Marcos 11
Wusyep Bwore tikin Got (URT) vs NTLH
1 Ŋupe ŋaiye Jisas nenge lenge jetalah kin ya jere sehei me Jerusalem nal moi Betfage topoꞌe Betani ŋaiye seheiye hwate Olip pe, kin nember lenge jetalah kin hoi yal yer.
1 Quando Jesus e os discípulos estavam chegando a Jerusalém, foram até o monte das Oliveiras, que fica perto dos povoados de Betfagé e Betânia. Então Jesus enviou dois discípulos na frente,
2 Kin ŋana lenge hindi na, “Pa hindi yi yoto moi uku ŋaiye yip hindi bep yal yetekeꞌe. Ŋupe ŋaiye pa hindi yi yoto moi uku pe, hwihwaiye pa hindi yetekeꞌe donkiWor donki mbwahe|src="HK00033B.tif" size="col" ref="11.2" mbwahe ende ŋaiye tinge si yupwaiꞌe kin gan. Yukur miyeꞌ ende somohonme narp nanah kin, pakai. Yumbuse mwah pe, yenge kin yut.
2 com a seguinte ordem:
3 Ŋaiye miyeꞌ ende ka isilih yip tuꞌe leꞌe, ‘Detale ti yip hindi yende ŋai taꞌe liki?’ Pe pa hindi yinime tuꞌe leꞌe, ‘Lahmborenge da ende wah ende ti, ka plihe ember ot hwihwaiye.’”
3 Se alguém perguntar por que vocês estão fazendo isso, digam que o Mestre precisa dele, mas o devolverá logo.
4 Tinge yal pe, tinge yetekeꞌe donki mbwahe ende gan seheiye ŋahwikin ŋaiye tinge si yupwaiꞌe seheiye kohmap pe, tinge yumbuse.
4 Eles foram e acharam o jumentinho na rua, amarrado perto da porta de uma casa. Quando estavam desamarrando o animal,
5 O lenge miyeꞌ syeꞌ ŋaiye jan uku yisilih lenge hindi na, “Yip hindi yumbuse donki liki yala yende ŋaimune?”
5 algumas pessoas que estavam ali perguntaram: — O que é que vocês estão fazendo? Por que estão desamarrando o jumentinho?
6 Tinge yana lenge miyeꞌ uku jande wusyep ŋaiye Jisas si ŋana lenge hindi pe, lenge miyeꞌ uku yana lenge hindi na, “Yambaꞌe donki luku yenge yil.”
6 Eles responderam como Jesus havia mandado, e então aquelas pessoas deixaram que os dois discípulos levassem o animal.
7 Tinge yambaꞌe donki luku yenge yatme Jisas pe, tinge yikil temhroŋ ya yanah hlaꞌ me donki pe, Jisas nanah narp.
7 Eles levaram o jumentinho a Jesus e puseram as suas capas sobre o animal. Em seguida, Jesus o montou.
8 Pe lenge miyeꞌ tuweinge wula wula yungwau temhroŋ tinge yanah ŋahwikin ko, syeꞌ yember lou lombo ŋaiye tinge si yotombo yal wah yanar ŋahwikin.
8 Muitas pessoas estenderam as suas capas no caminho, e outras espalharam no caminho ramos que tinham cortado nos campos.
9 Taꞌe luku pe, lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye yal yer, topoꞌe ŋaiye jan tat yahraꞌe yanange na,
9 Tanto os que iam na frente como os que vinham atrás começaram a gritar: — Que Deus abençoe aquele que vem em nome do Senhor!
10 Ŋoih miꞌmiꞌ me lemame tikin mwan poi Dewit ŋaiye nat.
10 Que Deus abençoe o Reino de Davi, o nosso pai, o Reino que está vindo! Hosana a Deus nas alturas do céu!
11 Jisas nate gere Jerusalem pe, kin nato yukoh yirise bep nalꞌe nalꞌe ŋetekeꞌe ŋaiꞌe ŋaiꞌe lalme, kom ŋau si na gah miꞌe pe, kin nenge lenge jetalah 12 kin yal Betani.
11 Jesus entrou em Jerusalém, foi até o Templo e olhou tudo em redor. Mas, como já era tarde, foi para o povoado de Betânia com os doze discípulos.
12 Nyermbe ŋaiye tinge yasme Betani yat pe, Jisas ŋasande nimbot.
12 No dia seguinte, quando eles estavam voltando de Betânia, Jesus teve fome.
13 Kin nat sikirp wohe pe, kin bep nal ŋetekeꞌe lou ŋip ŋaiye lou tup sekete. Taꞌe luku pe, kin nala gin sehei etekeꞌe na, lousep syeꞌ teŋei, lakai pakai? Ŋupe ŋaiye kin nat sehei pe, kin ŋetekeꞌe tup ilyehme. O yukur ŋup kin ŋaiye ka teŋei esep.Lou fik|alt="1/3 Olive tree" src="HK00088B.tif" size="span" ref="11.13"
13 Viu de longe uma figueira cheia de folhas e foi até lá para ver se havia figos. Quando chegou perto, encontrou somente folhas porque não era tempo de figos.
14 Pe kin ŋaname lou ŋip uku na, “Yukur na plihe teŋei esep no, lenge miyeꞌ ka yono, pakai!” Pe lenge jetalah tikin si yisande wusyep ŋaiye kin ŋanange.
14 Então disse à figueira: E os seus discípulos ouviram isso.
15 Ŋupe ŋaiye tinge plihe yate jere Jerusalem pe, Jisas nato yukoh yirise ginyenme lenge miyeꞌ ŋaiye yende windau me ŋaiꞌe ŋaiꞌe yarp uku. Kin ŋahraꞌe hendeinge lenge miyeꞌ nuruꞌe ŋaiye tinge yende wah wuhyau, topoꞌe luh lenge miyeꞌ ŋaiye tinge yarp yende windau me jesumbihnip.
15 Quando Jesus e os discípulos chegaram a Jerusalém, ele entrou no pátio do Templo e começou a expulsar todos os que compravam e vendiam naquele lugar. Derrubou as mesas dos que trocavam dinheiro e as cadeiras dos que vendiam pombas.
16 Topoꞌe kin syep erŋeme lenge ŋaiye yukur ka yenge ŋaiꞌe ŋaiꞌe tetehei tikin windau plihe yoto tus yukoh yirise.
16 E não deixava ninguém atravessar o pátio do Templo carregando coisas.
17 Taꞌe luku pe, kin ŋana lenge na, “Yainge sai na gah Tup tikin Got ŋanange taꞌe leꞌe, ‘Yukoh ŋam, ka yukoh ŋaiye mitiŋ lalme moiye moiye ka yute juhilyeh yininge wusyep topoꞌme Yai.’ Kom yip si yende taꞌe yukoh tase lenge miyeꞌ endei.”
17 E ele ensinava a todos assim:
18 Lenge pris ondoh topoꞌe lenge miyeꞌ sande tekeꞌe tikin wusyep erŋeme yisande wusyep uku pe, tinge yahaiꞌe yaŋah ŋaiye ka yonombe Jisas ka ole. Kom tinge hiꞌjarnge. Detale, lenge mitiŋ lalme ŋaiye yisande sande tekeꞌe ŋaiye kin nalaŋatme pe, tinge gunguru plai.
18 Os chefes dos sacerdotes e os mestres da Lei ouviram isso e começaram a procurar um jeito de matar Jesus. Mas tinham medo dele porque o povo admirava os seus ensinamentos.
19 O sehei nala ŋup Jisas nenge lenge jetalah kin yasme Jerusalem yal.
19 De tardinha, Jesus e os discípulos saíram da cidade.
20 Nyermbe hondo hondonge ŋaiye tinge yal pe, tinge yetekeꞌe lou ŋip uku ŋaiye misei Jisas ŋihyele pe, lou uku si ŋahraꞌe telei lalme, topoꞌe lou nam si telei lalme.
20 No dia seguinte, de manhã cedo, Jesus e os discípulos passaram perto da figueira e viram que ela estava seca desde a raiz.
21 Pe Pita ŋoih bwar wusyep uku ŋaiye Jisas ŋanange pe, kin ŋaname Jisas na, “Jetmam, bep el! Lou ŋip uku ŋaiye ni ŋihyele pe, si ŋahraꞌe telei miꞌe ko.”
21 Então Pedro lembrou do que havia acontecido e disse a Jesus: — Olhe, Mestre! A figueira que o senhor amaldiçoou ficou seca.
22 Taꞌe luku pe, Jisas nungwisme wusyep tinge na, “Ŋoihmbwaip yip ka teŋeime Got.
22 Jesus respondeu:
23 Ŋam mana yip bwore mise, ŋaiye miyeꞌ ende ŋoihmbwaip kin yukur hoihoi no, ka inime hwate leꞌe, ‘Na tuhur papalai el guh loh pinip’ pe, luku se ka ende gunde tuꞌe luku. Ŋaiye miyeꞌ uku ŋoihmbwaip kin ka teŋei bongol supule pe, ŋai uku se ka ende tuꞌe ŋaiye kin ŋanange.
23 Eu afirmo a vocês que isto é verdade: vocês poderão dizer a este monte: “Levante-se e jogue-se no mar.” Se não duvidarem no seu coração, mas crerem que vai acontecer o que disseram, então isso será feito.
24 Taꞌe luku pe, ŋam mana yip, ŋaiye pa yisilihme Got me ŋainde no, ŋoihmbwaip yip ka teŋei bongol me ŋam pe, se pa yambaꞌe.
24 Por isso eu afirmo a vocês: quando vocês orarem e pedirem alguma coisa, creiam que já a receberam, e assim tudo lhes será dado.
25 Topoꞌe ŋupe ŋaiye yip yanange wusyep topoꞌme Got no, yip ŋoiheryembe lahmende ŋaiye si ŋende pupwa me yip pe, yusme pupwa kin uku. Ŋaiye pa yende tuꞌe luku pe, Yai yip ŋaiye narp nanah moihlaꞌ kin topoꞌe ka osme pupwa yip.”
25 E, quando estiverem orando, perdoem os que os ofenderam, para que o Pai de vocês, que está no céu, perdoe as ofensas de vocês.
26 — ausente —
26 [Se não perdoarem os outros, o Pai de vocês, que está no céu, também não perdoará as ofensas de vocês.]
27 Jisas nenge lenge jetalah kin plihe yate jere Jerusalem pe, kin nange na ŋoto yukoh yirise. Pe lenge pris ondoh, miyeꞌ sande tekeꞌe tikin wusyep erŋeme topoꞌe lenge miyeꞌ embep yatme kin.
27 Depois voltaram para Jerusalém. Quando Jesus estava andando pelo pátio do Templo, chegaram perto dele os chefes dos sacerdotes, os mestres da Lei e os líderes dos judeus que estavam ali
28 Pe tinge yisilihme kin na, “Nin nambaꞌe wutuꞌ iki, topoꞌe bongol iki ŋanarai ti, ni ŋende ŋai taꞌe liki? Lahmende nalaŋatme nin ŋaiye na ende wah iki?”
28 e perguntaram: — Com que autoridade você faz essas coisas? Quem lhe deu autoridade para fazer isso?
29 Jisas nungwisme wusyep tinge na, “Ŋam topoꞌe, ŋam de misilih yip ŋisilih ende. Ŋaiye pa yungwisme ŋisilih ŋam pe, ŋam topoꞌe se ma mini yip lahmende ŋaiye pwale bongol eꞌe no, ŋam mende wah uku.
29 Jesus respondeu:
30 Jon ŋaiye gihyeꞌe pinip lenge miyeꞌ tuweinge pe, yip ŋoihyeryembe na, luku ŋai tikin moihlaꞌ lakai, ŋai tikin miyeꞌ ilyeh me? Yip yungwisme wusyep ŋam.”
30 Respondam: quem deu autoridade a João para batizar? Foi Deus ou foram pessoas?
31 Pe tinge yanange yale yat tititinge na, “Ŋaiye ya mininge na, ŋai tikin moihlaꞌ pe, kin se ka ininge na, ‘Pe detaꞌe lai ŋaiye ŋoihmbwaip yip yukur ka teŋeime kin?’
31 Aí eles começaram a dizer uns aos outros: — Se dissermos que foi Deus, ele vai perguntar: “Então por que vocês não creram em João?”
32 Kom tatame ŋaiye ya mininge na, luku tikin miyeꞌ? Liki yukur tatame.” Detale, tinge hiꞌjarnge ŋoihmbwaip nihe lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye tinge ŋoiheryembe nange Jon kin profet bwore mise.
32 Mas, se dissermos que foram pessoas, ai de nós! Eles estavam com medo do povo, pois todos achavam que, de fato, João era
33 Taꞌe luku pe, tinge yungwisme wusyep Jisas na, “Poi yukur sisyeme.” Pe Jisas plihe ŋana lenge na, “Ŋam topoꞌe yukur ma se plihe mini yip lahmende ŋaiye pwale wutuꞌ eꞌe no, ŋam mende wah bongol uku.”
33 Por isso responderam: — Não sabemos.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Marcos 11, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.