Lucas 23

Wusyep Bwore tikin Got (URT) vs NVT

Sair da comparação
NVT Nova Versão Transformadora
1 — ausente —
1 Então todo o conselho levou Jesus a Pilatos.
2 — ausente —
2 Começaram a apresentar o caso: “Este homem corrompe o nosso povo, dizendo que não se deve pagar impostos ao governo romano e afirmando ser ele próprio o Cristo, o rei”.
3 Taꞌe luku pe, Pailat ŋisilihme Jisas na, “O nin kiŋ lenge Juta lakai?” Pe Jisas nungwisme wusyep na, “Hei, taꞌe ŋaiye nin si nanange kili.”
3 Então Pilatos lhe perguntou: “Você é o rei dos judeus?”. Jesus respondeu: “É como você diz”.
4 Pe Pailat ŋana lenge pris ondoh topoꞌe lenge mitiŋ lalme luku na, “Ŋam yukur metekeꞌe ŋainde pupwa ŋaiye ki ŋende no, kin si ŋoworꞌe wusyep erŋeme ende, pakai.”
4 Pilatos se voltou para os principais sacerdotes e para a multidão e disse: “Não vejo crime algum neste homem!”.
5 Kom tinge plihe yiniꞌe kin bongol sekete yanange na, “Kin nalꞌe nalꞌe nato Judia lalme nalaŋatme wusyep nal lenge miyeꞌ tuweinge poi ŋaiye ka yende wachaihme gavman yip. O somohon ŋendeheiyeh kin ŋende wah uku narp Galili nate gere leꞌe topoꞌe.”
5 Mas eles insistiam: “Ele provoca revoltas em toda a Judeia com seus ensinamentos, começando pela Galileia e agora aqui, em Jerusalém!”.
6 Ŋupe ŋaiye Pailat ŋasande nange Jisas nase Galili nat pe, ki ŋisilih lenge na, “O miyeꞌ eꞌe, kin miyeꞌ tikin Galili lakai?”
6 “Então ele é galileu?”, perguntou Pilatos.
7 Pe tinge yangange na, “Hei, kin miyeꞌ tikin Galili kuli!” O ŋup uku pe, kiŋ Herot si nate narp Jerusalem. Taꞌe luku pe, Pailat nember Jisas nalme kin. Detale, lenge miyeꞌ tuweinge titinge Galili distrik yarp tuwihme syep kiŋ Herot.
7 Quando responderam que sim, Pilatos o enviou a Herodes Antipas, pois a Galileia ficava sob sua jurisdição, e naqueles dias ele estava em Jerusalém.
8 Ŋupe ŋaiye Herot ŋetekeꞌe Jisas pe, kin hriphrip embere sekete. Tehei kin taꞌe leꞌe, somohon somohonme kin si ŋasande wusyep me naŋ Jisas, kom yukur kin ŋetekeꞌe kin, pakai. Pe kin ŋoiheryembe nange ka etekeꞌe Jisas ka ende mirakel ende.
8 Herodes se animou com a oportunidade de ver Jesus, pois tinha ouvido falar a seu respeito e esperava, havia tempo, vê-lo realizar algum milagre.
9 Taꞌe luku pe, Herot ŋisilihme Jisas wusyep wula wula, kom Jisas yukur nungwisme wusyep ende, pakai.
9 Fez uma série de perguntas a Jesus, mas ele não lhe respondeu.
10 O lenge pris ondoh topoꞌe lenge jetmam tikin wusyep erŋeme ŋaiye jan sehei uku, yiniꞌe Jisas bongol sekete nange ki ŋende pupwa.
10 Enquanto isso, os principais sacerdotes e mestres da lei permaneciam ali, gritando acusações.
11 Herot topoꞌe lenge miyeꞌ wondoh kin yanange wusyep pupwa yende wime Jisas topoꞌe jonombaiꞌe kin. Miꞌe pe, tinge jahme temhroŋ sokoloh ŋaiye miꞌ supule taꞌe kiŋ pe, tinge yember kin plihe yalme Pailat.
11 Então Herodes e seus soldados começaram a zombar de Jesus e ridicularizá-lo. Por fim, vestiram nele um manto real e o mandaram de volta a Pilatos.
12 Somohonme kiŋ Herot topoꞌe Pailat tinge hindi wachaih, kom ŋupe ŋaiye tinge hindi yember Jisas yale yat gan wusyep pe, tinge hindi taꞌe ŋaiye ŋimei.
12 Naquele dia, Herodes e Pilatos, que eram inimigos, tornaram-se amigos.
13 — ausente —
13 Então Pilatos reuniu os principais sacerdotes e outros líderes religiosos, juntamente com o povo,
14 — ausente —
14 e anunciou seu veredicto: “Vocês me trouxeram este homem acusando-o de liderar uma revolta. Eu o interroguei minuciosamente a esse respeito na presença de vocês e vejo que não há nada que o condene.
15 Herot si ŋiyarꞌe kin, kom kin yukur ŋetekeꞌe pupwa ende pe, kin plihe nember kin natme poi. Taꞌe luku pe, ŋam ŋoihmeryembe nange miyeꞌ eꞌe yukur ŋende ŋainde pupwa ti, ma monombe ka ole.
15 Herodes chegou à mesma conclusão e o enviou de volta a nós. Nada do que ele fez merece a pena de morte.
16 Kom ma mini lenge miyeꞌ wondoh ŋam ŋaiye ka yenge mwah jute kin miꞌe pe, ka el. Ka tuꞌe loko.”
16 Portanto, ordenarei que seja açoitado e o soltarei”.
17 (Wahtaipe taipe nato ŋup tikin Pasova pe, lenge gavman yasme miyeꞌ ŋilyeh ŋaiye narp mwahupwaiꞌe nal hlaininge.)
17 (Era necessário libertar-lhes um prisioneiro durante a festa da Páscoa.)
18 Taꞌe luku pe, lenge miyeꞌ tuweinge lalme tambah yal hlaꞌ yanange na, “Onombe miyeꞌ iki ka ole, kut poi masande na ember Barabas ka el hlaininge.”
18 Um grande clamor se levantou da multidão, e a uma só voz gritavam: “Mate-o! Solte-nos Barrabás!”.
19 O Barabas kin miyeꞌ ende ŋaiye tinge yiniꞌe kin nange somohonme kin nal yerme lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye yende wachaih ya yoto Jerusalem, topoꞌe kin ŋonombe miyeꞌ ende no, kin nule. Taꞌe pe, tinge si yember kin ya yoto mwahupwaiꞌe pe, kin narp neseperhme ŋup tikin ŋaiye ka yonombe ka ole.
19 Esse Barrabás estava preso por ter participado de uma revolta em Jerusalém contra o governo e ter cometido assassinato.
20 Kom Pailat ŋasande ka ember Jisas ka el hlaininge. Taꞌe luku pe, kin plihe gal lenge miyeꞌ tuweinge yat pe, ki ŋana lenge wusyep ŋahilyeh taꞌe ŋaiye sikei ki ŋanange.
20 Pilatos discutiu com eles, pois desejava soltar Jesus.
21 Kom tinge plihe bemberer yat na, “Uluwei kin el loutungwarmbe! Uluwei kin el loutungwarmbe!”
21 Eles, porém, continuaram gritando: “Crucifique-o! Crucifique-o!”.
22 Pailat si ŋana lenge ni hoi nal ko, leꞌe ni hun kin pe, kin plihe ŋana lenge na, “Kin de ŋaimune pupwa? Ŋam yukur metekeꞌe pupwa ŋaiye kin de no, ma muluwei kin mil loutungwarmbe! Ŋam masande ŋaiye ma menge mwah gute kin miꞌe pe, ma member kin ka el hlaininge. Taꞌe loko.”
22 Pela terceira vez, ele perguntou: “Por quê? Que crime ele cometeu? Não encontrei motivo para condená-lo à morte. Portanto, ordenarei que seja açoitado e o soltarei”.
23 — ausente —
23 A multidão gritava cada vez mais alto, exigindo que Jesus fosse crucificado, e seu clamor prevaleceu.
24 — ausente —
24 Então Pilatos condenou Jesus à morte, conforme exigiam.
25 Taꞌe pe, kin nember Jisas nal syep tinge ŋaiye ka yende tuꞌe ŋasande tinge, kut kin nasme Barabas, miyeꞌ ŋaiye somohon narp mwahupwaiꞌe neseperhme ŋaiye ka yonombe pe, kin nal hlaininge.
25 A pedido deles, libertou Barrabás, o homem preso por revolta e assassinato. Depois, entregou-lhes Jesus para fazerem com ele o que quisessem.
26 Ŋupe ŋaiye lenge miyeꞌ wondoh Rom yenge kin yal pe, tinge ya titinihme Saimon, miyeꞌ tikin moi Sairini ende. Pe kin nase moi kin plihe nato Jerusalem, kom tinge yetekeꞌe pe, tinge yututusme kin ŋaiye ka ikirh loutungwarmbe Jisas gunde kin.Tinge yututusme Saimon ŋaiye ka ikirh loutungwarmbe Jisas|src="WA03924b.tif" size="span" copy="UBS" ref="23.26"
26 Enquanto levavam Jesus, um homem chamado Simão, de Cirene, vinha do campo. Os soldados o agarraram, puseram a cruz sobre ele e o obrigaram a carregá-la atrás de Jesus.
27 Miyeꞌ tuweinge wondoh embere jande kin pe, lenge tuweinge syeꞌ ŋaiye yal bumbumbe me tinge, ŋoihginirme kin, topoꞌe tinge yilil embere sekete.
27 Uma grande multidão os seguia, incluindo muitas mulheres aflitas que choravam por ele.
28 Kom Jisas bunjenge ŋana lenge na, “Yip lahtuweinge Jerusalem, yukur pa yilil me ŋam, na pakai. Kut pa yilil me yip tip topoꞌe talah yip.
28 Mas Jesus, dirigindo-se a elas, disse: “Filhas de Jerusalém, não chorem por mim; chorem por si mesmas e por seus filhos.
29 Detale, mindemboi ŋup ende ka ot ŋaiye lenge miyeꞌ tuweinge ka yininge na, ‘Lenge tuweinge ŋaiye talah pakai, topoꞌe lenge tuweinge ŋaiye yukur yaraꞌe talah pe, yip pa hriphrip lalme.’ Tehei kin taꞌe leꞌe, tinge ka jirnge ŋaiye talah tinge ka yambaꞌe nihe syohe topoꞌe.
29 Pois estão chegando os dias em que dirão: ‘Felizes as mulheres que nunca tiveram filhos e os seios que nunca amamentaram!’.
30 Dindiꞌ ŋup uku pe, lenge miyeꞌ tuweinge lalme ka yambaꞌe nihe syohe pupwa pe, tinge se ka yisyunde ŋaiye hwate ka kotou ongombe lenge no, ka yule hwihwaiye, topoꞌe hwate ka kotou guh tutme no, ka enge lenge tupwaihme nihe syohe luku.
30 Suplicarão aos montes: ‘Caiam sobre nós!’ e pedirão às colinas: ‘Soterrem-nos!’.
31 Kom ŋaiye tukwini tinge yende wachaih pupwa luku yatme ŋam, miyeꞌ ŋaiye yukur ŋende pupwa pe, pa ŋoihyeryembe wachaih embere ŋaiye mindemboi ka otme lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye yende pupwa. Ka ŋembere sekete ko.”
31 Pois, se fazem estas coisas com a árvore verde, o que acontecerá com a árvore seca?”.
32 Pe tinge yenge miyeꞌ hoi ŋaiye somohon yende pupwa yala yuluwei tinge hindi topoꞌe Jisas yil loutungwarmbe.
32 Dois outros homens, ambos criminosos, foram levados com ele a fim de também serem executados.
33 Ŋupe ŋaiye tinge ya jere kekep ŋaiye tinge jalme Ŋondoh Lupu pe, tinge yuluwei Jisas topoꞌe miyeꞌ pupwa hoi uku. Ŋoinde teŋei nal syep non Jisas, kut ŋoinde teŋei nal syep yaŋgam kin.
33 Quando chegaram ao lugar chamado Caveira, o pregaram na cruz. Os criminosos também foram crucificados, um à sua direita e outro à sua esquerda.
34 Miꞌe pe, lenge miyeꞌ wondoh jate tup hun me hihyilih Jisas ŋaiye ka tuhur me miyeꞌ ende no, ka enge kin. Pe Jisas galme Yai Got ŋanange na, “Yai, osme pupwa tinge. Tinge jinjame ŋaimune ŋaiye tukwini tinge yende me ŋam.”
34 Jesus disse: “Pai, perdoa-lhes, pois não sabem o que fazem”. E os soldados tiraram sortes para dividir entre si as roupas de Jesus.
35 Miyeꞌ tuweinge lalme jan bep sai me Jisas, topoꞌe lenge miyeꞌ mbep lenge Juta yanange wusyep pupwa yende wime kin taꞌe leꞌe na, “Nin si nungwisme lenge mitiŋ syeꞌ. Taꞌe luku pe, ŋaiye nin Krais, Miyeꞌ alaŋatme tikin Got pe, na nungwisme nitei!”
35 A multidão observava, e os líderes zombavam. “Salvou os outros, salve a si mesmo, se é o Cristo, o escolhido de Deus”, diziam.
36 Lenge miyeꞌ wondoh topoꞌe yende wime kin, topoꞌe tinge yaŋaꞌe pinip wain telei ŋaiye si ŋenyene.
36 Os soldados também zombavam dele, oferecendo-lhe vinagre para beber.
37 Pe tinge yaname na, “Ŋaiye nin kiŋ bwore mise lenge Juta pe, ungwisme nitei!”
37 Diziam: “Se você é o Rei dos judeus, salve a si mesmo!”.
38 Pe tinge yendere bambalau malaih ya yanah loutungwarmbe ŋaiye kin teŋei pe, tinge yainge wusyep taꞌe na, ‘Leꞌe kiŋ lenge Juta.’
38 Uma tabuleta presa acima dele dizia: “Este é o Rei dos Judeus”.
39 O miyeꞌ pupwa ende ŋaiye teŋei nal loutungwarmbe topoꞌe Jisas ŋaname wusyep hiꞌe nalme Jisas na, “Hai, nin Krais, Miyeꞌ alaŋatme tikin Got lakai? Ungwisme nitei no, na ungwisme poi topoꞌe.”
39 Um dos criminosos, dependurado ao lado dele, zombava: “Então você é o Cristo? Salve a si mesmo e a nós também!”.
40 Kom miyeꞌ pupwa ŋoinde plihe ŋihyele kin ŋaname na, “Nin hiꞌgarnge Got, lakai pakai? Nihe syohe ŋaiye poi berei mambaꞌe pe, ki ŋahilyeh taꞌe kin.
40 Mas o outro criminoso o repreendeu: “Você não teme a Deus, nem mesmo ao ser condenado à morte?
41 Bwore mise, poi berei mambaꞌe nihe syohe gwande pupwa ŋaiye poi mende. Kut kin pakai. Yukur ki ŋende ŋainde pupwa, pakai.”
41 Nós merecemos morrer por nossos crimes, mas este homem não cometeu mal algum”.
42 Miꞌe pe, ki ŋaname Jisas na, “Ŋupe ŋaiye na e oto lemame nin no, na tuhur kiŋ pe, na ŋoiheryembe ŋam.”
42 Então ele disse: “Jesus, lembre-se de mim quando vier no seu reino”.
43 Pe Jisas ŋaname kin na, “Bwore mise, tukwini nin na orp topoꞌme ŋam e unuh Moi Yilihe.”
43 E Jesus lhe respondeu: “Eu lhe asseguro que hoje você estará comigo no paraíso”.
44 — ausente —
44 Já era cerca de meio-dia, e a escuridão cobriu toda a terra até as três horas da tarde.
45 — ausente —
45 A luz do sol desapareceu, e a cortina do santuário do templo rasgou-se ao meio.
46 Pe Jisas gal marnge na hlaꞌ ŋanange na, “Yai, ŋam member yipihinge ŋam mal syep nin.” Ŋupe ŋaiye ki ŋanange taꞌe luku miꞌe pe, kin nule.
46 Então Jesus clamou em alta voz: “Pai, em tuas mãos entrego meu espírito!”. E, com essas palavras, deu o último suspiro.
47 Miꞌe pe, miyeꞌ ondoh uku ŋaiye ŋembepteme lenge miyeꞌ wondoh 100 ŋetekeꞌe ŋaimun ŋaiye ŋende me Jisas pe, ki ŋahraꞌe naŋ tikin Got ŋanange na, “Bwore mise, miyeꞌ eꞌe yukur ŋende pupwa ende, pakai. Kin miyeꞌ bwore bwarme.”
47 Quando o oficial romano que supervisionava a execução viu o que havia acontecido, adorou a Deus e disse: “Sem dúvida este homem era inocente”.
48 Ŋupe ŋaiye lenge mitiŋ ŋaiye jahilyeh jan uku yetekeꞌe ŋaimun ŋaiye ŋende me Jisas pe, tinge lalme syep yendere ŋoihmbwaip tinge ŋoihginirme kin pe, tinge plihe yal moi tinge.
48 E, quando toda a multidão que tinha ido assistir à crucificação viu isso, voltou para casa entristecida e batendo no peito.
49 Kom lahmende ŋaiye sisyeme kin, topoꞌe lenge tuweinge ŋaiye somohon jande kin yase Galili yat pe, tinge teter jan yal wohe bep sai me ŋai uku.
49 Mas os amigos de Jesus, incluindo as mulheres que o seguiram desde a Galileia, olhavam de longe.
50 — ausente —
50 Havia um homem bom e justo chamado José, membro do conselho dos líderes do povo,
51 — ausente —
51 mas que não tinha concordado com a decisão e os atos dos outros líderes religiosos. Era da cidade de Arimateia, na Judeia, e esperava a vinda do reino de Deus.
52 Pe kin nalme Pailat ŋisilihme kin ŋaiye ka ambaꞌe wahriꞌ Jisas.
52 José foi a Pilatos e pediu o corpo de Jesus.
53 Taꞌe luku pe, lenge mitiŋ syeꞌ yungwisme kin yambaꞌe wahriꞌ Jisas yenge jah pe, tinge yupwaiꞌe wahriꞌ kin topoꞌe ŋaiyuwat ende pe, tinge yenge ya yonorh ya yoto ŋeser map ambaran ŋaiye somohon yukur tinge yonorh miyeꞌ yule ende, pakai.
53 Desceu o corpo da cruz, enrolou-o num lençol de linho e o colocou num túmulo novo, escavado na rocha.
54 O ŋup uku pe, ŋup titinge lenge Juta yende miꞌmiꞌ me Sabat ŋaiye ka tuhur nyermbe.
54 Isso aconteceu na sexta-feira à tarde, no dia da preparação, quando o sábado estava para começar.
55 Pe lenge tuweinge syeꞌ ŋaiye somohon yotop Jisas yase Galili yat pe, tinge yotop Josep yal ŋeser map ŋaiye ka yetekeꞌe ka yonorh wahriꞌ Jisas yi yoto ka tihiꞌ.
55 As mulheres da Galileia seguiram José e viram o túmulo onde o corpo de Jesus foi colocado.
56 Miꞌe pe, tinge plihe yal moi tinge nange ka yende miꞌmiꞌ me pinip winyeꞌ ŋaiye naihe sengehrepe no, ka plihe yut yihyete wahriꞌ Jisas. Kom ŋau si miꞌe pe, ŋup tikin Sabat si nat sihei. Taꞌe luku pe, yukur tinge plihe ya yende wah uku, pakai. Pe tinge yambaꞌe yohe jande wusyep erŋeme ŋanange nange tinge yukur tatame ka yende wah yi yoto ŋup tikin Sabat, pakai.
56 Depois, foram para casa e prepararam especiarias e perfumes para ungir o corpo. No sábado, descansaram, conforme a lei exigia.

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Lucas 23, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.