Mateus 16
Wusyep Bwore tikin Got (URT) vs NTLH
1 Lenge Farisi topoꞌe lenge Sadyusi yatme Jisas pe, tinge yala yondolꞌme kin. Tinge yiname nange ka ende mirakel ende no, luku ka asamb lenge nange kin ŋende wah tikin Got.
1 Alguns fariseus e alguns saduceus foram falar com Jesus. Eles queriam alguma prova contra ele e por isso pediram que ele fizesse um milagre para mostrar que o seu poder vinha mesmo de Deus.
2 Kin nungwisme wusyep tinge na, “Pakai. Ŋaiye yungwiris pe, yip yanange na, ‘Ŋaitem ki yaihe pe, taꞌe ŋau ka si ŋainde.’
2 Mas Jesus respondeu:
3 O ŋaiye yip tahar hondo hondonge pe, yip yanange na, ‘Ŋaitem uku yaihe topoꞌe ki ŋosohe saiꞌe saiꞌe leꞌe ta ŋisih ka guh eꞌe.’ Yip yetekeꞌe mwahit ŋaiye sai anah ŋaitem pe, yip yanange na, ŋisih ka guh lakai ŋau ka si. Kom yip yukur tatame ŋaiye pa sisyeme ŋaimune ŋaiye tukwini ŋende leꞌe.
3 E, de manhã, cedo, dizem: “Vai chover porque o céu está vermelho-escuro.” Olhando o céu, vocês sabem como vai ser o tempo. E como é que não sabem explicar o que querem dizer os sinais desta época?
4 Lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye tukwini dindiꞌ leꞌe pe, tinge miyeꞌ tuweinge pupwa yehe supule. Detale, ŋoihmbwaip tinge yukur teŋeime Got. Yip yisilih ŋam ŋaiye ma mende mirakel ende. Liki pakai. Mirakel ŋilyeh ŋaiye pa yetekeꞌe pe, wutuꞌ tikin Jona.” Jisas nasme tinge pe, kin nal ko.
4 Como o povo de hoje é mau e sem fé! Vocês estão me pedindo um milagre, mas o milagre de Jonas é o único sinal que lhes será dado. Então ele saiu e foi embora.
5 Ŋupe ŋaiye Jisas nenge lenge jetalah kin si yerŋe ya jere yal umbur ŋaiye pinip umun pe, lenge jetalah ŋoihsipe ŋaiye ka yenge kakah me syep.
5 Quando os discípulos atravessaram para o lado leste do lago, esqueceram de levar pão.
6 Jisas ŋana lenge na, “Yip pa ŋoihme yip tip. Yip pa ŋoihme yis lenge Farisi topoꞌe lenge Sadyusi.”
6 Jesus disse:
7 Lenge jetalah yate jahilyeh tititinge pe, tinge yanange wusyep yale yat tititinge na, “Taꞌe kin ŋetekeꞌe ŋaiye yukur poi menge kakah mat pe, kin ŋanange wusyep uku lakai?”
7 Aí os discípulos começaram a dizer uns aos outros: — Ele está dizendo isso porque não trouxemos pão.
8 Jisas si sisyeme ŋaimune ŋaiye tinge yanange pe, kin ŋisilih lenge na, “Detaꞌe lai ti yip yanange na, ‘O poi kakah pakai eꞌe?’ Bilip yip seheiꞌe supule.
8 Jesus ouviu o que eles estavam dizendo e perguntou:
9 Taꞌe teter yip yukur sisyeme bworerme, lakai? Yip ŋoiheryembe ŋupe ŋaiye ŋam moworꞌe kakah syepumbur mangang lenge miyeꞌ 5,000 ŋaiye tinge yono? Topoꞌe sorh yukuriye ŋaiye yip yohor ŋai sinde sinde ŋaiye dur gah sai?
9 Ainda não entenderam? Não lembram dos cinco pães que eu parti para cinco mil homens? Quantos cestos vocês encheram?
10 Topoꞌe pa plihe ŋoiheryembe yenge yil ŋaiye ŋam moworꞌe kakah mangang lenge miyeꞌ 4,000. Sorh yukuriye ŋaiye yip yohor ŋai sinde sinde ŋaiye dur gah ŋanar?
10 E aqueles sete pães para quatro mil homens? Quantos cestos vocês encheram?
11 Tukwini leꞌe pe, pa sisyeme tuꞌe leꞌe, ŋam yukur manange wusyep me kakah. Ŋam mana yip ŋaiye pa ŋoihme yis lenge Farisi topoꞌe lenge Sadyusi.”
11 Vocês não entendem que eu não estou falando a respeito de pães? Tenham cuidado com o fermento dos fariseus e dos saduceus!
12 Lenge jetalah yisande wusyep pe, tinge sisyeme nange kin yukur ŋanange wusyep me yis ŋaiye yende jah kakah. Pakai. Kin ŋana lenge ŋaiye ka ŋoihme wusyep lenge Farisi topoꞌe lenge Sadyusi ŋaiye yanange yalaŋatme.
12 Então os discípulos entenderam que ele não estava dizendo que tivessem cuidado com o fermento usado no pão, mas com os ensinamentos dos fariseus e dos saduceus.
13 Jisas nal kekep ŋaiye moi embere Sisaria Filipai. Ŋup uku pe, kin ŋisilih lenge jetalah kin na, “Lenge miyeꞌ tuweinge yanange na, Talah tikin Miyeꞌ pe, kin lahmende?”
13 Jesus foi para a região que fica perto da cidade de Cesareia de Filipe. Ali perguntou aos discípulos:
14 Tinge yungwisme wusyep kin na, “O syeꞌ yanange nange kin Jon tikin Baptais. O syeꞌ yanange nange kin Elaija. O syeꞌ yanange nange kin Jeremaia, topoꞌe syeꞌ yanange nange liki taꞌe profet ende.”
14 Eles responderam: — Alguns dizem que o senhor é João Batista; outros, que é Elias; e outros, que é Jeremias ou algum outro
15 Miꞌe pe, kin ŋisilih lenge na, “O ŋaiye yip pe, yip yanange ŋam lahmende?”
15 — E vocês? Quem vocês dizem que eu sou? — perguntou Jesus.
16 Saimon Pita nungwisme wusyep kin na, “Nin Krais, Talah tikin Got ŋaiye narp nye nyermbe.”
16 Simão Pedro respondeu: — O senhor é o
17 Pe Jisas nungwisme wusyep kin na, “Saimon, talah tikin Jon, nin na hriphrip! Miyeꞌ ende ŋaiye narp kekep eꞌe yukur ŋana nin wusyep uku. Kom Yai ŋam ŋaiye narp nanah moihlaꞌ pe, kin yale wusyep uku.
17 Jesus afirmou:
18 Taꞌe luku pe, tukwini ma mini nin tuꞌe leꞌe. Nin Pita, ŋam ma mende sios ŋam mi munuh ŋeser uku (naŋ tehei Pita ŋeser). Pe bongol tikin hel yukur ka se ende yumbune sios uku.
18 Portanto, eu lhe digo: você é Pedro, e sobre esta pedra construirei a minha Igreja, e nem a morte poderá vencê-la.
19 Ŋam ma yule lousikan tikin lemame tikin moihlaꞌ milme nin. Ŋaimune ŋaiye na upwaiꞌe guh kekep pe, Got se ka upwaiꞌe unuh moihlaꞌ topoꞌe. Topoꞌe ŋaimune ŋaiye na osme guh kekep pe, Got se ka osme unuh moihlaꞌ topoꞌe.”
19 Eu lhe darei as chaves do
20 Miꞌe pe, Jisas syep erŋeme lenge jetalah kin nange yukur ka plihe yila yini lenge mitiŋ syeꞌ na, “Jisas, kin Krais ilyeh ihei.”
20 Então Jesus ordenou que os discípulos não contassem a ninguém que ele era o Messias.
21 Dindiꞌ ŋup ŋendehei uku pe, Jisas ŋana lenge jetalah kin nal halhale nange kin ka el Jerusalem pe, lenge bwore bworenge, topoꞌe lenge pris ondoh, topoꞌe lenge jetmam titinge wusyep erŋeme ka yaŋaꞌe nihe syohe embere embere pupwa. Tinge ka yonombe ka ole, kom ŋup hun ka el miꞌe pe, ka plihe tuhur.
21 Daí em diante, Jesus começou a dizer claramente aos discípulos: — Eu preciso ir para Jerusalém, e ali os líderes judeus, os chefes dos sacerdotes e os
22 Pita ŋasande wusyep uku pe, kin nambaꞌe Jisas nenge nal tikihe pe, kin ŋihyele ŋaname na, “Lahmborenge, pakai supule nanah moihlaꞌ! Ŋai taꞌe liki yukur ka se ende me nin!”
22 Então Pedro o levou para um lado e começou a repreendê-lo, dizendo: — Que Deus não permita! Isso nunca vai acontecer com o senhor!
23 Kom kin bunjenge ŋaname Pita na, “Satan, el angaꞌme ŋam! Nin nala tutme yaŋah ŋam iki. Ŋoihmbwaip ŋaiye taꞌe liki pe, yukur natme Got, pakai. Nin gande ŋoihmbwaip titinge lenge miyeꞌ iki.”
23 Jesus virou-se e disse a Pedro:
24 Miꞌe pe, Jisas ŋana lenge jetalah kin na, “Ŋaiye miyeꞌ ende ŋasande nange ka gunde ŋam pe, ka osme ŋaimune ŋaiye kin ŋasande ka ende, kut ka ikirh loutungwarmbe kin pe, ka gunde ŋam.
24 E Jesus disse aos discípulos:
25 O lahmende ŋaiye kin ŋoiheryembe wahriꞌ kitikin pe, kin se ka talai. O lahmende ŋaiye ka osme ka yende yumbune wahriꞌ kin me naŋ ŋam pe, kin se ka orp bwore nye nyermbe.
25 Pois quem põe os seus próprios interesses em primeiro lugar nunca terá a vida verdadeira; mas quem esquece a si mesmo por minha causa terá a vida verdadeira.
26 Ŋaiye miyeꞌ ende ka tutume ŋaiꞌe ŋaiꞌe tetehei tikin kekep eꞌe, kom ŋaiye yipihinge bwore kin talai pe, ŋaiꞌe ŋaiꞌe luku se ka ungwisme kin tuꞌe la? Ka se iche yitini mune ŋaiye ungwisme yipihinge bwore kin ŋaiye si talai? Pakai.
26 O que adianta alguém ganhar o mundo inteiro, mas perder a vida verdadeira? Pois não há nada que poderá pagar para ter de volta essa vida.
27 Talah tikin Miyeꞌ ka ot oto yirise embere topoꞌe bongol tikin Yai kin pe, ka ot topoꞌ lenge walip hlaꞌ kin. Ŋup uku pe, ka ot ta angange yitini elme lenge miyeꞌ tuweinge lalme gunde ŋaimune ŋaiye tinge ilyeh ilyeh yende yarp kekep eꞌe.
27 Pois o
28 Ŋam mana yip bwore mise. Lenge mitiŋ syeꞌ ŋaiye tukwini jan eꞌe pe, yukur ka yule. Teter ka yurp pe, ka yetekeꞌe Talah tikin Miyeꞌ ŋaiye ka ot tuꞌe kiŋ.”
28 Eu afirmo a vocês que isto é verdade: estão aqui algumas pessoas que não morrerão antes de verem o Filho do Homem vir como Rei.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Mateus 16, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.