Mateus 14
Wusyep Bwore tikin Got (URT) vs ARC
1 Ŋup uku pe, Herot kin narp miyeꞌ ondoh gavman pe, kin ŋasande wusyep me ŋaiꞌe ŋaiꞌe ŋaiye Jisas ŋende.
1 Naquele tempo, ouviu Herodes, o tetrarca, a fama de Jesus.
2 Pe kin ŋana lenge miyeꞌ wah kin na, “Jon tikin Baptais ŋaiye ŋam si motombo wonge, kin si plihe tahar narp. Tehei kin uku ti, kin ŋende mirakel wula wula.”
2 E disse aos seus criados: Este é João Batista; ressuscitou dos mortos, e, por isso, estas maravilhas operam nele.
3 — ausente —
3 Porque Herodes tinha prendido João e tinha-o manietado e encerrado no cárcere por causa de Herodias, mulher de seu irmão Filipe;
4 — ausente —
4 porque João lhe dissera: Não te é lícito possuí-la.
5 Herot ŋasande ŋaiye ka onombe ka ole, kom kin hiꞌ garnge lenge miyeꞌ tuweinge Juta. Detale, tinge ŋoiheryembe nange Jon kin profet ende.
5 E, querendo matá-lo, temia o povo, porque o tinham como profeta.
6 Kom ŋupe ŋaiye Herot ŋende ŋai embere ŋaiye mam waraꞌe kin pe, lahtuwei titi Herodias wiche ŋihip wukulꞌme wahriꞌ gwah ŋembep lenge mitiŋ lalme ŋaiye si yate yono ŋai hriphrip me Herot. Pe Herot kin hriphrip me ti ŋembere supule.
6 Festejando-se, porém, o dia natalício de Herodes, dançou a filha de Herodias diante dele e agradou a Herodes,
7 Taꞌe luku pe, Herot nupwaiꞌe wusyep bongol topoꞌe ti na, “Bwore mise supule nanah hlaꞌ, ŋaimune ŋaiye na isilih ŋam pe, se ma yule!”
7 pelo que prometeu, com juramento, dar-lhe tudo o que pedisse.
8 O mam waŋaꞌe ŋoihmbwaip uku walme talah ti pe, lahtuwei uku wal waname Herot na, “Ŋam masande ŋaiye tukwini na onorh ŋondoh Jon tikin Baptais guh yokoh ende pe, na ota pule!”
8 E ela, instruída previamente por sua mãe, disse: Dá-me aqui num prato a cabeça de João Batista.
9 Kiŋ ŋasande wusyep uku pe, ŋoihmbwaip kin ginir supule. Kom kin ŋoiheryembe nal wusyep bongol ŋaiye si kin nupwaiꞌe gah ŋembep lenge mitiŋ ŋaiye yarp yotop kin. Taꞌe luku pe, kin ŋana lenge miyeꞌ wondoh ŋaiye ka yende junde ŋasande lahtuwei ŋaiye wanange.
9 E o rei afligiu-se, mas, por causa do juramento e dos que estavam à mesa com ele, ordenou que se lhe desse.
10 Pe kin nember miyeꞌ ende nal mwahupwaiꞌe ŋaiye ka yotombo wonge Jon.
10 E mandou degolar João no cárcere,
11 Ŋondoh uku tahaiꞌ angah yokoh ende pe, tinge yenge yate yaŋaꞌe lahtuwei uku. Pe ti wenge wa waŋaꞌe mam ti.
11 e a sua cabeça foi trazida num prato e dada à jovem, e ela a levou a sua mãe.
12 O lenge jetalah tikin Jon yate yambaꞌe wahriꞌ orope yenge yal yononde. Miꞌe pe, tinge ya yana me Jisas.
12 E chegaram os seus discípulos, e levaram o corpo, e o sepultaram, e foram anunciá-lo a Jesus.
13 Ŋupe ŋaiye Jisas ŋasande wusyep me Jon pe, kin plai anah loumbil pinip pe, kin ilyeh nal luh tase ende ŋaiye mitiŋ pakai. Kom lenge miyeꞌ tuweinge lalme yisande wusyep ŋaiye Jisas si nal pe, tinge yasme moi tinge ya yahaiꞌe kin.
13 E Jesus, ouvindo isso, retirou-se dali num barco, para um lugar deserto, apartado; e, sabendo- o o povo, seguiu-o a pé desde as cidades.
14 Ŋupe ŋaiye Jisas nal sehei me pinip umun tikih pe, kin ŋetekeꞌe lenge miyeꞌ tuweinge wula sekete pe, kin ŋiche gah loumbil pinip. Kin ŋoihginirme tinge ŋembere sekete pe, kin ŋende miꞌme wahriꞌ epwa tinge.
14 E Jesus, saindo, viu uma grande multidão e, possuído de íntima compaixão para com ela, curou os seus enfermos.
15 Ki kite gah yel pe, lenge jetalah kin yate yiname na, “Luh eꞌe pe, lenge mitiŋ yukur yarp eꞌe, topoꞌe ŋau si na gah ŋaiye ka ŋup. Tatame ŋaiye na ember lenge miyeꞌ tuweinge ka yiyilꞌe yoto moi yiche wuhyau yambaꞌe ŋai?”
15 E, sendo chegada a tarde, os seus discípulos aproximaram-se dele, dizendo: O lugar é deserto, e a hora é já avançada; despede a multidão, para que vão pelas aldeias e comprem comida para si.
16 Jisas ŋana lenge jetalah na, “Detaꞌe lai ti tinge ka yil? Yip pa yangang ŋai ka yono.”
16 Jesus, porém, lhes disse: Não é mister que vão; dai-lhes vós de comer.
17 Lenge jetalah yungwisme wusyep kin na, “Ŋai ŋaiye poi menge pe, kakah syepumbur topoꞌe ŋuyoꞌ hoi ŋanar.”
17 Então, eles lhe disseram: Não temos aqui senão cinco pães e dois peixes.
18 Jisas ŋana lenge na, “Yambaꞌe kakah topoꞌe ŋuyoꞌ iki yenge yutme ŋam.”
18 E ele disse: Trazei-mos aqui.
19 Miꞌe pe, Jisas ŋana lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye ka juh yurp peperiyeh. Kin nambaꞌe kakah syepumbur topoꞌe ŋuyoꞌ hoi uku pe, kin bep nanah moihlaꞌ pe, kin ŋanange wusyep ŋirisukwarme Got. Miꞌe pe, kin noworꞌe kakah uku nangang lenge jetalah kin. Pe lenge jetalah yiyarꞌe yangange lenge mitiŋ lalme.
19 Tendo mandado que a multidão se assentasse sobre a erva, tomou os cinco pães e os dois peixes, e, erguendo os olhos ao céu, os abençoou, e, partindo os pães, deu-os aos discípulos, e os discípulos, à multidão.
20 Tinge lalme yono depe tinge tapam supule. O ŋai syeꞌ ŋaiye dur gah ŋanar pe, tinge yohor yal sorh syepumbur umbur hoi.
20 E comeram todos e saciaram-se, e levantaram dos pedaços que sobejaram doze cestos cheios.
21 Lenge miyeꞌ ŋaiye yono ŋai uku pe, wutuꞌ tinge taꞌe 5,000. Kut yukur tinge jonose lenge tuweinge talah topoꞌe, pakai.
21 E os que comeram foram quase cinco mil homens, além das mulheres e crianças.
22 Miꞌe pe, Jisas ŋana lenge jetalah ŋaiye ka lalme plai yi yoto loumbil pinip pe, ka yil yerme kin yil pinip umun umbur. O kin teter ka orp ti, ka ember lenge miyeꞌ tuweinge ka yil.
22 E logo ordenou Jesus que os seus discípulos entrassem no barco e fossem adiante, para a outra banda, enquanto despedia a multidão.
23 Kin nember lenge miyeꞌ tuweinge yal miꞌe pe, kitikin ilyeh nanah hwate ŋaiye ka ininge wusyep topoꞌme Got. Ŋupe ŋaiye ŋau si na gah pe, kitikin ilyeh narp uku.
23 E, despedida a multidão, subiu ao monte para orar à parte. E, chegada já a tarde, estava ali só.
24 O loumbil pinip si nal wohe nal pinip umun bumbe. Pe yohe tahar bongol nate ŋono ŋonombe loumbil pinip.
24 E o barco estava já no meio do mar, açoitado pelas ondas, porque o vento era contrário.
25 Sehei woh ŋaiye kin nala ŋundu hondonge pe, Jisas nange nanah pinip hlaꞌ nat lenge jetalah.
25 Mas, à quarta vigília da noite, dirigiu-se Jesus para eles, caminhando por cima do mar.
26 Ŋupe ŋaiye tinge yetekeꞌe kin nange anah pinip hlaꞌ nat pe, tinge hiꞌjarnge ŋembere pupwa. Tinge yanange na, “Liki taꞌe yipihinge ende!” Tinge hiꞌjarnge pe, tinge yas pupwa supule.
26 E os discípulos, vendo-o caminhar sobre o mar, assustaram-se, dizendo: É um fantasma. E gritaram, com medo.
27 Jisas ŋanange wusyep nalme tinge hihwaiye na, “Yurp ŋumwaiye. Ŋam ilyeh liꞌ ihei. Yukur pa hiꞌjirnge.”
27 Jesus, porém, lhes falou logo, dizendo: Tende bom ânimo, sou eu; não temais.
28 Pe Pita tahar nungwisme wusyep Jisas na, “Lahmborenge, ŋaiye liki nin bwore mise pe, na ini ŋam ŋaiye ma munge munuh pinip hlaꞌ mutme nin.”
28 E respondeu-lhe Pedro e disse: Senhor, se és tu, manda-me ir ter contigo por cima das águas.
29 Jisas ŋaname Pita na, “Ni ot!” Taꞌe luku pe, Pita nasme loumbil pinip pe, kin nange nanah pinip hlaꞌ nalme Jisas.
29 E ele disse: Vem. E Pedro, descendo do barco, andou sobre as águas para ir ter com Jesus.
30 Kom ŋupe ŋaiye kin ŋetekeꞌe yohe ŋaiye bongol sekete pe, kin hiꞌ garnge pe, kin nala el guh pinip meleꞌe. Pe kin hihwai tambah ŋanange na, “Lahmborenge, ungwisme ŋam.”
30 Mas, sentindo o vento forte, teve medo; e, começando a ir para o fundo, clamou, dizendo: Senhor, salva-me.
31 Nilyehe sai Jisas kete syep na tas pe, kin narpe Pita. Kin ŋaname Pita na, “Ŋoiheryembe mise nin pupwa sikirp manaiꞌe supule. Detaꞌe lai ti ŋoihmbwaip nin hoi hoi?”
31 E logo Jesus, estendendo a mão, segurou-o e disse-lhe:
32 Tinge hindi hoime plai ya yoto loumbil pinip pe, yohe luku miꞌe ko.
32 E, quando subiram para o barco, acalmou o vento.
33 Miꞌe pe, lenge jetalah ŋaiye yarp yoto loumbil pinip uku yirisukwarme Jisas. Tinge yanange na, “Bwore mise, nin Talah tikin Got.”
33 Então, aproximaram-se os que estavam no barco e adoraram-no, dizendo: És verdadeiramente o Filho de Deus.
34 Ŋupe ŋaiye tinge si yerŋe yal pinip umun uku miꞌe pe, tinge ya jere Genesaret.
34 E, tendo passado para a outra banda, chegaram à terra de Genesaré.
35 Topoꞌe ŋupe ŋaiye lenge miyeꞌ tuweinge moi uku yetekeꞌe yuworme nange liki Jisas pe, tinge yember wusyep jahe jahe moi wula wula nange lenge mitiŋ ka yenge lenge lahmende ŋaiye yende wahriꞌ epwa yutme kin.
35 E, quando os homens daquele lugar o conheceram, mandaram por todas aquelas terras em redor e trouxeram-lhe todos os que estavam enfermos.
36 Tinge yisilihme Jisas bongol na, “Tatame ŋaiye lenge mitiŋ ŋaiye yende wahriꞌ epwa ka yusuwaꞌe temhroŋ syum nin?” Taꞌe luku pe, lenge miyeꞌ tuweinge lalme ŋaiye yende wahriꞌ epwa yende jande luku pe, wahriꞌ epwa tinge miꞌe ko.
36 E rogavam-lhe que, ao menos, eles pudessem tocar a orla da sua veste; e todos os que a tocavam ficavam sãos.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Mateus 14, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.