhões de moedas de prata.
25 Miyeꞌ uku yukur nenge wuhyau tatame ŋaiye ka ungwisme wuyah kin uku. Taꞌe luku pe, kiŋ ŋana lenge ŋaiye ka yende windau me miyeꞌ uku nenge lenge tuweinge talah kin. Pe tinge ka yurp tuꞌe lenge miyeꞌ tuweinge wah titinge lenge miyeꞌ syeꞌ. Topoꞌe ka yende windau me ŋaiꞌe ŋaiꞌe kin lalme no, ka se yambaꞌe wuhyau ŋaiye ka yaŋaꞌe kiŋ uku tuwaꞌe wuyah kin.
25 Mas o empregado não tinha dinheiro para pagar. Então, para pagar a dívida, o seu patrão, o rei, ordenou que fossem vendidos como escravos o empregado, a sua esposa e os seus filhos e que fosse vendido também tudo o que ele possuía.
26 Taꞌe luku pe, miyeꞌ uku ŋasarꞌe ŋimbep gah ŋihip kiŋ pe, kin ŋaname na, ‘Nin ŋoihginirme ŋam pe, eseperhme ŋam sikirp! Ŋam se ma mungwisme wuyah ŋam lalme ŋaiye ŋam si mambaꞌe.’
26 Mas o empregado se ajoelhou diante do patrão e pediu: “Tenha paciência comigo, e eu pagarei tudo ao senhor.”
27 Kiŋ ŋoihginirme kin pe, kin nasme miyeꞌ uku nal, topoꞌe kiŋ ŋoihsipe wuyah miyeꞌ uku ŋaiye sai me kin.
27 — O patrão teve pena dele, perdoou a dívida e deixou que ele fosse embora.
28 Kom miyeꞌ wah ilyeh uku tas nal pe, kin plihe nal ŋetekeꞌe wah ilyeh kin ende. Pe somohon wah ilyeh kin uku nambaꞌe wuhyau mape 200 me kin. Miyeꞌ wah syep narpe wah ilyeh kin uku bongol pe, garaŋase wonge kin ŋaname na, ‘Tukwini na pule wuhyau ŋam lalme ŋaiye ni nambaꞌe!’
28 O empregado saiu e encontrou um dos seus companheiros de trabalho que lhe devia cem moedas de prata. Ele pegou esse companheiro pelo pescoço e começou a sacudi-lo, dizendo: “Pague o que me deve!”
29 Wah ilyeh kin ŋasande wusyep ŋaiye taꞌe luku pe, kin ŋasarꞌe ŋimbep gah ŋihip kin ŋaname na, ‘Ni ŋoihginirme ŋam pe, te eseperhme ŋam sikirp. Ŋam se ma plihe yule wuhyau tei.’
29 — Então o seu companheiro se ajoelhou e pediu: “Tenha paciência comigo, e eu lhe pagarei tudo.”
30 Kom miyeꞌ uku garnge pe, kin nal nember wahilyeh kin uku narp mwahupwaiꞌe tatame ŋaiye ka ungwisme wuhyau lalme tikin miyeꞌ uku.
30 — Mas ele não concordou. Pelo contrário, mandou pôr o outro na cadeia até que pagasse a dívida.
31 Ŋupe ŋaiye lenge miyeꞌ wah lalme yetekeꞌe ŋaimune ŋaiye taꞌe luku pe, tinge lalme ŋoihmane pe, tinge yenge wusyep ya yiname kiŋ.
31 Quando os outros empregados viram o que havia acontecido, ficaram revoltados e foram contar tudo ao patrão.
32 Taꞌe luku pe, kiŋ galme miyeꞌ wah uku nat pe, kin ŋaname na, ‘Nin miyeꞌ wah pupwa yehe supule! Nin nate ŋilil gah ŋembep ŋam pe, ŋam ŋoihginirme nin. Taꞌe luku pe, ŋam mana nin pakai ŋaiye yukur na ungwisme wuhyau ŋam lalme.
32 Aí o patrão chamou aquele empregado e disse: “Empregado miserável! Você me pediu, e por isso eu perdoei tudo o que você me devia.
33 Nin na plihe ŋoihginirme wahilyeh nin tuꞌe ŋaiye ŋam si ŋoihginirme nin.’
33 Portanto, você deveria ter pena do seu companheiro, como eu tive pena de você.”
34 Taꞌe luku pe, ŋoihmbwaip kiŋ nihe supule pe, kin nember miyeꞌ wah uku nal mwahupwaiꞌe nal syep lenge kokorohtup syeꞌ ŋaiye ka yaŋaꞌe nihe syohe yi tutume ŋaiye ka ungwisme wuhyau lalme tikin kiŋ.”
34 — O patrão ficou com muita raiva e mandou o empregado para a cadeia a fim de ser castigado até que pagasse toda a dívida.
35 Pe Jisas ŋanange na, “Yai ŋam ŋaiye narp nanah moihlaꞌ, kin ka ende ŋahwikin ilyeh elme yip lalme ilyeh ilyeh ŋaiye yukur yip ŋoihsipe hwap lenge toꞌ yuwon yip ŋaiye yende yatme yip.”
35 E Jesus terminou, dizendo:

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Mateus 18, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.