Marcos 10
Wusyep Bwore tikin Got (URT) vs NVT
1 Jisas nasme moi uku pe, kin nal distrik Judia pe, kin nerŋe mih Jordan nal umbur. Pe lenge mitiŋ wula wula si yate jahilyeh yarp. Kin ŋende gande ŋahwikin ilyeh ŋaiye ki ŋende ŋende pe, kin nalaŋatme wusyep Got nalme tinge.
1 Então Jesus deixou Cafarnaum e foi para a região da Judeia, a leste do rio Jordão. Mais uma vez, multidões se juntaram ao seu redor e, como de costume, ele as ensinava.
2 Pe lenge Farisi syeꞌ yatme Jisas ŋaiye tinge yala yende homboꞌme kin yisilihme na, “Na ini poi na, wusyep erŋeme ŋanange nange tatame ŋaiye miyeꞌ ka ginyenme tuwei kin, lakai pakai?”
2 Alguns fariseus vieram e tentaram apanhar Jesus numa armadilha com a seguinte pergunta: “Deve-se permitir que um homem se divorcie de sua mulher?”.
3 Jisas plihe nungwisme wusyep tinge na, “Moses yal yip wusyep erŋeme mune?”
3 Jesus respondeu: “O que Moisés disse na lei a respeito do divórcio?”.
4 Tinge yiname na, “Moses ŋanange nange miyeꞌ ka inge tup ŋaiye oworꞌe dindiꞌ aŋaꞌe pe, ka ginyenme tuwei uku ta wil.”
4 “Ele o permitiu”, responderam os fariseus. “Disse que um homem poderia dar à esposa um certificado de divórcio e mandá-la embora.”
5 Kom Jisas ŋana lenge na, “Ŋoihmbwaip yip pupwa bongol sekete pe, Moses nainge wusyep erŋeme luku me yip.
5 Jesus, porém, disse: “Moisés escreveu esse mandamento porque vocês têm o coração duro,
6 Somohonme ŋupe ŋaiye Got ŋende kekep eꞌe pe, kin ŋende miyeꞌ hindi tuwei.
6 mas ‘Deus os fez homem e mulher’ desde o princípio da criação.
7 Taꞌe luku pe, miyeꞌ ka tuhur osme yai topoꞌe mam kin pe, ka el la orp topoꞌe tuwei kin.
7 ‘Por isso o homem deixa pai e mãe e se une à sua mulher,
8 Pe tinge ka hindi yurp tuꞌe wahriꞌ ilyeh. Topoꞌe tinge hindi yukur hoi, kut tinge hindi ŋilyeh.
8 e os dois se tornam um só’. Uma vez que já não são dois, mas um só,
9 Taꞌe luku pe, ŋaimune ŋaiye Got si nupwaiꞌe nange miyeꞌ hindi tuwei ka ŋilyeh pe, miyeꞌ yukur ka se oworꞌe.”
9 que ninguém separe o que Deus uniu”.
10 Miꞌe pe, Jisas plihe nenge lenge jetalah kin yal yukoh. Pe tinge yisilihme Jisas me wusyep tehei uku ŋaiye yoworꞌe dindiꞌ.
10 Mais tarde, quando Jesus estava em casa com seus discípulos, eles tocaram no assunto outra vez.
11 Pe kin nungwisme wusyep tinge taꞌe leꞌe, “Lahmende ŋaiye garnge ginyenme tuwei yerme kin no, kin nenge tuwei ganme pe, luku kin ŋende niŋ pinip yar. Pe luku kin ŋende pupwa nalme tuwei yerme kin.
11 Jesus respondeu: “Quem se divorcia de sua esposa e se casa com outra mulher comete adultério contra ela.
12 Topoꞌe ŋaiye tuwei ta wusme miyeꞌ ti no, ta wila windiꞌ miyeꞌ ŋoinde pe, luku ti wende niŋ pinip yar.”
12 E, se a mulher se divorcia do marido e se casa com outro homem, comete adultério”.
13 Lenge miyeꞌ tuweinge yenge lenge talah yatme Jisas ŋaiye ka ikil syep el unuh tinge, kom lenge jetalah tikin Jisas yihyel lenge miyeꞌ tuweinge luku.
13 Certo dia, trouxeram crianças para que Jesus pusesse as mãos sobre elas, mas os discípulos repreendiam aqueles que as traziam.
14 Kom Jisas ŋetekeꞌe ŋai uku pe, kin ŋoihmbwaip pupwa me lenge jetalah kin. Pe kin ŋana lenge na, “Yusme lenge talah ka yutme ŋam, pa yupwaiꞌ lenge, na pakai. Detale, lemame tikin Got pe, ki moi tititinge lenge mitiŋ ŋaiye taꞌe talah iki.
14 Ao ver isso, Jesus ficou indignado com os discípulos e disse: “Deixem que as crianças venham a mim. Não as impeçam, pois o reino de Deus pertence aos que são como elas.
15 Ŋam mana yip bwore mise, lahmende garnge ŋaiye ka otme Got tuꞌe lenge talah mekerep ŋaiye yat pe, yukur ka el oto lemame tikin Got.”
15 Eu lhes digo a verdade: quem não receber o reino de Deus como uma criança de modo algum entrará nele”.
16 Pe kin nambaꞌ lenge talah nenge nate ŋoto syep kin pe, kin nikil syep kin na ŋanah tinge pe, kin ŋende miꞌme tinge.
16 Então tomou as crianças nos braços, pôs as mãos sobre a cabeça delas e as abençoou.
17 Ŋupe ŋaiye Jisas tahar nala el yaŋah kin pe, miyeꞌ ende gertenge natme kin pe, kin ŋasarꞌe ŋihip mbep ŋaname na, “Jetmam bwore, ma mende tuꞌe lai ti, ma mambaꞌe laip bwore ŋaiye sai nye nyermbe?”
17 Quando Jesus saía para Jerusalém, um homem veio correndo em sua direção, ajoelhou-se diante dele e perguntou: “Bom mestre, que devo fazer para herdar a vida eterna?”.
18 Pe Jisas plihe nungwisme wusyep kin na, “Detaꞌe lai ti ni gal ŋam nange ŋam bwore? Got ŋilyeh kin bwore. Yukur miyeꞌ ende kin bwore.
18 “Por que você me chama de bom?”, perguntou Jesus. “Apenas Deus é verdadeiramente bom.
19 Kom ŋisilih nin uku pe, nin sisyeme wusyep erŋeme kili. Yukur pa yongomb lenge miyeꞌ tuweinge ka yule. Yip lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye si dindiꞌ, yukur pa yende niŋ pinip yar, na pakai. Yukur pa yende ŋendei. Yukur pa yininge wusyep homboꞌe me miyeꞌ ende. Yukur pa yende homboꞌe ŋaiye pa yambaꞌe ŋaiꞌe ŋaiꞌe mitiŋ syeꞌ. Yip pa yurp tuwihme lenge yai mam yip pe, pa yisyunde wusyep tinge.”
19 Você conhece os mandamentos: ‘Não mate. Não cometa adultério. Não roube. Não dê falso testemunho. Não engane ninguém. Honre seu pai e sua mãe’.”
20 Miyeꞌ uku plihe nungwisme wusyep na, “Jetmam, teter ŋaiye ŋam marp lahyambe nate gere ŋaiye tukwini leꞌe pe, ŋam gwande wusyep erŋeme lalme liki li.”
20 O homem respondeu: “Mestre, tenho obedecido a todos esses mandamentos desde a juventude”.
21 Jisas bep nal nusukumbe kin pe, kin ŋende nihararme kin supule. Pe Jisas ŋaname taꞌe leꞌe, “Bwore mise nom, nin seheiꞌe ŋaisep ilyeh. Na el pe, na ende windau me ŋaiꞌe ŋaiꞌe nin lalme miꞌe pe, na ambaꞌe wuhyau pe, na angang lenge ŋaipwa ŋiꞌ. Pe nin na ambaꞌe ŋaiꞌe ŋaiꞌe bwore ŋaiye sai nanah moihlaꞌ pe, na ot gunde ŋam.”
21 Com amor, Jesus olhou para o homem e disse: “Ainda há uma coisa que você não fez. Vá, venda todos os seus bens e dê o dinheiro aos pobres. Então você terá um tesouro no céu. Depois, venha e siga-me”.
22 Miyeꞌ uku ŋasande wusyep taꞌe luku pe, kin kete bepmohro kin gah pupwa yehe, topoꞌe ŋoihmbwaip kin mane sekete pe, kin nal. Detale, kin miyeꞌ lowe me ŋaiꞌe ŋaiꞌe lalme.
22 Ao ouvir isso, o homem ficou desapontado e foi embora triste, pois tinha muitos bens.
23 Jisas ŋetekeꞌe miyeꞌ uku nal miꞌe pe, kin ŋana lenge jetalah kin na, “Ki pupwa nihe supulme miyeꞌ lowe ŋaiye ka el oto lemame tikin Got.”
23 Jesus olhou ao redor e disse a seus discípulos: “Como é difícil os ricos entrarem no reino de Deus!”.
24 Lenge jetalah kin yisande wusyep uku pe, tinge ŋoihyeryembe wula wula. Kom Jisas plihe ŋana lenge na, “Lenge talah ŋam, ki nihe supulme ŋaiye pa yi yoto lemame tikin Got.
24 Os discípulos se admiraram de suas palavras. Mas Jesus disse outra vez: “Filhos, entrar no reino de Deus é muito difícil.
25 Yuwor kamel ŋaiye ka el ot map tikin sehau pe, ki sikirp nihe, kom ŋaiye miyeꞌ lowe ka el ot lemame tikin Got pe, kin pupwa nihe supule.”
25 É mais fácil um camelo passar pelo buraco de uma agulha que um rico entrar no reino de Deus”.
26 Lenge jetalah yisande wusyep uku pe, tinge gunguru plai supule. Pe tinge yisilih yale yat tititinge na, “Ŋaiye taꞌe liki pe, lahmende kekep eꞌe ka se ambaꞌe laip bwore no, ka orp bwore nye nyermbe?”
26 Perplexos, os discípulos perguntaram: “Então quem pode ser salvo?”.
27 Jisas bep nal nusukumb lenge jetalah kin pe, kin ŋana lenge na, “Miyeꞌ yukur ka ambaꞌe laip bwore ŋaiye sai nye nyermbe me bongol kitikin. Kut Got tatame ŋaiye ka ambaꞌe lenge. Detale, kin tatame ŋaiye ka ende ŋaiꞌe ŋaiꞌe lalme.”
27 Jesus olhou atentamente para eles e respondeu: “Para as pessoas isso é impossível, mas não para Deus. Para Deus, tudo é possível”.
28 Pe Pita ŋaname Jisas taꞌe leꞌe, “Bep ot! Poi masme ŋaiꞌe ŋaiꞌe tetehei poi lalme ŋanar, kut poi mate gwande nin.”
28 Então Pedro começou a falar: “Deixamos tudo para segui-lo”.
29 Jisas ŋana lenge na, “Bwore mise, ŋam mana yip! Lahmende ŋaiye tinge ŋoihyeryembe ŋam topoꞌe wusyep bwore mise no, tinge yasme yukoh, moih mihyen, yai mam, talah topoꞌe wah tinge pe,
29 Jesus respondeu: “Eu lhes garanto que todos que deixaram casa, irmãos, irmãs, mãe, pai, filhos ou propriedades por minha causa e por causa das boas-novas
30 tinge ka yambaꞌe ŋaiꞌe ŋaiꞌe wula wula sekete. Ŋupe ŋaiye teter tinge yarp kekep eꞌe pe, Got ka angang lenge ŋaiꞌe ŋaiꞌe wula wula sekete engelyembe ŋaiye somohon tinge yambaꞌe. Tinge ka yambaꞌe yukoh, moih mihyen, mam, talah topoꞌe wah wula wula sekete kekep eꞌe. Kut lenge mitiŋ syeꞌ ka yende wachaihme tinge. Kom ŋup yuwo pe, tinge ka yambaꞌe laip bwore ŋaiye ka si nye nyermbe.
30 receberão em troca, neste mundo, cem vezes mais casas, irmãos, irmãs, mães, filhos e propriedades, com perseguição, e, no mundo futuro, terão a vida eterna.
31 Kom lahmende miyeꞌ tuweinge ŋaiye tukwini yal yer pe, mindemboi ka yut yuwo. Kut lahmende ŋaiye yat yuwo pe, mindemboi ka yil yer.”
31 Contudo, muitos primeiros serão os últimos, e muitos últimos serão os primeiros”.
32 Jisas nenge lenge jetalah kin yange yaŋah yala yil Jerusalem. Jisas nal yerme tinge pe, lenge jetalah ŋoihyeryembe wula wula. Topoꞌe lenge mitiŋ wula wula ŋaiye jande kin pe, tinge hiꞌjarnge. Jisas plihe nambaꞌe lenge jetalah 12 ilyehme luku nenge lenge nal pe, kin ŋana lenge gande ŋaimune ŋaiye ka ende me kin.
32 Por esse tempo, subiam para Jerusalém, e Jesus ia à frente. Os discípulos estavam muito admirados, e o povo que os seguia tinha grande temor. Jesus chamou os Doze à parte e, mais uma vez, começou a descrever tudo que estava prestes a lhe acontecer.
33 Kin ŋana lenge na, “Yusyunde, tukwini ŋaiye ya mil gwere Jerusalem pe, ka yambaꞌe Talah tikin Miyeꞌ yangange yil syep lenge miyeꞌ ondoh lenge pris topoꞌe lenge jetmam tikin wusyep erŋeme. Tinge yupwaiꞌe wusyep ŋaiye ka yonombe ka ole pe, tinge yember kin yal lenge haiten ŋaiye ka yonombe ka ole.
33 “Ouçam”, disse ele. “Estamos subindo para Jerusalém, onde o Filho do Homem será traído e entregue aos principais sacerdotes e aos mestres da lei. Eles o condenarão à morte e o entregarão aos gentios.
34 Lenge miyeꞌ uku ka yinime wusyep hiꞌe, ka chusyur tuhwaꞌ yalahe, ka yenge mwah yonombe yararahe, topoꞌe ka yonombe ka ole. Nal ŋaiye ŋup hun kin pe, ka plihe tuhur.”
34 Zombarão dele, cuspirão nele, o açoitarão e o matarão, mas depois de três dias ele ressuscitará.”
35 Miꞌe pe, Jems hindi Jon, talah tikin Sebedi hoime yatme Jisas pe, tinge yiname na, “Jetmam, poi masande ŋaiye na ende ŋainde me poi.”
35 Então Tiago e João, filhos de Zebedeu, vieram e falaram com ele: “Mestre, queremos que nos faça um favor”.
36 Pe kin nisilih lenge na, “Yip yisande ma mende yip tuꞌe la?”
36 “Que favor é esse?”, perguntou ele.
37 Tinge yiname na, “Tatame ŋaiye na ini poi hindi ya murp miyeꞌ ondoh motop nin. Ŋoinde ka orp miyeꞌ ondoh ŋaiye syep non, kut ŋoinde ka orp miyeꞌ ondoh ŋaiye syep yaŋgam ŋupe ŋaiye nin si narp kiŋ.”
37 Eles responderam: “Quando o senhor se sentar em seu trono glorioso, queremos nos sentar em lugares de honra ao seu lado, um à sua direita e outro à sua esquerda”.
38 Kom Jisas ŋana lenge na, “Yip hindi yukur sisyeme ŋaimune ŋaiye yip yisilih iki. Taꞌe yip hindi yala yonoꞌe pinip juh yukoh nihe syohe ŋaiye ŋam ma monoꞌe, topoꞌe yip hindi yala yambaꞌe pinip nihe syohe ŋaiye ŋam mala mambaꞌe?”
38 Jesus lhes disse: “Vocês não sabem o que estão pedindo! São capazes de beber do cálice que beberei? São capazes de ser batizados com o batismo com que serei batizado?”.
39 Pe tinge hindi yiname Jisas na, “Poi hindi tatame.” Pe Jisas ŋana lenge hindi na, “Mise, yukoh ŋaiye ma monoꞌe pinip guh pe, yip hindi se pa yonoꞌe juh, topoꞌe pinip ŋaiye ma mambaꞌe pe, yip hindi se pa yambaꞌe pinip uku topoꞌe.
39 “Somos!”, responderam eles. Então Jesus disse: “De fato, vocês beberão do meu cálice e serão batizados com o meu batismo.
40 Kom lahmende ŋaiye ka orp syep non ŋam, topoꞌe ŋaiye ka orp syep yaŋgam ŋam pe, liki yukur ŋainde ŋam ŋaiye ma malaŋatme, pakai. Got si nalaŋatme lenge miyeꞌ ŋaiye ka yil la yurp luh moi uku.”
40 Não cabe a mim, no entanto, dizer quem se sentará à minha direita ou à minha esquerda. Esses lugares serão daqueles para quem eles foram preparados”.
41 Ŋupe ŋaiye jetalah syepumbur umbur yisande wusyep ŋaiye Jems hindi Jon yisilihme Jisas pe, tinge tuhwarme tinge hindi.
41 Quando os outros dez discípulos ouviram o que Tiago e João haviam pedido, ficaram indignados.
42 Pe Jisas gal lenge lalme yat pe, kin ŋana lenge na, “Yip si sisyeme lenge haiten ŋaiye yarp miyeꞌ ondoh lenge miyeꞌ tuweinge pe, tinge yahraꞌe naŋ tititinge nange tinge yarp nanah hlaꞌ. Lenge miyeꞌ ondoh uku pupwa bongol sekete ŋaiye lenge miyeꞌ tuweinge ka yurp tuwihme tinge.
42 Então Jesus os reuniu e disse: “Vocês sabem que os que são considerados líderes neste mundo têm poder sobre o povo, e que os oficiais exercem sua autoridade sobre os súditos.
43 Kom yaŋah bongol uku ŋaiye bepeteme lenge miyeꞌ tuweinge yukur ka ote si me yip. Lahmende ŋaiye ŋasande nange ka orp miyeꞌ ondoh yip pe, ka tule kitikin ungwisme lenge mitiŋ lalme.
43 Entre vocês, porém, será diferente. Quem quiser ser o líder entre vocês, que seja servo,
44 Topoꞌe miyeꞌ ŋaiye nala el yerme yip pe, kin ka orp miyeꞌ wah pakaiye me lenge mitiŋ lalme.
44 e quem quiser ser o primeiro entre vocês, que se torne escravo de todos.
45 Tehei kin taꞌe leꞌe, Talah tikin Miyeꞌ yukur nat ŋaiye lenge miyeꞌ tuweinge ka yende wah ŋaiye yungwisme kin, pakai. Kin nat ŋaiye ka ungwisme tinge, topoꞌe ka angange laip bwore kin ŋaiye ka ungwis lenge miyeꞌ tuweinge lalme.”
45 Pois nem mesmo o Filho do Homem veio para ser servido, mas para servir e dar sua vida em resgate por muitos”.
46 Jisas ŋotop lenge jetalah kin yate jere Jeriko. Tinge yasme Jeriko yal pe, lenge miyeꞌ tuweinge wula wula sekete yal topoꞌe kin. Pe miyeꞌ ende Bartimeus, talah tikin Timeus, ŋembep kin si tangar pe, kin narp ŋahwikin tikih ŋisilih lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye ka yaŋaꞌe wuhyau.
46 Então chegaram a Jericó. Quando Jesus e seus discípulos saíam da cidade, uma grande multidão os seguiu. Um mendigo cego chamado Bartimeu, filho de Timeu, estava sentado à beira do caminho.
47 Ŋupe ŋaiye kin ŋasande nange Jisas tikin Nasaret nat pe, kin tambah gal na hlaꞌ ŋanange na, “Jisas, Talah tikin Dewit, ŋoihginirme ŋam pe, ungwis ŋam!”
47 Quando Bartimeu soube que Jesus de Nazaré estava perto, começou a gritar: “Jesus, Filho de Davi, tenha misericórdia de mim!”.
48 Pe lenge miyeꞌ tuweinge wula wula luku yusuwarme kin yaname na, “Upwaiꞌe mut nin!” Kom kin tambah marnge nal hlaꞌ ŋanange na, “Talah tikin Dewit, ŋoihginirme ŋam!”
48 Muitos lhe diziam aos brados: “Cale-se!”. Ele, porém, gritava ainda mais alto: “Filho de Davi, tenha misericórdia de mim!”.
49 Jisas nate gan pe, kin ŋanange na, “Jilme ka ot!” Pe tinge jalme miyeꞌ ŋembep tangar uku yaname na, “Ŋoihmbwaip nin ka si ŋumwaiye. Tuhur ot! Kin gal nin.”
49 Quando Jesus o ouviu, parou e disse: “Falem para ele vir aqui”. Então chamaram o cego. “Anime-se!”, disseram. “Venha, ele o está chamando!”
50 Taꞌe luku pe, kin niche temhroŋ kin nal tikihe pe, kin bambarar tahar natme Jisas.
50 Bartimeu jogou sua capa para o lado, levantou-se de um salto e foi até Jesus.
51 Jisas ŋaname na, “Nin ŋasande ma mende nin tuꞌe la?” Miyeꞌ ŋembep tangar uku nungwisme wusyep kin na, “Jetmam, ŋam masande ma mingilise ŋembep ŋam guh ma metekeꞌe ŋaiꞌe ŋaiꞌe.”
51 “O que você quer que eu lhe faça?”, perguntou Jesus. O cego respondeu: “Rabi,
52 Pe Jisas ŋaname na, “Ni el. Bilip nin si ŋende nin bwore.” Nilyehe sai ki ningilise ŋembep kin gah pe, kin gande Jisas nal.
52 Jesus lhe disse: “Vá, pois sua fé o curou”. No mesmo instante, o homem passou a ver e seguiu Jesus pelo caminho.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Marcos 10, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.