Mateus 10

Wusyep Bwore tikin Got (URT) vs VC

Sair da comparação
VC Versão Católica
1 Jisas gal lenge jetalah syepumbur umbur hoi yate jahilyeh pe, kin nangang lenge bongol ŋaiye ka jinyen lenge yipihinge pupwa ŋaiye yarp lenge miyeꞌ tuweinge topoꞌe yende miꞌme wahriꞌ epwa lalme.
1 Jesus reuniu seus doze discípulos. Conferiu-lhes o poder de expulsar os espíritos imundos e de curar todo mal e toda enfermidade.
2 Leꞌe naŋ lenge aposel syepumbur umbur hoi: ŋendehei Saimon, naŋ umburꞌe kin tinge jalme Pita, hindi toꞌ kin Andru, topoꞌe Jems hindi toꞌ kin Jon, talah tikin Sebedi hoime,
2 Eis os nomes dos doze apóstolos: o primeiro, Simão, chamado Pedro; depois André, seu irmão. Tiago, filho de Zebedeu, e João, seu irmão.
3 topoꞌe Filip hindi Bartolomyu, topoꞌe Tomas hindi Matyu, miyeꞌ ŋaiye nambaꞌe wuhyau takis, topoꞌe Jems talah tikin Alpius topoꞌe Tadius,
3 Filipe e Bartolomeu. Tomé e Mateus, o publicano. Tiago, filho de Alfeu, e Tadeu.
4 topoꞌe Saimon, kin miyeꞌ titinge Selot hindi Judas Iskariot, miyeꞌ ŋaiye nember Jisas nal syep lenge wachaih.
4 Simão, o cananeu, e Judas Iscariotes, que foi o traidor.
5 Jisas nember lenge miyeꞌ syepumbur umbur hoi uku yal pe, kin syep erŋem lenge ŋanange na, “Pa yil, kom yukur pa yininge yalaŋatme wusyep yil lenge haiten miyeꞌ tuweinge. Topoꞌe yukur pa yininge yalaŋatme wusyep yoto moi embere syeꞌ ŋaiye sai nat Samaria.
5 Estes são os Doze que Jesus enviou em missão, após lhes ter dado as seguintes instruções: Não ireis ao meio dos gentios nem entrareis em Samaria;
6 Kut pa yil lenge miyeꞌ tuweinge lalme titinge Israel ŋaiye si talai taꞌe yuwor sip.
6 ide antes às ovelhas que se perderam da casa de Israel.
7 Pa yil pe, pa yininge yalaŋatme wusyep yilme tinge na, ‘Lemame tikin Got si nat sehei miꞌe!’
7 Por onde andardes, anunciai que o Reino dos céus está próximo.
8 Pa yila yende miꞌme mitiŋ ŋaiye yende wahriꞌ epwa, topoꞌe yahraꞌe lenge mitiŋ ŋaiye si yule, ka plihe tuhur yurp. Yende miꞌme lenge miyeꞌ ŋaiye yambaꞌe wahriꞌ epwa wukeh wukeh, topoꞌe jinyenme lenge yipihinge pupwa ŋaiye yarp ya yoto lenge miyeꞌ tuweinge. Ŋaimune ŋaiye yip yambaꞌe pe, yip yambaꞌe pakaiye. Yukur yip yiche wuhyau yambaꞌe. Taꞌe luku pe, pa yangange pakaiye yil lenge miyeꞌ tuweinge na, yukur pa yambaꞌe yitini me ŋai uku.
8 Curai os doentes, ressuscitai os mortos, purificai os leprosos, expulsai os demônios. Recebestes de graça, de graça dai!
9 Yukur pa yohor gol, lakai wuhyau silwa, lakai wuhyau kapa yil juh hapwore yip.
9 Não leveis nem ouro, nem prata, nem dinheiro em vossos cintos,
10 Ŋupe ŋaiye pa yil pe, yukur pa yosop tem, topoꞌe pa yenge temhroŋ hoi, topoꞌe ŋihip hiꞌ hoi, lakai lou yap ŋaiye pa tuse, na pakai supule. Miyeꞌ wah ŋaiye ŋende wah pe, kin se ka ambaꞌe ŋai, topoꞌe ŋaimune ŋaiye kin seheiꞌe.
10 nem mochila para a viagem, nem duas túnicas, nem calçados, nem bastão; pois o operário merece o seu sustento.
11 Ŋupe ŋaiye pa yil yoto moi embere, lakai moi ende pe, pa yahaiꞌe miyeꞌ ende ŋaiye kin bwore bwarme tatame ka ungwisme yip pe, yurp topoꞌe kin yil tutume ŋaiye pa yusme moi uku.
11 Nas cidades ou aldeias onde entrardes, informai-vos se há alguém ali digno de vos receber; ficai ali até a vossa partida.
12 Ŋaiye yip yala plai yil yoto kohmap pe, yini lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye yarp yukoh uku na, ‘Got ka ŋoih miꞌmiꞌ me yip.’
12 Entrando numa casa, saudai-a: Paz a esta casa.
13 Ŋaiye miyeꞌ tuweinge yarp yukoh uku, ka hriphrip me yip pe, Got ka hriphrip me tinge. Kom ŋaiye yukur ka hriphrip me yip ŋaiye ka yambaꞌe yip pe, ŋoih miꞌmiꞌ tikin Got yukur ka si topoꞌe tinge. Ka si topoꞌme yip.
13 Se aquela casa for digna, descerá sobre ela vossa paz; se, porém, não o for, vosso voto de paz retornará a vós.
14 Topoꞌe ŋaiye miyeꞌ ende lakai moi ende yukur yambaꞌ yip yenge yal yukoh tinge, lakai yasande wusyep yip pe, yenderenge gurngur ŋaiye sai ŋihip yip yusme moi luku.
14 Se não vos receberem e não ouvirem vossas palavras, quando sairdes daquela casa ou daquela cidade, sacudi até mesmo o pó de vossos pés.
15 Ŋam mana yip bwore mise, ŋup yuwo ŋaiye Got se ka ende wusyep me lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye yarp moi uku pe, nihe syohe ŋaiye ka yambaꞌe pe, ki nengelyembe lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye yarp Sodom topoꞌe Gomora.”
15 Em verdade vos digo: no dia do juízo haverá mais indulgência com Sodoma e Gomorra que com aquela cidade.
16 Jisas ŋana lenge na, “Yusyunde! Ŋam member yip ma tas bumbumbe lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye ka yende yumbune yip tuꞌe lenge yuwor telpei. Taꞌe luku pe, pa ŋoiheryembe ŋaiꞌe ŋaiꞌe bworerme yer ti, pa yende. Topoꞌe pa yurp bwore bwarme.
16 Eu vos envio como ovelhas no meio de lobos. Sede, pois, prudentes como as serpentes, mas simples como as pombas.
17 Ŋoihme! Ŋam mana yip, lenge miyeꞌ tuweinge syeꞌ se ka yurpe yip yenge yil me sisinge woroh, topoꞌe ka yenge mwah yupwaiꞌe yararahe yip jin yoto yukoh jahilyeh tinge.
17 Cuidai-vos dos homens. Eles vos levarão aos seus tribunais e açoitar-vos-ão com varas nas suas sinagogas.
18 Tinge sisyeme nange yip jetalah ŋam pe, ka yurpe yip jetete yil lenge miyeꞌ ondoh tikin provins topoꞌ lenge kiŋ. Taꞌe luku pe, yip pa yininge yalaŋatme wusyep mise luku yil lenge miyeꞌ uku topoꞌ lenge haiten.
18 Sereis por minha causa levados diante dos governadores e dos reis: servireis assim de testemunho para eles e para os pagãos.
19 Ŋupe ŋaiye ka yenge yip yil no, pa jin wusyep pe, yukur pa ŋoiheryembe wula wula me wusyep ŋaiye pa yininge, lakai pa tungwisme tuꞌe la, na pakai. Dindiꞌ ŋup uku pe, Got se ka yul yip wusyep ŋaiye pa yininge kili.
19 Quando fordes presos, não vos preocupeis nem pela maneira com que haveis de falar, nem pelo que haveis de dizer: naquele momento ser-vos-á inspirado o que haveis de dizer.
20 Wusyep ŋaiye ka tus mut yip pe, liki yukur wusyep yip tip, pakai. Kom wusyep iki natme Yohe Yirise tikin Yai ŋaiye ŋanange nate tas mut yip.
20 Porque não sereis vós que falareis, mas é o Espírito de vosso Pai que falará em vós.
21 Tatai ka ende wusyep me toꞌ kin pe, ka ini lenge miyeꞌ ŋaiye ka yonombe ka ole. Yai ka plihe ende ŋahwikin ilyeh elme lenge talah kin. Topoꞌe lenge talah ka plihe yende wachaih lenge yai mam tinge pe, ka yini lenge miyeꞌ ŋaiye ka yongomb lenge ka yule.
21 O irmão entregará seu irmão à morte. O pai, seu filho. Os filhos levantar-se-ão contra seus pais e os matarão.
22 Lenge miyeꞌ tuweinge lalme ka yende wachaihme yip supule. Detale, yip jetalah ŋam. Kom lahmende miyeꞌ tuweinge ŋaiye jan bongole yal tatame ŋaiye ŋup yuwo pe, Got se ka ungwisme tinge.
22 Sereis odiados de todos por causa de meu nome, mas aquele que perseverar até o fim será salvo.
23 O ŋaiye lenge miyeꞌ tuweinge moi embere syeꞌ ka yende yumbun yip yinir yoto moi uku pe, jirnge yil moi ŋoinde. Ŋam mana yip bwore mise, yip yukur pa yil yoto moi embere lalme ŋaiye sai nato Israel ŋaiye pa yende wah yip lalme miꞌe ti, Talah tikin Miyeꞌ ka ot.
23 Se vos perseguirem numa cidade, fugi para uma outra. Em verdade vos digo: não acabareis de percorrer as cidades de Israel antes que volte o Filho do Homem.
24 Jetalah yukur ka se unuh hlaꞌ me jetmam kin, topoꞌe miyeꞌ wah yukur ka se unuh hlaꞌ me miyeꞌ embep kin.
24 O discípulo não é mais que o mestre, o servidor não é mais que o patrão.
25 Taꞌe luku pe, ka yende me lenge jetalah ka ŋahilyeh tuꞌe ŋaiye lenge jetmam. Topoꞌe ka yende me lenge miyeꞌ wah ka ŋahilyeh tuꞌe ŋaiye miyeꞌ embep kin. Ŋam miyeꞌ ondoh yip pe, tinge jalme ŋam Belsebul. Yip jetalah ŋam pe, tinge se ka yul yip naŋ ŋaiye tikin pupwa supule.”
25 Basta ao discípulo ser tratado como seu mestre, e ao servidor como seu patrão. Se chamaram de Beelzebul ao pai de família, quanto mais o farão às pessoas de sua casa!
26 Taꞌe luku pe, yukur pa hiꞌjirnge lenge mitiŋ. Ŋaimune ŋaiye tukwini ŋam yul mana yip pe, pa yuworꞌe yininge yil halhale ŋaiye lenge mitiŋ lalme ka yisyunde. Wusyep tase lalme luku pa yininge yil halhale.
26 Não os temais, pois; porque nada há de escondido que não venha à luz, nada de secreto que não se venha a saber.
27 Wusyep mune ŋaiye ŋam mana yip moto yepelmbe pe, pa yininge wusyep uku ŋupe ŋaiye ŋau ka oworꞌe. Topoꞌe wusyep tase ŋaiye yip syumbe yenge mungwim yisande ŋumwaiye pe, pa yil jin tus halhale yininge yoworꞌe yil lenge miyeꞌ tuweinge lalme.
27 O que vos digo na escuridão, dizei-o às claras. O que vos é dito ao ouvido, publicai-o de cima dos telhados.
28 Yukur pa hiꞌjirnge lenge lahmende miyeꞌ tuweinge ŋaiye ka yumbip no, pa yule, na pakai. Detale, yukur ka yende yumbune yipihinge bwore ŋaiye narp nato meleꞌe. Pa hiꞌjirnge Got ilyeh ŋaiye kin tatame ka ende yumbune wahriꞌ orope topoꞌe yipihinge bwore.
28 Não temais aqueles que matam o corpo, mas não podem matar a alma; temei antes aquele que pode precipitar a alma e o corpo na geena.
29 Lenge miyeꞌ tatame ka yiche wuhyau ŋeser talah ende ŋaiye ka yambaꞌe ŋinjet mekerep hoi. Kom Yai yip kin bepteme lenge ŋinjet uku bworerme. Topoꞌe Got kin sisyeme ŋup tikin ŋinjet ilyeh ilyeh ŋaiye ka tumbe e guh kekep.
29 Não se vendem dois passarinhos por um asse? No entanto, nenhum cai por terra sem a vontade de vosso Pai.
30 O ŋaiye yip pe, Got si gonose ŋondoh waih lalme ŋaiye sai ŋondoh yip.
30 Até os cabelos de vossa cabeça estão todos contados.
31 Taꞌe luku pe, yukur pa hiꞌjirnge lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye ka yende yip tuꞌe lai. Yip ŋoinde tikin supule yengelyembe lenge ŋinjet.
31 Não temais, pois! Bem mais que os pássaros valeis vós.
32 Ŋaiye miyeꞌ ende ka ininge oworꞌe ember naŋ ŋam guh kekep eꞌe pe, ŋam ma mininge moworꞌe member naŋ kin guh ŋembep Yai ŋam ŋaiye narp nanah moihlaꞌ.
32 Portanto, quem der testemunho de mim diante dos homens, também eu darei testemunho dele diante de meu Pai que está nos céus.
33 Kom ŋaiye lahmende ka inise naŋ ŋam guh kekep eꞌe pe, ŋam ma minise naŋ kin guh ŋembep Yai ŋam mi munuh moihlaꞌ.
33 Aquele, porém, que me negar diante dos homens, também eu o negarei diante de meu Pai que está nos céus.
34 Yukur pa ŋoiheryembe nange ŋam mat pe, ŋam menge ŋoihmbwaip ŋumwaiye mat kekep eꞌe, pakai, kom ŋam menge wachaih mat.
34 Não julgueis que vim trazer a paz à terra. Vim trazer não a paz, mas a espada.
35 Ŋam mat ŋaiye talah miyeꞌ ka ende wachaihme yai kin. Topoꞌe lahtuwei ta wunde wachaihme mam ti, topoꞌe mihin ta wunde wachaihme mamiyen ti.
35 Eu vim trazer a divisão entre o filho e o pai, entre a filha e a mãe, entre a nora e a sogra,
36 O lenge bamtihei ŋaiye kitikin miyeꞌ pe, tinge ka yende wachaihme kin.
36 e os inimigos do homem serão as pessoas de sua própria casa.
37 Lahmende ŋaiye ŋende nihararme yai mam kin ŋembere nengelyembe ŋaiye kin ŋende nihararme ŋam pe, kin yukur jetalah ŋam. Topoꞌe lahmende ŋaiye ŋende nihararme lahtuwei topoꞌe lahmiyeꞌ kin ŋembere nengelyembe ŋaiye kin ŋende nihararme ŋam pe, kin yukur ka orp tuꞌe jetalah ŋam.
37 Quem ama seu pai ou sua mãe mais que a mim, não é digno de mim. Quem ama seu filho mais que a mim, não é digno de mim.
38 Topoꞌe lahmende ŋaiye yukur nikirh loutungwarmbe kin no, kin gande ŋihip wutuꞌ ŋam pe, kin yukur narp taꞌe jetalah ŋam.
38 Quem não toma a sua cruz e não me segue, não é digno de mim.
39 Topoꞌe lahmende ŋaiye kin ŋoiheryembe nange ka ungwisme narp kitikin no, ka se orp bwore supule pe, liki se ka talai. Kut lahmende ŋaiye ka iche yumbune wahriꞌ kin ŋaiye ende wah ŋam pe, se ka etekeꞌe ŋaisep kin.
39 Aquele que tentar salvar a sua vida, perdê-la-á. Aquele que a perder, por minha causa, reencontrá-la-á.
40 “Lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye yambaꞌe yip pe, luku taꞌe ŋaiye tinge yambaꞌ ŋam. Topoꞌe lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye yambaꞌe ŋam pe, tinge yambaꞌe Yai Got ŋaiye kin nember ŋam mat.
40 Quem vos recebe, a mim recebe. E quem me recebe, recebe aquele que me enviou.
41 Miyeꞌ ŋaiye kin nambaꞌe profet tikin Got nala bepteme kin pe, Got se ka aŋaꞌe ŋaiꞌe ŋaiꞌe bwore bwore ŋahilyeh tuꞌe ŋaiye lenge profet yambaꞌe. Topoꞌe miyeꞌ ŋaiye nambaꞌe miyeꞌ ŋaiye narp bwore bwarme nal ŋembep tikin Got pe, miyeꞌ uku se ka ambaꞌe ŋaiꞌe ŋaiꞌe bwore bwore tuꞌe ŋaiye miyeꞌ bwore luku nambaꞌe.
41 Aquele que recebe um profeta, na qualidade de profeta, receberá uma recompensa de profeta. Aquele que recebe um justo, na qualidade de justo, receberá uma recompensa de justo.
42 Yip pa sisyeme tuꞌe leꞌe, ŋaiye miyeꞌ ende ka aŋaꞌe pinip sikirp elme miyeꞌ lakai tuwei ende ŋaiye yarp taꞌe jetalah ŋam pe, ŋam manange bwore mise, kin se ka ambaꞌe yitini kin.”
42 Todo aquele que der ainda que seja somente um copo de água fresca a um destes pequeninos, porque é meu discípulo, em verdade eu vos digo: não perderá sua recompensa.

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Mateus 10, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.