Lucas 18
Wusyep Bwore tikin Got (URT) vs ARA
1 Miꞌe pe, Jisas nalaŋat lenge jetalah kin wusyep tapimbilme ende ŋasambe tinge yaŋah ŋaiye nye nyermbe ka yini yininge wusyep topoꞌme Got no, yukur ka ŋoih min, na pakai.
1 Disse-lhes Jesus uma parábola sobre o dever de orar sempre e nunca esmorecer:
2 Ki ŋanange na, “Nato moi embere ende pe, miyeꞌ iyarꞌe ende narp ŋaiye yukur hiꞌ garnge Got topoꞌe ŋoihginirme lenge miyeꞌ tuweinge, pakai.
2 Havia em certa cidade um juiz que não temia a Deus, nem respeitava homem algum.
3 Pe tuwei ŋope ende topoꞌe warp wa woto moi embere ilyeh uku pe, nye nyermbe ti watme kin wisilihme ŋaiye ka usyunde wusyep ti ŋaiye wachaih ŋeneiꞌe ti no, ka ungwisme ti iyarꞌe wusyep ti.
3 Havia também, naquela mesma cidade, uma viúva que vinha ter com ele, dizendo: Julga a minha causa contra o meu adversário.
4 — ausente —
4 Ele, por algum tempo, não a quis atender; mas, depois, disse consigo: Bem que eu não temo a Deus, nem respeito a homem algum;
5 — ausente —
5 todavia, como esta viúva me importuna, julgarei a sua causa, para não suceder que, por fim, venha a molestar-me.
6 Pe Lahmborenge teter neŋelꞌe wusyep uku ŋanange na, “Yip si yasande ŋaimune ŋaiye miyeꞌ iyarꞌe pupwa liki ŋanange?
6 Então, disse o Senhor: Considerai no que diz este juiz iníquo.
7 Ŋaiye miyeꞌ iyarꞌe pupwa luku ŋende ŋai bwore luku pe, o detaꞌe lai me Got? Yip ŋoihyeryembe nange Got yukur ka ungwisme lenge miyeꞌ tuweinge kitikin ŋaiye ŋupe ŋau tinge yisilihme kin, topoꞌe ka ŋoih min ŋaiye ka ungwisme tinge, lakai pakai?
7 Não fará Deus justiça aos seus escolhidos, que a ele clamam dia e noite, embora pareça demorado em defendê-los?
8 Ŋam mana yip, Got se ka hwihwai ungwis lenge miyeꞌ tuweinge kitikin. Kom ŋupe ŋaiye ŋam, Talah tikin Miyeꞌ ma plihe mut pe, ma metekeꞌe lenge miyeꞌ tuweinge na ŋoihmbwaip tinge teŋeime ŋam, lakai pakai?”
8 Digo-vos que, depressa, lhes fará justiça. Contudo, quando vier o Filho do Homem, achará, porventura, fé na terra?
9 Jisas ŋanange wusyep tapimbilme ende nal lenge mitiŋ syeꞌ ŋaiye tinge bep jahme lenge miyeꞌ tuweinge lalme, topoꞌe ŋoihyeryembe nange tinge si bwore bwarme.
9 Propôs também esta parábola a alguns que confiavam em si mesmos, por se considerarem justos, e desprezavam os outros:
10 Jisas ŋanange na, “Ŋup ende pe, lenge miyeꞌ hoi yale yi yoto yukoh yirise yininge wusyep topoꞌme Got. Miyeꞌ ŋoinde Farisi o, ŋoinde miyeꞌ ŋaiye nambaꞌe wuhyau takis.
10 Dois homens subiram ao templo com o propósito de orar: um, fariseu, e o outro, publicano.
11 O miyeꞌ Farisi luku gan kitikin ŋanange wusyep topoꞌme Got pe, ki ŋanange na, ‘Yai Got, ŋam hriphrip me nin, tale, ŋam yukur taꞌe lenge miyeꞌ syeꞌ ŋaiye yende solombe, topoꞌe miyeꞌ homboꞌe, topoꞌe yende niŋ pinip yar, pakai. Ŋam hriphrip ŋaiye ŋam yukur taꞌe miyeꞌ pupwa ŋaiye nambaꞌe wuhyau takis gan nal luku.
11 O fariseu, posto em pé, orava de si para si mesmo, desta forma: Ó Deus, graças te dou porque não sou como os demais homens, roubadores, injustos e adúlteros, nem ainda como este publicano;
12 Mise, ŋam masme ŋai topoꞌe pinip ŋup hoi nato sande ilyeh ilyeh, topoꞌe nye nyermbe ŋam moworꞌe wuhyau ŋam dom dom pe, ŋam yale nin namba ten hap.’
12 jejuo duas vezes por semana e dou o dízimo de tudo quanto ganho.
13 Kut miyeꞌ pupwa luku ŋaiye nambaꞌe wuhyau takis gan sikirp wohme kin pe, kin hiꞌe embere sekete doundou gan. Yukur tatame ŋaiye ka ahraꞌe ŋembep kin e unuh, pakai. Kom kin ŋendere bip kin ŋanange na, ‘Got na ŋoihginirme ŋam. Ŋam miyeꞌ pupwa.’”
13 O publicano, estando em pé, longe, não ousava nem ainda levantar os olhos ao céu, mas batia no peito, dizendo: Ó Deus, sê propício a mim, pecador!
14 Jisas ŋanange na, “Ŋam mana yip, ŋupe ŋaiye miyeꞌ pupwa luku plihe nal moi kin pe, nal embep tikin Got pe, kin si bwore bwarme, kut Farisi luku pakai. Taꞌe luku pe, lahmende ŋaiye ka ahraꞌe naŋ kitikin pe, mindemboi Got se ka tule kin e guh. Kut lahmende ŋaiye tale kitikin pe, mindemboi Got se ka ahraꞌe kin e unuh hlaꞌ.”
14 Digo-vos que este desceu justificado para sua casa, e não aquele; porque todo o que se exalta será humilhado; mas o que se humilha será exaltado.
15 Lenge mitiŋ syeꞌ yenge lahmakerep tinge yatme Jisas ŋaiye ka ikil syep e unuh tinge no, ka ende miꞌmiꞌ me tinge. Kom lenge jetalah yetekeꞌe ŋai uku pe, tinge jonome lenge yai mam yanange ŋaiye yukur ka yende tuꞌe luku, na pakai.
15 Traziam-lhe também as crianças, para que as tocasse; e os discípulos, vendo, os repreendiam.
16 Kom Jisas gal lenge lahmakerep yatme kin pe, kin ŋanange na, “Yusme lenge lahmakerep ka yutme ŋam, kut yukur pa yupwaiꞌe tinge, na pakai. Detale, lemame tikin Got ki sai me mitiŋ ŋaiye yatme Got taꞌe lenge lahmakerep eꞌe.
16 Jesus, porém, chamando-as para junto de si, ordenou: Deixai vir a mim os pequeninos e não os embaraceis, porque dos tais é o reino de Deus.
17 Ki taꞌe ŋaiye lenge lahmakerep yarp syep lenge yai mam no, tinge yarp tuwihme yai mam tinge pe, lahmende ŋaiye ŋoihmbwaip tinge teŋeime Got taꞌe lahmakerep uku pe, tinge se ka yi yoto lemame tikin Got no, se ka embepeteme lenge.”
17 Em verdade vos digo: Quem não receber o reino de Deus como uma criança de maneira alguma entrará nele.
18 Miyeꞌ embep lenge Juta ende ŋisilihme Jisas na, “Jetmam bwore, ma mende tuꞌe lai ti ma murp bwore nyermbe nyermbe?”
18 Certo homem de posição perguntou-lhe: Bom Mestre, que farei para herdar a vida eterna?
19 Jisas nungwisme kin na, “Ŋaiye nin ŋoiheryembe nange ŋam miyeꞌ ŋilyehme pe, detaꞌe lai ti ni gal ŋam bwore? Got kin ilyeh bwore.
19 Respondeu-lhe Jesus: Por que me chamas bom? Ninguém é bom, senão um, que é Deus.
20 O nin si sisyeme wusyep erŋeme lalme leꞌe. Yukur na ende niŋ pinip yar. Yukur na onombe miyeꞌ ende ka ole. Yukur na ende ŋendei. Yukur na ininge wusyep homboꞌe iniꞌe miyeꞌ ende. Topoꞌe yukur na ginyenme wusyep yai mam nin, na pakai.”
20 Sabes os mandamentos: Não adulterarás , não matarás , não furtarás , não dirás falso testemunho , honra a teu pai e a tua mãe.
21 Miyeꞌ uku ŋanange na, “Somohon ŋaiye ŋam lahmalaih nate gere tukwini pe, wusyep erŋeme lalme luku ŋam si gwande.”
21 Replicou ele: Tudo isso tenho observado desde a minha juventude.
22 Ŋupe ŋaiye Jisas ŋasande wusyep miyeꞌ uku pe, ki ŋaname kin na, “Bwore mise. Kom ŋainde teter sai ŋaiye na ende topoꞌe. Ende windau me ŋaiꞌe ŋaiꞌe nin lalme pe, angange wuhyau el lenge ŋaipwa ŋiꞌ. Na ende tuꞌe luku ti, na ember yitini nin e unuh moihlaꞌ. Miꞌe pe, na ote gunde ŋam.”
22 Ouvindo-o Jesus, disse-lhe: Uma coisa ainda te falta: vende tudo o que tens, dá-o aos pobres e terás um tesouro nos céus; depois, vem e segue-me.
23 Kom ŋupe ŋaiye miyeꞌ uku ŋasande taꞌe luku pe, kin ŋoihmbwaip mane supule. Detale, kin miyeꞌ lowe kuli.
23 Mas, ouvindo ele estas palavras, ficou muito triste, porque era riquíssimo.
24 Jisas si sisyeme ŋoihmbwaip miyeꞌ uku pe, ki ŋanange na, “Ki nihe supule ŋaiye miyeꞌ lowe ka e oto lemame tikin Got.
24 E Jesus, vendo-o assim triste, disse: Quão dificilmente entrarão no reino de Deus os que têm riquezas!
25 Mise supule, ki sikirp ŋumwaiye ŋaiye yowor embere kemel ka e oto map malaih sehau, kut ki nihme ŋaiye miyeꞌ lowe ka e oto lemame tikin Got.”
25 Porque é mais fácil passar um camelo pelo fundo de uma agulha do que entrar um rico no reino de Deus.
26 Lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye yasande wusyep uku yisilihme Jisas na, “Ŋaiye taꞌe liki pe, lahmende tatame ka orp bwore nye nyermbe?”
26 E os que ouviram disseram: Sendo assim, quem pode ser salvo?
27 Jisas nungwisme lenge na, “Ŋaimune ŋaiye ki nihme miyeꞌ pe, yukur ki nihme Got, pakai supule.”
27 Mas ele respondeu: Os impossíveis dos homens são possíveis para Deus.
28 O Pita ŋanange na, “Iyai, poi si masme ŋaiꞌe ŋaiꞌe poi lalme ŋaiye ya gunde nin.”
28 E disse Pedro: Eis que nós deixamos nossa casa e te seguimos.
29 — ausente —
29 Respondeu-lhes Jesus: Em verdade vos digo que ninguém há que tenha deixado casa, ou mulher, ou irmãos, ou pais, ou filhos, por causa do reino de Deus,
30 — ausente —
30 que não receba, no presente, muitas vezes mais e, no mundo por vir, a vida eterna.
31 Jisas nenge lenge jetalah 12 kitikin nal tikihe pe, ki ŋana lenge na, “Yusyunde, poi ya mil Jerusalem. Kom wusyep lalme ŋaiye lenge profet yainge me ŋam, Talah tikin Miyeꞌ pe, ka teŋei esep bwore mise.
31 Tomando consigo os doze, disse-lhes Jesus: Eis que subimos para Jerusalém, e vai cumprir-se ali tudo quanto está escrito por intermédio dos profetas, no tocante ao Filho do Homem;
32 Tinge ka yember ŋam yil syep lenge haiten ŋaiye ŋoihmbwaip tinge yukur teŋeime Got pe, tinge se ka yende wime ŋam, ka yininge wusyep pupwa me ŋam, ka chusyur tuhwaꞌ yalahe ŋam, ka yenge mwah yararahe ŋam, topoꞌe ka pumbe ŋam ma mule.
32 pois será ele entregue aos gentios, escarnecido, ultrajado e cuspido;
33 Kom ŋup hun ka el miꞌe pe, ma plihe tuhur murp.”
33 e, depois de o açoitarem, tirar-lhe-ão a vida; mas, ao terceiro dia, ressuscitará.
34 Kom lenge jetalah kin yukur sisyeme wusyep tehei ŋaiye ki ŋanange. Taꞌe luku pe, wusyep tehei uku ki sai tasme tinge pe, tinge yukur sisyeme wusyep mune ŋaiye Jisas ŋanange.
34 Eles, porém, nada compreenderam acerca destas coisas; e o sentido destas palavras era-lhes encoberto, de sorte que não percebiam o que ele dizia.
35 Sihei ŋaiye Jisas ka pwar e oto Jeriko pe, miyeꞌ embep tangare ende narp yaŋah tikih tangalme lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye ka yaŋaꞌe ŋaiꞌe ŋaiꞌe.
35 Aconteceu que, ao aproximar-se ele de Jericó, estava um cego assentado à beira do caminho, pedindo esmolas.
36 Ŋupe ŋaiye ki ŋasande lenge miyeꞌ tuweinge wondoh embere ŋaiye yat yaŋah pe, ki ŋisilih lenge mitiŋ syeꞌ na, “Liki ŋaimune?”
36 E, ouvindo o tropel da multidão que passava, perguntou o que era aquilo.
37 Pe tinge yaname na, “Jisas tikin Nasaret uku nat nal ko.”
37 Anunciaram-lhe que passava Jesus, o Nazareno.
38 Taꞌe luku pe, kin gal nal hlaꞌ ŋanange na, “Jisas, ŋambaih tikin Dewit, ŋoihginirme ŋam.”
38 Então, ele clamou: Jesus, Filho de Davi, tem compaixão de mim!
39 Lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye yat yerme wondoh embere luku yaname kin nange ka upwaiꞌe mut. Kom kin plihe tambah marnge na hlaꞌ ŋanange na, “Ŋambaih tikin Dewit, ŋoihginirme ŋam.”
39 E os que iam na frente o repreendiam para que se calasse; ele, porém, cada vez gritava mais: Filho de Davi, tem misericórdia de mim!
40 — ausente —
40 Então, parou Jesus e mandou que lho trouxessem. E, tendo ele chegado, perguntou-lhe:
41 — ausente —
41 Que queres que eu te faça? Respondeu ele: Senhor, que eu torne a ver.
42 Pe Jisas ŋaname kin na, “Ŋoihmbwaip nin si teŋeime ŋam, topoꞌe nin si ŋoiheryembe nange ŋam tatame ti, na plihe etekeꞌe.”
42 Então, Jesus lhe disse: Recupera a tua vista; a tua fé te salvou.
43 Nilyehe sai miyeꞌ uku plihe ŋetekeꞌe ŋaiꞌe ŋaiꞌe pe, kin gande Jisas nirisukwarme Got. Pe ŋupe ŋaiye lenge miyeꞌ tuweinge wondoh embere yetekeꞌe ŋai uku pe, tinge lalme topoꞌe yirisukwarme Got.
43 Imediatamente, tornou a ver e seguia-o glorificando a Deus. Também todo o povo, vendo isto, dava louvores a Deus.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Lucas 18, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.