Marcos 6
Wusyep Bwore tikin Got (URT) vs NTLH
1 Jisas nasme moi uku pe, kin nenge lenge jetalah kin yal moi jeheinge kin.
1 Jesus voltou com os seus discípulos para a cidade de Nazaré, onde ele tinha morado.
2 Ŋup tikin Sabat nat pe, kin nato yukoh jahilyeh tinge pe, kin nalaŋatme wusyep. Taꞌe luku pe, miyeꞌ wula sekete ŋaiye yisande wusyep kin pe, tinge gunguru plai. Tinge yisilih yale yat na, “Miyeꞌ iki kin nambaꞌe wusyep uku ŋanara? Lahmende naŋaꞌe sande tekeꞌe me kin, topoꞌe lahmende naŋaꞌe kin bongol ŋaiye ki ŋende mirakel?”
2 No sábado começou a ensinar na sinagoga . Muitos que o estavam escutando ficaram admirados e perguntaram: — De onde é que este homem consegue tudo isso? De onde vem a sabedoria dele? Como é que faz esses milagres?
3 Tinge ŋoiheryembe nange kin miyeꞌ pakaiye pe, tinge ŋoihmbwaip pupwa me kin pe, tinge yanange na, “Kin miyeꞌ ŋaiye ŋende yukoh? Pe kin talah titi Maria topoꞌe kin tatai titinge Jems, Josep, Judas, Saimon. Topoꞌe lenge mihyen kin yarp eꞌe.”
3 Por acaso ele não é o carpinteiro, filho de Maria? Não é irmão de Tiago, José, Judas e Simão? As suas irmãs não moram aqui? Por isso ficaram desiludidos com ele.
4 Kom Jisas ŋana lenge na, “Nal moiye moiye lalme pe, tinge hriphrip me profet tikin Got, kut ŋoto moi jeheinge kitikin pe, wim ilyeh topoꞌe bamtihei kin jarnge kin.”
4 Mas Jesus disse:
5 Taꞌe luku pe, kin yukur tatame ŋaiye ka ende wah bongol el oto moi uku. Kut se ka ikil syep e unuh lenge mitiŋ syeꞌ ŋaiye yende wahriꞌ epwa pe, ende miꞌme wahriꞌ epwa tinge.
5 Ele não pôde fazer milagres em Nazaré, a não ser curar alguns doentes, pondo as mãos sobre eles.
6 Jisas gunguru plai ŋaiye ŋoihmbwaip tinge yukur teŋeime kin. Pe kin nasme moi uku. Pe kin nato lenge moi syeꞌ ŋanange nalaŋatme wusyep Got.
6 E ficou admirado com a falta de fé que havia ali. Jesus ensinava nos povoados que havia perto dali.
7 Kin galme jetalah 12 kin yat pe, kin nember lenge miyeꞌ hoi hoi yal ŋaiye ka yininge wusyep. Pe kin nangange lenge bongol nange ka yil jinyenme lenge yipihinge pupwa.
7 Ele chamou os doze discípulos e os enviou dois a dois, dando-lhes autoridade para expulsar espíritos maus.
8 Kin ŋana lenge na, “Yukur pa yenge ŋainde me syep. Yip pa yenge lou yap ŋaiye pa tuse ŋilyehme. Kut ŋaiꞌe ŋaiꞌe taꞌe wuhyau, tem topoꞌe ŋai syeꞌ pe, ka inir.
8 Deu ordem para não levarem nada na viagem, somente uma bengala para se apoiar. Não deviam levar comida, nem sacola, nem dinheiro.
9 Bwore ŋaiye pa juh ŋihip hiꞌ, kut pa juh temhroŋ hoi, na pakai.”
9 Deviam calçar sandálias e não levar nem uma túnica a mais.
10 Pe kin plihe ŋana lenge na, “Ŋupe ŋaiye pa yi jere moi ende no, pa yi yoto yukoh ende pe, yurp yukoh ilyeh uku yi tutume ŋaiye pa yusme moi uku.
10 Disse ainda:
11 Ŋaiye lenge miyeꞌ tuweinge moi syeꞌ ka jirnge yip, topoꞌe yukur tinge yisande wusyep yip ŋaiye yanange pe, pa yisaꞌ ŋihip tembele ŋihip yip ti, pa yil yusme moi uku. Pe luku ka asamb lenge nange tinge si yende pupwa.”
11 Mas, se em algum lugar as pessoas não quiserem recebê-los, nem ouvi-los, vão embora. E na saída sacudam o pó das suas sandálias, como sinal de protesto contra aquela gente.
12 Taꞌe luku pe, lenge jetalah kin yal pe, tinge yiche wusyep ŋaiye mitiŋ lalme ka yimbilme ŋoihmbwaip.
12 Então os discípulos foram e anunciaram que todos deviam se arrepender dos seus pecados.
13 Tinge jinyenme yipihinge pupwa, topoꞌe tinge yuruꞌe pinip winyeꞌ yanah ŋondoh lenge mitiŋ ŋaiye yambaꞌe wahriꞌ epwa pe, tinge plihe tahar bwore.
13 Eles expulsavam muitos demônios e curavam muitos doentes, pondo azeite na cabeça deles.
14 Kiŋ Herot ŋasande wusyep ŋaiye tinge yanange me Jisas. Detale, miyeꞌ tuweinge nalꞌe nalꞌe yanange wusyep me kin. Pe mitiŋ syeꞌ ŋoiheryembe nange Jon Baptais si plihe tahar. Pe luku tehei ŋaiye Jisas ŋende mirakel.
14 O rei Herodes ouviu falar de tudo isso porque a fama de Jesus se havia espalhado por toda parte. Alguns diziam: — Esse homem é João Batista, que foi ressuscitado! Por isso esse homem tem poder para fazer milagres.
15 O syeꞌ, tinge ŋoiheryembe nange Jisas kin Elaija, kut syeꞌ ŋoiheryembe nange Jisas kin profet ende ŋahilyeh taꞌe lenge profet ŋaiye somoho somohonme yarp.
15 Outros diziam que ele era Elias. Mas alguns afirmavam: — Ele é
16 Ŋupe ŋaiye Herot ŋasande pe, ki ŋanange na, “O Jon, ŋam si motombo wonge kin, kom ki plihe tahar narp lakai?”
16 Quando Herodes ouviu isso, disse: — Ele é João Batista! Eu mandei cortar a cabeça dele, e agora ele foi ressuscitado!
17 Herot somohon si nangange wusyep bongol nal lenge kokorohtup kin nange tinge ka yurpe Jon yember yil mwahupwaiꞌe. Tehei ŋaiye ki ŋende pe, somohon kin nenge Herodias, ŋaiye ti teter tuwei toꞌ kin Filip.
17 Pois tinha sido Herodes mesmo quem havia mandado prender João, amarrar as suas mãos e jogá-lo na cadeia. Ele havia feito isso por causa de Herodias, com quem havia casado, embora ela fosse esposa do seu irmão Filipe.
18 Nye nyermbe Jon ŋaname Herot nange kin ŋende pupwa supule ŋaiye ki nenge tuwei toꞌ kin.
18 Por isso João tinha dito muitas vezes a Herodes: “Pela nossa Lei você é proibido de casar com a esposa do seu irmão!”
19 O Herodias ti ŋoih pupwa supulme Jon pe, ti wasande ŋaiye Jon ka ole pe, ti wekepe nihe yaŋah ŋaiye ta wonombe ka ole, kom ti yukur tatame.
19 Herodias estava furiosa com João e queria matá-lo. Mas não podia
20 Detale, Herot kin hiꞌ garnge me Jon. Kin sisyeme nange Jon kin miyeꞌ bwore bwarme supule. Taꞌe luku pe, kin ŋembepteme Jon bworerme pe, yukur kin nasme tinge ŋaiye ka yonombe Jon, pakai. Herot kin hriphrip ŋaiye ki ŋasande wusyep Jon, kom kin ŋoiheryembe wula wula sekete.
20 porque Herodes tinha medo dele, pois sabia que ele era um homem bom e dedicado a Deus. Por isso Herodes protegia João. E, quando o ouvia falar, ficava sem saber o que fazer, mas mesmo assim gostava de escutá-lo.
21 Kom Herodias wahaiꞌe yaŋah ŋaiye ta wonombe Jon ka ole. Dindiꞌ ŋup uku pe, Herot ŋoiheryembe ŋupe ŋaiye somohon mam kin waraꞌe kin pe, kin ŋende ŋai ŋembere. Lenge miyeꞌ embep syeꞌ gavman, topoꞌe lenge miyeꞌ ondoh lenge kokorohtup, topoꞌe lenge miyeꞌ embep syeꞌ Galili yate jahilyeh hriphrip yotop kin.
21 Porém no dia do aniversário de Herodes apareceu a ocasião que Herodias estava esperando. Nesse dia Herodes deu um banquete para as pessoas importantes do seu governo: altos funcionários, chefes militares e autoridades da Galileia.
22 Tinge yarp yono ŋai yarp pe, lahtuwei titi Herodias ti wiche ŋihip, wukulꞌme wahriꞌ ti pe, Herot topoꞌe lenge miyeꞌ uku hriphrip me ti embere sekete. Pe kiŋ ŋaname lahtuwei titi Herodias na, “Ŋaimune ŋaiye na usyunde no, na isilih ŋam pe, se ma yule.”
22 Durante o banquete a filha de Herodias entrou no salão e dançou. Herodes e os seus convidados gostaram muito da dança. Então o rei disse à moça: — Peça o que quiser, e eu lhe darei.
23 Taꞌe luku pe, Herot kin nupwaiꞌe wusyep topoꞌe ti na, “Amai ŋam iki, ŋaimune ŋaiye na isilih ŋam pe, liki si ma yule. Ma moworꞌe moi ŋam lalme leꞌe ŋaiye ŋam bepeteme leꞌe guh bumbumbe pe, se ma yule syeꞌ ŋaiye nin ŋasande.”
23 E jurou: — Prometo que darei o que você pedir, mesmo que seja a metade do meu reino!
24 Miꞌe pe, ti tas wal pe, ti wisilihme mam ti na, “Ni ŋasande ma misilihme Herot me ŋaimune?” Mam ti waname na, “Na inime na, nin ŋasande ŋondoh Jon.”
24 Ela foi perguntar à sua mãe o que devia pedir. E a mãe respondeu: — Peça a cabeça de João Batista.
25 Nilyehe sai ti wa woto wa wetekeꞌe Herot pe, ti waname taꞌe leꞌe na, “Ŋam masande tukwini na otombo ŋondoh Jon pe, na ikil tikir unuh yukoh ŋai pe, na ote pul.”
25 No mesmo instante a moça voltou depressa aonde estava o rei e pediu: — Quero a cabeça de João Batista num prato, agora mesmo!
26 Herot kin ŋoihmbwaip mane sekete, kom yukur tatame ŋaiye ka ininge pakai me wusyep ti. Detale, kin si nupwaiꞌe wusyep bongol topoꞌe ti gah halhale pe, lenge ŋimei kin ŋaiye si yate jahilyeh yisande wusyep uku.
26 Herodes ficou muito triste, mas, por causa do juramento que havia feito na frente dos convidados, não pôde deixar de atender o pedido da moça.
27 Taꞌe luku pe, hihwai kin nember kokorohtup ende ŋaiye ka el la otombo wonge Jon no, ka enge ŋondoh kin ot. Miyeꞌ uku nal mwahupwaiꞌe pe, kin ŋotombo wonge Jon.
27 Mandou imediatamente um soldado da guarda trazer a cabeça de João. O soldado foi à cadeia, cortou a cabeça de João,
28 Miꞌe pe, kin nikil tikir ŋanah yukoh ŋai nenge nate naŋaꞌe ti pe, ti wenge wal waŋaꞌe mam ti.
28 pôs num prato e deu à moça. E ela a entregou à sua mãe.
29 Ŋupe ŋaiye lenge jetalah tikin Jon yisande wusyep ŋaiye Herot ŋende pe, tinge yate yambaꞌe wahriꞌ Jon yenge ya yinise jah ŋeheh.
29 Quando os discípulos de João souberam disso, vieram, levaram o corpo dele e o sepultaram.
30 Lenge aposel tikin Jisas plihe yate jahilyeh pe, tinge yaname Jisas jande wah ŋaiye tinge si yende, topoꞌe wusyep ŋaiye tinge yanange.
30 Os apóstolos voltaram e contaram a Jesus tudo o que tinham feito e ensinado.
31 Pe Jisas ŋana lenge na, “Yip ilyehme yut ya mila murp luh tase ende no, ya mambaꞌe yohe sikirp. Detale, lenge mitiŋ wula wula yale yat pe, dou pakai ŋaiye ya mono ŋai.”
31 Havia ali tanta gente, chegando e saindo, que Jesus e os apóstolos não tinham tempo nem para comer. Então ele lhes disse:
32 Taꞌe luku pe, tititinge ŋilyehme plai yanah loumbil pinip pe, tinge yal luh tase ende ŋaiye mitiŋ pakai.
32 Então foram sozinhos de barco para um lugar deserto.
33 Kom lenge miyeꞌ tuweinge si yetekeꞌ lenge ŋupe ŋaiye tinge yal. Taꞌe luku pe, lenge miyeꞌ tuweinge moiye moiye lalme hwihwai jertetenge yal yer me tinge ya yarp luh ŋaiye Jisas nala el.
33 Porém muitas pessoas os viram sair e os reconheceram. De todos os povoados, muitos correram pela margem e chegaram lá antes deles.
34 Ŋupe ŋaiye Jisas ŋotop lenge jetalah kin ya jere pe, tinge yetekeꞌe lenge miyeꞌ tuweinge wula wula sekete si yate yarp. Pe Jisas ŋoihginirme tinge. Detale, tinge taꞌe worsip ŋaiye miyeꞌ embepeteme pakai pe, tinge yana yanahe yal. Pe kin narp de ka alaŋat lenge wusyep me ŋaiꞌe ŋaiꞌe wula wula.
34 Quando Jesus desceu do barco, viu a multidão e teve pena daquela gente porque pareciam ovelhas sem pastor. E começou a ensinar muitas coisas.
35 Dir nala ŋup yungwiris pe, lenge jetalah Jisas yatme kin pe, tinge yaname na, “Iyai, ŋau si da miꞌe. Luh eꞌe syipsyap ŋilyehme, lenge miyeꞌ mitiŋ yukur yarp eꞌe.
35 De tardinha, os discípulos chegaram perto de Jesus e disseram: — Já é tarde, e este lugar é deserto.
36 Taꞌe luku pe, na ember lenge ka yil moi syeꞌ ŋaiye sai seheiye no, ka se yiche wuhyau yambaꞌe ŋai ŋaiye ka yono.”
36 Mande esta gente embora, a fim de que vão aos sítios e povoados de perto daqui e comprem alguma coisa para comer.
37 Kom Jisas plihe nungwisme wusyep tinge na, “Pakai. Yip yangang lenge ŋai.” Kom tinge plihe yanange na, “Hai, ni ŋoiheryembe nange ya mil miche wuhyau embere mambaꞌe kakah mangang lenge miyeꞌ tuweinge luku ka yono lakai?”
37 Mas Jesus respondeu: Os discípulos disseram: — Para comprarmos pão para toda esta gente, nós precisaríamos de duzentas moedas de prata .
38 Taꞌe luku pe, Jisas ŋana lenge na, “Pa yil yetekeꞌe kakah yukuriye ŋanar!” Tinge ya yetekeꞌe miꞌe pe, tinge yate yaname na, “Kakah syepumbur topoꞌe ŋuyoꞌ hoi ŋanar.”
38 Jesus perguntou: Os discípulos foram ver e disseram: — Temos cinco pães e dois peixes.
39 Pe Jisas ŋana lenge jetalah kin nange ka yini lenge miyeꞌ tuweinge lalme ka juh yurp peperiyeh.
39 Então Jesus mandou o povo sentar-se em grupos na grama verde.
40 Taꞌe luku pe, tinge yarp dom ilyeh ilyeh tongonose taꞌe ŋaiye 50, o syeꞌ taꞌe 100.
40 Todos se sentaram em grupos de cem e de cinquenta.
41 Miꞌe pe, Jisas nambaꞌe ŋuyoꞌ hoi topoꞌe kakah syepumbur uku nenge sai syep kin pe, kin bep nanah moihlaꞌ ŋanange wusyep hriphrip me Got. Miꞌe pe, kin noworꞌe kakah topoꞌe ŋuyoꞌ uku nangang lenge jetalah kin ŋaiye ka yila yangang lenge miyeꞌ tuweinge lalme.
41 Aí Jesus pegou os cinco pães e os dois peixes, olhou para o céu e deu graças a Deus. Depois partiu os pães e os entregou aos discípulos para que eles distribuíssem ao povo. E também dividiu os dois peixes com todos.
42 Tinge lalme yono ŋai uku de pe, tinge tapam.
42 Todos comeram e ficaram satisfeitos.
43 Miꞌe pe, lenge jetalah tikin Jisas plihe jarase kakah topoꞌe ŋuyoꞌ syeꞌ ŋaiye dur gah ŋanar pe, tinge yonorh jah sorh syepumbur umbur hoi de pe, ki paparar lalme.
43 E os discípulos ainda recolheram doze cestos cheios de pedaços de pão e de peixe.
44 Taꞌe luku pe, wutuꞌ lenge miyeꞌ ilyehme ŋaiye yono ŋai uku tatame 5,000.
44 Foram cinco mil os homens que comeram os pães.
45 Nilyehe sai Jisas ŋututusme lenge jetalah kin ŋaiye ka yambaꞌe loumbil pinip no, ka yil yerme kin yil Betsaida, kut kin ilyeh narp pe, kin nember lenge mitiŋ lalme yal moi tinge.
45 Logo depois, Jesus ordenou aos discípulos que subissem no barco e fossem na frente para o povoado de Betsaida, no lado leste do lago, enquanto ele mandava o povo embora.
46 Ŋupe ŋaiye kin si nember lenge miyeꞌ tuweinge yal miꞌe pe, kin nanah hwate nala ininge wusyep topoꞌme Got.
46 Depois de se despedir dos discípulos, Jesus subiu um monte a fim de orar ali.
47 Dir ŋaiye yungwiris ŋup pe, Jisas teter narp nal hwate, kut lenge jetalah kin yarp yanah loumbil pinip nal pinip umun bumbumbe.
47 Quando chegou a noite, o barco estava no meio do lago, e Jesus estava em terra, sozinho.
48 Jisas ŋetekeꞌe ŋaiye lenge jetalah kin yende wah nihe yenge loumbil pinip yal. Detale, yohe embere tahar bongol nase nal loumbil pinip mut uku nate nengelyembe tinge ŋaiye yal. Ŋau nambaꞌe hun ŋaiye kin da ŋundu hondonge pe, Jisas nange ŋanah pinip hlaꞌ natme tinge. Kin da usungurh lenge el.
48 Ele viu que os discípulos estavam remando com dificuldade porque o vento soprava contra eles. Já de madrugada, entre as três e as seis horas, Jesus foi até lá, andando em cima da água, e ia passar adiante deles.
49 Kom ŋupe ŋaiye tinge yetekeꞌe kin nange ŋanah pinip hlaꞌ nat pe, tinge ŋoiheryembe nange kin yipihinge ende pe, tinge hiꞌjarnge. Taꞌe luku pe, tinge tahar yas yas jah.
49 Quando viram Jesus andando em cima da água, os discípulos pensaram que ele era um fantasma e começaram a gritar.
50 Tinge yetekeꞌe kin pe, tinge hiꞌjarnge.
50 Todos ficaram apavorados com o que viram. Mas logo Jesus falou com eles, dizendo:
51 Kin plai nanah loumbil pinip ŋotop lenge narp pe, yohe miꞌe ko. Taꞌe luku pe, lenge jetalah gunguru plai ŋaiye tinge yetekeꞌe bongol taꞌe luku.
51 Aí subiu no barco com eles, e o vento se acalmou. Os discípulos estavam completamente apavorados.
52 Tinge si yetekeꞌe bongol uku, topoꞌe ŋupe ŋaiye kin ŋende kakah topoꞌe ŋuyoꞌ wula wula sekete, kom tinge yukur sisyeme yoworme tehei kin. Ŋoihmbwaip tinge teter bongol sekete.
52 É que a mente deles estava fechada, e eles não tinham entendido o milagre dos pães.
53 Ŋupe ŋaiye tinge yerŋe yal pinip umun umbur pe, tinge ya pwar yal moi Genesaret pe, tinge yiche mwah ya jah yenderenge loumbil pinip.
53 Jesus e os discípulos atravessaram o lago e chegaram à região de Genesaré, onde amarraram o barco na praia.
54 Tinge yasme loumbil pinip ya jah jan kekep pe, lenge miyeꞌ tuweinge moi uku si yetekeꞌe Jisas yoworme.
54 Quando desceram do barco, o povo logo reconheceu Jesus.
55 Taꞌe luku pe, lenge miyeꞌ jertenge yalꞌe yalꞌe ya yoto moi ilyeh ilyeh tongonose yana lenge miyeꞌ tuweinge. Nilyehe sai tinge yisande naŋ Jisas pe, tinge yambaꞌ lenge miyeꞌ tuweinge wahriꞌ epwa yikil ya yanah luh yenge yat moi ŋaiye tinge yisande nange Jisas narp.
55 Então, eles saíram correndo por toda aquela região, começaram a trazer os doentes em camas e os levavam para o lugar onde sabiam que Jesus estava.
56 Luh luh ŋaiye kin nal, ŋaiye moi malaih ende, lakai moi embere ende pe, lenge mitiŋ yember lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye yende wahriꞌ epwa yal moi windau ŋaiye mitiŋ jahilyeh. Pe tinge yisilih yisilihme Jisas bongol nange ka osme lenge mitiŋ ŋaiye yende wahriꞌ epwa ka yusuwaꞌe temhroŋ syum kin no, wahriꞌ epwa tinge ka miꞌe. Miyeꞌ tuweinge lalme yende taꞌe luku pe, tinge tahar bwore.
56 Em todos os lugares aonde ele ia, isto é, nos povoados, nas cidades e nas fazendas, punham os doentes nas praças e pediam a Jesus que os deixasse pelo menos tocar na barra da sua roupa. E todos os que tocavam nela ficavam curados.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Marcos 6, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.