Mateus 15

Wusyep Bwore tikin Got (URT) vs VC

Sair da comparação
VC Versão Católica
1 Miꞌe pe, lenge jetmam tikin wusyep erŋeme topoꞌ lenge Farisi syeꞌ yase Jerusalem yat pe, tinge yisilihme Jisas na,
1 Alguns fariseus e escribas de Jerusalém vieram um dia ter com Jesus e lhe disseram:
2 “Detaꞌe lai ti lenge jetalah nin yoworꞌe wusyep erŋeme ŋaiye lenge mwan kaꞌ somohon pwal poi? Tinge yukur tangarh syep jande yaŋah lenge mwankaꞌ yer ti, ka yono ŋai.”
2 Por que transgridem teus discípulos a tradição dos antigos? Nem mesmo lavam as mãos antes de comer.
3 Jisas nungwisme wusyep tinge na, “Detaꞌe lai ti yip tip yoworꞌe wusyep erŋeme tikin Got ŋaiye yende ŋaiꞌe ŋaiꞌe jande wusyep lenge mwan kaꞌ yip?
3 Jesus respondeu-lhes: E vós, por que violais os preceitos de Deus, por causa de vossa tradição?
4 Got ŋanange taꞌe leꞌe, ‘Na orp ŋumwaiye tuweihe lenge yai mam nin, topoꞌe na usyunde wusyep tinge. O lahmende ŋaiye ka ininge wusyep pupwa gonosambalaiꞌ yai mam kin pe, ka yonombe ka ole.’
4 Deus disse: Honra teu pai e tua mãe; aquele que amaldiçoar seu pai ou sua mãe será castigado de morte {Ex 20,12; 21,17}.
5 Yip yanange taꞌe leꞌe, ‘Miyeꞌ ende ka enge wuhyau, nange ka ungwis lenge yai mam kin, kom kin bunjenge ŋoihmbwaip kin pe, kin ŋaname tinge hindi na, “Ŋam si malaŋatme wuhyau eꞌe ŋaiye ma maŋaꞌe Got.” ’
5 Mas vós dizeis: Aquele que disser a seu pai ou a sua mãe: aquilo com que eu vos poderia assistir, já ofereci a Deus,
6 Taꞌe luku pe, miyeꞌ uku yukur ŋoiheryembe ŋaiye ka ende miꞌmiꞌ lenge yai mam kin. Yip yende taꞌe luku pe, yip tale wusyep tikin Got, kut yip jande wusyep lenge mwan kaꞌ yip tip.
6 esse já não é obrigado a socorrer de outro modo a seus pais. Assim, por causa de vossa tradição, anulais a palavra de Deus.
7 Yip pupwa miyeꞌ homboꞌe supule. Profet Aisaia, kin ŋanange bwarme gande ŋaimune ŋaiye tukwini yip yende. Kin ŋanange taꞌe leꞌe,
7 Hipócritas! É bem de vós que fala o profeta Isaías:
8 Lenge miyeꞌ tuweinge leꞌe pe, tinge yenge mut pakaiye
8 Este povo somente me honra com os lábios; seu coração, porém, está longe de mim.
9 Tinge yanange yalaŋatme wusyep erŋeme tikin miyeꞌ kekep pe,
9 Vão é o culto que me prestam, porque ensinam preceitos que só vêm dos homens {Is 29,13}.
10 Miꞌe pe, Jisas gal lenge miyeꞌ tuweinge lalme yat pe, kin ŋana lenge na, “Yusyunde pe, ŋoiheryembe bworerme!
10 Depois, reuniu os assistentes e disse-lhes:
11 Ŋaimune ŋaiye nato mut miyeꞌ pe, yukur ki ŋende miyeꞌ uku pupwa nal ŋembep tikin Got, pakai. Kut wusyep pupwa ŋaiye tas mut miyeꞌ pe, luku kin ŋende miyeꞌ pupwa supule.”
11 Ouvi e compreendei. Não é aquilo que entra pela boca que mancha o homem, mas aquilo que sai dele. Eis o que mancha o homem.
12 Miꞌe pe, lenge jetalah yatme kin pe, tinge yanange na, “Taꞌe nin si sisyeme ŋaiye lenge Farisi yisande wusyep nin uku pe, tinge ŋoihmbwaip pupwa me nin?”
12 Então se aproximaram dele seus discípulos e disseram-lhe: Sabes que os fariseus se escandalizaram com as palavras que ouviram?
13 Jisas nungwisme wusyep tinge na, “Yai ŋam ŋaiye narp nanah moihlaꞌ pe, kin ŋende wah ende. Ŋaiꞌe ŋaiꞌe lalme ŋaiye kin yukur worsyep pe, kin ka kete nam orome.
13 Jesus respondeu: Toda planta que meu Pai celeste não plantou será arrancada pela raiz.
14 Yip yukur pa ŋoiheryembe wula wula me lenge miyeꞌ uku. Tinge taꞌe lenge miyeꞌ ŋaiye ŋembep tinge si tangar pe, ka yasambe yaŋah me miyeꞌ ŋembep tangar. Kom ŋaiye miyeꞌ ŋembep tangare ende ka asambe yaŋah me miyeꞌ bep tangare ende pe, se ka hindi tumbe juh ŋeheh.”
14 Deixai-os. São cegos e guias de cegos. Ora, se um cego conduz a outro, tombarão ambos na mesma vala.
15 Kom Pita ŋaname Jisas na, “Tatame ŋaiye na ininge oworꞌe ember wusyep tehei ŋaiye wusyep tapimbilme luku ot me poi no, ya sisyeme?”
15 Tomando então a palavra, Pedro disse: Explica-nos esta parábola.
16 Jisas nungwisme wusyep kin na, “Detaꞌe lai? Taꞌe yip topoꞌe teter jinjame lakai?
16 Jesus respondeu: Sois também vós de tão pouca compreensão?
17 Taꞌe yip yukur sisyeme lakai? Ŋaimune ŋaiye nato mut pe, ki na gah tapam meleꞌe pe, tapam ki ŋihyenme nember nal hapekem.
17 Não compreendeis que tudo o que entra pela boca vai ao ventre e depois é lançado num lugar secreto?
18 Kom ŋaimune ŋaiye nase mut tas pe, ki nase ŋoihmbwaip ŋanah nat pe, luku ki ŋende miyeꞌ pupwa supule.
18 Ao contrário, aquilo que sai da boca provém do coração, e é isso o que mancha o homem.
19 Ŋaiꞌe ŋaiꞌe ŋaiye nase ŋoihmbwaip miyeꞌ tas taꞌe ŋoihmbwaip pupwa, topoꞌe yongombe miyeꞌ yule, yende niŋ pinip yar, topoꞌe yende ŋendei, yanange wusyep molohe, topoꞌe yanange wusyep pupwa yal lenge mitiŋ.
19 Porque é do coração que provêm os maus pensamentos, os homicídios, os adultérios, as impurezas, os furtos, os falsos testemunhos, as calúnias.
20 Ŋaiꞌe ŋaiꞌe luku pe, kin ŋende miyeꞌ pupwa supule nal ŋembep tikin Got. Kom miyeꞌ ŋaiye yukur tangarh syep no, ki narpe ŋai ŋono pe, luku yukur ŋende kin pupwa.”
20 Eis o que mancha o homem. Comer, porém, sem ter lavado as mãos, isso não mancha o homem.
21 Jisas nasme moi uku pe, kin nal moi embere Tair topoꞌe Saidon.
21 Jesus partiu dali e retirou-se para os arredores de Tiro e Sidônia.
22 O tuwei ende Kenan ti warp uku pe, ti wate wilil tambah wanange na, “Lahmborenge, nin Krais, Talah tikin Dewit, ni ŋoihginirme ŋam! Yipihinge pupwa ŋende yumbune lahtuwei ŋam supule.”
22 E eis que uma cananéia, originária daquela terra, gritava: Senhor, filho de Davi, tem piedade de mim! Minha filha está cruelmente atormentada por um demônio.
23 Kom Jisas yukur nungwisme wusyep ti, pakai. Lenge jetalah yatme kin pe, tinge yiname na, “Tuwei iki ŋaiye wilil tambah tambah gwande poi wat iki pe, ginyenme ta wil!”
23 Jesus não lhe respondeu palavra alguma. Seus discípulos vieram a ele e lhe disseram com insistência: Despede-a, ela nos persegue com seus gritos.
24 Kin nungwisme wusyep tinge na, “Got kin nember ŋam mat ŋaiye ma mungwis lenge miyeꞌ tuweinge Israel ŋilyehme. Tinge luku taꞌe worsip ŋaiye si talai.”
24 Jesus respondeu-lhes: Não fui enviado senão às ovelhas perdidas da casa de Israel.
25 Kom tuwei uku wate wasarꞌe ŋihipmbep sehei me Jisas pe, ti waname na, “Lahmborenge, ungwisme ŋam!”
25 Mas aquela mulher veio prostrar-se diante dele, dizendo: Senhor, ajuda-me!
26 Jisas nungwisme wusyep ti na, “Yukur ki bwore ŋaiye ya mambaꞌe ŋai lenge talah miche mil lenge ŋumbwat ka yono.”
26 Jesus respondeu-lhe: Não convém jogar aos cachorrinhos o pão dos filhos. _
27 Kom tuwei wanange na, “Lahmborenge, liki ni ŋanange bwore mise. Kom lenge ŋumbwat tinge yono ŋai temben ŋaiye yai tinge.”
27 Certamente, Senhor, replicou-lhe ela; mas os cachorrinhos ao menos comem as migalhas que caem da mesa de seus donos...
28 Miꞌe pe, Jisas nungwisme wusyep ti na, “Lahtuwei, ŋoihmbwaip nin ŋaiye teŋeime ŋam pe, ki ŋembere supule! Ŋaimune ŋaiye ni ŋasande, se ka ende gunde.” Dindiꞌ ŋup uku pe, lahtuwei ti si tahar bwore supule.
28 Disse-lhe, então, Jesus: Ó mulher, grande é tua fé! Seja-te feito como desejas. E na mesma hora sua filha ficou curada.
29 Jisas nasme moi uku pe, kin nanga na pinip umun tikih Galili. Kin nanah hwate pe, kin gah narp.
29 Jesus saiu daquela região e voltou para perto do mar da Galiléia. Subiu a uma colina e sentou-se ali.
30 Lenge miyeꞌ tuweinge wondoh embere yatme kin. Tinge yenge lenge mitiŋ ŋaiye ŋihip pupwa, topoꞌe ŋembep tangar, topoꞌe lupu yukule, topoꞌe mut tingis, topoꞌe lenge mitiŋ ŋaiye yambaꞌe wahriꞌ epwa syeꞌ yate yember sehei me ŋihip Jisas. Kin ŋende miꞌme wahriꞌ epwa tinge lalme pe, tinge tahar bwore.
30 Então numerosa multidão aproximou-se dele, trazendo consigo mudos, cegos, coxos, aleijados e muitos outros enfermos. Puseram-nos aos seus pés e ele os curou,
31 Lenge miyeꞌ tuweinge gunguru plai ŋaiye tinge yetekeꞌe lenge mitiŋ ŋaiye mut tinge tingis, plihe yanange wusyep. Topoꞌe lupu yukule, plihe tahar bwore. Ŋihip pupwa si bwore yange yaŋah, topoꞌe ŋembep tangar plihe yingilise ŋembep jah. Taꞌe luku pe, tinge yahraꞌe naŋ tikin Got lenge Israel.
31 de sorte que o povo estava admirado ante o espetáculo dos mudos que falavam, daqueles aleijados curados, de coxos que andavam, dos cegos que viam; e glorificavam ao Deus de Israel.
32 Jisas gal lenge jetalah kin lalme yat pe, ki ŋana lenge na, “Ŋam ŋoihginir lenge miyeꞌ tuweinge leꞌe. Tinge si yarp yotop ŋam yal tatame ŋup hun eꞌe pe, tinge ŋai pakai ŋaiye ka yono leꞌe. Ŋam gwarnge ŋaiye ka yenge nimbot yurp no, ma member lenge mil moi tinge ilyeh ilyeh. O ŋembep tinge se ka asalaiꞌ lenge pe, se ka tumbe yinir yaŋah.”
32 Jesus, porém, reuniu os seus discípulos e disse-lhes: Tenho piedade esta multidão: eis que há três dias está perto de mim e não tem nada para comer. Não quero despedi-la em jejum, para que não desfaleça no caminho.
33 Lenge jetalah yisilihme kin na, “Ya se mambaꞌe ŋai wula minirai ŋaiye ya mangang lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye wula sekete taꞌe leꞌe? Luh eꞌe mitiŋ pakai.”
33 Disseram-lhe os discípulos: De que maneira procuraremos neste lugar deserto pão bastante para saciar tal multidão?
34 Jisas ŋisilih lenge na, “Kakah yukuriye ŋaiye yip yenge?” Tinge yungwisme wusyep na, “Kakah syepumbur hoi topoꞌe ŋuyoꞌ mekerep syeꞌ.”
34 Pergunta-lhes Jesus: Quantos pães tendes? Sete, e alguns peixinhos, responderam eles.
35 Taꞌe luku pe, kin ŋana lenge miyeꞌ tuweinge wondoh embere luku ŋaiye ka juh yurp kekep.
35 Mandou, então, a multidão assentar-se no chão,
36 Kin nambaꞌe kakah syepumbur hoi topoꞌe ŋuyoꞌ mekerep uku pe, kin ŋanange wusyep ŋirisukwarme Got. Pe kin noworꞌe nangange lenge jetalah kitikin. Miꞌe pe, lenge jetalah yiyarꞌe yangang lenge miyeꞌ tuweinge ilyeh ilyeh tongonose.
36 tomou os sete pães e os peixes e abençoou-os. Depois os partiu e os deu aos discípulos, que os distribuíram à multidão.
37 Tinge lalme yono ŋai uku depe tinge tapam supule. O lenge jetalah jarase ŋai sinde sinde ŋaiye dur gah ŋanar pe, tinge yohor jah sorh syepumbur hoi.
37 Todos comeram e ficaram saciados, e, dos pedaços que restaram, encheram sete cestos.
38 Lenge mitiŋ ŋaiye yono ŋai uku pe, wutuꞌ lenge miyeꞌ 4,000, kut yukur tinge jonose lenge tuweinge talah, pakai.
38 Ora, os que se alimentaram foram quatro mil homens, sem contar as mulheres e as crianças.
39 Miꞌe pe, Jisas nember lenge miyeꞌ tuweinge lalme luku yal moi tinge ilyeh ilyeh. O kin plai anah loumbil pinip pe, kin nal moi Magadan.
39 Jesus então despediu o povo, subiu para a barca e retornou à região de Magadã.

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Mateus 15, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.